rettigheter som enslig?

[Gjest kovac]

Jeg har mange spørsmål som jeg ønsker å få svar på. Vet at det er flere tråder som omhandler mye av det samme men ønsker også svar fra en fagperson.

Jeg vil skilles, vi har to barn og jeg er student. Jeg har en månedsinntekt på ca. 35oo kroner i tillegg til vanlig studielån og stipend. Mannen min tjener omtrent 24000 brutto i måneden. Jeg har forstått det slik at dersom vi har delt omsorg for barna har ingen krav på overgangsstønad, tilskudd til barnetilsyn, eller ekstra barnetrygd. Derfor vil jeg ved en eventuell skilsmisse sitte veldig dårlig i det, og måtte slutt å studere (har 1 år igjen) og begynne å jobbe fullt.

Jeg lurer på om jeg kan ha hovedomsorgen for barna, og motta overgangsstønad og disse andre stønadene, mens barnefaren har 50% samvær med barna? Jeg vet at det er jeg som kommer til å ha ansvaret med skole, barnehage, og det meste av de praktiske tingene som angår barna ved en eventuell skilsmisse. Hvor mye må mannen min betale i barnebidrag dersom han har 50 % samvær med barna? Regner med at det går en stund før alle disse støtteordningene trer i kraft, og vi eventuellt får utbetalt noe penger, er det noen midlertidige løsninger? Jeg har ikke penger til å legge ut for barnehageutgifter, husleie, og alle de ekstrautgiftene som kommer om jeg flytter?

Som tileggsopplysninger kan jeg tilføye at våre barn er 4 og 7 år. Barnehageutgifter er i måneden 3000 kr. SFO utgifter er 1000 kr. Jeg tar høyskoleutdanning, men har fra før yrkeskompetanse, så jeg har sansynligvis ikke rett på noe utdanningsstøtte fra trygdekontoret.

Hvordan går vi frem om vi ønsker skilsmisse, hvor henvender vi oss? Vi har vært i familierådgivning i 1/ 2 år nå, men har nettopp sluttet der, da det ikke ble noe bedre i vårt forhold. Hvor mange ganger må vi gå til mekling? Hvor mye koster det? Teller stipendet/ lånet fra lånekassen som inntekt når en skal regne ut overgangsstøtte, barnebidrag fra far? Det gis jo som lån nå fra høsten og blir ikke omgjort til stipend før en har bestått eksamen.

[Gjest kovac]

såg etterpå jeg hadde sendt innlegget mitt at dette var et forum uten fagperson, men er det likevel noen som kan gi meg svar på alle disse spørsmålene? Håper det!!

[skorpionfisken]

Nå svarer jeg ut fra min situasjon og hvordan vi gjorde det, så jeg har ikke svar på alle spørsmålene dine.

For det første, for å kunne levere inn søknad om separasjon må dere først til megling. Det er gratis, dere får liste fra fylkesmannen over meglere dere kan kontakte.

Hos fylkesmannen får du sammen med søknadsskjemaet om separasjon også flere fine broskyrer som omhandler mange av dine spørsmål.

Som student og mor til ett eller flere barn under 8 år har du krav på overgangsstønad i inntil 3 år. Det er ca 9000,- i måneden. Jeg fikk det og tok studielån i tilegg, som studerende mor får du ekstra stipend for barna. Du risikerer da at hvis du tjener for mye (se www.lanekassen.no) så risikerer du at noe av stipendet omgjøres til lån. Jeg tok den sjansen for å hå økonomi nok under studiene. Du har krav på en ekstra barnetrygd i tillegg til det antall barn du har omsorgen for, og om du har eneomsorgen har du krav på bidrag fra far. Regnestykket for hvor stort det bidraget blir finner du på www.trygdeetaten.no. Der er det flere ting som spiller inn. Som enslig forsørger har du også krav på å liknes i skatteklasse II som gir en lavere skatt.

NÅ kommer det viktige her. For å kunne få overgangsstønad, stønad til barnetilsyn og skatteklasse II MÅ du være enslig forsørger og ha eneomsorgen for ett av barna, fortrinnsvis det yngste for å ha overgansstønaden så lenger du studerer.

Vi gjorde det på den måten at vi offisielt har delt barna. Jeg har den yngste og han har den eldste. Vi er altså begge enslige forsørgere, begge får en ekstra barnetrygd og begge får skatteklasse II. Siden jeg var student har jeg omsorgen for den yngste så jeg kunne få overgangsstønad, noe han i fullt arbeide likevel ikke hadde krav på, og han har den eldste. Barna er alltid sammen, og det er ingen problemer at de er 50% hos hver. Siden vi har hver sitt barn har vi avtalt at ingen av oss betaler bidrag i og med at den ene da måtte betalt til den andre og den andre til den ene. Det vil vel også bli saken hos dere hviss dere skal ha dem 50% hver. Hvis ingen betaler bidrag (dere skriver på et skjema til trygdekontoret at dere skal avtale og betale bidraget privat, uten bidragsfogden) så vil heller ingen spørre hvor mange prosent de er hos hver. Det er altså viktig at dere har hvert sitt barn, ikke delt omsorg. Om dere kan være enige ellers så er det den beste løsningen økonomisk. Det er folkeregisteradressen til barnet som avgjør hvem som får rett til diverse stønader, barnetrygd og skatteklasse II.

Hvis du bor i en husbankfinansiert bolig eller borettslag så kan du også søke om bostøtte, se reglene for dette på www.husbanken.no.

Du vil oppdage at som enslig mor og student så har du god råd. Jeg vet ikke om jeg vil ha like mye utbetalt i måneden når jeg nå går over fra å være student til å være i fast jobb, og ikke lenger motta overgansstønad.

Lykke til

[Gjest Vil også skilles.]

Nå svarer jeg ut fra min situasjon og hvordan vi gjorde det, så jeg har ikke svar på alle spørsmålene dine.

For det første, for å kunne levere inn søknad om separasjon må dere først til megling. Det er gratis, dere får liste fra fylkesmannen over meglere dere kan kontakte.

Hos fylkesmannen får du sammen med søknadsskjemaet om separasjon også flere fine broskyrer som omhandler mange av dine spørsmål.

Som student og mor til ett eller flere barn under 8 år har du krav på overgangsstønad i inntil 3 år. Det er ca 9000,- i måneden. Jeg fikk det og tok studielån i tilegg, som studerende mor får du ekstra stipend for barna. Du risikerer da at hvis du tjener for mye (se www.lanekassen.no) så risikerer du at noe av stipendet omgjøres til lån. Jeg tok den sjansen for å hå økonomi nok under studiene. Du har krav på en ekstra barnetrygd i tillegg til det antall barn du har omsorgen for, og om du har eneomsorgen har du krav på bidrag fra far. Regnestykket for hvor stort det bidraget blir finner du på www.trygdeetaten.no. Der er det flere ting som spiller inn. Som enslig forsørger har du også krav på å liknes i skatteklasse II som gir en lavere skatt.

NÅ kommer det viktige her. For å kunne få overgangsstønad, stønad til barnetilsyn og skatteklasse II MÅ du være enslig forsørger og ha eneomsorgen for ett av barna, fortrinnsvis det yngste for å ha overgansstønaden så lenger du studerer.

Vi gjorde det på den måten at vi offisielt har delt barna. Jeg har den yngste og han har den eldste. Vi er altså begge enslige forsørgere, begge får en ekstra barnetrygd og begge får skatteklasse II. Siden jeg var student har jeg omsorgen for den yngste så jeg kunne få overgangsstønad, noe han i fullt arbeide likevel ikke hadde krav på, og han har den eldste. Barna er alltid sammen, og det er ingen problemer at de er 50% hos hver. Siden vi har hver sitt barn har vi avtalt at ingen av oss betaler bidrag i og med at den ene da måtte betalt til den andre og den andre til den ene. Det vil vel også bli saken hos dere hviss dere skal ha dem 50% hver. Hvis ingen betaler bidrag (dere skriver på et skjema til trygdekontoret at dere skal avtale og betale bidraget privat, uten bidragsfogden) så vil heller ingen spørre hvor mange prosent de er hos hver. Det er altså viktig at dere har hvert sitt barn, ikke delt omsorg. Om dere kan være enige ellers så er det den beste løsningen økonomisk. Det er folkeregisteradressen til barnet som avgjør hvem som får rett til diverse stønader, barnetrygd og skatteklasse II.

Hvis du bor i en husbankfinansiert bolig eller borettslag så kan du også søke om bostøtte, se reglene for dette på www.husbanken.no.

Du vil oppdage at som enslig mor og student så har du god råd. Jeg vet ikke om jeg vil ha like mye utbetalt i måneden når jeg nå går over fra å være student til å være i fast jobb, og ikke lenger motta overgansstønad.

Lykke til

Høres ut som du vet en del om dette. Tar meg derfor den friheten og spørre.

Må man være student for å få overgangsstønad?

Har man rett til ovegangsstønad når man har en inntekt på 125.000?

[skorpionfisken]

Høres ut som du vet en del om dette. Tar meg derfor den friheten og spørre.

Må man være student for å få overgangsstønad?

Har man rett til ovegangsstønad når man har en inntekt på 125.000?

Nei man må ikke være student. Det holder at man har lav inntekt, eller av andre grunner ikke kan forsørge seg og barnet, det er litt strengere regler når barnet er over 3 år, da må man enten være i jobb eller i utdannelse (yrkesrettet aktivitet). Jeg vil tro at med kun 125.000,- i inntekt så vil man kunne få overgangsstønad, men muligens ikke full sats. Jeg sakset dette fra www.trygdeetaten.no:

Stønaden gis som hovedregel i tre år frem til det yngste barnet fyller åtte år. Stønadstiden kan utvides med to år frem til det yngste barnet fyller åtte år når forsørgeren er i nødvendig utdanning. Når det yngste barnet fyller tre år stilles det krav om yrkesrettet aktivitet. Overgangsstønaden er inntektsavhengig og reduseres også dersom forsørgeren mottar andre ytelser til livsopphold.

Der står det også om stønad til barnetilsyn: Stønad til barnetilsyn når tilsyn med barn må overlates til andre på grunn av arbeid, utdanning eller tilmelding til Aetat som reell arbeidssøker. Stønaden gis vanligvis til barnet har fullført fjerde skoleår. Stønaden gis med 64 % av dokumenterte utgifter opptil et maksimumsbeløp. Ved forbigående sykdom hos forsørgeren kan stønaden gis i inntil ett år.

[Gjest kovac]

Nå svarer jeg ut fra min situasjon og hvordan vi gjorde det, så jeg har ikke svar på alle spørsmålene dine.

For det første, for å kunne levere inn søknad om separasjon må dere først til megling. Det er gratis, dere får liste fra fylkesmannen over meglere dere kan kontakte.

Hos fylkesmannen får du sammen med søknadsskjemaet om separasjon også flere fine broskyrer som omhandler mange av dine spørsmål.

Som student og mor til ett eller flere barn under 8 år har du krav på overgangsstønad i inntil 3 år. Det er ca 9000,- i måneden. Jeg fikk det og tok studielån i tilegg, som studerende mor får du ekstra stipend for barna. Du risikerer da at hvis du tjener for mye (se www.lanekassen.no) så risikerer du at noe av stipendet omgjøres til lån. Jeg tok den sjansen for å hå økonomi nok under studiene. Du har krav på en ekstra barnetrygd i tillegg til det antall barn du har omsorgen for, og om du har eneomsorgen har du krav på bidrag fra far. Regnestykket for hvor stort det bidraget blir finner du på www.trygdeetaten.no. Der er det flere ting som spiller inn. Som enslig forsørger har du også krav på å liknes i skatteklasse II som gir en lavere skatt.

NÅ kommer det viktige her. For å kunne få overgangsstønad, stønad til barnetilsyn og skatteklasse II MÅ du være enslig forsørger og ha eneomsorgen for ett av barna, fortrinnsvis det yngste for å ha overgansstønaden så lenger du studerer.

Vi gjorde det på den måten at vi offisielt har delt barna. Jeg har den yngste og han har den eldste. Vi er altså begge enslige forsørgere, begge får en ekstra barnetrygd og begge får skatteklasse II. Siden jeg var student har jeg omsorgen for den yngste så jeg kunne få overgangsstønad, noe han i fullt arbeide likevel ikke hadde krav på, og han har den eldste. Barna er alltid sammen, og det er ingen problemer at de er 50% hos hver. Siden vi har hver sitt barn har vi avtalt at ingen av oss betaler bidrag i og med at den ene da måtte betalt til den andre og den andre til den ene. Det vil vel også bli saken hos dere hviss dere skal ha dem 50% hver. Hvis ingen betaler bidrag (dere skriver på et skjema til trygdekontoret at dere skal avtale og betale bidraget privat, uten bidragsfogden) så vil heller ingen spørre hvor mange prosent de er hos hver. Det er altså viktig at dere har hvert sitt barn, ikke delt omsorg. Om dere kan være enige ellers så er det den beste løsningen økonomisk. Det er folkeregisteradressen til barnet som avgjør hvem som får rett til diverse stønader, barnetrygd og skatteklasse II.

Hvis du bor i en husbankfinansiert bolig eller borettslag så kan du også søke om bostøtte, se reglene for dette på www.husbanken.no.

Du vil oppdage at som enslig mor og student så har du god råd. Jeg vet ikke om jeg vil ha like mye utbetalt i måneden når jeg nå går over fra å være student til å være i fast jobb, og ikke lenger motta overgansstønad.

Lykke til

Tusen takk for ditt svar, det var til svært god hjelp. Det var betryggende å vite at jeg ikke trenger å leve på fattigdomsgrensa selv om jeg skiller meg. Nå håper jeg bare at min mann vil være med å gjøre det på denne måten med barna, det er jo jeg som tjener mest på det. Håper han er såpass fornuftig at han ser at det er best for alle parter, ikke bare meg om vi gjør det slik.

[fresja]

Høres ut som du vet en del om dette. Tar meg derfor den friheten og spørre.

Må man være student for å få overgangsstønad?

Har man rett til ovegangsstønad når man har en inntekt på 125.000?

125.000 er mer enn 10.000 i måneden, så jeg vil tro at overgangsstønaden blir kraftig redusert. Jeg fikk bare en "symbolsk" stønad, da jeg hadde deltidsjobb. Dette er meget lenge siden, så tallene er ikke sammenligsbare.

[Dorthe]

Nei man må ikke være student. Det holder at man har lav inntekt, eller av andre grunner ikke kan forsørge seg og barnet, det er litt strengere regler når barnet er over 3 år, da må man enten være i jobb eller i utdannelse (yrkesrettet aktivitet). Jeg vil tro at med kun 125.000,- i inntekt så vil man kunne få overgangsstønad, men muligens ikke full sats. Jeg sakset dette fra www.trygdeetaten.no:

Stønaden gis som hovedregel i tre år frem til det yngste barnet fyller åtte år. Stønadstiden kan utvides med to år frem til det yngste barnet fyller åtte år når forsørgeren er i nødvendig utdanning. Når det yngste barnet fyller tre år stilles det krav om yrkesrettet aktivitet. Overgangsstønaden er inntektsavhengig og reduseres også dersom forsørgeren mottar andre ytelser til livsopphold.

Der står det også om stønad til barnetilsyn: Stønad til barnetilsyn når tilsyn med barn må overlates til andre på grunn av arbeid, utdanning eller tilmelding til Aetat som reell arbeidssøker. Stønaden gis vanligvis til barnet har fullført fjerde skoleår. Stønaden gis med 64 % av dokumenterte utgifter opptil et maksimumsbeløp. Ved forbigående sykdom hos forsørgeren kan stønaden gis i inntil ett år.

Jeg fikk ingenting med en inntekt på 167 000 i året for tre år siden.

[skorpionfisken]

Tusen takk for ditt svar, det var til svært god hjelp. Det var betryggende å vite at jeg ikke trenger å leve på fattigdomsgrensa selv om jeg skiller meg. Nå håper jeg bare at min mann vil være med å gjøre det på denne måten med barna, det er jo jeg som tjener mest på det. Håper han er såpass fornuftig at han ser at det er best for alle parter, ikke bare meg om vi gjør det slik.

Du kan jo lokke ham med at om dere har hvert sitt barn, istedet for delt omsorg for begge barna så tjener han:

- En ekstra barnetrygd. Som enslig far for ett av barna får han dobbel barnetrygd for det barnet, det er nesten 1000 kr ekstra i måneden.

Skatteklasse II hvert år, min eksmann sparte over 30.000,- i skatt i år på det. Med delt omsorg for begge barna får dere skatteklasse II annethvert år.

Hvis barnet han skal ha går i barnehage/SFO får han dekt 64% av utgiftene for å ha det der. For meg utgjør det ca 1000 kr i måneden. Med delt omsorg får dere ikke støtte til SFO/Barnehage.

Om dere har barna 50% hver kan du jo lokke ham med ingen bidrag eller lavt bidrag. Regn ut på www.trygdeetaten.no.

Er han fornuftig ser han at også han tjener tusenvis av kroner på å gjøre det på den måten.

[Gjest kovac]

Du kan jo lokke ham med at om dere har hvert sitt barn, istedet for delt omsorg for begge barna så tjener han:

- En ekstra barnetrygd. Som enslig far for ett av barna får han dobbel barnetrygd for det barnet, det er nesten 1000 kr ekstra i måneden.

Skatteklasse II hvert år, min eksmann sparte over 30.000,- i skatt i år på det. Med delt omsorg for begge barna får dere skatteklasse II annethvert år.

Hvis barnet han skal ha går i barnehage/SFO får han dekt 64% av utgiftene for å ha det der. For meg utgjør det ca 1000 kr i måneden. Med delt omsorg får dere ikke støtte til SFO/Barnehage.

Om dere har barna 50% hver kan du jo lokke ham med ingen bidrag eller lavt bidrag. Regn ut på www.trygdeetaten.no.

Er han fornuftig ser han at også han tjener tusenvis av kroner på å gjøre det på den måten.

Det var gode lokketips, han er veldig glad i penger, så det kan kanskje være noe som han blir med på allikevel.

Hvordan er det, går det an ved en senere anledning å få delt omsorg, dersom vi senere ønsker det? Jeg syns det er litt skummelt å overlate hele ansvaret ( selv om det bare er på papiret) til han. Ikke det at jeg tror at han ikke klarer det, for det vet jeg at han klarer, men bare tanken på at jeg fraskriver meg hovedomsorgen uten videre for et av mine barn er ekkel. Vet at det bare er formelt, men likevel!

Er det frekt å spørre hvor mye utgifter du hadde på bolig når du ble enslig og gikk på skole? Har funnet en kjempegrei leilighet som er til leie, men den koster 5500 kr. i måneden å leie. Syns det var litt dyrt, men ønsker at barna skal ha et skikkelig sted å bo når de er hos meg, ikke at de må bo i en liten kjellerleilighet eller lignende. Kan jeg klare å ha en leiighet til 5500 kr.?

Er kjemperedd for at jeg skal gjøre feil dersom jeg går fra min mann. Tenk om jeg ikke får det noe bedre, har vært sammen med han siden jeg var 16 år, nå er jeg 26, har ingen erfaring med å bo alene. Gruer meg kjempemye, og det hadde vært så greitt dersom jeg visste at vi kunne være gode venner etter at jeg flyttet. Men det vet jeg at han ikke ønsker og derfor syns jeg det er ekstra vanskelig. Men dette valget er det bare jeg som kan ta og jeg håper at jeg gjør det rette!

Men tusen takk for din hjelp ihvertfall!!

[skorpionfisken]

Det var gode lokketips, han er veldig glad i penger, så det kan kanskje være noe som han blir med på allikevel.

Hvordan er det, går det an ved en senere anledning å få delt omsorg, dersom vi senere ønsker det? Jeg syns det er litt skummelt å overlate hele ansvaret ( selv om det bare er på papiret) til han. Ikke det at jeg tror at han ikke klarer det, for det vet jeg at han klarer, men bare tanken på at jeg fraskriver meg hovedomsorgen uten videre for et av mine barn er ekkel. Vet at det bare er formelt, men likevel!

Er det frekt å spørre hvor mye utgifter du hadde på bolig når du ble enslig og gikk på skole? Har funnet en kjempegrei leilighet som er til leie, men den koster 5500 kr. i måneden å leie. Syns det var litt dyrt, men ønsker at barna skal ha et skikkelig sted å bo når de er hos meg, ikke at de må bo i en liten kjellerleilighet eller lignende. Kan jeg klare å ha en leiighet til 5500 kr.?

Er kjemperedd for at jeg skal gjøre feil dersom jeg går fra min mann. Tenk om jeg ikke får det noe bedre, har vært sammen med han siden jeg var 16 år, nå er jeg 26, har ingen erfaring med å bo alene. Gruer meg kjempemye, og det hadde vært så greitt dersom jeg visste at vi kunne være gode venner etter at jeg flyttet. Men det vet jeg at han ikke ønsker og derfor syns jeg det er ekstra vanskelig. Men dette valget er det bare jeg som kan ta og jeg håper at jeg gjør det rette!

Men tusen takk for din hjelp ihvertfall!!

Ja, jeg mener at det skulle du klare.

Vi hadde hus som vi solgte. Jeg kunne derfor kjøpe meg en leilighet. Husleien og låneutgiftene mine utgjør kr 8000,- pr mnd. Jeg kalkulerte med å klare det fint alene. Jeg regna med å klare meg uten bil (busse rundt), bilhold er dyrt. Nå ville skjebnen at det ramla inn en ny mann med bil i mitt liv, som deler på utgiftene mine.

Jeg er jo anonym så (ca tall):

Mine inntekter:

Overgangsstønad inkl barnepass (ett barn): 9000,-

Barnetrygd (ett barn + ett ekstra): 2000,-

Studielån inkl stipend for barn: 9000,-

Kunne fått bostøtte, men i og med at de ramla inn en samboer her får jeg ikke det. Bostøtten ville vært på ca 4000 i måneden.

Sambo flytta inn etter 1. november i fjor (kritisk dato). Da kan han bo her ut året i år uten at jeg mister overgangsstønad, stønad til barnetilsyn og ekstra barnetrygd. Overgangsstønaden mister jeg nå fordi jeg går over i fast full jobb. Årsskiftet 04/05 mister jeg stønaden til barnetilsyn og ekstra barnetrygd på grunn av samboeren. Skatteklasse II beholder jeg til tulla blir 18 år, med mindre jeg skulle være dum nok til å gifte meg, da mister jeg det. Skulle jeg få et barn med sambo (helt urealistisk) så vil jeg også miste skatteklasse II.

[Gjest kovac]

Ja, jeg mener at det skulle du klare.

Vi hadde hus som vi solgte. Jeg kunne derfor kjøpe meg en leilighet. Husleien og låneutgiftene mine utgjør kr 8000,- pr mnd. Jeg kalkulerte med å klare det fint alene. Jeg regna med å klare meg uten bil (busse rundt), bilhold er dyrt. Nå ville skjebnen at det ramla inn en ny mann med bil i mitt liv, som deler på utgiftene mine.

Jeg er jo anonym så (ca tall):

Mine inntekter:

Overgangsstønad inkl barnepass (ett barn): 9000,-

Barnetrygd (ett barn + ett ekstra): 2000,-

Studielån inkl stipend for barn: 9000,-

Kunne fått bostøtte, men i og med at de ramla inn en samboer her får jeg ikke det. Bostøtten ville vært på ca 4000 i måneden.

Sambo flytta inn etter 1. november i fjor (kritisk dato). Da kan han bo her ut året i år uten at jeg mister overgangsstønad, stønad til barnetilsyn og ekstra barnetrygd. Overgangsstønaden mister jeg nå fordi jeg går over i fast full jobb. Årsskiftet 04/05 mister jeg stønaden til barnetilsyn og ekstra barnetrygd på grunn av samboeren. Skatteklasse II beholder jeg til tulla blir 18 år, med mindre jeg skulle være dum nok til å gifte meg, da mister jeg det. Skulle jeg få et barn med sambo (helt urealistisk) så vil jeg også miste skatteklasse II.

vi har også hus, men jeg regner med at dersom vi har hovedomsorg for hvert vårt barn har min mann råd til å sitte med huset, noe han ønsker. Dessuten har vi endel lån på huset, bygd for 4 år siden så jeg regner ikke med at jeg kommer til å få noe penger fra dette. Kanskje viss jeg er heldig kan jeg få beholde pengene som vi har på BSU kontoen+ den ene bilen, mot at mannen min slipper å betale meg ut av huset.

Er det bare om man kjøper bolig at man får bostøtte, eller kan en få bostøtte om man leier også? Det er vel lite sansynlig at jeg som enslig forsørger får ta opp lån nok til å kjøpe meg en bolig når jeg ikke har egenkapital og bare studielån.

Det høres ihvertfall lyst ut i forhold til min økonomiske situasjon når jeg hører på hva du får, og jeg regner med at siden vi er i nesten samme situasjon kan jeg forvente å få det samme. Jeg ser at det nesten ikke lønner seg at jeg jobber 3.hver helg, da vil dette gå utover overgangsstøtten som jeg får. Må kanskje vurdere om jeg skal søke permisjon fra min stilling.

[Gjest kovac]

Ja, jeg mener at det skulle du klare.

Vi hadde hus som vi solgte. Jeg kunne derfor kjøpe meg en leilighet. Husleien og låneutgiftene mine utgjør kr 8000,- pr mnd. Jeg kalkulerte med å klare det fint alene. Jeg regna med å klare meg uten bil (busse rundt), bilhold er dyrt. Nå ville skjebnen at det ramla inn en ny mann med bil i mitt liv, som deler på utgiftene mine.

Jeg er jo anonym så (ca tall):

Mine inntekter:

Overgangsstønad inkl barnepass (ett barn): 9000,-

Barnetrygd (ett barn + ett ekstra): 2000,-

Studielån inkl stipend for barn: 9000,-

Kunne fått bostøtte, men i og med at de ramla inn en samboer her får jeg ikke det. Bostøtten ville vært på ca 4000 i måneden.

Sambo flytta inn etter 1. november i fjor (kritisk dato). Da kan han bo her ut året i år uten at jeg mister overgangsstønad, stønad til barnetilsyn og ekstra barnetrygd. Overgangsstønaden mister jeg nå fordi jeg går over i fast full jobb. Årsskiftet 04/05 mister jeg stønaden til barnetilsyn og ekstra barnetrygd på grunn av samboeren. Skatteklasse II beholder jeg til tulla blir 18 år, med mindre jeg skulle være dum nok til å gifte meg, da mister jeg det. Skulle jeg få et barn med sambo (helt urealistisk) så vil jeg også miste skatteklasse II.

Hei igjen

Satt å tenkte på en ting i går kveld, dersom en har hovedomsorgen for hvert sitt barn, og ikke bor på samme stedet. Jeg kunne tenke meg å bo i nabobygden. Hvordan blir det da med skole og andre ting. Nabobygden ligger i en annen kommune, da må vel det barnet som offisielt bor hos meg gå der, mens det andre barnet som faren har hovedomsorg for må gå på skole der han bor. eller? Jeg ønsker at begge skal gå på skole der som han eldste har begynt, altså der som faren bor, selv om jeg da må kjøre et stykke hver morgen de er hos meg. Hvordan blir det med post fra skole, lege, tannlege og andre, får begge post som er til barna eller er det bare den som har hovedomsorgen? Mannen min er veldig distre og jeg vet at han kommer til å glemme å fortelle meg om skoletilstelninger, tannlegetimer og andre viktige ting som jeg ønsker å vite om. Han kommer også til å glemme å gå selv. Derfor er jeg redd at jeg kommer til å miste oversikten.

[skorpionfisken]

Hei igjen

Satt å tenkte på en ting i går kveld, dersom en har hovedomsorgen for hvert sitt barn, og ikke bor på samme stedet. Jeg kunne tenke meg å bo i nabobygden. Hvordan blir det da med skole og andre ting. Nabobygden ligger i en annen kommune, da må vel det barnet som offisielt bor hos meg gå der, mens det andre barnet som faren har hovedomsorg for må gå på skole der han bor. eller? Jeg ønsker at begge skal gå på skole der som han eldste har begynt, altså der som faren bor, selv om jeg da må kjøre et stykke hver morgen de er hos meg. Hvordan blir det med post fra skole, lege, tannlege og andre, får begge post som er til barna eller er det bare den som har hovedomsorgen? Mannen min er veldig distre og jeg vet at han kommer til å glemme å fortelle meg om skoletilstelninger, tannlegetimer og andre viktige ting som jeg ønsker å vite om. Han kommer også til å glemme å gå selv. Derfor er jeg redd at jeg kommer til å miste oversikten.

Det med å bo i to kommuner vet jeg ikke noe om, det kompliserer jo saken litt. Kontakt kommunen der du vil bo og spør. Det spørs om kommunen tillater at et av "deres" barn går i nabokommunen. I kommunen vår er de faktisk ganske firkantet på å tillate å la barna gå på en annen skole innen samme kommune om man bor i en annen skolekrets, det skal gode grunner til det, at far bor i området er vel en god grunn vil jeg tro. Vi gjorde det så enkelt at vi faktisk bor i samme borettslag, et par hundre meter fra hverandre.

Offentlig post kommer til den adressen hvor barnet er folkeregisterregistrert. Dere kan be skolen om å sende all info til begge foreldrene, men min erfaring er at skolen sender med barna info hjem, så da er det å oppdra barna til å ta det "rette" vei. All annen post kommer dit du vil den skal komme, bestiller du noe i barnets navn til din adresse (donald-abonnement eks) så kommer det til din adresse.

Når det gjelder bostøtte så gjelder flere regler, du trenger ikke eie boligen. Gå inn på www.husbanken.no å se det er lett å finne fram til bostøttesidene.

[skorpionfisken]

Det var gode lokketips, han er veldig glad i penger, så det kan kanskje være noe som han blir med på allikevel.

Hvordan er det, går det an ved en senere anledning å få delt omsorg, dersom vi senere ønsker det? Jeg syns det er litt skummelt å overlate hele ansvaret ( selv om det bare er på papiret) til han. Ikke det at jeg tror at han ikke klarer det, for det vet jeg at han klarer, men bare tanken på at jeg fraskriver meg hovedomsorgen uten videre for et av mine barn er ekkel. Vet at det bare er formelt, men likevel!

Er det frekt å spørre hvor mye utgifter du hadde på bolig når du ble enslig og gikk på skole? Har funnet en kjempegrei leilighet som er til leie, men den koster 5500 kr. i måneden å leie. Syns det var litt dyrt, men ønsker at barna skal ha et skikkelig sted å bo når de er hos meg, ikke at de må bo i en liten kjellerleilighet eller lignende. Kan jeg klare å ha en leiighet til 5500 kr.?

Er kjemperedd for at jeg skal gjøre feil dersom jeg går fra min mann. Tenk om jeg ikke får det noe bedre, har vært sammen med han siden jeg var 16 år, nå er jeg 26, har ingen erfaring med å bo alene. Gruer meg kjempemye, og det hadde vært så greitt dersom jeg visste at vi kunne være gode venner etter at jeg flyttet. Men det vet jeg at han ikke ønsker og derfor syns jeg det er ekstra vanskelig. Men dette valget er det bare jeg som kan ta og jeg håper at jeg gjør det rette!

Men tusen takk for din hjelp ihvertfall!!

Jeg glemte dette med å få delt omsorg etter at man har hatt eneomsorg. Om du skal ha delt omsorg for barnet som han har hatt eneomsorg for så må han være enig å skrive under på det. Om ikke han skriver under så må du nok en lang mølle gjennom fylkesmannen og kanskje en sak. Det er jo en sak om å gi å ta.

Skal du ha full kontroll på alt i livet, inkludert hver minste detalj om begge barna, må du finne deg i å leve litt fattigere, med mindre han er så grei at han overlater begge barna helt og holdent til deg.

Barnet blir jo ikke borte fra livet ditt uansett, man kan ikke kontrollere dem i detalj uansett når de passerer 10 år eller deromkring. Jo eldre de blir jo mer styrer de selv når det gjelder bosted og samvær....Og plutselig er de 18 og bestemmer "alt" selv.

[Gjest kovac]

Jeg glemte dette med å få delt omsorg etter at man har hatt eneomsorg. Om du skal ha delt omsorg for barnet som han har hatt eneomsorg for så må han være enig å skrive under på det. Om ikke han skriver under så må du nok en lang mølle gjennom fylkesmannen og kanskje en sak. Det er jo en sak om å gi å ta.

Skal du ha full kontroll på alt i livet, inkludert hver minste detalj om begge barna, må du finne deg i å leve litt fattigere, med mindre han er så grei at han overlater begge barna helt og holdent til deg.

Barnet blir jo ikke borte fra livet ditt uansett, man kan ikke kontrollere dem i detalj uansett når de passerer 10 år eller deromkring. Jo eldre de blir jo mer styrer de selv når det gjelder bosted og samvær....Og plutselig er de 18 og bestemmer "alt" selv.

Det høres jo ut som om jeg er den kontrollfriken, det er jeg absolutt ikke. Men jeg ønsker jo at barna skal få det best mulig. MItt høyeste ønske er at vi kan slik som dere bo i samme gaten når vi skilles. Dette ville vært det aller beste for barna og de kunne hatt de samme lekekameratene som de har nå. Men jeg tror at det ville vært problematisk i forhold til min mann som jeg tror ikke ønsker å ha meg boende her etter skilsmissen.

Det at jeg ønsker å få all informasjon om barna mine til min adresse er fordi jeg vet av erfaring at min mann ikke klarer å følge opp dette. Han glemmer å åpne post, legger den til side, og husker ikke avtaler. Han har aldri husket en eneste lege, tannlege, optikker, foreldremøte time så lenge jeg har kjent han. Jeg må minne han på det hele tiden. Og regninger som er adressert i hans navn og som ikke jeg åpner får vi purringer og inkassokrav på til stadighet fordi han glemmer å åpne konvolutten, legger dem til side eller glemmer å informere meg om dem. Det er skikkelig frustrerende og jeg vil ikke at dette skal gå ut over barna og gjøre at de ikke får være med på ting som trenger påmelding. Eller at de skal få purringer fra bibliotek, skolen, eller andre steder fra fordi min mann har glemt å skrive under eller et eller annet.

Han er kjempeflink til å passe ungene, og til å leke med dem og alle slike ting, men han er den mest glemsomme og distre personen jeg noen gang har møtt.

Jeg er somsagt ingen kontrollfrik og vet at ungene etterhvert kan bestemme selv hvor de vil bo og slikt, men jeg vet av erfaring at om min mann skal holde styr på alle de praktiske tingene når det gjelder ungene vil dette gå over styr.

Spør om en ting til så lenge jeg er i gang, når barna skal ha nye klær, til frisøren, nye sykler, på skoleturer eller trenger ting eller skal på aktiviteter som koster en del, hvem er det som betaler? Jeg regner med at det er jeg som kommer til å ta meg av alt klesinnkjøp, klipping, og annet av begge barna,kan jeg kreve at min mann betaler halvparten? Syns jo det er mest rettferdigt da han også får støtte for det ene barnet, men er ikke sikker på om mannen min ville være enig.

[skorpionfisken]

Det høres jo ut som om jeg er den kontrollfriken, det er jeg absolutt ikke. Men jeg ønsker jo at barna skal få det best mulig. MItt høyeste ønske er at vi kan slik som dere bo i samme gaten når vi skilles. Dette ville vært det aller beste for barna og de kunne hatt de samme lekekameratene som de har nå. Men jeg tror at det ville vært problematisk i forhold til min mann som jeg tror ikke ønsker å ha meg boende her etter skilsmissen.

Det at jeg ønsker å få all informasjon om barna mine til min adresse er fordi jeg vet av erfaring at min mann ikke klarer å følge opp dette. Han glemmer å åpne post, legger den til side, og husker ikke avtaler. Han har aldri husket en eneste lege, tannlege, optikker, foreldremøte time så lenge jeg har kjent han. Jeg må minne han på det hele tiden. Og regninger som er adressert i hans navn og som ikke jeg åpner får vi purringer og inkassokrav på til stadighet fordi han glemmer å åpne konvolutten, legger dem til side eller glemmer å informere meg om dem. Det er skikkelig frustrerende og jeg vil ikke at dette skal gå ut over barna og gjøre at de ikke får være med på ting som trenger påmelding. Eller at de skal få purringer fra bibliotek, skolen, eller andre steder fra fordi min mann har glemt å skrive under eller et eller annet.

Han er kjempeflink til å passe ungene, og til å leke med dem og alle slike ting, men han er den mest glemsomme og distre personen jeg noen gang har møtt.

Jeg er somsagt ingen kontrollfrik og vet at ungene etterhvert kan bestemme selv hvor de vil bo og slikt, men jeg vet av erfaring at om min mann skal holde styr på alle de praktiske tingene når det gjelder ungene vil dette gå over styr.

Spør om en ting til så lenge jeg er i gang, når barna skal ha nye klær, til frisøren, nye sykler, på skoleturer eller trenger ting eller skal på aktiviteter som koster en del, hvem er det som betaler? Jeg regner med at det er jeg som kommer til å ta meg av alt klesinnkjøp, klipping, og annet av begge barna,kan jeg kreve at min mann betaler halvparten? Syns jo det er mest rettferdigt da han også får støtte for det ene barnet, men er ikke sikker på om mannen min ville være enig.

Det ideelle er jo at begge betaler halvparten hver. Det fungerer fint på ting som vi får sendt regninger på.

Men sånne dagligdagse småting står jeg mest for selv, for å ikke mase for mye. Men er det større ting pleier jeg å se på om det er to ting som koster omtrent det samme, så sier jeg at om jeg betaler det for den ungen, kan du betale det for den andre ungen da? Det går som regel greit.

Nå må begge to ha briller, så jeg sier at jeg betaler briller for den ene og han for den andre. Det går han med på fordi han ser likheten i det og at det er riktig.