offerlam

[Gjest Bitter og sint]

Jeg var sammen med ei jente i ett år før det ble slutt.

Det var til slutt jeg som gjorde det slutt etter å ha sett meg lei på uforståelig oppførsel fra hennes side.

Hun ville alltid at vi skulle kysse mens noen så på, men aldri mens det var bare oss to.

Når det kom til sex var hun alltid svært reservert, lot alt være opp til meg, hun hadde alltid øynene igjen under selve akten.Da jeg spurte sa hun at det var bare sån hun var.

Hun sa hun elsket meg og ville etablere seg med meg, men gjorde lite eller ingenting for å underbygge dette.

Vi fikk høre at vi var et pent par som passet godt i lag, unge og veltrente som vi er begge to.

Hun la da også stor vekt på at det var slik det skulle framstå for omverden, men jeg begynte etterhvert å føle at det hele var et spill for galleriet.

Jeg var utrolig gla i jenta og fant meg i så utrolig mye, at jeg i ettertid lurer på hvordan jeg kunne gjøre det jeg gjorde med selvrespekten i behold.

Nå hadde jeg det også vondt, jeg prøvde å ta opp med henne disse tingene, men hun ville ikke å snakke om det og lurte seg unna på alle mulige måter.

Hun var en sann mester på dette området, fikk meg til å føle meg dum som spurte.

En snikende misstanke begynte å bre seg i mitt sinn og jeg konfronterte henne med det.

Det stemte og demningen brast.

Hun likte jenter og ikke gutter.

Min første reaksjon var at jeg syntes så fryktelig synd på henne.

Alt hun hadde gjort for å beholde fasaden, alle de tingene hun hadde gjort som måtte ha vært helt forferdelig for henne.

Jeg gråt for hun, for jeg var jo så glad i henne, ville jo gå gjennom ild og vann for at hun skulle ha det bra.

Det var tross alt det viktigste. "Jeg fikk heller bli psykolog og venn"

Så kom reaksjonen.

Jeg var blitt brukt.

Hva med mine følelser som hun hadde tatt så lett på. Hva med alle de nettene jeg lå våken og lurte på hva jeg gjorde galt.

Alle de stundene jeg fortvilte og følte meg som verdens minst betydningsfulle mann.

Hvor langt hadde hunn vært villig til å gå for å leve ut løynen, ekteskap, barn?

Med hvilken rett kunne hun ofre meg og min lykke når jeg kunne vært lykkelig med noen andre.

Hva med meg?

[fuji1365380447]

Skjønner godt at du er sint. Det er den eneste riktige reaksjonen på en slik behandling.

Prøv å unngå å bli bitter, og ta det som en nyttig erfaring videre i ditt kjærlighetsliv. Sørg for at du ikke er så underdaning i ditt neste forhold. Det finnes grenser for hva man skal finne seg i, men det er bare DEG som kan forsvare de grensene.

Det vil alltid være noen som vil forsøke å tøye grensene dine...

Lance Armstrong (syklist med traumatisk sykdomshistorie) sier at alt som skjer med mennesker er bra. Og med det mener han ikke at alt føles godt, men at det som gjør vondt gir deg muligheten til å lære noe.

Jeg syntes at det er et fint perspektiv å ha, nå verden føles meningsløs.

[Gjest sinnataggen1]

Skjønner godt at du er sint. Det er den eneste riktige reaksjonen på en slik behandling.

Prøv å unngå å bli bitter, og ta det som en nyttig erfaring videre i ditt kjærlighetsliv. Sørg for at du ikke er så underdaning i ditt neste forhold. Det finnes grenser for hva man skal finne seg i, men det er bare DEG som kan forsvare de grensene.

Det vil alltid være noen som vil forsøke å tøye grensene dine...

Lance Armstrong (syklist med traumatisk sykdomshistorie) sier at alt som skjer med mennesker er bra. Og med det mener han ikke at alt føles godt, men at det som gjør vondt gir deg muligheten til å lære noe.

Jeg syntes at det er et fint perspektiv å ha, nå verden føles meningsløs.

Jeg liker å banne høyt, sparke på innventaret og skylde på Gud. Det hjelper meg

[Bård]

Et kynisk svar: Dette er bare hva dere (heteroer) har igjen for at dere ikke gidder legge til rette for at unge homofile (tenåringer) tør være ærlige om sine seksuelle preferanser. Å peke på at treny byhomser mellom 20 og 50 lever fett med adopterte barn i partnerskap i Oslo, og konkludere med at "Nå kan da vel for faen ikke disse homoene kreve mer av oss", er etter mitt syn rett og slett FREKT når den gjengse praten blant "gutta" knapt har hevet seg en milllimeter over det nivået den lå på for 20 år eller mer siden.

Litt mer avbalansert: Jeg vil tro hun var i en minst like fortvilet situasjon da hun oppdaget at planen hennes - som antakelig i utgangspunktet var å ofre SIN EGEN seksualitet for å få oppleve resten av det et heteroseksuelt parforhold gjerne inneholder - viste seg å sprekke. Hun hadde nok håpet at hun skulle klare å sette pris på det du gjorde for hennne og klare å VISE at hun var takknemlig.

Etter hvert fant hun vel ut at hun verken klarte å sette pris på det eller late som om hun gjorde det.

Jeg synes det var BRA at du torde spørre henne rett ut om dette (hvis jeg forsto deg rett). Med den handlingen har du hjulpet henne et LANGT skritt videre i livet hennes.

Min gjetning er at du føler deg lang mer bitter og sint nå - når du plutselig er alene og kanskje stresser en del med tanken på å måtte begynne å lete etter en ny partner - enn du vil være den dagen du er vel etablert på nytt og kan se på dette med litt avstand.

Lykke til!

[Gjest jarle23]

Et kynisk svar: Dette er bare hva dere (heteroer) har igjen for at dere ikke gidder legge til rette for at unge homofile (tenåringer) tør være ærlige om sine seksuelle preferanser. Å peke på at treny byhomser mellom 20 og 50 lever fett med adopterte barn i partnerskap i Oslo, og konkludere med at "Nå kan da vel for faen ikke disse homoene kreve mer av oss", er etter mitt syn rett og slett FREKT når den gjengse praten blant "gutta" knapt har hevet seg en milllimeter over det nivået den lå på for 20 år eller mer siden.

Litt mer avbalansert: Jeg vil tro hun var i en minst like fortvilet situasjon da hun oppdaget at planen hennes - som antakelig i utgangspunktet var å ofre SIN EGEN seksualitet for å få oppleve resten av det et heteroseksuelt parforhold gjerne inneholder - viste seg å sprekke. Hun hadde nok håpet at hun skulle klare å sette pris på det du gjorde for hennne og klare å VISE at hun var takknemlig.

Etter hvert fant hun vel ut at hun verken klarte å sette pris på det eller late som om hun gjorde det.

Jeg synes det var BRA at du torde spørre henne rett ut om dette (hvis jeg forsto deg rett). Med den handlingen har du hjulpet henne et LANGT skritt videre i livet hennes.

Min gjetning er at du føler deg lang mer bitter og sint nå - når du plutselig er alene og kanskje stresser en del med tanken på å måtte begynne å lete etter en ny partner - enn du vil være den dagen du er vel etablert på nytt og kan se på dette med litt avstand.

Lykke til!

Mener du det er denne gutten har seg selv å takke fordi han er en del av de hetrofile?

Jeg skjønner godt at mange homofile kan ha vanskelig mot å stå fram også fordi man da automatisk blir satt i bås.

Akkurat når det gjelder disse båsene må de homofile selv ta sin del av skylda. Det går faktisk ann å være homo uten å være en overfemi stylist eller interiørarkitekt. (se f.eks P.Chr. Foss). Imidlertid kan dette være vanskelig å forstå når alt man kan se og høre om homoer er homsepatruljen og en og annen ellevill homoparade.

De skal på død og liv rope jeg er homo, jeg er homo, jeg er homo til det svir i øra dine!

Poenget er vel at de "streite" homoene har ikke noe stort behov for å gjøre et svært nr av at de er homo, for hva faen skal vel egentlig det ha og si? De liker en av sitt samme kjønn, det er alt og noe mer er det ikke for de fleste.

Fra disse homofile blir man derfor stadig advart mot å generalisere og forenkle.

På samme måte bør du kanskje du være litt mer forsiktig med å generalisere oss hetrofile, for vi er faktisk ikke en stor mørk masse med kollektiv bevisthet hvor dagfinn høybråthen er vår store guru.

Denne gutten har all mulig grunn til å føle seg brukt på en kynisk hensynsløs måte, selv om bruken i seg selv kan forståes om enn ikke forsvares.

Jeg ønsker han lykke til, det er en vanskelig verden der ute!

[Bård]

Mener du det er denne gutten har seg selv å takke fordi han er en del av de hetrofile?

Jeg skjønner godt at mange homofile kan ha vanskelig mot å stå fram også fordi man da automatisk blir satt i bås.

Akkurat når det gjelder disse båsene må de homofile selv ta sin del av skylda. Det går faktisk ann å være homo uten å være en overfemi stylist eller interiørarkitekt. (se f.eks P.Chr. Foss). Imidlertid kan dette være vanskelig å forstå når alt man kan se og høre om homoer er homsepatruljen og en og annen ellevill homoparade.

De skal på død og liv rope jeg er homo, jeg er homo, jeg er homo til det svir i øra dine!

Poenget er vel at de "streite" homoene har ikke noe stort behov for å gjøre et svært nr av at de er homo, for hva faen skal vel egentlig det ha og si? De liker en av sitt samme kjønn, det er alt og noe mer er det ikke for de fleste.

Fra disse homofile blir man derfor stadig advart mot å generalisere og forenkle.

På samme måte bør du kanskje du være litt mer forsiktig med å generalisere oss hetrofile, for vi er faktisk ikke en stor mørk masse med kollektiv bevisthet hvor dagfinn høybråthen er vår store guru.

Denne gutten har all mulig grunn til å føle seg brukt på en kynisk hensynsløs måte, selv om bruken i seg selv kan forståes om enn ikke forsvares.

Jeg ønsker han lykke til, det er en vanskelig verden der ute!

Jeg er enig i at "Bitter og sint" har grunn til å føle seg brukt - han BLE brukt. All sympati med ham, og som du sier: Det er en vanskelig verden der ute.

Lett er det heller ikke å bli assosiert med den generelle "heteroklubben" for den som IKKE føler at hun/han egentlig står inne for det flertalet eksponerer.

På den annen side: Det er ikke "homoene" som VELGER å hovedsaklig eksponere de kjønnsoverskridende sidene av sin kultur - det må vel i rettferdighetens navn understrekes at det overveiende er HETEROSEKSUELLE programskapere også i TV-industrien som, når de med jevne mellomrom kommer på ideen "La oss lage noe om homoseksuell" ender opp med å lage noe om den typen homoseksuelle som man kan SE at er det (TV er et visuelt medium, og dermed blir det jo en selvmotsigelse å skulle vise fram noe som man ikke an se at er det det er). Å legge skylda på homser for at homoseksuelle blir stereotypt fremstilt i media mener jeg blir skivebom.

Hovedansvaret i forhold til at UNGE homofile (tenåringer) skal tøre å stå fram og være den de er befinner seg imidlertid først og fremst i de enkelte hjem og i skolene. Det er her ungen mennesker får sin oppdragelse (i forhold til å tolerere andre), og det er her de skal få TRYGGHET i forhold til å tørre å være den de er. Ingen skal trenge å komme på den merkelige tanken som det tross alt er, at de kan risikere å bli utstøtt av fellesskapet basert på hvem de ELSKER.

At kjærlighet skal kunne føre til utstøtelse er en "kreftsvulst" som det først og fremst er "HETEROSAMFUNNETS" ansvar å sørge for at man kvitter seg med. Tidligere tiders behov for å kontrollere det ukjente med lover, forbud, tvang, terror, utstøtelse og skremsler hører ingen steder hjemme i vårt samfunn.

Når dette er ryddet opp i vil vi heller ikke oppleve slike ulykkelige omstendigheter som "Bitter og sint" har opplevd. I hvert fall kan ikke den som utnytter en annen kunne forklare sin oppførsel med "sosialt press".