Ekspertsvar Farlig å være deprimert? NHD?

[Adriana]

Jeg har observert at du et par ganger har sagt at det er farlig å ha en ubehandlet depresjon over tid. Jeg lurer på om du kan utdype det litt?

Jeg er 23 år og har vært alvorlig/moderat deprimert siden jeg var 14 år. Jeg har fått mye behandling (mange forskjellige AD, psykoterapi, innleggelse osv), men har ikke blitt mindre deprimert av den grunn. Betyr det du sier at jeg kan ha blitt skadet av å gå så lenge deprimert? Eller mener du en helt ubehandlet depresjon?

Hva slags skader er det i så fall snakk om? Personlighetsforstyrrelser, tap av hjernemasse og intelligens???

Blir litt bekymret for hjernen min

Takk for svar!

[Gjest en annen]

Det er snarere regelen enn unntaket at svært talentfulle skapende mennesker har depresjoner (ofte sekundære til bipolar lidelse), og disse har oftest vært ubehandlede. Det er bare å lese litt litteraur- eller kunsthistorie. Disse menneskene skapte stor kunst i høy alder, etter å ha gjenomgått gjentatte depresjoner.

[ink1365380698]

Vi er nok mange som kan bli litt redde for dette. Når man leser i felleskatalogen over AD, kan man jo bli skremt av mindre... Hva alle bivirkningene gjør med systemet...Men dette gjelder jo alle medisiner....

Men.. jeg tror kankje det er faren for selvmord legene tenker på når de sier dette, eller??? (orker nesten ikke skrive ordet, da et nært familiemedlem av meg gjorde dette.)

En psykiatiker sa engang til meg at alle depresjoner før eller siden vil gå over av seg selv.... om han mente det som trøst eller hva !!vet jeg ikke, men jeg har nå tatt det med meg på veien i alle fall, og levd i håpet.

Det er selvsagt sikkert forkjell på grad, og diagnose her også. Psykiatikeren jeg hadde kontakt med tenkte nok kanskje på den vanlige angsten/depresjonen, som tross alt de fleste av oss sliter med.

Har hørt om kvinner som har fått et nytt liv etter overgangsalder blant annet. Mulig hormoner kan ødelegge mye for oss kvinner??

Eller hva mener NHD...MÅ det kjemikalier til for å rette opp noe i kjemien????

Hvor farlig er ubehandlet depresjon,? Vil den gå over av seg selv, og hvor stor er faren for hva AD kan skade på sikt????

Dette tror jeg nok mange av oss lurer på....

[mariex]

Det fins en del litteratur ang.AD.Som vanlig strides de lærde.Jeg kom over en bok som het "dødelig terapi", og det var da jeg hadde lest den at jeg seponerte Seroxat med det resultat at jeg ble VELDIG dårlig og innlagt på psykiatrisk avd.Det forfatteren skriver i den boken skremte nesten vannet av meg.Har i ettertid bestemt meg for å ikke tro på at AD er "farlig", men heller tro at når man kommer frem til riktig medisin, kan man få et mye bedre liv.

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er først og fremst to forhold som er bekymringsfulle ved manglende eller utilstrekkelig behandling av depresjon:

1. Risikoen for nye depresjoner og et kronisk forløp øker. En blir mer og mer "sittende fast i myra". Fra å være en person med depresjon blir en "en deprimert person". Tankemønstrene blir en del av personligheten. Da jeg begynte i psykiatrien på 80-tallet, kalte min sjef, avdelingsoverlege Hals, det for "karakterfiksert depressiv nevrose".

2. Det andre er at forskere, bl.a. i Bergen, har påvist at gjentatte depresjoner fører til en målbar reduksjon i kognitive funksjoner.

[ink1365380698]

Det er først og fremst to forhold som er bekymringsfulle ved manglende eller utilstrekkelig behandling av depresjon:

1. Risikoen for nye depresjoner og et kronisk forløp øker. En blir mer og mer "sittende fast i myra". Fra å være en person med depresjon blir en "en deprimert person". Tankemønstrene blir en del av personligheten. Da jeg begynte i psykiatrien på 80-tallet, kalte min sjef, avdelingsoverlege Hals, det for "karakterfiksert depressiv nevrose".

2. Det andre er at forskere, bl.a. i Bergen, har påvist at gjentatte depresjoner fører til en målbar reduksjon i kognitive funksjoner.

Hva med utsagnet fra en velkjent psykiater her i distriktet--- om at alle depresjoner en gang vil gå over...??.... Hadde et håp...

og hva betyr kognitiv... ? -- jeg mener det siste du skrev...

Dette tar jo håpet fra oss som har gått slik lenge... Hørt på homeopater...og prøvd denne alternative biten først....

nettopp på grunn av faren med å bruke kjemikalier.....

Må man altså ha AD..for å rette opp i kjemien....

[cathlin]

Det fins en del litteratur ang.AD.Som vanlig strides de lærde.Jeg kom over en bok som het "dødelig terapi", og det var da jeg hadde lest den at jeg seponerte Seroxat med det resultat at jeg ble VELDIG dårlig og innlagt på psykiatrisk avd.Det forfatteren skriver i den boken skremte nesten vannet av meg.Har i ettertid bestemt meg for å ikke tro på at AD er "farlig", men heller tro at når man kommer frem til riktig medisin, kan man få et mye bedre liv.

Mvh

Jeg er helt enig med deg.

Var på biblioteket i dag og skummet gjennom deler av boken du nevner, for å prøve å forstå den. Jeg må si at jeg syns den var veldig ekstrem og "anti-psykiatrisk" i sine påstander og innhold. Forfatteren har ingen dokumentasjon å vise til. Hun har heller ingen faglig kompetanse når det gjelder medisiner. Boken minner om et trassig og oppmerksomhetssykt barn, "jeg vil også være med å leke butikk!", da hun skriver at psykologer har mistet en del av råderetten over behandlingen av psykiske lidelser, og hun mener de får komme for lite til ordet når det gjelder medisinsk behandling. Med såpass bastante formuleringer og sterkt ordbruk minner den om en reasksjon på noe, heller en informasjon.

Jeg har hatt god nytte av boken "Lykkeformelen" av Stefan Klein. Den har fokus på de gode følelsene og hvordan de oppstår "lykke er en øvelsessak." I stedet for bare å drøfte negative konsekvenser av angst og depresjon, legger den vekt på å vise hvordan *lykke* kan læres gjennom tankemessige prosesser, hvordan medisiner og psykoterapi kan hjelpe hjernen til vekst. Den er basert på vitenskap og er saklig og oppmuntrende, syns jeg.

mvh

[mariex]

Jeg er helt enig med deg.

Var på biblioteket i dag og skummet gjennom deler av boken du nevner, for å prøve å forstå den. Jeg må si at jeg syns den var veldig ekstrem og "anti-psykiatrisk" i sine påstander og innhold. Forfatteren har ingen dokumentasjon å vise til. Hun har heller ingen faglig kompetanse når det gjelder medisiner. Boken minner om et trassig og oppmerksomhetssykt barn, "jeg vil også være med å leke butikk!", da hun skriver at psykologer har mistet en del av råderetten over behandlingen av psykiske lidelser, og hun mener de får komme for lite til ordet når det gjelder medisinsk behandling. Med såpass bastante formuleringer og sterkt ordbruk minner den om en reasksjon på noe, heller en informasjon.

Jeg har hatt god nytte av boken "Lykkeformelen" av Stefan Klein. Den har fokus på de gode følelsene og hvordan de oppstår "lykke er en øvelsessak." I stedet for bare å drøfte negative konsekvenser av angst og depresjon, legger den vekt på å vise hvordan *lykke* kan læres gjennom tankemessige prosesser, hvordan medisiner og psykoterapi kan hjelpe hjernen til vekst. Den er basert på vitenskap og er saklig og oppmuntrende, syns jeg.

mvh

Takk for tipset! Den skal jeg jammen lese.Alltid godt med litt oppbyggelig litteratur.

Mvh

[Adriana]

u/t

[Gjest bebba]

Det fins en del litteratur ang.AD.Som vanlig strides de lærde.Jeg kom over en bok som het "dødelig terapi", og det var da jeg hadde lest den at jeg seponerte Seroxat med det resultat at jeg ble VELDIG dårlig og innlagt på psykiatrisk avd.Det forfatteren skriver i den boken skremte nesten vannet av meg.Har i ettertid bestemt meg for å ikke tro på at AD er "farlig", men heller tro at når man kommer frem til riktig medisin, kan man få et mye bedre liv.

Mvh

ssri har bivirkninger, men å tro at en får alle bivirkninger som står i felleskatalogen er en pessimisme. Det er sterke overdrivelser i propagandaen mot AD, men det er grunn til å være obs på sine egne reaksjoner. De fleste er forbigående, de som ofte er vedvarende er sexuelle bivirkninger som kan gå utover livskvaliteten, men ikke i så stor grad som depresjon. Et deprimert menneske har som regel ingen glede av sex i tillegg til alt det andre det ikke har glede av. Langvarige depresjoner er farlige, de fører til selvmordstanker som igjen kan føre til selvmord, men de fører også til at personen ikke utfordrer seg selv fysisk og psykisk så kropp og sjel forfaller. Da kan det oppstå ubøtelige skader. For å være et helt menneske så må en ha sosialt nettverk, noen å være glad i og noen som er glad i en. Det er sunt og livsnødvendig for voksne mennesker å forelske seg og leve ut sin sexualitet. Det er nødvendig å kunne kommunisere med andre mennesker, kunne følge med omgivelsene osv.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva med utsagnet fra en velkjent psykiater her i distriktet--- om at alle depresjoner en gang vil gå over...??.... Hadde et håp...

og hva betyr kognitiv... ? -- jeg mener det siste du skrev...

Dette tar jo håpet fra oss som har gått slik lenge... Hørt på homeopater...og prøvd denne alternative biten først....

nettopp på grunn av faren med å bruke kjemikalier.....

Må man altså ha AD..for å rette opp i kjemien....

Nei, ikke alle depresjoner går over av seg selv.

For hver depressiv episode er det ca 15% risiko for at den blir kronisk og at pasienten blir ufør. Derfor er det av stor betydning å behandle alle episoder aggressivt og forebygge nye.

Kognitivt betyr i korte trekk (du kan søke nett for å finne lange forklaringer), evnen til avansert fornuftig og rasjonell tenkning (den hjernevirksomheten som skiller oss fra dyrene).

Nei, en må ikke ha AD. For noen vil det være tilstrekkelig med kognitiv psykoterapi evt med tillegg av fysisk aktivitet.

[Gjest en annen]

Nei, ikke alle depresjoner går over av seg selv.

For hver depressiv episode er det ca 15% risiko for at den blir kronisk og at pasienten blir ufør. Derfor er det av stor betydning å behandle alle episoder aggressivt og forebygge nye.

Kognitivt betyr i korte trekk (du kan søke nett for å finne lange forklaringer), evnen til avansert fornuftig og rasjonell tenkning (den hjernevirksomheten som skiller oss fra dyrene).

Nei, en må ikke ha AD. For noen vil det være tilstrekkelig med kognitiv psykoterapi evt med tillegg av fysisk aktivitet.

Litt på siden, men evnen til rasjonell tenkning skiller oss ikke (kvalitativt) fra andre arter. Etter hvert er det svært mye forskning som underbygger at også andre høyerestående arter kan resonnere, planlegge frem i tid, har språklige/symbolske evner osv. Som psykiater er du vel også klar over at den menneskelige hjerne bare adskiller seg fra f.eks. sjimpansens ved at øvre cortex er større - vi har ingen hjernedeler som ikke også andre arter har, om enn i noe mindre grad. Hva skulle i så fall den menneskelige resonneringsevnen bestå i, rent fysisk?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Litt på siden, men evnen til rasjonell tenkning skiller oss ikke (kvalitativt) fra andre arter. Etter hvert er det svært mye forskning som underbygger at også andre høyerestående arter kan resonnere, planlegge frem i tid, har språklige/symbolske evner osv. Som psykiater er du vel også klar over at den menneskelige hjerne bare adskiller seg fra f.eks. sjimpansens ved at øvre cortex er større - vi har ingen hjernedeler som ikke også andre arter har, om enn i noe mindre grad. Hva skulle i så fall den menneskelige resonneringsevnen bestå i, rent fysisk?

Nå var det heller ikke det kvalitative jeg tenkte på.

Mulig ambisjonsnivået er ulikt, men jeg tenker/tenkte på kognitive funksjoner på et helt annet nivå enn det en ser hos aper.

[sterksvak]

Det er først og fremst to forhold som er bekymringsfulle ved manglende eller utilstrekkelig behandling av depresjon:

1. Risikoen for nye depresjoner og et kronisk forløp øker. En blir mer og mer "sittende fast i myra". Fra å være en person med depresjon blir en "en deprimert person". Tankemønstrene blir en del av personligheten. Da jeg begynte i psykiatrien på 80-tallet, kalte min sjef, avdelingsoverlege Hals, det for "karakterfiksert depressiv nevrose".

2. Det andre er at forskere, bl.a. i Bergen, har påvist at gjentatte depresjoner fører til en målbar reduksjon i kognitive funksjoner.

Hvilke studier viser at gjentatte depresjoner svekker den kognitive funksjonsevnen? Hvordan er disse studiene gjennomført? Kan jeg få en link som kan støtte opp under denne påstanden?

Hilsen deprimert med toppkarakterer ;-)

[Gjest labamba]

Hvilke studier viser at gjentatte depresjoner svekker den kognitive funksjonsevnen? Hvordan er disse studiene gjennomført? Kan jeg få en link som kan støtte opp under denne påstanden?

Hilsen deprimert med toppkarakterer ;-)

Hvordan kan du orke å jobbe med skolen og tilogmed få toppkarakterer når du er deprimert? Skulle ønske jeg og klarte det.. :\

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvilke studier viser at gjentatte depresjoner svekker den kognitive funksjonsevnen? Hvordan er disse studiene gjennomført? Kan jeg få en link som kan støtte opp under denne påstanden?

Hilsen deprimert med toppkarakterer ;-)

Når du har toppkarakterer vil du sikkert forstå følgende:

Hvis du ved 20 års alder tester 1000 tilfeldig utplukkede personer på kognitive funksjoner, vil de selvsagt ha en normalfordeling.

Hvis du etter f.eks 20 år deler dem i en gruppe som ikke har vært deprimerte og en annen gruppe som har hatt gjentatte depresjoner, vil begge gruppene fortsatt ha en normalfordeling. Om du legger begge kurvene inn i det samme koordinatsystemet, vil de være noe forskjøvet i forhold til hverandre med noe lavere skårer for gruppen med gjentatte depresjoner.

Om du opprinnelig er svært intelligent, er du sikkert det fortsatt tross gjentatte depresjoner, men du ville sannsynligvis skåre enda høyere om du ikke hadde hatt depresjonene.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Retrieve&db=pubmed&dopt=Abstract&list_uids=14985153

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Retrieve&db=pubmed&dopt=Abstract&list_uids=14985153

[Gjest anouschka78]

Det er snarere regelen enn unntaket at svært talentfulle skapende mennesker har depresjoner (ofte sekundære til bipolar lidelse), og disse har oftest vært ubehandlede. Det er bare å lese litt litteraur- eller kunsthistorie. Disse menneskene skapte stor kunst i høy alder, etter å ha gjenomgått gjentatte depresjoner.

Ja, også tok de livet sitt en etter en og da.

[cathlin]

Ja, også tok de livet sitt en etter en og da.

*lol* : )

[Gjest en annen]

Ja, også tok de livet sitt en etter en og da.

Det stemmer at mange av dem gjorde det, ja. Faktisk er det typisk at de største verkene ble til like før selvmordene.

[sterksvak]

Hvordan kan du orke å jobbe med skolen og tilogmed få toppkarakterer når du er deprimert? Skulle ønske jeg og klarte det.. :\

heisann:)

Jeg har (nesten) gitt opp flere ganger underveis jeg og. Begynnte å kaste opp av nervøsitet og gikk ned 5 kilo på en mnd. Før eksamen ga jeg opp og reiste bort, men tenkte at faen heller, jeg skal møte opp! Så jeg kom hjem dagen før eksamen og tok den. Så hadde jeg flaks da... og så gikk det bra

Men det har vært knallhardt...og til tider det eneste jeg har gjort. Regninger flyter, brev utsettes osv... ikke bra. Men skolen har vært så viktig at jeg har møtt opp uansett... så fremt jeg har maktet da...vel... jeg tror det er fordi det har vært det jeg har og har valgt selv, og at jeg har måttet vise for meg at jeg og kan...vet ikke....

det er liksom det jeg har. Men denne våren ville jeg ikke tatt om igjen, aldri i livet! Hadde jeg visst hvordan den kom til å bli hadde jeg nok utsatt skolen 1/2 år. Når jeg ga opp var det liksom litt sent. Så jeg tenkte jeg møter opp og driter i hvordan det går. tror det var lurt. For da hadde jeg ingen forventninger til meg selv.

Lykke til med ditt du og det ordner seg nok etterhvert.