Er jeg vanskelig som ikke kan tilgi...?

[Gjest opplevd det samme]

Tusen takk for dine ord. Skulle trodd det var jeg som skrev det :-) Alt som du skriver passer til det som skjedde med meg. Jeg flyttet tilbake for 2 dager siden. Det er en blanding av masse følelser. Jeg er overrasket over meg selv som gir det en sjansen, kanskje på tide å slutte å være så streng både med med selv og andre ... hvem vet.

Selv om jeg er flyttet tilbake greier jeg ikke å tilgi det han gjorde og må ta tiden til hjelp. Vi snakker mye sammen og han har lagt seg helt flat og vet ikke hva han godt han skal gjøre for at jeg skal kunne stole på han igjen.

Jeg tar en dag ad gangen og ser hvordan det går ... uten at jeg gir noe garanti.

Kanskje jeg ikke skulle ha flyttet tilbake, men uten å forsøke vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Kanskje er det rett kanskje er det galt ... jeg tar tiden til hjelp.

Takk for svaret ditt :-)

Jeg tenkte også at det kunne vært jeg som hadde skrevet det samme, men det viser kanskje at nye treffsteder gjør det utrolig mye enklere å tøye litt grenser, og slike ting kan lett skje.

Ikke at det er noen trøst, men jeg tror nok at slikt skjer det mye av. Våre menn har heldigvis ikke tatt steget helt ut, men vi kan jo aldri vite om det kun var fordi vi stoppet dem. Allikevel er jeg glad for at jeg rakk å stoppe ham, og det vet jeg at han også er. Hadde det gått lenger, vet jeg ikke om jeg hadde klart å fortsette. Jeg tror nok også at dette kan være det som gjør at han har fått en vekker, og at en lekse er lært. Forhåpentligvis så vil vi klare å komme styrket ut av dette. Håper dere også vil klare det.

Sender deg en god likemannsklem og ønsker deg lykke til!