Overvekt...

[Tyr 81]

Hei!

Jeg er ei jente på 23 år som har vært sammen med kjæresten i 6 år. De siste 2-3 årene har han lagt på seg mye, noe jeg ikke er så begeistret for..

Vet at han ikke er fornøyd med seg selv heller, men det har likevel ikke vært nok til å gjøre noe med det. I det siste har jeg prøvd å hinte om at vi kunne begynne å trene litt sammen og kanskje kutte ned litt på godiset. Det sier han at han ikke har lyst til.. Skal jeg da la det ligge, og la han få være den han er og elske han som den han er?

Eller går det an å være mer direkte og si at han f.eks. kunne vært ti ganger kjekkere om han mistet noen kilo? Vil ikke såre han, og har vel egentlig bestemt meg for å la det ligge, men det plager meg litt likevel.

Hva synes dere?

[heart-ace]

Hva ville du selv synes hvis det var du som hadde noen ekstra pund?

[Lora]

Hva ville du selv synes hvis det var du som hadde noen ekstra pund?

Hva er det for et svar?!

De fleste som er overvektige har et ønske om å gå ned i vekt og gjør faktisk noe for det.

Er man 5-6 kg overvektig synes jeg ikke det er noe å snakke om. Nærmer det seg 20 kg hadde ikke jeg likt det heller.

[Gjest jeg er heldig jeg !!!!!!]

Hva er det for et svar?!

De fleste som er overvektige har et ønske om å gå ned i vekt og gjør faktisk noe for det.

Er man 5-6 kg overvektig synes jeg ikke det er noe å snakke om. Nærmer det seg 20 kg hadde ikke jeg likt det heller.

...... tusen takk for den du, det er ikke "bare å gjøre noe med det" skal jeg si deg !!!!

Heldigvis så har jeg en mann jeg som sier at han er glad i MEG som jeg ER, enten jeg veier 70 kilo eller 100 kilo.

[Gjest jarle23]

Hvis jeg forstår deg rett er han ikke "naturlig" overvektig, men det kommer vel så mye av kosthold og livsstil.

Jeg synes du er høyst berettiget til å sparke den feite ræva hans opp av sofaen og få han til ta tak i seg selv, han har ingen unnskyldninger.

Hvis han driver å sutrer over at han mye heller vil sitte forann tv og tygge potetgull så finn deg en ny type med litt tæl...

Så det så

[Lora]

...... tusen takk for den du, det er ikke "bare å gjøre noe med det" skal jeg si deg !!!!

Heldigvis så har jeg en mann jeg som sier at han er glad i MEG som jeg ER, enten jeg veier 70 kilo eller 100 kilo.

Det er sikkert vanskeligere å gå ned 20-30 kg enn bare 5-6 kg.

Mannen din er sikkert glad i deg uansett hvor mye du veier. Men ingen kan påstå at en person som er 30 kg overvektig er attraktiv. Sånn er det bare. Men det er en helt annen sak.

[Gjest jarle23]

Det er sikkert vanskeligere å gå ned 20-30 kg enn bare 5-6 kg.

Mannen din er sikkert glad i deg uansett hvor mye du veier. Men ingen kan påstå at en person som er 30 kg overvektig er attraktiv. Sånn er det bare. Men det er en helt annen sak.

det finnes vel de som synes overvektige er fine og.

Du så ikke "feeders" dokumentaren på tv, de feita dama opp til det stadiet hvor hun ikke kunne gjøre noen ting selv. Syk verden der ute

[Lora]

det finnes vel de som synes overvektige er fine og.

Du så ikke "feeders" dokumentaren på tv, de feita dama opp til det stadiet hvor hun ikke kunne gjøre noen ting selv. Syk verden der ute

Ja, men det finnes jo grenser for overvekt da. Men man kan jo forsåvidt tenne på det meste. Det fins jo de som liker å bli tisset på også.

[Tyr 81]

Hvis jeg forstår deg rett er han ikke "naturlig" overvektig, men det kommer vel så mye av kosthold og livsstil.

Jeg synes du er høyst berettiget til å sparke den feite ræva hans opp av sofaen og få han til ta tak i seg selv, han har ingen unnskyldninger.

Hvis han driver å sutrer over at han mye heller vil sitte forann tv og tygge potetgull så finn deg en ny type med litt tæl...

Så det så

Takk for svar!

Vel, hvis jeg var han ville jeg hvertfall likt å få vite hva han mente, samme om det var sånn eller sånn.

Nå hører det med til historien at han har mye å gjøre på jobben også, men jeg tror nok fint han hadde hatt litt ekstra å gi hvis han bare gikk inn for det (og ikke hadde hatt så lett for å sette seg foran tven)

Jaja..

[Tonette]

Si til han at du ikke orker å se på at han lar kroppen sin forfalle, og lag litt sunn mat til han og dra han med på tur.

[Gjest Pricilla]

...... tusen takk for den du, det er ikke "bare å gjøre noe med det" skal jeg si deg !!!!

Heldigvis så har jeg en mann jeg som sier at han er glad i MEG som jeg ER, enten jeg veier 70 kilo eller 100 kilo.

Hvorfor sier du tusen takk for den? Er ingen andres skyld enn din egen at du er overvektig (hvis du ikke sliter med stoffskifte eller noe?). Flott at mannen din er glad i deg for den du er, er sånn ekte kjærlighet er. Men det hadde kanskje vært sunnere for deg i lengden å være nomalvektig, eller lett overvektig og ikke 20 kg-

[Gjest litchi]

Hvorfor sier du tusen takk for den? Er ingen andres skyld enn din egen at du er overvektig (hvis du ikke sliter med stoffskifte eller noe?). Flott at mannen din er glad i deg for den du er, er sånn ekte kjærlighet er. Men det hadde kanskje vært sunnere for deg i lengden å være nomalvektig, eller lett overvektig og ikke 20 kg-

Ens egen "skyld" - tja, det er kan man selvfølgelig diskutere.

I og med at overvekt

1: Ser ut til å ha en genetisk årsak

2: Ser ut til å ha en psykologisk årsak

3: Og at stor overvekt veldig ofte skyldes en spiseforstyrrelse som heter "tvangsspising" (Du finner mer om det dersom du leter deg frem til noe av Finn Skårderuds eller Charlotte Buhls litteratur)

...så er det vel heller tvilsomt om stor overvekt utelukkende er den overvektiges skyld.

Selv om en del normalvektige mennesker med dårlig utviklet evne til empati, og med stor evne til å vise forakt, velger å tro det...

At den eneste som kan gjøre noe med det på sikt er den overvektige selv, er derimot soleklart. Men det er ikke "bare" å slanke seg 20 - 30 - 50 kilo.

Har en venninne som både har sluttet å røyke og slanket seg mange kilo, og hun er ikke i tvil om hva som er vanskeligst: Røyken var "peanuts" å kvitte seg med i forhold. Kanskje fordi man kan slutte helt med å røyke, men det går ikke an å slutte helt å spise. Vet ikke....

[Gjest Pricilla]

Ens egen "skyld" - tja, det er kan man selvfølgelig diskutere.

I og med at overvekt

1: Ser ut til å ha en genetisk årsak

2: Ser ut til å ha en psykologisk årsak

3: Og at stor overvekt veldig ofte skyldes en spiseforstyrrelse som heter "tvangsspising" (Du finner mer om det dersom du leter deg frem til noe av Finn Skårderuds eller Charlotte Buhls litteratur)

...så er det vel heller tvilsomt om stor overvekt utelukkende er den overvektiges skyld.

Selv om en del normalvektige mennesker med dårlig utviklet evne til empati, og med stor evne til å vise forakt, velger å tro det...

At den eneste som kan gjøre noe med det på sikt er den overvektige selv, er derimot soleklart. Men det er ikke "bare" å slanke seg 20 - 30 - 50 kilo.

Har en venninne som både har sluttet å røyke og slanket seg mange kilo, og hun er ikke i tvil om hva som er vanskeligst: Røyken var "peanuts" å kvitte seg med i forhold. Kanskje fordi man kan slutte helt med å røyke, men det går ikke an å slutte helt å spise. Vet ikke....

SElvfølgelig er det en del overvektige som sliter med de problemene du ramser opp. Men jeg tror mesteparten av fedme eller overvekt, mye eller lite, slyldes dårlig kosthold og lite mosjon.

Bare se på den norske befolkningen nå i forhold til for 50 år siden... De slanke ser ut til å være i mindretall - og da snakker jeg ikke om veldig overvektige mennesker, men litt overvektige.. Er selv smålubben, og vet det er vanskelig å slanke bort de fem kioene jeg ønsker å kvitte meg med. Men hadde jeg spist mindre pizza, pølser og burgere og trent hadde det nok gått.

[Gjest bebba]

SElvfølgelig er det en del overvektige som sliter med de problemene du ramser opp. Men jeg tror mesteparten av fedme eller overvekt, mye eller lite, slyldes dårlig kosthold og lite mosjon.

Bare se på den norske befolkningen nå i forhold til for 50 år siden... De slanke ser ut til å være i mindretall - og da snakker jeg ikke om veldig overvektige mennesker, men litt overvektige.. Er selv smålubben, og vet det er vanskelig å slanke bort de fem kioene jeg ønsker å kvitte meg med. Men hadde jeg spist mindre pizza, pølser og burgere og trent hadde det nok gått.

Ja det hadde sikkert gått, og det er rart at du ikke har gjort det.

Jeg mener egentlig ikke det jeg skriver innledningsvis, men det ser ut som du mener det uten å gjøre noe med det. Overvekt er nok mere komplisert enn som så. Det er riktig at overvekt er større helseproblem enn før 50 år siden. Det er også angst og depresjon, men er det da de som lider av de sykdommene som burde 'ta seg sammen' og gjøre noe med det.

[Lady 2004]

spør ham hvordan HAN VILLE reagert vist du la på deg og bare ga blaffen og la kroppen forfalle?

Jeg har ingenting imot fete folk så lenge man ikke selv er plaget eller den andre av partneren i et forhold er det.

Men mente de jeg sa fordi du faktisk ergrer deg over det, og da er det bedre om du gir beskjed slik at det ikke opparbeider seg en irritasjonsmoment inni deg. Det kan fort utvikle seg til noe verre.

Samtidig vet vi her inne ikke hvor overvektig han er. Noen kilo for mye? plages han med det? vokser han ut av klærene osv. Ikke godt å si dette her.

[Gjest personlighet går foran utseende]

Ut i fra det "dumme" spørsmålet angående om du skal elske ham som han er, skjønner jeg at du er født i 81...

Siden du er såpass ung, og virker ganske ufornuftig i tankegangen din og du tenker antageligvis bare på hvordan din partner ser ut av utseendet, synes jeg dessverre ikke at du er noe å samle på i hans øyne...

Siden du selv anser det som et såpass stort problem for deg, får du da heller si det direkte til ham og ta sjangsen på å såre ham ved å si at du ikke er særlig begeistret for ham fordi han har lagt på seg en del.

Eller så får du slå opp, så slipper dette såkalte problemet "plage" deg..Så får du heller finne deg en "slank mann" til en kjæreste i stedet for som tilfredstiller dine krav og som ikke du trenger å gå å irritere deg over....

Selv så er jeg bare et år eldre enn deg og har selv en partner som har lagt på seg mye (fra 90kg til 113kg)fra da jeg traff ham til nå,men likevel er jeg glad i ham for den han er og ikke for utseendet (er ikke den typen som setter utseendet foran alt)

(Sorry, et kvasst svar! Men jeg blir bare så irritert)

[Gjest Kanskje ikke så rart?]

Takk for svar!

Vel, hvis jeg var han ville jeg hvertfall likt å få vite hva han mente, samme om det var sånn eller sånn.

Nå hører det med til historien at han har mye å gjøre på jobben også, men jeg tror nok fint han hadde hatt litt ekstra å gi hvis han bare gikk inn for det (og ikke hadde hatt så lett for å sette seg foran tven)

Jaja..

Kanskje ikke rart i at han har lett for å sette seg foran tven, hvis han er sliten når han kommer hjem fra jobb...

I følge deg så har han en del å gjøre på jobben

[Gjest personlighet går foran utseende]

...... tusen takk for den du, det er ikke "bare å gjøre noe med det" skal jeg si deg !!!!

Heldigvis så har jeg en mann jeg som sier at han er glad i MEG som jeg ER, enten jeg veier 70 kilo eller 100 kilo.

Det er godt at det finnes slike mannfolk som setter pris på kona si sånn som hun er...

Det burde ha vært flere kvinnfolk som burde ha suttet pris på det samme hos mannfolk...

[Gjest personlighet går foran utseende]

Det er sikkert vanskeligere å gå ned 20-30 kg enn bare 5-6 kg.

Mannen din er sikkert glad i deg uansett hvor mye du veier. Men ingen kan påstå at en person som er 30 kg overvektig er attraktiv. Sånn er det bare. Men det er en helt annen sak.

Det er inviduelt fra person til person om hva dem synes...

Det spørs om man ser etter utseendet eller man ser etter de indre egenskapene...

Selv har jeg sett mange overvektige kvinner og menn som er flinke til å kle seg for det...

[serendipity]

Det er sikkert vanskeligere å gå ned 20-30 kg enn bare 5-6 kg.

Mannen din er sikkert glad i deg uansett hvor mye du veier. Men ingen kan påstå at en person som er 30 kg overvektig er attraktiv. Sånn er det bare. Men det er en helt annen sak.

Fakitsk kan det være like vanskelig for en lett overvektig (5-6 kilo) å slanke bort det som for en som veier 30 kg for mye å slanke bort det.