Vi krangler for mye

[Gjest råd mottas med takk]

Kjæresten min og meg har vært sammen i et halvt år nå. Vi er veldig forelskede, men vi krangler om bagateller. Det er som om vi "leter etter" problemer. F.eks i går, da lagde vi et helt styr ut av en ting, og i stedet for å holde seg til det ene tema, dukker det opp ni andre i løpet av krangelen også. Vi kan holde på sånn i eet par timer.

Jeg blir sprø. Når vi har det fint, topper vi alt. Når vi derimot krangler, er vi begge langt nede.

Finnes det hjelp for dette? er det kommunikasjonen det er noe galt med?

Etter hver eneste krangel, så ser vi at vi faktisk var ganske enige i utg.pkt. Utrolig!!

Jeg blir sprø. Hva kan gjøres for å unngå krangler? Og hva kommer det av at to som elsker hverandre så høyt, krangler så mye?

[Gjest tjohooo]

Hehe, slik hadde jeg og eksen det også i begynnelsen.

Tror det ofte er snakk om en "innkjøringsfase".

Men det hjelper jo så klart om begge kan være voksne nok til å holde seg til tema. Kommunikasjonsteknikker er også noe man med fordel kan videreutvikle.

[Gjest råd mottas med takk]

Hehe, slik hadde jeg og eksen det også i begynnelsen.

Tror det ofte er snakk om en "innkjøringsfase".

Men det hjelper jo så klart om begge kan være voksne nok til å holde seg til tema. Kommunikasjonsteknikker er også noe man med fordel kan videreutvikle.

Hvordan kom dere gjennom den fasen, da? Og hvor lenge syns du det varte slik?

Gikk dere på noe kurs, eller gikk det bare over av seg selv?...

Håper du vil si litt mer.

[Gjest råd mottas med takk]

Hvordan kom dere gjennom den fasen, da? Og hvor lenge syns du det varte slik?

Gikk dere på noe kurs, eller gikk det bare over av seg selv?...

Håper du vil si litt mer.

Øh....var det grunnen til at han ble din eks....? huff...

[Gjest tjohooo]

Øh....var det grunnen til at han ble din eks....? huff...

Tja, grunnen til at han er min eks er vel flere, men for å si det sånn - alle "vil" ha et bra forhold med god kommunikasjon, men ikke alle har styrke nok til å ikke la 6-åringen i seg ta over når ekle følelser melder seg.

Er det noe spesielt dere krangler om?

[Gjest tjohooo]

Hvordan kom dere gjennom den fasen, da? Og hvor lenge syns du det varte slik?

Gikk dere på noe kurs, eller gikk det bare over av seg selv?...

Håper du vil si litt mer.

Vi kom over den, men kom inn i den igjen, kanskje fordi hovedproblemene aldri ble tatt tak i.

[Gjest råd mottas med takk]

Tja, grunnen til at han er min eks er vel flere, men for å si det sånn - alle "vil" ha et bra forhold med god kommunikasjon, men ikke alle har styrke nok til å ikke la 6-åringen i seg ta over når ekle følelser melder seg.

Er det noe spesielt dere krangler om?

Ok takk for svar.

Jeg tror også det er viktig å ta tak i hovedproblemet vårt for å skikkelig løse tingene.

Og det som vi krangler mest om er faktisk tidligere forhold og fortid. Tro det eller ei, det høres jo hårreisende ut, og det ER det også!

Ingen av oss klarer helt å godta at den andre har levd et liv før...;-) Huff, utrolig barnslig sant? I know, men sånn er det.

Og foruten det tema, så er det bagateller og atter bagateller!

[Gjest tjohooo]

Ok takk for svar.

Jeg tror også det er viktig å ta tak i hovedproblemet vårt for å skikkelig løse tingene.

Og det som vi krangler mest om er faktisk tidligere forhold og fortid. Tro det eller ei, det høres jo hårreisende ut, og det ER det også!

Ingen av oss klarer helt å godta at den andre har levd et liv før...;-) Huff, utrolig barnslig sant? I know, men sånn er det.

Og foruten det tema, så er det bagateller og atter bagateller!

Tja, om enn aldri så barnslig, et ganske så vanlig krangletema.

Men om begge går i seg selv og finner ut hva man EGENTLIG er redd for (å ikke være bra nok, for eksempel), så er man straks litt nærmere løsninger enn om man skal sirkle rundt.

[Bård]

Prøv å finne ut om dete r et system i alle bagatellene dere krangler om. F.eks.

Er det forskjell på hvor ryddig dere vil ha det rundt dere?

Er det forskjell på hvor grundig dere vil planlegge ting? En av dere vil ta ting på sparket (og synes ikke det er så farlig hvis det ikke blir noe av det man hadde snakket om), mens den andre vil planlegge ting nettopp for å unngå å bli skuffet når alt bare "koker bort i kålen"?

Er det forskjell på hvordan dere takler å leve med usikkerhet? En av dere vil ha ting avgjort, men den andre vil utsette avgjørelser for å ha flest mulig alternativer åpne lengst mulig?

Er det forskjell på hvordan dere kommer fram til avgjørelser? En av dere "tenker logisk" mens den andre "stoler på magefølelsen"?

Er det forskjell på hvordan dere ser på muligheter og begrensninger? En av dere ser alltid bare på mulighetene (går med hodet i skyene) mens den andre er jordnær og virkelighetsorientert (ser ikke skogen for bare trær)?

En av dere tenker "Endelig helg - da kan vi få fri fra alt maset og ståket og slappet av, gått en tur i skogen og lest en bok!", mens den andre sier "Endelig helg - da kan vi komme oss vekk fra hverdagens kjedelige monotoni, gå ut, treffe folk, oppleve liv og røre!"?

Det hjelper ofte å snakke om hvordan man er forskjellige, og så - når forskjellene "braker sammen" - ta et skritt til bake, le litt av situasjonen og si "Her er det den detaljorienterte som krangler med den uorganiserte". Så får dere begynne å legge planer for hvordan dere skal kompromisse dere fram til gode løsninger. For en ting er nok i hvert fall sikkert: Dette er ikke noe i vår grunnleggende "legning" som er lett å FORANDRE. Det vi må lære oss er å tolerere hverandres forskjellighet, yrke fram og styrke de sidene vi er dårlige på selv og evt. dempe (av og til) det ved oss som er overdrevent.

Men husk: Dersom vi alle blir like, blir vi også gudsjammerlig kjedelige. Det er jo mye av dette som gjør oss til de ulike menneskene vi er!

Vil du ha kjæresten din mer "ned på jorda" så går du samtidig glipp av den fantastiske oppfinnsomheten som du er så fascinert av...