Er jeg vanskelig som ikke kan tilgi...?

[Zenha]

Fant ut at min samboer drev og logget seg på internett for "å søke en ufropliktet flørt, tøye strikken, utforske det seksuelle, smake det ukjente og nyte livet" (hans ord ifm med profilen han la ut på nettstedet)

I stedet for å ta dette opp med han, logget jeg meg selv på samme sted og begynte å sende mailer til han (med ukjent navn og mailadresse selvsagt). Dette for å se om han bare tøyset eller mente alvor. Jeg oppdaget dette ved en ren tilfeldighet ifm opprydding av pc’en, slik fant jeg ut hva han bedrev tiden men når jeg ikke var hjemme.

Jeg spurte i mine mailer hva han oppsøkte og han forklarte det jeg innledningsvis.

For å se om han bløffet eller mente alvor avtalte jeg å treffe han. Han gikk rett på, sende navn og telefonnr. Og ville treffes dagen etter.... Denne dagen skulle jeg passe barna til en venninne av meg hos henne så da var det fritt for.

Jeg ble så sjokkert at jeg var kvalm. I ettertid tenker jeg at jeg skulle ha ventet til dagen etter med å ta det opp med han, for å se om han gikk ut for å treffe "sin ukjente venninne". Først sa han at det var bare på tull og han mente ikke noe med det. Etter at jeg sa han hadde misbrukt min tillitt har han forklart at dette var en tankeløs handling, han sier han er idot som har misbrukt min tillitt og legger seg helt flat.

Jeg greidde ikke å forholde meg til han og flyttet ut for å tenke. Hvis det var bare tøys så oppgir man vel ikke fult navn og tlfnr. Jeg tenker og tenker. Dette skjedde for en uke siden og jeg har fremdeles vondt i magen min.

Jeg er fortvilet, vi hadde det så fint, vi har begge barn i skolealder, vi har begge vært gift. Jeg trodde jeg skulle bli gammel sammen med han og har delt alle mine tanker, sorger og gleder med han.

Er jeg urimelig som ikke tør å satse videre på han? Burde jeg gitt han en ny sjanse selv om jeg kommer til å mistenke han helle tiden? Kunne ønske jeg viste svaret.

Dette ble litt lang, men det var en lettelse å få det ned. Takker de som har orket å lese så langt og setter pris på om noen vil dele erfaring eller komme med synspunkter.

PS! Må nok si jeg frydet meg da jeg fortalte hvem han hadde mailet med hehe

[Klara Q]

Stygg sak!

Vanskelig å si om dette er tilgivelig - min første reaksjon er jo selvsagt "Dump jævelskapet."

Men HVORFOR har han vært på jaktmarkene? Har dere hatt problemer av noe slag?

Eller er han bare en av de mange som foretrekker både i pose og i sekk?

Føler med deg, og kjenner det i magen selv når jeg leser dette.

[Zenha]

Stygg sak!

Vanskelig å si om dette er tilgivelig - min første reaksjon er jo selvsagt "Dump jævelskapet."

Men HVORFOR har han vært på jaktmarkene? Har dere hatt problemer av noe slag?

Eller er han bare en av de mange som foretrekker både i pose og i sekk?

Føler med deg, og kjenner det i magen selv når jeg leser dette.

Tusen takk Klara.

Det er det som er fælt både han og jeg mener vi har hatt et fantastisk forhold. Vi har ikke hatt problemer i det hele tatt.

[Klara Q]

Tusen takk Klara.

Det er det som er fælt både han og jeg mener vi har hatt et fantastisk forhold. Vi har ikke hatt problemer i det hele tatt.

Jeg tror uansett du gjorde lurt i flytte ut for å tenke litt - det er letter å sette ting i perspektiv når du får mannen litt på avstand.

Kan ikke annet enn å ønske deg alt godt.

Du kan også ha utbytte av å snakke med noen!

Håper du finner ut av det og velger det som er best for deg

[Angela1365380318]

Du gjorde helt riktig som flyttet ut, da forstår han nok alvoret.

Det er bare du som vet om du er istand til å tilgi han, for du må komme over dette om du vil dere skal fortsette sammen. Vet du om han har hatt kontakt/truffet andre kvinner en deg på dette nettstedet.

Jeg vet ikke om jeg haddev vtilgitt han eller ikke. Etter det han har gjort har jeg mest lyst til å si nei, det han gjor var utilgivelig.Men så er det denne kjærligheten da... ikke alltid så lett å gå fra en man elsker.

Så kansje jeg hadde tilgitt for denne gang, om hadde en lignende situvasjon skjedd igjen hadde det vært på døren og ut.

Han må vite at gjør han dette igjen gjør han det med samlivet deres som insats.

[Zenha]

Du gjorde helt riktig som flyttet ut, da forstår han nok alvoret.

Det er bare du som vet om du er istand til å tilgi han, for du må komme over dette om du vil dere skal fortsette sammen. Vet du om han har hatt kontakt/truffet andre kvinner en deg på dette nettstedet.

Jeg vet ikke om jeg haddev vtilgitt han eller ikke. Etter det han har gjort har jeg mest lyst til å si nei, det han gjor var utilgivelig.Men så er det denne kjærligheten da... ikke alltid så lett å gå fra en man elsker.

Så kansje jeg hadde tilgitt for denne gang, om hadde en lignende situvasjon skjedd igjen hadde det vært på døren og ut.

Han må vite at gjør han dette igjen gjør han det med samlivet deres som insats.

Takke skal du ha.

Det som er så utilgivelig også er at han vet hvor fælt jeg hadde det for noen år tilbake da min store kjærlighet, i voksen alder,var utro mot meg. Han vet også at tilgivelse for slike ting er så godt som uaktuell for meg.

Problemet er barn som er inne i bildet. og alle de praktiske tingene rundt det som sliter meg ut bare jeg tenker på det. Men det er vel ikke så mye i forhold til å leve sammen med en som du aldri kan stole på ..... hvem vet. Takker igjen for at du tok deg tid. Merker at det er en lettelse å lufte tankene.

[Gjest uten signatur]

Jeg ville aldri stolt på noen som gikk bak ryggen min på en slik måte. Hadde du ikke oppdaget det, så hadde han sikkert gjennomført et 'opplegg'. Iallefall ville det tatt år å bygge opp tilliten igjen. Og er det verdt det. All tvilen. Som en aldri blir helt kvitt.

[Gjest tjohooo]

Nei du er ikke vanskelig som ikke kan tilgi noe sånt uten videre.

Dere, ikke minst han, må være klar over hva det kreves å få tilliten tilbake igjen, og han må ha de rette intensjonene.

[mil1365380270]

"Er jeg urimelig som ikke tør å satse videre på han? Burde jeg gitt han en ny sjanse selv om jeg kommer til å mistenke han helle tiden? Kunne ønske jeg viste svaret."

Nei, du er ikke urimelig! Han har fått deg til å tro dere hadde det kjempebra, samtidig gikk han så langt....

Sier egentlig alt.... :-(

[petter smart]

Selvfølgelig hadde han alle intensjoner om å gjennomføre dette. Å si at han gjorde det på tøys er i beste fall barnslig.

Men det kan jo være at en slik opplevelse gjør at han innser hva han har, og nå risikerer å tape. Kanskje det var dette som skulle til for at han skjerper seg og forblir trofast.

Men du er langt fra urimelig om du ikke klarer å stole på han igjen, og dermed ikke satser videre.

Ikke sats på han fordi det er praktisk i alle fall, dersom du gjør det - gjør det av kjærlighet.

[Gjest Indiana28]

Slike menn er drittsekker etter min mening, kvinner som gjør det samme er også drittsekker selvsagt! Du fortjener noe mye bedre, slike menn fortjener sin straff slik at de lærer og ikke fortsetter med det i det uendelige. jeg hadde gått fra ham med det samme, jeg hadde ikke hatt de samme følelsene lenger og vet ikke om jeg ville hatt sex med en slik person, da hadde jeg kanskje fått problemer med selvtilliten min på grunn av hans skyld, fordi han var på søken etter noe annet enn meg. Jeg hadde gått fra ham for å unngå egen problemer, for å bli verdsatt og elsket, sex betyr ikke alt men det gjør kjærlighet, så jeg vil si han elsker deg ikke nok siden sex betyr mer enn kjærlighet for ham. Han er ikke verdt deg, han er et svin, slike svin bør få lære.

[skorpionfisken]

Jeg tror du gjør lurt i å kjenne på din egen magefølelse. Du kjenner selv om du klarer å tilgi eller ikke. Klarer du det ikke så er det over og ut med det forholdet. Du er ikke urimielig på noen måte. Det er dine følelser som er angrepet, og det er du som kjenner på om du vil tåle dette eller ikke. Ingen andre kan si at du burde gjøre noe annet enn det du føler for.

Du har opplevd brudd før, så du vet at det blir masse bråk og masse følelser, og mye rot og kaos. Men det går over, det vet du også. Du lander på beina, barna klarer seg fint og livet fortsetter. Det er tungt en stund, veldig tungt, men så skinner sola igjen og du får det beder, kanskje mye bedre enn nå.

[serendipity]

Fy søren!!! Dett er jo langt, langt værre enn å "feie" over ei dame ved en ONS. (minn mening) JEG kunne aldri hverken ha tilgitt eller levd med en sånn idiot!!!! (unnskyld uttrykket)

Dette er jo en måte å inndirekte si at han har det for kjedelig med deg, og trenger noe mer.

[Bård]

Selvfølgelig hadde han alle intensjoner om å gjennomføre dette. Å si at han gjorde det på tøys er i beste fall barnslig.

Men det kan jo være at en slik opplevelse gjør at han innser hva han har, og nå risikerer å tape. Kanskje det var dette som skulle til for at han skjerper seg og forblir trofast.

Men du er langt fra urimelig om du ikke klarer å stole på han igjen, og dermed ikke satser videre.

Ikke sats på han fordi det er praktisk i alle fall, dersom du gjør det - gjør det av kjærlighet.

Enig i at hun på mange måter ikke er urimelig hvis hun føler at hun ikke klarer å satse vidre.

Men: Jeg forstår meg heller IKKE på de som mer eller mindre automatisk går i en "Utilgivelg-modus" i forbindelse med utroskap. Jeg merner en slik reflekshandling kanskje sier like mye om hvor mye man SELV har invstert i forholdet og evt. hva men egentlig har vært ute etter.

En som ikke engang FORSØKER å finne ut av hva som har skjedd har enten ikke investert særlig mye i forholdet, eller vedkommende har søkt "trygghet" og "trofasthet" mer enn "Et ekte liv sammen, i gode og onde dager".

[Gjest stoiker]

Enig i at hun på mange måter ikke er urimelig hvis hun føler at hun ikke klarer å satse vidre.

Men: Jeg forstår meg heller IKKE på de som mer eller mindre automatisk går i en "Utilgivelg-modus" i forbindelse med utroskap. Jeg merner en slik reflekshandling kanskje sier like mye om hvor mye man SELV har invstert i forholdet og evt. hva men egentlig har vært ute etter.

En som ikke engang FORSØKER å finne ut av hva som har skjedd har enten ikke investert særlig mye i forholdet, eller vedkommende har søkt "trygghet" og "trofasthet" mer enn "Et ekte liv sammen, i gode og onde dager".

Jo, jeg tenkte vel også slik som du da mannen min var utro. Jeg tenkte: Dette kan virkelig bli et springbrett til et bedre forhold! Her kan vi oppdage hva det er i vårt forhold som får ham til å gjøre noe slikt!

Det er mulig det kunne ha blitt et springbrett dersom han ville ha snakket omkring det, men det ville han jo selvsagt ikke. Kanskje var han av typen som i stedet for å snakke, heller bare gikk til andre?

Verre var det at mitt sexliv med ham begynte å endre seg siden han ikke ville snakke. På den måten ga han meg ingen trygghet i forholdet, og for å ha god sex, må jeg ha trygghet. Det er jo nettopp tryggheten som gjør at det er godt å være i et forhold. Uten trygghet, er det jo mange mye mer spennende sexpartnere ute på markedet som sikkert kunne gå min partner en høy gang?

For meg er selve gleden ved sex å kjenne en annen og føle meg elsket og å elske og være trygg. _Da_ tør og vil jeg elske, ofte og også eksperimentere og ha det moro og godt på andre måter.

Nå ble det til at jeg ikke bare visste han hadde vært utro, men fordi han ikke ville snakke omkring det, innså jeg at muligheten var tilstede for at han hadde vært utro flere ganger. Hvem vet hvilke sykdommer han kanskje dro til huset i tillegg til alt annet?

Ham kunne jeg ikke stole på.

Min egen dømmekraft kunne jeg heller ikke stole på.

Å leve med min mann, var som å ha en tilfeldig sexpartner fra byen - han var ikke ekslusiv i sine valg av sexpartner, han hadde flere. Han var god - men det finnes like gode og bedre tilfeldige partnere å velge blant. Hvis det skulle være _bare_ sexen jeg gikk etter, var ikke han den som automatisk kom best ut av konkurransen.

Jeg innså at forholdet ikke lenger var et forhold. Ingen egentlig fortrolighet, bare sex.

Da var jeg plutselig ikke lenger interessert. Fra en dag til den neste, gikk dette opp for meg, etter forgjeves å ha forsøkt å ta lærdom av hans utroskap gjennom mange, mange måneder.

Jeg innser nå at de som automatisk går i lås når de opplever utroskap, intuitivt har skjønt alt dette som det tok meg hele 2 år å innse.

Så slik jeg ser det - utroskap kommer jeg ikke til å godta noensinne igjen. Det rykker matta bort under forholdet - forholdet er ikke lenger eksklusivt. Og det er forutsetningen for at jeg skal ha _virkelig_ god sex, bl.a., noe jeg trodde var noe som står høyt også på menns ønskelister for forhold?

For dem av oss som ønsker eksklusive forhold der vi kan virkelig gi oss hen, er ikke "tilfeldige partnere" det vi vil leve med. Enten vi er gift med dem eller ei. Utroskap er derfor ikke noe vi vil eller kan eller makter leve med.

[petter smart]

Enig i at hun på mange måter ikke er urimelig hvis hun føler at hun ikke klarer å satse vidre.

Men: Jeg forstår meg heller IKKE på de som mer eller mindre automatisk går i en "Utilgivelg-modus" i forbindelse med utroskap. Jeg merner en slik reflekshandling kanskje sier like mye om hvor mye man SELV har invstert i forholdet og evt. hva men egentlig har vært ute etter.

En som ikke engang FORSØKER å finne ut av hva som har skjedd har enten ikke investert særlig mye i forholdet, eller vedkommende har søkt "trygghet" og "trofasthet" mer enn "Et ekte liv sammen, i gode og onde dager".

Du forstår deg tydeligvis svært dårlig på menneskelige følelser.

Hadde det vært snakk om et ONS i fylla, kunne jeg vært enig med deg. Men dette var et bevisst valg fra hans side. En mann gjør ikke slikt hvis alt er bra i forholdet hans.

I tillegg er all tillit borte, det eksklusive i et forhold.

Det er kanskje nettopp det at hun har investert så mye som gjør sviket så stort at hun ikke kan tilgi.

Mener du en skal tilgi alt i kjærlighetens navn? Er ikke kjærlighet noe som må gjengjeldes?

[Gjest lese gjennom]

Dropp dusten.

[Zenha]

Tusen takk til alle som gir meg råd og egne meninger. Jeg synes det er fantastisk at folk bryr seg.

..... Jeg har ikke flyttet tilbake men må nok ta en avgjørelse snart skal jeg komme meg videre. Alt inne i meg sier at jeg må droppe han. Det er mot mine verdier å godta dette og jeg er overrasket over meg selv som ikke tar steget ut og flytter for godt.

Jeg er full av motstridende følelser.

Takker igjen alle som har svart meg :-)

[Gjest opplevd det samme]

Jeg opplevde noe veldig liknende med min mann for kort tid siden. Han hadde SMS- og internettsex med en annen jente på en hemmelig telefon, og møtte også denne jenta, men det gikk visstnok ikke lengre enn kyssing. Han innrømte derimot at han hadde tenkt tanken på noe annet, og hadde jeg ikke oppdaget det i tide så er sjansen stor for at det ville ha skjedd i praksis.

Jeg har derimot bestemt meg for å gå videre og vi holder nå på å jobbe oss igjennom dette. Men det er helt klart at han har brutt ned en tillit som blir vanskelig å bygge opp igjen. Jeg hadde aldri trodd at han kunne være så dum å gjøre noe sånt, risikere både meg og ungene.

Han har også lagt seg helt flat, og jeg tror at han har fått seg en skikkelig støkk slik at han ikke vil tørre å gjøre noe sånt igjen. Men det har jeg så klart ingen garanti for at han ikke vil gjøre.

Hvorfor gjorde han det? Forklaringen var spenning og at han ønsket mer sex. Han vet at han skal lete lenge etter å finne en som er villere enn meg i senga, men akkurat nå så ammer jeg og har ikke den normale sexlysten som før. I tillegg så har vi trettet litt om huslige ting osv, men det er da ingen god grunn det heller.

Jeg begynner nå å få det litt på avstand, og vi har allerede satt igang tiltak for å få det bedre. Vi har snakket masse om det, og fra nå av så krever jeg full ærlighet fra hans side. Han må bevise for meg at han fortjener min tillit, og gjøre alt han kan for å bygge den opp igjen. Jeg på min side har innsett at jeg må jobbe meg igjennom det slik at jeg kan "glemme" og bli ferdig med det, og ikke bruke det mot ham senere. Raser heller fra meg nå. Vi har også satt igang planer som gjør at vi skal få mer alenetid til hverandre og til å pleie forholdet.

Håper du også finner ut hva du ønsker. Du må så klart gjøre hva magefølelsen sier. Min sa at jeg ville satse på å komme igjennom dette. Fordi jeg elsker ham og tror tross alt fremdeles at han også elsker meg. Mulig jeg hadde tenkt annerledes om vi ikke hadde hatt barn, men jeg tror ikke det. Men barna gjør jo at man prøver ekstra hardt.

Lykke til med din avgjørelse.

[Zenha]

Jeg opplevde noe veldig liknende med min mann for kort tid siden. Han hadde SMS- og internettsex med en annen jente på en hemmelig telefon, og møtte også denne jenta, men det gikk visstnok ikke lengre enn kyssing. Han innrømte derimot at han hadde tenkt tanken på noe annet, og hadde jeg ikke oppdaget det i tide så er sjansen stor for at det ville ha skjedd i praksis.

Jeg har derimot bestemt meg for å gå videre og vi holder nå på å jobbe oss igjennom dette. Men det er helt klart at han har brutt ned en tillit som blir vanskelig å bygge opp igjen. Jeg hadde aldri trodd at han kunne være så dum å gjøre noe sånt, risikere både meg og ungene.

Han har også lagt seg helt flat, og jeg tror at han har fått seg en skikkelig støkk slik at han ikke vil tørre å gjøre noe sånt igjen. Men det har jeg så klart ingen garanti for at han ikke vil gjøre.

Hvorfor gjorde han det? Forklaringen var spenning og at han ønsket mer sex. Han vet at han skal lete lenge etter å finne en som er villere enn meg i senga, men akkurat nå så ammer jeg og har ikke den normale sexlysten som før. I tillegg så har vi trettet litt om huslige ting osv, men det er da ingen god grunn det heller.

Jeg begynner nå å få det litt på avstand, og vi har allerede satt igang tiltak for å få det bedre. Vi har snakket masse om det, og fra nå av så krever jeg full ærlighet fra hans side. Han må bevise for meg at han fortjener min tillit, og gjøre alt han kan for å bygge den opp igjen. Jeg på min side har innsett at jeg må jobbe meg igjennom det slik at jeg kan "glemme" og bli ferdig med det, og ikke bruke det mot ham senere. Raser heller fra meg nå. Vi har også satt igang planer som gjør at vi skal få mer alenetid til hverandre og til å pleie forholdet.

Håper du også finner ut hva du ønsker. Du må så klart gjøre hva magefølelsen sier. Min sa at jeg ville satse på å komme igjennom dette. Fordi jeg elsker ham og tror tross alt fremdeles at han også elsker meg. Mulig jeg hadde tenkt annerledes om vi ikke hadde hatt barn, men jeg tror ikke det. Men barna gjør jo at man prøver ekstra hardt.

Lykke til med din avgjørelse.

Tusen takk for dine ord. Skulle trodd det var jeg som skrev det :-) Alt som du skriver passer til det som skjedde med meg. Jeg flyttet tilbake for 2 dager siden. Det er en blanding av masse følelser. Jeg er overrasket over meg selv som gir det en sjansen, kanskje på tide å slutte å være så streng både med med selv og andre ... hvem vet.

Selv om jeg er flyttet tilbake greier jeg ikke å tilgi det han gjorde og må ta tiden til hjelp. Vi snakker mye sammen og han har lagt seg helt flat og vet ikke hva han godt han skal gjøre for at jeg skal kunne stole på han igjen.

Jeg tar en dag ad gangen og ser hvordan det går ... uten at jeg gir noe garanti.

Kanskje jeg ikke skulle ha flyttet tilbake, men uten å forsøke vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Kanskje er det rett kanskje er det galt ... jeg tar tiden til hjelp.

Takk for svaret ditt :-)