hjertebankingen forsvant

[Gjest skjønner ingenting]

den hjertebanken må man forvente blir noe annet med årene, det er jo helt normalt. MEN, den kan da sannelig blomstre opp innimellom ved riktig "setting" også - man hører plutselig "sin sang" på radioen, etc. etc.

Om alt ellers var bra, så hadde jeg ikke gått der og ventet på hjertebanken, da tror jeg ikke den kommer

man kan ikke planlegge somemrfugler i magen heller.

Det er også hva jeg mener, hører vi en sang begge liker så blir det fort en liten dans på stuegulvet.

hadde ikke ventet på hjertebankingen sier du, gitt opp å lett videre eller vært fornøyd... med at den ikke kommer... av seg selv. Jeg tror heller ikke den kommer av seg selv, trenger næring skal den komme frem. Hun sier hun aldri har vært i denne situasjonen før og vet ikke hva som er rett eller galt. Det er jeg enig i, man vet jo ikke når man ikke har vært i et så langt forhold. jeg syntes det er for j### om dette skal bli ødelagt forde man leter etter noe som ikke er reellt. Når man har det så fint som ingen andre kan ha det. Vi kan ha det så bra sammen at nærmere lykke er det vel vanskelig å komme. Klart alle har sine dager og det går jo opp og ned med alt, men nå tror jeg hun føler at hun skal binde seg for livet og at hun da må gjøre alt rett. Hun snakket litt om et bindingsproblem...

takker for svarene dine, hyggelig å få tilbakemeldinger og godt å få ut litt.

[Gjest jente tjuefem]

takk for svaret.

tror også hun savner dette.

Men hvordan skal hun forstå at det ikke er slik etter så lang tid sammen.

klart svar ja, er redd jeg stresser henne opp og det vet jeg hun liker dårlig. Da vil hun ihvertfall ikke forstå.

Hei!Jeg må si jeg kjente meg igjen i eksen din når jeg leste dette..sitter nå med tårer i øyene,det ble så likt min egen situasjon!!

Jeg har vært sammen med min gutt i fire gode år. nå, spesiellt det siste året har den store forelskelsen gått bort,deriblant hjertebankingen.

Dette har gitt meg mange frustrerte tanker om nettopp han er den rette. Jeg vet innerst inne at han er den rette, men man kan bli i tvil når man ikke "kjenner noe"!!Har faktisk ideer om at det hadde vært godt med en pause for så å bli sammen igjen (da ville forleskelsen komme!!!)ser på det som godt å kjenne savnet når han er borte etc.kan det være det samme med jenta di??jeg håper jeg og hun er like der, for da vil dere bli sammen igjen når hun finner ut at du er den rette!!gi henne litt tid, vis at du er der for henne samtidig som du gir henne muligheten til å savne deg!!

forvirret...ja vi jenter er ikke alltid så lette å ha med å gjøre...hun har det tøft nå sikkert..er hun som meg så tror hun sterkt på kjærligheten og på betydningen av å finne den rette. det er bare ikke så lett når hverdagen blir litt for mye hverdag,og de berusede følelsene blir borte!!vi som tenker slik må nok høre fra andre at det er normalt at hjertebanken forsvinner og man til tider ikke føler noe som helst...

det med husetkjøp...hun har nok hatt disse følelsene en stund, men når det først ble litt realistiske planer, følte hun kanskje for å fortelle deg..lettere å ta pause nå enn med hus og hund.da ville hun nok få enda mer dårlig samvittighet overfor deg!!

dette var bare noen tanker fra en litt for romantisk jente i samme situasjon. ønsker deg lykke til!!

[Gjest skjønner ingenting]

Hei!Jeg må si jeg kjente meg igjen i eksen din når jeg leste dette..sitter nå med tårer i øyene,det ble så likt min egen situasjon!!

Jeg har vært sammen med min gutt i fire gode år. nå, spesiellt det siste året har den store forelskelsen gått bort,deriblant hjertebankingen.

Dette har gitt meg mange frustrerte tanker om nettopp han er den rette. Jeg vet innerst inne at han er den rette, men man kan bli i tvil når man ikke "kjenner noe"!!Har faktisk ideer om at det hadde vært godt med en pause for så å bli sammen igjen (da ville forleskelsen komme!!!)ser på det som godt å kjenne savnet når han er borte etc.kan det være det samme med jenta di??jeg håper jeg og hun er like der, for da vil dere bli sammen igjen når hun finner ut at du er den rette!!gi henne litt tid, vis at du er der for henne samtidig som du gir henne muligheten til å savne deg!!

forvirret...ja vi jenter er ikke alltid så lette å ha med å gjøre...hun har det tøft nå sikkert..er hun som meg så tror hun sterkt på kjærligheten og på betydningen av å finne den rette. det er bare ikke så lett når hverdagen blir litt for mye hverdag,og de berusede følelsene blir borte!!vi som tenker slik må nok høre fra andre at det er normalt at hjertebanken forsvinner og man til tider ikke føler noe som helst...

det med husetkjøp...hun har nok hatt disse følelsene en stund, men når det først ble litt realistiske planer, følte hun kanskje for å fortelle deg..lettere å ta pause nå enn med hus og hund.da ville hun nok få enda mer dårlig samvittighet overfor deg!!

dette var bare noen tanker fra en litt for romantisk jente i samme situasjon. ønsker deg lykke til!!

takker for svaret.

Mye mulig du har rett i det du skriver. kjenner igjen en del av hva hun har sagt i det du skriver. Mer vennnskapelige følelser, hverdagen har blitt vane og man tar hverandre for gitt. Tror også hun må høre fra noen fornuftige personer at hjertebankingen forsvinner med tid og stunder, slik er det bare.

Mulig man trenger litt tid fra hverandre, og man må piffe opp og gi kjærligheten næring. Ingenting kommer av seg selv. Man må jobbe for alt, om det er følelser eller annet.

Man må være kjærester også.

Håper bare hun vil det, tror hun sitter å venter på at følelsene skal komme av seg selv.

Takker for at du ville komme med dine tanker, og du er jo "der" selv så du vet hvordan det føles.

takker for lykkeønskninger og i lige måde

[Gjest skjønner ingenting]

Hei!Jeg må si jeg kjente meg igjen i eksen din når jeg leste dette..sitter nå med tårer i øyene,det ble så likt min egen situasjon!!

Jeg har vært sammen med min gutt i fire gode år. nå, spesiellt det siste året har den store forelskelsen gått bort,deriblant hjertebankingen.

Dette har gitt meg mange frustrerte tanker om nettopp han er den rette. Jeg vet innerst inne at han er den rette, men man kan bli i tvil når man ikke "kjenner noe"!!Har faktisk ideer om at det hadde vært godt med en pause for så å bli sammen igjen (da ville forleskelsen komme!!!)ser på det som godt å kjenne savnet når han er borte etc.kan det være det samme med jenta di??jeg håper jeg og hun er like der, for da vil dere bli sammen igjen når hun finner ut at du er den rette!!gi henne litt tid, vis at du er der for henne samtidig som du gir henne muligheten til å savne deg!!

forvirret...ja vi jenter er ikke alltid så lette å ha med å gjøre...hun har det tøft nå sikkert..er hun som meg så tror hun sterkt på kjærligheten og på betydningen av å finne den rette. det er bare ikke så lett når hverdagen blir litt for mye hverdag,og de berusede følelsene blir borte!!vi som tenker slik må nok høre fra andre at det er normalt at hjertebanken forsvinner og man til tider ikke føler noe som helst...

det med husetkjøp...hun har nok hatt disse følelsene en stund, men når det først ble litt realistiske planer, følte hun kanskje for å fortelle deg..lettere å ta pause nå enn med hus og hund.da ville hun nok få enda mer dårlig samvittighet overfor deg!!

dette var bare noen tanker fra en litt for romantisk jente i samme situasjon. ønsker deg lykke til!!

takker for svaret.

Mye mulig du har rett i det du skriver. kjenner igjen en del av hva hun har sagt i det du skriver. Mer vennnskapelige følelser, hverdagen har blitt vane og man tar hverandre for gitt. Tror også hun må høre fra noen fornuftige personer at hjertebankingen forsvinner med tid og stunder, slik er det bare.

Mulig man trenger litt tid fra hverandre, og man må piffe opp og gi kjærligheten næring. Ingenting kommer av seg selv. Man må jobbe for alt, om det er følelser eller annet.

Man må være kjærester også.

Håper bare hun vil det, tror hun sitter å venter på at følelsene skal komme av seg selv.

Takker for at du ville komme med dine tanker, og du er jo "der" selv så du vet hvordan det føles.

takker for lykkeønskninger og i lige måde

[Gjest jente tjuefem]

takker for svaret.

Mye mulig du har rett i det du skriver. kjenner igjen en del av hva hun har sagt i det du skriver. Mer vennnskapelige følelser, hverdagen har blitt vane og man tar hverandre for gitt. Tror også hun må høre fra noen fornuftige personer at hjertebankingen forsvinner med tid og stunder, slik er det bare.

Mulig man trenger litt tid fra hverandre, og man må piffe opp og gi kjærligheten næring. Ingenting kommer av seg selv. Man må jobbe for alt, om det er følelser eller annet.

Man må være kjærester også.

Håper bare hun vil det, tror hun sitter å venter på at følelsene skal komme av seg selv.

Takker for at du ville komme med dine tanker, og du er jo "der" selv så du vet hvordan det føles.

takker for lykkeønskninger og i lige måde

håper hun kommer tilbake..og kanskje kan dere bli flinkere til å finne på/planlegge ting sammen??dra på ferie, eller bare ut å spise, kino, fest etc.for meg hvertfall så er det godt med litt avbrekk fra hverdagen..da får man litt av den blomstrende følelsen igjen!!!

[Gjest skjønner ingenting]

håper hun kommer tilbake..og kanskje kan dere bli flinkere til å finne på/planlegge ting sammen??dra på ferie, eller bare ut å spise, kino, fest etc.for meg hvertfall så er det godt med litt avbrekk fra hverdagen..da får man litt av den blomstrende følelsen igjen!!!

Håper jeg også. Tror hun er "redd" for å velge feil, "redd" for å "binde" seg. Jeg har ikke mast på henne og kommer ikke til å mase på henne om å bli helt "satt". Hun savner hjertebank som skal fortelle henne at dette er riktig. Vi har jo fått det til, å leve sammen så lenge som det vi har, men fort å "glemme" å være kjærester i en hektisk hverdag.

Tror mye ligger der jeg.

Godt å få noen gode råd, ja ferie og morsomme ting, avbrekk fra den grå hverdagen er viktig. Burde ha en fire–fem kjæresteturer i løpet av året. Hvor man bare er kjærester og flørter vilt med hverandre.

Finne tilbake til hvordan det en gang var, da alt var herlig og vi var kjærester som bare koste oss.

takker nok engang, skal nok sende denne siden til henne så hun kan se.

[Gjest skjønner ingenting]

håper hun kommer tilbake..og kanskje kan dere bli flinkere til å finne på/planlegge ting sammen??dra på ferie, eller bare ut å spise, kino, fest etc.for meg hvertfall så er det godt med litt avbrekk fra hverdagen..da får man litt av den blomstrende følelsen igjen!!!

Håper jeg også. Tror hun er "redd" for å velge feil, "redd" for å "binde" seg. Jeg har ikke mast på henne og kommer ikke til å mase på henne om å bli helt "satt". Hun savner hjertebank som skal fortelle henne at dette er riktig. Vi har jo fått det til, å leve sammen så lenge som det vi har, men fort å "glemme" å være kjærester i en hektisk hverdag.

Tror mye ligger der jeg.

Godt å få noen gode råd, ja ferie og morsomme ting, avbrekk fra den grå hverdagen er viktig. Burde ha en fire–fem kjæresteturer i løpet av året. Hvor man bare er kjærester og flørter vilt med hverandre.

Finne tilbake til hvordan det en gang var, da alt var herlig og vi var kjærester som bare koste oss.

takker nok engang, skal nok sende denne siden til henne så hun kan se.

[Undrendegutt]

Håper jeg også. Tror hun er "redd" for å velge feil, "redd" for å "binde" seg. Jeg har ikke mast på henne og kommer ikke til å mase på henne om å bli helt "satt". Hun savner hjertebank som skal fortelle henne at dette er riktig. Vi har jo fått det til, å leve sammen så lenge som det vi har, men fort å "glemme" å være kjærester i en hektisk hverdag.

Tror mye ligger der jeg.

Godt å få noen gode råd, ja ferie og morsomme ting, avbrekk fra den grå hverdagen er viktig. Burde ha en fire–fem kjæresteturer i løpet av året. Hvor man bare er kjærester og flørter vilt med hverandre.

Finne tilbake til hvordan det en gang var, da alt var herlig og vi var kjærester som bare koste oss.

takker nok engang, skal nok sende denne siden til henne så hun kan se.

Hei, er i nogenlunde samme situasjon som deg, lurer på om alt har ordnet seg, og om du evt har tips til hva jeg skal gjøre, jeg er veldig redd for å miste jenta mi!

Lykke til!

[Gjest skjønner ingenting]

Hei, er i nogenlunde samme situasjon som deg, lurer på om alt har ordnet seg, og om du evt har tips til hva jeg skal gjøre, jeg er veldig redd for å miste jenta mi!

Lykke til!

hei

Hun er fast bestemmt på at jeg ikke er den rette for det må være noe mere. Så da er det vel slik da at hun må oppleve det selv flere ganger før hun skjønner at det bare er slik.

tips ja, vet ikke om jeg er den rette til å komme med det men tror ingen liker å bli presset, la henne få tid og litt fred til å tenke og om det er noen som hun og du stoler på som har vært i lengre forhold og vet hva dette går ut på, la de ta en prat med henne så hun blir trygg på at det bare er slik. La det gå opp for henne at det er slik, men la andre hjelpe henne med å fortelle det. tror ikke de "vil" høre på oss.

ja du send henne denne siden så kan hun se hva folk sier og tenker om denne saken.

Lykke til

[Gjest stoiker]

takker for svaret. så du håper du har rett ja, javel. Kjenner deg igjen i dette. Hm. Det er også noe, vi er ikke sååå forskjellige. Har endel av de samme int. og veldig like når det gjelder meninger, feriemål, hus, interiør, dyr for å nevnne noe. Vi er veldig like på veldig mange områder. Hadde vi vært som dag og natt hadde jeg skjønnt det. Hun har også snakket om dette med følelser for meg som en venn.

Men hun leter etter hjertebank, som skal fortelle henne at dette er den rette... hun har ingen magefølelse som sier at dette er feil.

Hun leter etter hjertebank som skal fortelle at dette er rett. Hun sa også at det jo måtte være noe mer, hjertebank. om det ikke var det ville hun komme tilbake til meg om jeg ville ha henne.

Men hjertebank etter så mange år... er det mulig. Om det er den rette eller ei... Kan man forvente seg det...

Lurer på om det kan være litt redsel for ikke å ha levd livet før man roer seg og at hun gjerne vil bo litt alene. Vet ikke, hun har snakket noe om det. men man kan ikke alltid være 20 vel.

takker for svaret og de gode ønskene

i lige måde

Jeg har ei venninne. De hadde bodd sammen, bygget hus sammen. Først på vei ned kirkegulvet gikk det opp for henne at nå hadde hun gått for langt!

Man kan la seg dra med ganske langt - så skjer det en ytre forandring - kanskje et bryllup eller at man flytter sammen til et hus - og så tenker man plutselig: Var dette alt? Var det slik det skulle være? Var det dette jeg ville?

Jeg mistenker at det er der kjæresten din er nå. Det er ingen hjertebank. Det skulle ha vært en "indre bekreftelse" - en hjertebank - som viste henne at nå gjorde hun rett.

Jeg vet ikke hvor mye av dette som er et produkt av eventyr og filmer - og hvor mye som faktisk er intuisjon man bør lytte til. Selv har jeg begrenset erfaring med hjertebank, for å si det slik!

Men jeg vet også at uten en viss hjertebank er det ikke nok at "man passer jo så godt sammen" for å få et forhold til å fungere. Å flytte til et hus var nok for henne som det å gifte seg for min venninne - det ble for "etablert" for henne.

Det er nok en drøm - kanskje - eller et faktum - at man vet at man har gjort rett, dersom hjertet jubler med når men gjør noe slikt. (gifter seg/får hus sammen) Jeg vet som sagt ikke. Men jeg tror nok det _er_ viktig at hjertet er med når man skal stifte bo - og kanskje på sikt til og med få barn sammen. Og det er det hun forsøker ta konsekvensen av.

Kanskje vil avstanden få henne til å oppdage at hjertet hennes fortsatt banker - men kanskje på en annen og mer voksen måte.

Eller kanskje var det huset som fikk henne til omsider å innse at forholdet deres nå er blitt så vennskaplig at hun ikke lenger vil være kjæreste med deg.

Du høres jo ut som om du ser veldig fornuftig på dette med følelser. Noen av oss trenger mer dynamitt i et forhold enn at man "passer så godt sammen" eller "alltid har vært sammen".

[Gjest late bloomer]

sikkert ikke alle som er slik, men jeg har nok da truffet de få "like" tilfellene

er selv en snill og grei mann, med godt hode, normalt kjekt utseende, men er ikke flink til alltid å få frem "hetetoktene"

har hatt noen forhold og i lengselen etter omtenksomme og familiekjære menn så velges jeg.

desverre blir jeg ikke verken mer eller mindre tiger senere og forholdet tar slutt i og med at jakt på grønnere enger starter

Så du blir ikke mer tiger etter som forholdet skrider fram -

du høres med andre ord ut som om du er forutsigbar. I dag står det for meg som noe av det mest tiltrekkende ved en mann - forutsigbarhet. Ro.

Jeg tror det må være noe som ligger i genene - at man foretrekker spenning og jakt på tigre - i sin ungdoms dumhet.

Jeg må i alle fall si at etter et samliv med en tiger -og barn med ham - ville jeg i dag ha gjort hva som helst for at mine barn skulle ha hatt en som deg som far og rollemodell - og ikke den tigeren jeg falt for.

Tigere er nok spennende kattedyr, og å leve med slike kattedyr kan være meget spennende - men bare i noen få år.

Personlig vil jeg neste gang - om jeg våger meg utpå flere ganger - lete på den siden av gjerdet der det _ikke_ ferdes tigre. Det var nemlig et tøft liv i jungelen. Men oppklønt barn skyr som man vet alle katter...*ler*

[Gjest stoiker]

takk for svaret.

Hun virket veldig ærlig når hun fortallte meg om dette og da sa hun at det ikke var noen andre inne i bildet. Problemet hennes var at det måtte jo være noe mer, måtte være noen følelser og hjertebank som fortallte henne at dette var det rette, om det ikke var det ville hun komme tilbake til meg om jeg ville ha henne.

Men etter så mange år er det vel ikke hjertbank når man tenker på at dette er den rette personen.

6 år og 6 måneder - er det 7-årskrisen som kommer?