Lei av min mann og svigermor

[lanata]

Hei,

Jeg har slitt siden vår sønn på 3 år ble født. Da begynte de store problemene i vårt samliv.Det hele dreier seg om min manns forhold til sin mor.Han er svært avhengig av henne, og da vår sønn ble født - tok det helt av.Og hun selv setter ingen grenser eller ønsker å se galskapen i dette. Jeg fikk følelsen av min sønn ble en gave fra min mann til henne, og hun tok vel og godt imot. Jeg som mamma ble satt helt til side og ble titt og ofte kalt vrang og vanskelig da jeg prøvde å sette naturlige grenser. Det utviklet seg til slutt sterke vonde følelser for svigermor - en konkurrent mot meg på alle områder. Min mann og MITT barn. Min mann og jeg har store problemer i dag, da han stadig vil være hos sin mor. Og da selvsagt ha med sønnen vår.Jeg ser at det lureste må være å ta en prat med svigermor og fortelle henne hva dette ødelegger i vårt samliv. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne. Min mann og jeg er snart ved et brudd, han velger bort meg for sin mor. Desverre. For meg er det på mange måter et mareritt - da han hele tiden kommer til å ta med sønnen vår til henne. Det knyter seg i meg, Han ønsker sterkt å knytte sønnen vår veldgi tett til sin mor, og hun øsnker det samme. For meg er det helt forferdelig, da jeg er voldsomt `sjalu` på henne. Redd for at hun skal klare det. Hun er liksom en super-kvinne.

Jeg har søkt hjelp, men dette er visst en svært uvanlig situasjon forstår jeg. Jeg opplevde noe da sønnen vår ble født,og vonde følelser ble skapt. Min hverdag plages av mine tanker om svigermor og neste gang vi skal dit osv. Og hennes manipulerende være måte ovenfor min sønn. Jeg ønkser meg UT av disse følelsene, men tror at så lenge min mann er som han er, så kan jeg ikke klare det alene.

Hjelp meg!!!!!

[flisa]

Du er for alltid mamman hans, og hun er farmor. En liten pjokk har plass til MANGE som er glad i en -til og med utålelige svigermødre. Kan du ikke bare la han ta sønnen DERES til farmor da? - se på det som DIN lille husmorferie, om du ikke selv vanker i hennes hus.

Man kan ikke eie sine barn, og det er mange som kan være omsorgspersoner for ens barn - slipp dem til!

Sjalusi er ikke frykten for å MISTE, -men for å DELE.

Fortsett med å jobb med deg selv i denne saken, du!

[skorpionfisken]

Jeg ville sagt til svigermor at om ikke hun trekker seg littegranne tilbake, og lar deg være din manns hovedperson, og lar deg være din sønns mor på en normal måte, så ser du deg nødt til å skille deg fra hennes sønn og henne og at du tar sønnen din med deg. Du kan jo antyde at du er så lei av å bli dominert av henne at du tar med deg sønnen så langt at han og bestemor kun kan ha barnet annenhver helg og halve feriene.

Det er engentlig nok samvær for en bestemor det. Du kan jo si det samme til din mann og hør hva han sier.

Sett hardt mot hardt, krev at han velger mellom deg og svigermor. Velger han deg så forlang at hele familien flytter minst tre timers kjøring fra svigermor. Velger han mamma så flytter du og gutten minst tre timers kjøring unna.

Det er klart at om det har gått så langt at du har måttet søke profesjonell hjelp for det, så må det andre drastiske ting til. Hva om din sønn vokser opp og blir like avhengig av pappa/bestemor som pappa er av sin mor. Helt uselvstendige mennesker klarer seg ikke så bra i livet.

[heidi1983_965]

Jeg mener at det er mannen din sitt ansvar å sette en stopper for dette og ikke ditt.

Jeg har det ikke i nærheten av slik du har det, men samboeren min er også en mammadalt. (Vi har ikke barn sammen.) Jeg passer på å fortelle han hva jeg mener, og hva jeg forlanger at han skal gjøre med tanke på dette.

Jeg hadde ikke latt han holde på slik som din mann gjør. Jeg skjønner at du har det vanskelig.

Jeg tror du bør ha en skikkelig prat med mannen din, om det måtte være med en tredje part.

Jeg synes ikke du bør snakke så mye med moren hans om dette, for jeg mener dette er hans ansvar.

Det er HAN som må sette en stopper for dette.

Jeg er redd for at hvis du tar dette opp med henne, at du driver dem tettere sammen og at de "endelig har noe på deg" og har noe felles å jobbe i mot.

Selvfølgelig vil moren hans passe på barnet deres, hun er jo bestemoren. Alle bestemødre vil det. Jeg tror at alle bestemødre vil passe barnebarna sine så ofte de får mulighet til det. Jeg ser det på mamma.. hun vil ha ungene til storesøstern min så ofte og mye som mulig.

Men det er jo søsteren og samboeren hennes som bestemmer når og om de vil overlevere ungene sine.

Derfor mener jeg at det er mannen din som oppfører seg som en "careless" dust mot deg, og det er hans eget ansvar å distansere forholdet mor-sønn og dermed med barnet deres også.

Lykke til!

[monique1365380367]

Du er for alltid mamman hans, og hun er farmor. En liten pjokk har plass til MANGE som er glad i en -til og med utålelige svigermødre. Kan du ikke bare la han ta sønnen DERES til farmor da? - se på det som DIN lille husmorferie, om du ikke selv vanker i hennes hus.

Man kan ikke eie sine barn, og det er mange som kan være omsorgspersoner for ens barn - slipp dem til!

Sjalusi er ikke frykten for å MISTE, -men for å DELE.

Fortsett med å jobb med deg selv i denne saken, du!

har på en måte vært borti noe lignende for noen år siden, men jeg så ikke hvor alvorlig det egentlig var før jeg flyttet!

Jeg var nærmeste nabo til x-svigermor....og hun tilbydde seg veldig ofte og passe barna. Jeg som nettopp var blitt alenemor, syns jo dette var greit, på den måten slapp jeg og mase!...ungene begynte og vanke mer og mer hos besteforeldrene sine...jeg begynte og tenke litt, og kom fram til at dette begynnte og bli litt for mye!

Av andre grunner enn nettopp dette valgte jeg og ta med meg barna og flytte vekk....langt vekk! Noe som ble starten på ett nytt og bedre liv!...men slet veldig i begynnelsen, fordi barna savnet farmor veldig mye!.Mer enn normalt egentlig, det var da jeg skjønte at det beste var og gjøre nettopp det...(flytte)

Barna har jevnlig kontakt med farmor nå, i forbindelse med at de besøker faren sin! Et mere sundt forhold vil jeg si, nå er det igjen jeg som er hovedpersonen i mine barns liv!

Jeg syns ikke du skal finne deg i og bli tråkka på av din svigermor, og din mann!

Ta mannen din og med til familierådgivning eller noe i den dur, slik at han får høre hvor unormalt dette forholdet er....mange ganger bedre og få høre dette av andre!

dette ble litt langt men.....lykke til ihvertfall, jeg føler med deg!

[flisa]

har på en måte vært borti noe lignende for noen år siden, men jeg så ikke hvor alvorlig det egentlig var før jeg flyttet!

Jeg var nærmeste nabo til x-svigermor....og hun tilbydde seg veldig ofte og passe barna. Jeg som nettopp var blitt alenemor, syns jo dette var greit, på den måten slapp jeg og mase!...ungene begynte og vanke mer og mer hos besteforeldrene sine...jeg begynte og tenke litt, og kom fram til at dette begynnte og bli litt for mye!

Av andre grunner enn nettopp dette valgte jeg og ta med meg barna og flytte vekk....langt vekk! Noe som ble starten på ett nytt og bedre liv!...men slet veldig i begynnelsen, fordi barna savnet farmor veldig mye!.Mer enn normalt egentlig, det var da jeg skjønte at det beste var og gjøre nettopp det...(flytte)

Barna har jevnlig kontakt med farmor nå, i forbindelse med at de besøker faren sin! Et mere sundt forhold vil jeg si, nå er det igjen jeg som er hovedpersonen i mine barns liv!

Jeg syns ikke du skal finne deg i og bli tråkka på av din svigermor, og din mann!

Ta mannen din og med til familierådgivning eller noe i den dur, slik at han får høre hvor unormalt dette forholdet er....mange ganger bedre og få høre dette av andre!

dette ble litt langt men.....lykke til ihvertfall, jeg føler med deg!

Den var ikke til meg! :-)

En liten stund her så lurte jeg på hva i all verden jeg hadde sagt nå! hehe

[Gjest niletta]

Her er en artikkel av Solveig Vennesland. Kanskje du kan vise den til mannen din også så kan dere snakke om det?

http://www.doktoronline.no/pub/articles/sexology/300274.html