siste sjangs

[Gjest siste sjangs]

Heisann!

Skriver dette i siste desperasjon for å redde forholdet vårt. Har vært sammen med kjæresten min i over fem år, vi er begge i starten av tredve årene. Ingen barn.

Vi flyttet sammen for to år siden og etter det har vi ikke helt klart å takle hverdagslivet så godt sammen. Tidlgere bodde vi hver for oss og det passet egentlig bra, det var en spenning der når hun kom til meg eller jeg kom til henne, når vi flyttet sammen har dette sakte men sikkert forsvunnet.

Vi krangler om småting og stresser hverandre opp for lite. Jeg blir sur på grunn av at hun henger seg opp i det jeg ser på som bagateller, hun blir sur hvis jeg gjør noe hun ikke klarer å tolerere.

enden på visa er at vi kjekler alt for mye om småting, og det er ikke så hyggelig å komme hjem lenger. Hun sier at vi lever hvert vårt liv og at hun egentlig har det helt fint når jeg ikke er der. Jeg har det litt på samme måte, men vil gjerne få orden på dette.

Det er ingen i hele verden jeg ler mer av enn henne når hun er i godt humør, den er ingen i hele verden jeg ønsker mer ditt peppern gror og jeg lurer på hva i helvete gjør at jeg gidder å være sammen med henne for når hun er i dårlig humør.

I det siste har vi hatt en skikkelig dårlig spiral og vi gjør hverandre ikke noe godt. Allikevel var vi på ferie sammen for bare to månedere siden i et par uker, og da hadde vi det veldig hyggelig.

Så fort vi gjør noe utenom det hverdagslige fungerer alt så mye bedre....

Noen gode råd om hva som bør gjøres? Jeg føler at det er hverdagen som vi ikke takler sammen.....

[Clue1365380406]

Enten må dere rett og slett ta dere sammen, og slutte å krangle om småting, eller så kan dere flytte fra hverandre, og bare være kjærester.

Å krangle om småting og henge seg opp i bagateller, kan en rett og slett bedre seg på. Dere behandler jo ikke vennene kollegene deres slik? Så hvorfor gjøre det mot den kjæreste dere har?

Det går an å sette krav til seg selv (og den andre) når det gjelder oppførsel!Dere har ihvertfall erkjent problemet, og da er det lettere.

Det kan også hende at dere er et av de parene som fungerer best atskilt, ved at dere ikke bor sammen. Et vennepar av oss valgte å flytte fra hverandre, nettopp pga sånne problemer som du beskriver. De er fortsatt kjærester, og bruker mye tid sammen, de overnatter ofte hos hverandre, men har en "tilfluktsmulighet" i den andre leiligheten når det blir for mye.

De har det godt sammen nå, men de ville IKKE har vært sammen i dag hvis de ikke hadde flyttet fra hverandre igjen.

Lykke til!

[Gjest mamma'n hans]

Familievernkontorer kan hjelpe dere med å analysere disse problemene - ring dit og få en time.

Men når det er sagt - så vil jeg som paret Clue refererer til, neppe flytte sammen med en mann igjen, men sannsynligvis heller bo hver for oss dersom det skulle bli akutelt igjen. (Men noen barn skyr ilden...)