Å gjøre det slutt

[Gjest tjohooo]

den var mynta på meg selv da....

Men var det Vega, eller er det kanskje du selv som har komponert den.

Du kan sikkert bli stor i Japan!!! The one and only tjohooo, men du bør kanskje vurdere å bytte artistnavn hvis du skal slå igjennom ellers...

Nei det er nok Alanis Morisette, the one and only

[Gjest tjohooo]

Ganske kort tid, har vært litt innom før og lest bare for å få bekrefta at man ikke er gal men at det faktisk finnes andre som tenker og sliter med det samme som meg.

Måtte tenke meg om før jeg skjønte hva du mente. Om jeg har vært på DOL lenge? DOL... kan det være et narkotisk stoff? Det burde jeg kanskje prøve...

Jaja, nå skal jeg se fotball, heia den som vinner

Gal trodde du vel ikke at du var. Det er jo en vanlig problemstilling det du kommer med. Men som oftest får vi høre den i "motsatt versjon", ved at dama er der du er nå. Ikke noe galt med noe. Men det går an å gjøre noe med det også. Og det går an å hive inn håndkleet.

[Gjest Drittsekken?]

Gal trodde du vel ikke at du var. Det er jo en vanlig problemstilling det du kommer med. Men som oftest får vi høre den i "motsatt versjon", ved at dama er der du er nå. Ikke noe galt med noe. Men det går an å gjøre noe med det også. Og det går an å hive inn håndkleet.

Nja, nå svarte jeg jo på spm ditt om jeg var ny på DOL, og svaret er at jeg har vært innom før og lest det andre har skrevet, ikke nødvendigvis om akkurat dette temaet, men om andre ting.

Det er alltid befriende å se at andre har de samme problemene eller tankene som en selv.

Jeg syns det er ganske artig at så mange har engasjert seg i mitt lille tilfelle og alle som har skrevet noe har hatt gode poenger.

[Gjest tjohooo]

Nja, nå svarte jeg jo på spm ditt om jeg var ny på DOL, og svaret er at jeg har vært innom før og lest det andre har skrevet, ikke nødvendigvis om akkurat dette temaet, men om andre ting.

Det er alltid befriende å se at andre har de samme problemene eller tankene som en selv.

Jeg syns det er ganske artig at så mange har engasjert seg i mitt lille tilfelle og alle som har skrevet noe har hatt gode poenger.

Mm, men det var ikke mitt spørsmål

[cecily]

Nja, nå svarte jeg jo på spm ditt om jeg var ny på DOL, og svaret er at jeg har vært innom før og lest det andre har skrevet, ikke nødvendigvis om akkurat dette temaet, men om andre ting.

Det er alltid befriende å se at andre har de samme problemene eller tankene som en selv.

Jeg syns det er ganske artig at så mange har engasjert seg i mitt lille tilfelle og alle som har skrevet noe har hatt gode poenger.

Det var jeg som spurte.

Meningen bak spørsmålet var om du visste hva du gikkt til da du satte inn ditt eget innlegg.

Det er ikke alltid så lett å få poengene sine gjennom her. Men du virker som om du tar ting med en klype salt, og det er bra!

DOL er forresten forkortelse for DoktorOnLine. Og du skal ikke se bortifra at den har effekt på sentralnervsystemet... det er flere enn et par som har innrømmet avhengighet.

c",)

[Matthea]

Jeg tror det er en dårlig ide å gå inn i et forhold fordi man "trenger noen å være glad i, og noen som er glad i meg".

Ikke sånn å forstå at vi alle ikke ønsker oss dette, men hvis man opplever at man "trenger noen" når man er 18-22 år, så blir det helt feil å etablere et forhold der man skal være en "krykke" for hverandre som man kan støtte seg på.

Krykker skal vi selvsagt kunne være for hverandre når forholdet er vel etablert, men da er det snakk om å støtte hverandre fordi det har SKJEDD NOE under veis som krever at den andre stiller opp.

Hovedregelen for å ETABLERE et fungerende forhold må være dette: Først skal man "finne seg selv", lære hvem man selv er, oppleve at man er et selvstendig individ som klarer seg på egenhånd og som ikke er avhengig av noen å "holde seg fast i". Man skal vite at "frykten for å bli alene" i hvert fall ikke skal være det som på ett eller annet tidspunkt gjør at man vil kvie seg for å bryte ut av et forhold.

Når man er SÅ sterk og kjenner seg selv SÅ godt, er man klar for å gå inn i et forhold. Men da skal man også passe på at man går inn i et forhold der også DEN ANDRE har vært igjennom denne fasen med å finne seg selv og etablere selvstendighet.

Man skal ikke tro at man kan "bruke forholdet som et hjelpemiddel for å bli selvstendig". Innenfor et forhold lærer man seg (kanskje!) å fungere INNENFOR forholdet, men man vil dermed aldri finne ut hvordan du fungerer alene, utenfor. Man utvikler ikke noen egentlig "ekte" selvstendighet. Man utvikler i høyden en evne til å krangle med den andre og å være "sta" og "selvstendig" innenfor dette spesielle forholdet. Det er ingen ekte selvstendighet.

Det virker på meg som om du er i et forhold der bare du har kommet fram til dette selvstendighetsnivået. Eller rettere sagt: Det virker i hvert fall som du begynner å ane konturene av tanker som dette. Du er i stand til å heve deg opp over forholdet og se det utenfra, og du ser kanskje også at du har MYE igjen å lære selv også, om deg selv og om det å fungere på egenhånd.

Jeg tror du skal reflektere litt over at det kanskje bare er en vei videre innenfor forholdet, og det er den veien der DU er en "krykke" for henne. Dette faktumet (?) gjelder uavhngig av hva GRUNNEN er til at hun ikke er like selvstendig som du er (du nevner jo bl.a. en oppvekst med en tyrrannisk mor). Det er kanskje teoretisk mulig at dette kan gå seg til (det er sikkert mange her på Dr. Online som vil ile til å fortelle sine historier, som viser at det er mulig), men jeg tror nok likevel at det VANLIGSTE vil være at slike forhold IKKE fungerer særlig bra.

Jeg tror ingen klarer å utvikle selvstendighet innenfor et forhold, så dersom du ønsker at den du er sammen med skal bli mer selvstendig, så er det nok bare en del år "på egenhånd" som kan få henne dit.

Mitt råd til deg er å IKKE ta på deg rollen som "sosialarbeider". Jeg tror sannsynligheten vil være stor for at du vil ende opp med å se tilbake på et liv der du har måttet forsake mange muligheter (ikke minst muligheten til å glede noen ANDRE enn hun du er sammen med nå), uten at dette kan sies å ha gjort noe fra eller til i den store sammenhengen.

Jeg tror i grunnen ikke du vil være i stand til å bli glad, og trolig vil HUN også forstå dette. Dermed risikerer du et liv der DU føler du ofrer alt, og der HUN ser at du er som en fugl i et bur og er ulykkelig over å se dette, men samtidig at hun ikke er i stand til å be deg velge friheten heller, fordi hun er så desperat redd for å bli alene.

Kloke ord. Faktisk nøyaktig det jeg har i tankene om dagen. Utfordringen nå ligger i å få partneren min til å skjønne dette og i å virkelig tørre å ta steget ut i den store, farlige verden...

[Gjest tjohooo]

Kloke ord. Faktisk nøyaktig det jeg har i tankene om dagen. Utfordringen nå ligger i å få partneren min til å skjønne dette og i å virkelig tørre å ta steget ut i den store, farlige verden...

Det er nok desverre noe han må ville selv :\

Faren er dessuten stor for at han vil SI at det er det han vil/tenker/føler, av redsel for å miste deg eller fremstå som umoden... men lykke til! Bare ikke slit deg ut på det. Det skal visst finnes noen modne menn der ute også, har jeg hørt rykter om

[Gjest Ugga Bugga]

Kanskje hun sliter med en depresjon?

Hun ser ikke ut til å bry seg om noe særlig, eller engasjere seg i noe.