Reagerte jeg helt feil?

[Gjest kopps]

Du har ikke noen snille kolleger med vestlandsdialekt da? Eventuelt oslodialekt...trønder til nød...

Hva er det med vestlandet som appelerer så mye, da? He he. Vet jo at vi er svært så kjekke og slikt (du vet, den innboende bergenske selvtillitten), men at vi var så populære visste jeg ikke. He he.

Har vel en kollega eller to med ulike dialekter, ja. Skal ikke se bort fra det, nei. Men om de er kjekke, får andre enn meg bedømme. ;-)

[Gjest ikke at jeg er sånn, da..]

tull.

Hvorfor sier du det?

[Gjest tjohooo]

Hva er det med vestlandet som appelerer så mye, da? He he. Vet jo at vi er svært så kjekke og slikt (du vet, den innboende bergenske selvtillitten), men at vi var så populære visste jeg ikke. He he.

Har vel en kollega eller to med ulike dialekter, ja. Skal ikke se bort fra det, nei. Men om de er kjekke, får andre enn meg bedømme. ;-)

Jeg vet ikke, det er noe herlig med vestlandsdialekt

Si fra hvis du skulle komme over en snill, singel politimann sånn litt under 30 da

[Gjest tjohooo]

Hvorfor sier du det?

Fordi det er en myte...og svært krenkende for kvinner som er fanget i mishandlerforhold.

Det er kanhende NOE i det, men det er vel heller fåtallet som bevisst går inn for å "frelse" en mann. Det er mange, mange andre faktorer som spiller inn.

[MsSophie]

Jeg vet ikke, det er noe herlig med vestlandsdialekt

Si fra hvis du skulle komme over en snill, singel politimann sånn litt under 30 da

....si ifra om det er noen over 30 også ....:-)

[Gjest ikke at jeg er sånn, da..]

Fordi det er en myte...og svært krenkende for kvinner som er fanget i mishandlerforhold.

Det er kanhende NOE i det, men det er vel heller fåtallet som bevisst går inn for å "frelse" en mann. Det er mange, mange andre faktorer som spiller inn.

Ikke bevisst, nei!

Klart det er mange faktorer. Som regel er det dårlig selvbilde/ gammel vane vond å vende som er årsaken når jenter involverer seg med menn som mishandler -

og blir i forholdet!

Men ikke alle "bad boys" er mishandlere, da! Jeg tenkte mer på den type bad boy som gjerne lyger og bedrar og ganske enkelt ikke har respekt for sin lady...

[Gjest kopps]

....si ifra om det er noen over 30 også ....:-)

Begynner nesten å føle meg som en slags matchmaker her.

En venn av meg var så betatt av en kvinnelig kollega av meg, men han visste liksom ikke hvordan han skulle komme i kontakt med henne.

Da foreslo en annen at han skulle gjøre et brekk eller lange litt, for da ville de jo møtes.

Dog, litt dumt å spørre en som sitter over deg med kneet godt plantet i ryggen din om de vil være med å ta en kaffi.

Men, slikt forekommer faktisk. Men tror nok det er mer et utslag av desperasjon, ja. He he.

[MsSophie]

Begynner nesten å føle meg som en slags matchmaker her.

En venn av meg var så betatt av en kvinnelig kollega av meg, men han visste liksom ikke hvordan han skulle komme i kontakt med henne.

Da foreslo en annen at han skulle gjøre et brekk eller lange litt, for da ville de jo møtes.

Dog, litt dumt å spørre en som sitter over deg med kneet godt plantet i ryggen din om de vil være med å ta en kaffi.

Men, slikt forekommer faktisk. Men tror nok det er mer et utslag av desperasjon, ja. He he.

Desperasjon er lite sexy. Jeg raser for eksempel ikke gjennom en radarkontroll for å få nærkontakt med lovens lange arm. Men en aldri så liten rutinekontroll....blåse litt og sånn - det sier en jo ikke nei takk til;-)

[shandy]

Jeg tror nok ikke hun bedriver skummel business mens jeg er borte. Stoler så mye på henne.

Kan ikke dra og besøke henne før på slutten av måneden. Flybillett er bestilt for lenge siden, men jeg kan ikke dra før jeg har fri fra jobben.

Tidvis misunner jeg min tvillingbror. Han er den mest avslappede i all sin narsissisme og kynisme. Han har hatt dame i to år, men har nesten ikke sett henne i den perioden.

Han sier hun er den flotteste og slikt, men likevel utnytter han det at han er som en magnet på damene. Og han vet at kjæresten hans tuller rundt, men mener bare at så lenge han gjør det samme, nuller han ut alt sammen. Og dermed er ingen skade skjedd.

Av og til ønsker jeg at jeg kunne være som ham, men ser nok at han er litt for ekstrem og kynisk.

At han er psykolog i tillegg, gjør ikke det hele mye bedre, akkurat.

Han rådet meg bare til å chille og ta ting som de kommer. Men jeg har altfor mye samvittighet til å gjøre noe galt.

Det er fint du stoler på henne, intet er bedre enn det, men jeg leser mellom linjene at du egentlig er litt på vakt nå, og det med rette etter mitt syn.

Hverken sambo eller jeg ville tolerert at vi gikk ut med andre, særlig ikke tre dager i strekk, og attpåtil en gammel date - uansett avstanden oss imellom.

Det blir litt som skorpionfisken sier - hadde det vært flere sammen, og ikke bare de to....

Sånn bare for å slenge på en ting til: jeg liker bedre din innstilling, enn din brors, og jeg ser ingen grunn til at du "nesten" skal misunne han på noen som helst måte. Hva er vitsen med å være sammen hvis begge roter rundt med andre?

Mest sannsynlig går det vel bra, og at hun ikke roter med denne fyren - så sant det ikke kommer alkohol med i bildet på neste treff. Det som forundrer med litt, er at hun ikke forstår at dette ville de fleste reagert på, på samme måte som deg.

Er det bare han, eller treffer hun andre venner å gjør ting med dem også. Og hvordan reagerer dama han har noe på gang med på dette. Har du spurt henne om dette.

Vel, du får ha god tur når du reiser til henne, og dere skal på ferie sammen. Bare ikke la deg lure, så sant du ikke er av typen som finner deg i det, og heller lukker øya. Det virker jo ikke som du er slik heller, og for all del - ikke hør på broren din, men følg ditt eget hjerte

Kunne vært artig å sett hva Petter Smart og Mrxx mente om dette. Nokså ulike typer i meninger, men rett frem og nokså fornuftige.

[Bård]

Jeg synes du føler slik de fleste på din aldre føler og at du oppfører deg slik det er normalt å oppføre seg tidlig i et forhold.

Selv bryr jeg meg katten om hvem min kjære er sammen med eller hva han måtte finne på når jeg ikke er der, og sånn håper jeg (og regner jeg med) at det er for hans del også. Men så er vi da også snart 40 begge to

Vi er dessuten homser. Mulig DET har noe å si også (det er jo "normalt" at gutter har guttevenner, og dermed reagerer vi kanskje heller ikke så fort på om det er homovenner eller heterovenner vi tilbringer tid sammen med på egenhånd).

Jeg synes imidlertid alle har rett til å være sammen med hvem de vil når de vil uten at en kjæreste/partner/ektefelle skal gruble over hva "motivene" måtte være.

Hvis min kjære av en eller annen grunn skulle føle det forfriskende å tilbringe tid sammen med andre enn meg (Merkelig, ikke sant? Not!) så må han da virkelig få lov til det!

Dette med å "stkjele" kjærester av hverandre: Som du sier: Dette var noe man kanskje gjorde som fjortis. Hvis han oppfølrer seg som en fjortis, og HUN går på trikset, så er hun altså enjortis selv.

Alternaitivt: Det er ikke noe som heter å "stjele" en kjæreste. Går hun fra deg er det ikke fordi HAN stjal henne - det er fordi HUN dumpet deg. Simple as that.

Skjønner ikke helt hva du er redd for. Hvis hun stikker av med en annen fyr er hun altså ikke den du trodde hun var. Da blir det for dumt å sitte igjen og ønske henne tilbake. Det er ikke HENNE du ønsker deg tilbake - det er DRØMMEN om den du TRODDE hun var, du ønsker deg.

Drømmen er imidlertid ikke ekte - det er bare en drøm. Den du elsket fantes i så fall likevel ikke. Det er jo trist og leit, men det går altså ikke an å drømme seg til en virkelighet.

[Gjest martehe]

Jeg synes du føler slik de fleste på din aldre føler og at du oppfører deg slik det er normalt å oppføre seg tidlig i et forhold.

Selv bryr jeg meg katten om hvem min kjære er sammen med eller hva han måtte finne på når jeg ikke er der, og sånn håper jeg (og regner jeg med) at det er for hans del også. Men så er vi da også snart 40 begge to

Vi er dessuten homser. Mulig DET har noe å si også (det er jo "normalt" at gutter har guttevenner, og dermed reagerer vi kanskje heller ikke så fort på om det er homovenner eller heterovenner vi tilbringer tid sammen med på egenhånd).

Jeg synes imidlertid alle har rett til å være sammen med hvem de vil når de vil uten at en kjæreste/partner/ektefelle skal gruble over hva "motivene" måtte være.

Hvis min kjære av en eller annen grunn skulle føle det forfriskende å tilbringe tid sammen med andre enn meg (Merkelig, ikke sant? Not!) så må han da virkelig få lov til det!

Dette med å "stkjele" kjærester av hverandre: Som du sier: Dette var noe man kanskje gjorde som fjortis. Hvis han oppfølrer seg som en fjortis, og HUN går på trikset, så er hun altså enjortis selv.

Alternaitivt: Det er ikke noe som heter å "stjele" en kjæreste. Går hun fra deg er det ikke fordi HAN stjal henne - det er fordi HUN dumpet deg. Simple as that.

Skjønner ikke helt hva du er redd for. Hvis hun stikker av med en annen fyr er hun altså ikke den du trodde hun var. Da blir det for dumt å sitte igjen og ønske henne tilbake. Det er ikke HENNE du ønsker deg tilbake - det er DRØMMEN om den du TRODDE hun var, du ønsker deg.

Drømmen er imidlertid ikke ekte - det er bare en drøm. Den du elsket fantes i så fall likevel ikke. Det er jo trist og leit, men det går altså ikke an å drømme seg til en virkelighet.

Tror du som homse ikke greier sette deg helt inn i venner av det andre kjønn problematikken siden det er annerledes for dere.

[Bård]

Tror du som homse ikke greier sette deg helt inn i venner av det andre kjønn problematikken siden det er annerledes for dere.

Både ja og nei.

Du har helt rett i at jeg ikke har personlige erfaringer med hvordan det er å være gutt og oppleve at jenta mi tilbriunger tid med "skumle" gutter - eller som jente å oppleve at gutten min tilbringer tid med (minst) like "skumle" jenter.

Man jeg er "gammel nok" til i det minste å være oppmerksom på at det kan være en forskjell her - på hvordan vi rent UMIDDELBART reagerer her. Det var jo derfor jeg nevnte dette.

Og (viktigst): Ved å fortelle hvordan det er for OSS kan jeg kanskje også hjelpe heteroer til å se på forholdene sine fra en ny vinkel.

For: Det er jo ikke noe LOGISK vet at en heteroseksuell gutt skal være mer redd for hva jenta kan finne på på egenhånd når hun er sammen med gutter enn en hva en homoseksuell er for hva gutten hans kan finne på med gutter!

Det jeg kan hjelpe til med å få fram er at denne typen frykt (hos en heteroseksuell gutt) ikke har noe med jenta eller de andre guttene å gjøre. Dette har ene og alene med ham selv å gjøre.

Han må jobbe med de samme sidene av seg selv som han hadde måttet jobbe med hvis han hadde vært homo: Han må jobbe med å forstå at alle mennesker lever egne liv, inklusive hans egen kjæreste, og han må konfrontere seg selv med vissheten om at vi fra første til siste dag i et parforhol må akseptere det faktum at den andre i teorien kan velge å gå sin vei når som helst.

[Gjest flafala]

Både ja og nei.

Du har helt rett i at jeg ikke har personlige erfaringer med hvordan det er å være gutt og oppleve at jenta mi tilbriunger tid med "skumle" gutter - eller som jente å oppleve at gutten min tilbringer tid med (minst) like "skumle" jenter.

Man jeg er "gammel nok" til i det minste å være oppmerksom på at det kan være en forskjell her - på hvordan vi rent UMIDDELBART reagerer her. Det var jo derfor jeg nevnte dette.

Og (viktigst): Ved å fortelle hvordan det er for OSS kan jeg kanskje også hjelpe heteroer til å se på forholdene sine fra en ny vinkel.

For: Det er jo ikke noe LOGISK vet at en heteroseksuell gutt skal være mer redd for hva jenta kan finne på på egenhånd når hun er sammen med gutter enn en hva en homoseksuell er for hva gutten hans kan finne på med gutter!

Det jeg kan hjelpe til med å få fram er at denne typen frykt (hos en heteroseksuell gutt) ikke har noe med jenta eller de andre guttene å gjøre. Dette har ene og alene med ham selv å gjøre.

Han må jobbe med de samme sidene av seg selv som han hadde måttet jobbe med hvis han hadde vært homo: Han må jobbe med å forstå at alle mennesker lever egne liv, inklusive hans egen kjæreste, og han må konfrontere seg selv med vissheten om at vi fra første til siste dag i et parforhol må akseptere det faktum at den andre i teorien kan velge å gå sin vei når som helst.

Det er vel ikke det at den andre skal gå sin vei som skremmer mest, da er det jo endelig. Det er vel det at h*n kan få følesler for den andre, eller ha en fysisk tiltrening sånn at det blir gjort noe som venner ikke skal, og at dette ikke blir fortalt. Det å være redd at noe skjer bak ryggen..

[Gjest rock star]

Det er vel ikke det at den andre skal gå sin vei som skremmer mest, da er det jo endelig. Det er vel det at h*n kan få følesler for den andre, eller ha en fysisk tiltrening sånn at det blir gjort noe som venner ikke skal, og at dette ikke blir fortalt. Det å være redd at noe skjer bak ryggen..

Utgangspunktet her er jo ikke hva jeg er redd for eller eventuelt frykter.

Det hele dreier seg om det faktum at jeg reagerte ved å bli sint og irritert, samt at jeg ikke tok telefonen da hun ringte.

At jeg rett og slett oppførte meg som en fjortis, og ikke som en voksen mann.

Jo mer sjalu man er, jo mindre selvtillitt og selvfølelse har en. Og jeg føler jeg har plenty av begge.

En venn av meg som møtte henne i Oslo, der hun er fra, traff også denne karen. Og hun kunne fortelle meg idag at han virket diltete og litt tøffelaktig.

Beroliget meg egentlig litt, da.

Og det at det aldri ble noe mellom dem den gangen, tyder jo på at jeg har vunnet - om en kan si det så flåsete.

Poenget er, som sagt, at jeg føler jeg reagerte helt feil og veldig irrasjonelt, men samtidig synes jeg det er ett eller annet som ikke stemmer med denne karen. Det virker på meg at han er ute etter noe mer, uten at jeg tror hun ville gi etter på noen som helst måte.

Har en venn som er akkurat som ham. Gjør som jentene sier og er verdens største tøffel.

Egler seg inn på damer som er opptatt, men blir mer betraktet som en venn enn en potensiell kjæreste.

Snakket litt mer med kjæresten min om gårsdagen, og hun sa at den største grunnen til at det aldri ble noe mer enn vennskap ut av daten, er at han ikke utfordret henne verken intellektuelt eller på noen annen måte. Og det var litt godt å få vite, da.

[shandy]

Utgangspunktet her er jo ikke hva jeg er redd for eller eventuelt frykter.

Det hele dreier seg om det faktum at jeg reagerte ved å bli sint og irritert, samt at jeg ikke tok telefonen da hun ringte.

At jeg rett og slett oppførte meg som en fjortis, og ikke som en voksen mann.

Jo mer sjalu man er, jo mindre selvtillitt og selvfølelse har en. Og jeg føler jeg har plenty av begge.

En venn av meg som møtte henne i Oslo, der hun er fra, traff også denne karen. Og hun kunne fortelle meg idag at han virket diltete og litt tøffelaktig.

Beroliget meg egentlig litt, da.

Og det at det aldri ble noe mellom dem den gangen, tyder jo på at jeg har vunnet - om en kan si det så flåsete.

Poenget er, som sagt, at jeg føler jeg reagerte helt feil og veldig irrasjonelt, men samtidig synes jeg det er ett eller annet som ikke stemmer med denne karen. Det virker på meg at han er ute etter noe mer, uten at jeg tror hun ville gi etter på noen som helst måte.

Har en venn som er akkurat som ham. Gjør som jentene sier og er verdens største tøffel.

Egler seg inn på damer som er opptatt, men blir mer betraktet som en venn enn en potensiell kjæreste.

Snakket litt mer med kjæresten min om gårsdagen, og hun sa at den største grunnen til at det aldri ble noe mer enn vennskap ut av daten, er at han ikke utfordret henne verken intellektuelt eller på noen annen måte. Og det var litt godt å få vite, da.

"Snakket litt mer med kjæresten min om gårsdagen, og hun sa at den største grunnen til at det aldri ble noe mer enn vennskap ut av daten, er at han ikke utfordret henne verken intellektuelt eller på noen annen måte. Og det var litt godt å få vite, da."

Så hvorfor i all verden gidder hun å tilbringe tre dager på rappen sammen med han?

Noe må han jo ha som hun liker, ellers hadde hun vel funnet på noe annet.

[shandy]

Jeg synes du føler slik de fleste på din aldre føler og at du oppfører deg slik det er normalt å oppføre seg tidlig i et forhold.

Selv bryr jeg meg katten om hvem min kjære er sammen med eller hva han måtte finne på når jeg ikke er der, og sånn håper jeg (og regner jeg med) at det er for hans del også. Men så er vi da også snart 40 begge to

Vi er dessuten homser. Mulig DET har noe å si også (det er jo "normalt" at gutter har guttevenner, og dermed reagerer vi kanskje heller ikke så fort på om det er homovenner eller heterovenner vi tilbringer tid sammen med på egenhånd).

Jeg synes imidlertid alle har rett til å være sammen med hvem de vil når de vil uten at en kjæreste/partner/ektefelle skal gruble over hva "motivene" måtte være.

Hvis min kjære av en eller annen grunn skulle føle det forfriskende å tilbringe tid sammen med andre enn meg (Merkelig, ikke sant? Not!) så må han da virkelig få lov til det!

Dette med å "stkjele" kjærester av hverandre: Som du sier: Dette var noe man kanskje gjorde som fjortis. Hvis han oppfølrer seg som en fjortis, og HUN går på trikset, så er hun altså enjortis selv.

Alternaitivt: Det er ikke noe som heter å "stjele" en kjæreste. Går hun fra deg er det ikke fordi HAN stjal henne - det er fordi HUN dumpet deg. Simple as that.

Skjønner ikke helt hva du er redd for. Hvis hun stikker av med en annen fyr er hun altså ikke den du trodde hun var. Da blir det for dumt å sitte igjen og ønske henne tilbake. Det er ikke HENNE du ønsker deg tilbake - det er DRØMMEN om den du TRODDE hun var, du ønsker deg.

Drømmen er imidlertid ikke ekte - det er bare en drøm. Den du elsket fantes i så fall likevel ikke. Det er jo trist og leit, men det går altså ikke an å drømme seg til en virkelighet.

Så du hadde ikke brydd deg noen ting/reagert i det hele tatt om din kjære hadde tilbrakt tre dager i strekk med en gammel date?

Svar ærlig Bård:)

[Gjest what a pity]

"Snakket litt mer med kjæresten min om gårsdagen, og hun sa at den største grunnen til at det aldri ble noe mer enn vennskap ut av daten, er at han ikke utfordret henne verken intellektuelt eller på noen annen måte. Og det var litt godt å få vite, da."

Så hvorfor i all verden gidder hun å tilbringe tre dager på rappen sammen med han?

Noe må han jo ha som hun liker, ellers hadde hun vel funnet på noe annet.

Kanskje hun bare er gysla snill og synes synd på ham? Pity-dating? Uff, da...

[Gjest hvis du tør...]

Utgangspunktet her er jo ikke hva jeg er redd for eller eventuelt frykter.

Det hele dreier seg om det faktum at jeg reagerte ved å bli sint og irritert, samt at jeg ikke tok telefonen da hun ringte.

At jeg rett og slett oppførte meg som en fjortis, og ikke som en voksen mann.

Jo mer sjalu man er, jo mindre selvtillitt og selvfølelse har en. Og jeg føler jeg har plenty av begge.

En venn av meg som møtte henne i Oslo, der hun er fra, traff også denne karen. Og hun kunne fortelle meg idag at han virket diltete og litt tøffelaktig.

Beroliget meg egentlig litt, da.

Og det at det aldri ble noe mellom dem den gangen, tyder jo på at jeg har vunnet - om en kan si det så flåsete.

Poenget er, som sagt, at jeg føler jeg reagerte helt feil og veldig irrasjonelt, men samtidig synes jeg det er ett eller annet som ikke stemmer med denne karen. Det virker på meg at han er ute etter noe mer, uten at jeg tror hun ville gi etter på noen som helst måte.

Har en venn som er akkurat som ham. Gjør som jentene sier og er verdens største tøffel.

Egler seg inn på damer som er opptatt, men blir mer betraktet som en venn enn en potensiell kjæreste.

Snakket litt mer med kjæresten min om gårsdagen, og hun sa at den største grunnen til at det aldri ble noe mer enn vennskap ut av daten, er at han ikke utfordret henne verken intellektuelt eller på noen annen måte. Og det var litt godt å få vite, da.

Lurer på om jeg vet hvem du er...

Hvor er du fra?

[Gjest tjohooo]

"Snakket litt mer med kjæresten min om gårsdagen, og hun sa at den største grunnen til at det aldri ble noe mer enn vennskap ut av daten, er at han ikke utfordret henne verken intellektuelt eller på noen annen måte. Og det var litt godt å få vite, da."

Så hvorfor i all verden gidder hun å tilbringe tre dager på rappen sammen med han?

Noe må han jo ha som hun liker, ellers hadde hun vel funnet på noe annet.

Fordi han er den nye bestevenninnen hennes?

[Gjest tjohooo]

Begynner nesten å føle meg som en slags matchmaker her.

En venn av meg var så betatt av en kvinnelig kollega av meg, men han visste liksom ikke hvordan han skulle komme i kontakt med henne.

Da foreslo en annen at han skulle gjøre et brekk eller lange litt, for da ville de jo møtes.

Dog, litt dumt å spørre en som sitter over deg med kneet godt plantet i ryggen din om de vil være med å ta en kaffi.

Men, slikt forekommer faktisk. Men tror nok det er mer et utslag av desperasjon, ja. He he.

hm, desperasjon ja... hehe

kom en patrulje bort til oss for en tid tilbake. Jeg satt med hodet mellom bena (engangshendelse, fjortisfyll), holdt for øynene og forsøkte å gjøre mitt for at ikke benken skulle snurre enda fortere og skape enda mer ubehag, men han ene politimannen snakket jo selvfølgelig vestlandsdialekt.."er han kjekk??" snøvlet jeg frem uten å se opp, de bare lo og lo. Så akkurat DER tror jeg jeg har forspilt mine sjanser.