Fortvilet

[Joga]

Jeg er dame på 38 år, er skilt og har barn. Jeg har ny kjæreste, vi har vært sammen i 2-3 år. Vi bor hver for oss.I beg. var han veldig skeptisk pga mine barn etc..

Men nå er han blitt tryggere i denne situasjonen, vi er veldig forelsket og klarer ikke å være lenge fra hverandre. Han har ingen barn og setter som krav at det MÅ vi få. Jeg kan i utgangspunktet godt få et barn til. MEN problemet er at jeg er litt redd for at han ikke er den mannen jeg vil bli gammel sammen med. Jeg har tenkt og prøvd å finne grunn til å gjøre det slutt men jeg KLARER det ikke. Jeg er kjempe forelsket i han. Jeg er samtidig livredd for å angre, og ev ikke få han tilbake.

Jeg vet at det ikke er lett å gi råd men hvis noen der ute har råd så PLS!!!

Joga

[Gjest 2+1=3]

For det første hvis du er kjempe forelsket hvorfor er det ikke mannen du vil dele resten av livet med da?Er det fornuften som sier nei da eller? (at han ikke er til å stole på,er gjeldslave,lat,uansvarlig etc)

Du har jo prøvd det med "resten av livet"før siden du har to barn med en annen mann og vet at det ikke alltid blir som man tror.Så jeg forstår at du kan ha kvaler med å starte på nytt med barn osv.Noen mennesker klarer ikke behandle dine og våre barn likt og det vil jo bli fullstendig feil i forhold til de barna du har fra før.Synes du han er flink og god med dem?

[Joga]

For det første hvis du er kjempe forelsket hvorfor er det ikke mannen du vil dele resten av livet med da?Er det fornuften som sier nei da eller? (at han ikke er til å stole på,er gjeldslave,lat,uansvarlig etc)

Du har jo prøvd det med "resten av livet"før siden du har to barn med en annen mann og vet at det ikke alltid blir som man tror.Så jeg forstår at du kan ha kvaler med å starte på nytt med barn osv.Noen mennesker klarer ikke behandle dine og våre barn likt og det vil jo bli fullstendig feil i forhold til de barna du har fra før.Synes du han er flink og god med dem?

Han er flink med barna. Ikke den utrotypen.

Det er mer hans holdning,tåler dårlig motgang i livet, bortskjemt, dårlige drikkevaner, litt lat, jeg må ta initativ til alt vi skal gjøre ellers blir ingenting gjort.

Det kan høres ut som jeg forlanger at han skal være Mr. Perfekt....jeg vet at den mannen finnest ikke, men jeg merker at jeg irriterer meg ofte over disse tingene og erfaringsmessig vet jeg at de blir ikke bedre når man flytter sammen og den grå hverdagen kommer.

Så det er faktisk fornuft og følelser som strider mot hverandre!!!

Hvorfor er det slik!?

Hvorfor er jeg så forelsket i mann som jeg synest har så mange feil!?

Hvordan i all verden skal jeg klarer å kutte han ut?

[Gjest 2+1=3]

Han er flink med barna. Ikke den utrotypen.

Det er mer hans holdning,tåler dårlig motgang i livet, bortskjemt, dårlige drikkevaner, litt lat, jeg må ta initativ til alt vi skal gjøre ellers blir ingenting gjort.

Det kan høres ut som jeg forlanger at han skal være Mr. Perfekt....jeg vet at den mannen finnest ikke, men jeg merker at jeg irriterer meg ofte over disse tingene og erfaringsmessig vet jeg at de blir ikke bedre når man flytter sammen og den grå hverdagen kommer.

Så det er faktisk fornuft og følelser som strider mot hverandre!!!

Hvorfor er det slik!?

Hvorfor er jeg så forelsket i mann som jeg synest har så mange feil!?

Hvordan i all verden skal jeg klarer å kutte han ut?

Det er ikke lett å styre følelsene,men kanskje det går over i ren irritasjon over tid hvis han ikke er initativ rik."forlang" at han gjør hvisse ting (som du gjør nå)stiller opp for barna dine,ofrer drikking for familieliv osv.At han ikke takler motgang er vel et bevis på at han er litt selvsentrert og lite voksen.

Kanskje litt lettere å bli kvitt den største forelskelsen hvis dere bor litt sammen utenat dere får barn med det samme.En av dere kan jo leie ut boligen for en periode for ikke brenne alle broer.

Men,er det virkelig forelsket i han du er og ikke i selve forelskelsen? Er du sikker på at det ikke er følelsen av å ha noen.(noen som er ok)

[Joga]

Det er ikke lett å styre følelsene,men kanskje det går over i ren irritasjon over tid hvis han ikke er initativ rik."forlang" at han gjør hvisse ting (som du gjør nå)stiller opp for barna dine,ofrer drikking for familieliv osv.At han ikke takler motgang er vel et bevis på at han er litt selvsentrert og lite voksen.

Kanskje litt lettere å bli kvitt den største forelskelsen hvis dere bor litt sammen utenat dere får barn med det samme.En av dere kan jo leie ut boligen for en periode for ikke brenne alle broer.

Men,er det virkelig forelsket i han du er og ikke i selve forelskelsen? Er du sikker på at det ikke er følelsen av å ha noen.(noen som er ok)

Der sa du noe, forelsket i forelskelsen!

Jeg måtte virkelig jobbe i beg for å få han, han har "sort belte" i å være "hard to get".

Nå har jeg han....seiret liksom over de andre som han rotet med når jeg traff han.

Høres utrolig barnslig ut men slik er det.

Hvordan i all verden skal jeg kunne vite om jeg virkelig elsker han!?

[petter smart]

Det er fullt mulig å være forelsket i en person uten at en bør/vil leve sammen med denne personen.

Hva med å nyte tiden dere har sammen nå? Eller er det viktig for deg å finne en person å leve resten av livet sammen med?

Er han villig til å ha et løsere forhold?

[Joga]

Det er fullt mulig å være forelsket i en person uten at en bør/vil leve sammen med denne personen.

Hva med å nyte tiden dere har sammen nå? Eller er det viktig for deg å finne en person å leve resten av livet sammen med?

Er han villig til å ha et løsere forhold?

Det er mer omvendt:)

Han har ikke barn og er klar for "kjernefamilien" mens jeg på en måte er på litt annen hylle.

Jeg kunne heller tenke meg å fortsette slik vi har det i dag.

"ja takk begge deler"

[Clue1365380406]

Han er flink med barna. Ikke den utrotypen.

Det er mer hans holdning,tåler dårlig motgang i livet, bortskjemt, dårlige drikkevaner, litt lat, jeg må ta initativ til alt vi skal gjøre ellers blir ingenting gjort.

Det kan høres ut som jeg forlanger at han skal være Mr. Perfekt....jeg vet at den mannen finnest ikke, men jeg merker at jeg irriterer meg ofte over disse tingene og erfaringsmessig vet jeg at de blir ikke bedre når man flytter sammen og den grå hverdagen kommer.

Så det er faktisk fornuft og følelser som strider mot hverandre!!!

Hvorfor er det slik!?

Hvorfor er jeg så forelsket i mann som jeg synest har så mange feil!?

Hvordan i all verden skal jeg klarer å kutte han ut?

Han der kommer du til å irritere deg mye over, og det er vel akkurat det du vet selv også, ettersom du sier du ikke ser for deg å bli gammel med ham.

Vent for all del med å få barn! Vil du forresten i det hele tatt ha flere barn? Du er jo ikke nødt til å fa barn for hans del. Tenk deg godt om!

[Joga]

Han der kommer du til å irritere deg mye over, og det er vel akkurat det du vet selv også, ettersom du sier du ikke ser for deg å bli gammel med ham.

Vent for all del med å få barn! Vil du forresten i det hele tatt ha flere barn? Du er jo ikke nødt til å fa barn for hans del. Tenk deg godt om!

Ja det er det jeg vet, slik jeg irriterer meg nå så kommer det til å bli verre når vi ev. flytter sammen. Og hvis jeg får barn med han blir jeg "låst".

Jeg vet at det er egentlig ikke noe å vente på, jeg burde ikke utsette å avslutte forholdet, men hvordan "syker" man seg til å avslutte forhold til en mann....som man tross alt har masse følelser for!!??

Går det overhode an?!