AID foreldre! Skal dere fortelle barna?

[Gjest mamma gutt 3 år]

Hei

Det er kanskje litt vanskelig dette med å skulle forelle eller ikke.

Jeg og min samboer var enige om å ikke fortelle, siden gutten ikke har noen mulighet uansett til å finne sin "biologiske" far.

Men i ettertid har det kommet så mange opplysninger angående det følelsesmessige til barnet, og det er jo ikke noe vi vil ødelegge.

Hva skjer hvis det skulle komme ut når han er voksen, f.eks? (Det er jo noen av våre venner som vet sannheten.)

Hvordan vil besteforeldre reagere ect. Det er så mange spørsmål som vi ikke tenkte på i begynnelsen.

Jeg vil bare det beste for barnet mitt.

Hva syns dere om dette, og hva har dere bestemt dere for?

Med vennlig hilsen

[Gjest siwidi]

Jeg har ikke donorbarn selv, men som tidligere leder i FUB har jeg jobbet endel med donasjonsspørsmål. Fagfolk på området sier at det er dessverre sånn at OM man har sagt noe som helst til noen så bør man fortelle det til barnet når det er modent nok til det. Ellers vil man alltid risikere at sannheten kommer for en dag, og dette er noe som dere vil ha sjanse til å fortelle selv på deres egen måte og ikke at det kommer via andre.

Det finnes mange artikler og hjelpemidler (på nettet spesielt (på engelsk) evt om dere henvender dere til FUB) som handler om å fortelle barn om assistert befrukting.

Lykke til!

[Urne]

Jeg har to barn som er kommet til ved hjelp av AID (samme donor). Jeg vet ærlig talt ikke hva vi skal gjøre. Hos oss er det kun 3 av besteforeldrene som vet pluss ei venninne av meg.

Jeg har lest forskjellige ting om hva som er "det riktige". Hvis man snakker om det helt fra de er veldig små - så vil det jo bli "naturlig" for dem. På den andre siden så har de jo ikke mulighet til å spore opp noe som helst biologisk, så derfor kan man vel ikke sette dem i samme "bås" som adopterte/ukjent far. Dette er vanskelig.....

Så er det det med tidsaspektet- tror det er et sjokk for mange om de får det å vite i voksen alder. Jeg tenker mange ganger på at om vi velger ikke å si noe, tenk om jeg, min mann eller en av besteforeldrene skulle bli dement - da er det jo mange ting som kan komme ut (på en dum måte).

Så er det at om en av de skulle bli alvorlig syk og trenge transplantasjon/vev fra en av oss..... da er vi jo litt ute seile....

Men jeg er fremdeles ikke overbesvist om vi kommer til å fortelle dem det.

Hilsen