Hva gjør man med komplisert familie?

[Gjest voksen med egen familie]

Poster denne her også i tillegg til åpent forum.

Opphavet mitt kan kanskje sammenlignes med om det var alkoholproblemer og at familien ble ruinert pga det. Det er dog ikke alkoholproblemer, men kan sammenlignes med at noen er destruktive. Det er heller ikke trivelig å komme hjem, både pga gamle konflikter man aldri har snakket ut om og hvordan det ser ut.

Samtidig skal vi liksom late som om alt er fryd og gammen. Og hvis man tar opp alvoret i situasjonen får man bare beskjed om at det skal vi ikke snakke om nå.

kjenner at dette går svært innpå meg. Vurderer ofte å kutte familien helt, men synes det vil være leit for mine barn å miste kontakten med sin familie.

Har vurdert å sende et brev, men regner med at de vil bli dypt fornærmet, slik at i praksis vil det nok bli det samme som familiekutt.

Jeg tror jo egentlig at de også ønsker å ha det hyggelig å besøke hverandre, men de finner på så mange rare litt destruktive ting som gjør det vanskelig. Samtidig er det jo et dilemma at alle har rett til å styre livet slik de vil, og jeg vet derfor ikke om jeg kan blande meg inn siden jeg nå bor et annet sted i landet og har egen famlie. Men de ødelegger både for seg selv, og resten av famliien med at det blant annet blir folkesnakk.

Jeg ønsker egentlig å sette grenser for hva som er akseptabelt, men tror vel ikke at det nytter så mye...

Er det noen som har noen erfaringer?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Du sier ikke tydelig hva problemet dreier seg om. Men jeg forstår det slik at du misliker den måten din oppvekstfamilie forholder seg til andre på, hva de sier og kanskje også hva de gjør. Det du kan forsøke er å fortelle dem på en fortrolig måte hvordan du reagerer på dette. Kanskje det kan få dem til å tenke seg om, og endre kurs. Men som kjent kan ingen forandre andre enn seg selv. Så man må selv komme på hva som eventuelt er galt og bør justeres.

Forsøk å ikke henge deg for mye opp i saken. For det tapper deg for energi og overskudd.