23 år, stemor til jente på 6

[cloè]

Hei..

Jeg føler meg som en helt elendig person.. Er blitt kjempe gla i jenta til samboeren min. Men noen ganger blir jeg bare så ufattelig sliten! Det føles som jeg bare vil legge meg ned og stenge verden ute... Noen ganger synes jeg det er helt greit å hjelpe til med stelling og alt annet som kommer med en 5 åring i hus.

Andre ganger føles det som om det er bare jeg som gjør det. Samboeren min er ofte så treg med å foreta seg det som jenta trenger (mat/oppmerksomhet/stelling) så det ender som oftest opp med at jeg gjør det, ellers må jeg si det høyt at han ikke gjør noe, så han forstår at det er på tide å ta i et tak... Føler meg så slem som føler meg lei av den lille nydelige jenta...Men det føles som all energi bare blir sugd ut av meg... Har prøvd å snakke med han om det, men da forsvinner de to ut av hus i noen timer, og da er jeg som oftest så sliten at jeg sovner til de kommer hjem igjen. Så er vi så og si tilbake til det samme. Det er som om han kan ta et skippertak i ny og ne...men det er ikke det jeg trenger. Jeg trenger jevn fordelig!!!

Hva skal jeg si til han for at han skal forstå meg?? Uten å bli fornærmet... Nesten hver gang jeg prøver å si noe, tror han at jeg antyder at han er en dårlig far. Han er ikke det, uten meg er han kjempe flink med henne, men det virker som om at når jeg er der, så må jeg gjøre alt.

[ariadne]

Han er kanskje ikke en dårlig far, men han høres ut som en dårlig samboer.

[mil1365380270]

Han ser at du klarer oppgaven helt utmerket, så da kan han slappe av. Så enkelt er det!

Gå ut/dra bort når du er sliten og la han ta alt selv. Ellers engasjerer han seg ikke i hvor mye du gjør. Det må kjennes på kroppen, tror jeg.

Dere må gjøre avtaler om arbeidsdeling. Passe barn er en oppgave, rydde bordet og vaske opp, en annen.

[Angela1365380318]

Du er sikkert en kjempe god stemor. Men det ungen trenger er god kontakt med faren.

Det skal være han som drar lasset for deg og datteren -gjærne med deg oppi.

For det er jo derfor ungen er der ikke sant? Moren sendte henne dit for at hun skulle få være med faren, ikke med deg.

Ikke missfordtå meg, en stemors jobb skal ikke undervurderes, men ungen har allerede en mamma, det hun trenger er en pappa. Du har milighet til å forsure livet hennes nokså mye om du vil, men som du sier, du er glad i henne og ønsker henne alt godt, blir bare litt sliten innimellom.

Når faren tar henne ut så du får hvile, hvor går de da? Et det hans som tar ansvaret for underholdningen hennes eller gir han det over til noen andre, feks sin mor?

Du virker som en kjempeflott person, det er samboeren din som er en lat far- ikke nødvendigvis en dårlig en, siden han passer på på at ungen hans har det bra (med deg) men hva om dere får barn sammen? Blir alt ditt ansvar da også? Hans + deres unge?

[Speak]

Det kommer ikke til å bli bedre dersom det ikke blir gjort noe NÅ.

Etter 8 år har jeg vært gjennom det meste ang. dette. Begynte da hans gutt var 5.

Hans unge er 100% hans ansvar. Dette er utgangspunktet. Dvs. at han skal be deg om hjelp dersom han trenger det.

Ellers skal du bidra med det du har lyst til. Det virker jo som om dette er noe du har lyst til (omgås hans barn).

Jeg har kanskje litt sære meninger om dette, men til syvende og sist er det det eneste som har fungert her i familien.