Hasjrøyking

[Gjest trist og oppgitt]

Min samboer gjennom 5 år og jeg, gikk fra hverandre på nyåret. Vi har i perioder hatt en del kontakt, og spesielt de siste 2 mnd. Jeg var glad for at vi hadde kontakt igjen, men merket etter hvert at noe var galt. Han var annerledes enn før.

Med annerledes så mener jeg at han har virket likeglad og flat. Jeg fant ikke det følelseslivet som jeg er vant til at han har. Da mener jeg ikke spesielt overfor meg, men overfor det meste.

Han har gjennom de årene vi bodde sammen et par ganger innrømt at han har brukt hasj på fester - nachspiel o.l. når jeg ikke har vært med. Han har også brukt dette i perioder før han ble sammen med meg.

Jeg fikk derfor raskt en følelse av at det var noe slikt som var årsaken til at han nå var forandret. Og min mistanke viser seg å være riktig. Han har innrømmet at han røyker hasj annenhver dag, men jeg mistenker hver dag.

Dette medfører at jeg føler at det ikke er noen vits i å ha kontakt med han, eller diskutere/snakke om verken oss 2 eller noe annet. Han bryr seg jo ikke om noe lenger!

Samtidig som jeg blir bekymret og redd...selv om jeg vet at han er en voksen person som selv må ta sine valg. Han er 38 år.

Er det noen som har noen synspunkter på dette? Er det noen vits å snakke med/forholde seg til en person som insisterer på å dope seg ned- hver dag?

På toppen av det hele så bor han bare 200 m unna meg...

[Gjest kopps]

Nå føler jeg jo selvsagt at jeg blir litt "inhabil" i denne saken, med tanke på mitt yrke.

Men det at han i en alder av 38 år røyker hasj, er jo - etter mitt skjønn - ikke så farlig, egentlig. Om han ikke har avansert til noe sterkere, så er det lite trolig at dette vil skje nå.

Et samlivsbrudd er jo som regel en traumatisk opplevelse for alle, og om han ruset seg før, så er det jo lett å ty til den løsningen når livet butter litt imot.

Spørsmålet er jo om han har jobb, og om hasjrøykingen hans har gått utover jobben - og ikke bare hans følelser til deg.

Det er jo naturlig at hasjmisbrukere inntar en litt mer apatisk holdning til det meste.

Men samtidig så må du tenke over hvordan bruddet var. Og det er ingen som krever av ham at han skal komme over et brudd og være "normal" ovenfor deg på et halvt år.

Ting kan ta mye mer tid enn det.

Og jeg tror ikke at du kan få ham til å endre sine rusvaner, for å være ærlig.

Det kan virke som om du kanskje kan være - om enn hvor indirekte - en grunn til at han har eskalert sitt misbruk av hasj.

La venner og familie av ham ta seg av dette, og ikke du.

Så lenge dere ikke har felles barn, så er det ikke din sak.

Forholdet er over. Så enkelt er det.

[Gjest trist og oppgitt]

Nå føler jeg jo selvsagt at jeg blir litt "inhabil" i denne saken, med tanke på mitt yrke.

Men det at han i en alder av 38 år røyker hasj, er jo - etter mitt skjønn - ikke så farlig, egentlig. Om han ikke har avansert til noe sterkere, så er det lite trolig at dette vil skje nå.

Et samlivsbrudd er jo som regel en traumatisk opplevelse for alle, og om han ruset seg før, så er det jo lett å ty til den løsningen når livet butter litt imot.

Spørsmålet er jo om han har jobb, og om hasjrøykingen hans har gått utover jobben - og ikke bare hans følelser til deg.

Det er jo naturlig at hasjmisbrukere inntar en litt mer apatisk holdning til det meste.

Men samtidig så må du tenke over hvordan bruddet var. Og det er ingen som krever av ham at han skal komme over et brudd og være "normal" ovenfor deg på et halvt år.

Ting kan ta mye mer tid enn det.

Og jeg tror ikke at du kan få ham til å endre sine rusvaner, for å være ærlig.

Det kan virke som om du kanskje kan være - om enn hvor indirekte - en grunn til at han har eskalert sitt misbruk av hasj.

La venner og familie av ham ta seg av dette, og ikke du.

Så lenge dere ikke har felles barn, så er det ikke din sak.

Forholdet er over. Så enkelt er det.

Hm...jeg er fullstendig klar over at jeg ikke kan få gjort noe med hans rusvaner. Jeg er kun ute etter å vite om det er noen vits i - for meg- å ha kontakt med han. Når han røyker hasj. Jeg har tenkt så mye på han i så mange andre anledninger - at jeg nå tenkte at jeg skulle tenke på meg selv :-)

Det er nettopp det å få tatt stilling til om forholdet er over eller ikke, som er nytteløst så lenge jeg ikke får snakket med han. Han gir veldig utydelige signaler på hva han vil. Så da gjenstår jo bare at jeg tar den endelige beslutningen på egenhånd.

Han har hatt jobb fram til nå, og den har han vel passet på, tror jeg. Huset han bor i ble kjøpt i fjor sommer, og vi skulle bo der sammen. Det er et gammelt hus som må pusses opp både utvendig og innvendig. Og han gjør ingenting. Her har han bodd nå i et halvt år, uten møbler og bad. Bilen kjørte han i filler (motorskjær)i vinter pga av likegyldighet.

Så det går ut over endel ting ja...

Det virker også som om han velger å leve destruktivt. Han kommer med talemåter som at han føler seg tom og bli redd, når ting er for bra og alt går "på skinner". Og det skremmer meg, og er ikke så lett å skyve fra seg når jeg daglig passerer huset hans, og ser hva som foregår. Han har ikke gardiner en gang...

Hva er ditt tidligere yrke forresten?

[Gjest trist og oppgitt]

Nå føler jeg jo selvsagt at jeg blir litt "inhabil" i denne saken, med tanke på mitt yrke.

Men det at han i en alder av 38 år røyker hasj, er jo - etter mitt skjønn - ikke så farlig, egentlig. Om han ikke har avansert til noe sterkere, så er det lite trolig at dette vil skje nå.

Et samlivsbrudd er jo som regel en traumatisk opplevelse for alle, og om han ruset seg før, så er det jo lett å ty til den løsningen når livet butter litt imot.

Spørsmålet er jo om han har jobb, og om hasjrøykingen hans har gått utover jobben - og ikke bare hans følelser til deg.

Det er jo naturlig at hasjmisbrukere inntar en litt mer apatisk holdning til det meste.

Men samtidig så må du tenke over hvordan bruddet var. Og det er ingen som krever av ham at han skal komme over et brudd og være "normal" ovenfor deg på et halvt år.

Ting kan ta mye mer tid enn det.

Og jeg tror ikke at du kan få ham til å endre sine rusvaner, for å være ærlig.

Det kan virke som om du kanskje kan være - om enn hvor indirekte - en grunn til at han har eskalert sitt misbruk av hasj.

La venner og familie av ham ta seg av dette, og ikke du.

Så lenge dere ikke har felles barn, så er det ikke din sak.

Forholdet er over. Så enkelt er det.

Glemte å nevne at han for et par år sien også kjøpte amfetamin.

Jeg har ikke full oversikt over hva han har drevet med til enhver tid, siden det også har vært tildels lange perioder som han har vært borte fra felles hjem.

Så det er mye mulig at det står mye verre til med han enn jeg noengang har skjønt. Jeg har ingen erfaring med narkotiske stoffer, og har sikkert vært både naiv og lettlurt i slike sammenhenger.

[petter smart]

Nå føler jeg jo selvsagt at jeg blir litt "inhabil" i denne saken, med tanke på mitt yrke.

Men det at han i en alder av 38 år røyker hasj, er jo - etter mitt skjønn - ikke så farlig, egentlig. Om han ikke har avansert til noe sterkere, så er det lite trolig at dette vil skje nå.

Et samlivsbrudd er jo som regel en traumatisk opplevelse for alle, og om han ruset seg før, så er det jo lett å ty til den løsningen når livet butter litt imot.

Spørsmålet er jo om han har jobb, og om hasjrøykingen hans har gått utover jobben - og ikke bare hans følelser til deg.

Det er jo naturlig at hasjmisbrukere inntar en litt mer apatisk holdning til det meste.

Men samtidig så må du tenke over hvordan bruddet var. Og det er ingen som krever av ham at han skal komme over et brudd og være "normal" ovenfor deg på et halvt år.

Ting kan ta mye mer tid enn det.

Og jeg tror ikke at du kan få ham til å endre sine rusvaner, for å være ærlig.

Det kan virke som om du kanskje kan være - om enn hvor indirekte - en grunn til at han har eskalert sitt misbruk av hasj.

La venner og familie av ham ta seg av dette, og ikke du.

Så lenge dere ikke har felles barn, så er det ikke din sak.

Forholdet er over. Så enkelt er det.

Ikke så farlig at en voksen mann ruser seg hver dag?

At hasj ikke er særlig farligere enn alkohol kan nok være, men hver dag er for mye.

Da prøver en å rømme fra sine problemer.

[Gjest trist og oppgitt]

Ikke så farlig at en voksen mann ruser seg hver dag?

At hasj ikke er særlig farligere enn alkohol kan nok være, men hver dag er for mye.

Da prøver en å rømme fra sine problemer.

Jeg er veldig enig med deg, Petter. Og særlig når jeg ser hva det gjør med han. Han bærer ikke ut søppel en gang. Måtte hjelpe han og ta en skikkelig tørn i hele huset for noen uker siden.

Han er komplett likegyldig til alt. Til og med våre felles katter som han var så glad i.

Det er også lett å si at jeg skal overlate det til venner og familie. Venner har han ikke så mange av, og kun en av dem er av typen "ikkehasjer". Han har jeg kontaktet, men han ville ikke ha noe med dette å gjøre. Har jobbet med ungdom/rusproblemer før, og orker ikke mer av det.

Og familien...de vet nok ikke hva som foregår, og ikke vet jeg om de bryr seg så mye om det heller, når det kommer til stykket.

Skal jeg være sladrehank og informere familien hans? De bor bare 1.2 mil unna, men er sjelden eller aldri hos han. Så jeg føler jo til 7. og sist at alt hviler på meg, som bor rett i nærheten, og ser hva som foregår.

[ariadne]

Jeg er veldig enig med deg, Petter. Og særlig når jeg ser hva det gjør med han. Han bærer ikke ut søppel en gang. Måtte hjelpe han og ta en skikkelig tørn i hele huset for noen uker siden.

Han er komplett likegyldig til alt. Til og med våre felles katter som han var så glad i.

Det er også lett å si at jeg skal overlate det til venner og familie. Venner har han ikke så mange av, og kun en av dem er av typen "ikkehasjer". Han har jeg kontaktet, men han ville ikke ha noe med dette å gjøre. Har jobbet med ungdom/rusproblemer før, og orker ikke mer av det.

Og familien...de vet nok ikke hva som foregår, og ikke vet jeg om de bryr seg så mye om det heller, når det kommer til stykket.

Skal jeg være sladrehank og informere familien hans? De bor bare 1.2 mil unna, men er sjelden eller aldri hos han. Så jeg føler jo til 7. og sist at alt hviler på meg, som bor rett i nærheten, og ser hva som foregår.

Ønsker du å bruke din tid og dine krefter på dette?

[Gjest trist og oppgitt]

Ønsker du å bruke din tid og dine krefter på dette?

Nei, jeg ønsker ikke det. Men jeg har dessverre problemer med å være rasjonell og fornuftig, og tanker og følelser spiser meg snart opp, og kverner natt og dag.

Jeg skulle ønske at han ikke bodde så nær, og at jeg slapp å være tilskuer til det som skjer.

De er en bisarr situasjon. Og han har en egen evne til å okkupere all min oppmerksomhet. Noe som sikkert er like mye mitt eget problem som hans, vil jeg tro. Det er jo jeg som tillater at det skjer.

Jeg begynner å bli forferdelig sliten av dette.

[Dorthe]

Hvis dere har gått i fra hverandre, synes jeg ikke du skal gjøre det til et problem. La fyren røyke så mye han vil, det finnes mer skadelige ting her i verden. Du kan sammenligne det med et par glass rødvin hver kveld.

[Gjest trist og oppgitt]

Hvis dere har gått i fra hverandre, synes jeg ikke du skal gjøre det til et problem. La fyren røyke så mye han vil, det finnes mer skadelige ting her i verden. Du kan sammenligne det med et par glass rødvin hver kveld.

Derom strides vel de lærde? Og det er vel heller snakk om at han kombinerer alkohol og hasj, enn at han velger det ene....I hvert fall mange av gangene.

Dette handler om noe mer. Det handler om problemer vi hadde som samboere også, som jeg nå mistenker skyldes bruk av hasj og andre stoffer. Det begynner å ligne på svik -og hemmeligholdelse, og at han har hatt et forhold til meg på falske premisser.

Da jeg konfronterte han med hasjbruken, prøvde han selvfølgelig å nekte, unngå å svare, men kom til slutt med noen vendinger som at "han brukte vel livet sitt til hva han ville". Jeg bekreftet det, men at han skyldte meg ærlighet rundt dette, slik at jeg også kunne ta stilling til hva jeg vil ha i mitt liv.

Jeg tror ellers at skadevirkningene av hasj varierer fra person til person. Tror det kommer mye an på hvor godt man er "sydd sammen", dvs hvor fast struktur man har i seg selv. Min ekssamboer har slitt med psykiske problemer siden han var 20 år, og da tror jeg rett og slett ikke at hasj er noe å anbefale.

Jeg orker ikke å forholde meg til folk som er bedøvet/dopet. Samme hva det er på. Ei fyllekule i ny og ne..ja det er greit nok, men ikke som en del av hverdagen for å unngå å tenke og føle.

[ennariam]

Må bare få lov til å dra diskusjonen litt over på skadevirkningene av hasj og marihuana...

Tok min første join i en alder av 19 og røyka deretter i helgene i flere år, i stedet for å drikke alkohol. Så begynte en periode hvor jeg røyka hver dag i ca. 2 år. Mente i begynnelsen at det var ufarlig og som Dorthe sier "ikke verre enn et par glass rødvin". Feil.

Selv om jeg i den 2 års perioden faktisk avanserte i jobben, fikk jeg etterhvert problemer med hukommelsen og interessen for venner og familie forsvant nesten.

Jeg sliter ennå med dårlig hukommelse, og det tok en lang stund før jeg klarte å fungere skikkelig igjen sosialt.

Det var bare det jeg ville si...

[Gjest kopps]

Hm...jeg er fullstendig klar over at jeg ikke kan få gjort noe med hans rusvaner. Jeg er kun ute etter å vite om det er noen vits i - for meg- å ha kontakt med han. Når han røyker hasj. Jeg har tenkt så mye på han i så mange andre anledninger - at jeg nå tenkte at jeg skulle tenke på meg selv :-)

Det er nettopp det å få tatt stilling til om forholdet er over eller ikke, som er nytteløst så lenge jeg ikke får snakket med han. Han gir veldig utydelige signaler på hva han vil. Så da gjenstår jo bare at jeg tar den endelige beslutningen på egenhånd.

Han har hatt jobb fram til nå, og den har han vel passet på, tror jeg. Huset han bor i ble kjøpt i fjor sommer, og vi skulle bo der sammen. Det er et gammelt hus som må pusses opp både utvendig og innvendig. Og han gjør ingenting. Her har han bodd nå i et halvt år, uten møbler og bad. Bilen kjørte han i filler (motorskjær)i vinter pga av likegyldighet.

Så det går ut over endel ting ja...

Det virker også som om han velger å leve destruktivt. Han kommer med talemåter som at han føler seg tom og bli redd, når ting er for bra og alt går "på skinner". Og det skremmer meg, og er ikke så lett å skyve fra seg når jeg daglig passerer huset hans, og ser hva som foregår. Han har ikke gardiner en gang...

Hva er ditt tidligere yrke forresten?

Som navnet tilsier, så er jeg politimann. Og derfor er jeg mye borte i slike tilfeller.

Du sier at du ikke får tatt stilling til om forholdet er over eller ikke. Dette er en setning jeg finner en smule underlig.

Du sier at samboerforholdet opphørte for en stund siden, og da kan det jo ikke tolkes på annen måte som at forholdet er over.

At han har kjøpt amfetamin gjør jo saken mye mer alvorlig. Dette er jo et meget sterkt og farlig stoff, som gjør brukeren i verste fall psykotisk.

Det er ikke ditt ansvar å passe på ham lengre. Om han så ikke har gardiner eller bærer ut søppelet, så er det hans problem, og ikke ditt.

Han ruser seg nok for å takle kjærlighetssorgen, og da hjelper det ikke at du hele tiden oppsøker ham.

Hold deg unna ham. Du vil i verste fall ende opp i samme spor som han har gjort.

Det er sikkert ikke så artig for ham å se deg hele tiden, og muligens føler han at du er påtrengende og masete når du prøver å snakke med ham.

Dette er et avsluttet kapittel i livet ditt. Synd å si det, men i slike tilfeller må en la kynismen råde.

[lurenavn]

Halloooo

Litt digresjon dette her men:

Å sammenligne hashrøyking med å drikke rødvin er jo helt tullete. Typisk propaganda fra pro-hashere.

Når det er flere uker mellom hver gang gjør kanskje ikke så stor skade, men når det blir HVER DAG begynner stoffene å hope seg opp i kroppen. Det tar faktisk et par uker før hashstoffene er ute av kroppen. Røyker man hver, eller annen hver dag, får men etterhvert en passende oppsamlet dose.

En rødvin har gjerne alkoholstyrken skrevet på flaska og er stort sett den samme så lenge man kjøper samme rødvinsmerke. Hash kjøpt på gata kan styrken gjerne variere, siden den ikke går igjennom noen form for kvalitetskrontroll.

Det sterkeste argumentet er rett og slett at hash og alkohol er to forskjellige rusmidler. De har forskjellig innvirkning på kroppen.

[Gjest trist og oppgitt]

Som navnet tilsier, så er jeg politimann. Og derfor er jeg mye borte i slike tilfeller.

Du sier at du ikke får tatt stilling til om forholdet er over eller ikke. Dette er en setning jeg finner en smule underlig.

Du sier at samboerforholdet opphørte for en stund siden, og da kan det jo ikke tolkes på annen måte som at forholdet er over.

At han har kjøpt amfetamin gjør jo saken mye mer alvorlig. Dette er jo et meget sterkt og farlig stoff, som gjør brukeren i verste fall psykotisk.

Det er ikke ditt ansvar å passe på ham lengre. Om han så ikke har gardiner eller bærer ut søppelet, så er det hans problem, og ikke ditt.

Han ruser seg nok for å takle kjærlighetssorgen, og da hjelper det ikke at du hele tiden oppsøker ham.

Hold deg unna ham. Du vil i verste fall ende opp i samme spor som han har gjort.

Det er sikkert ikke så artig for ham å se deg hele tiden, og muligens føler han at du er påtrengende og masete når du prøver å snakke med ham.

Dette er et avsluttet kapittel i livet ditt. Synd å si det, men i slike tilfeller må en la kynismen råde.

Jeg tror du har misforstått saken litt. Det er VI som ikke har avgjort om forholdet er over. Samboerskapet ble avsluttet på nyåret, og han flyttet til huset som vi skulle ha sammen. Og jeg ble boende der vi bodde sammen før. Men dette betyr ikke automatisk at forholdet er avsluttet for godt? Vi vurderte lenge å være særboere, og det var hans forslag, og ikke mitt.

Det er ikke jeg som har mast på han - det er like mye han som har tatt kontakt med meg. Men da vi kom sammen igjen, for å se på mulighetene til forsoning, så dukket disse problemene opp - for meg. Og da føltes det etter hvert meningsløst med samtaler, når han virket sløv og likeglad. Noe som altså viste seg å ha sammenheng med hasjrøyking.

Og..han klager til meg over ødelagte biler, og hus som er fullt av rot. Så på den måten blir det jo mitt problem, all den tid vi skulle forsøke å finne sammen igjen.

Og nei..jeg kommer ikke til å havne i samme sporet som han. Jeg er ingen tilhenger av verken narkotika eller kriminalitet, og er heller ingen lettpåvirkelig ungdom lenger :-)

[Gjest kopps]

Jeg tror du har misforstått saken litt. Det er VI som ikke har avgjort om forholdet er over. Samboerskapet ble avsluttet på nyåret, og han flyttet til huset som vi skulle ha sammen. Og jeg ble boende der vi bodde sammen før. Men dette betyr ikke automatisk at forholdet er avsluttet for godt? Vi vurderte lenge å være særboere, og det var hans forslag, og ikke mitt.

Det er ikke jeg som har mast på han - det er like mye han som har tatt kontakt med meg. Men da vi kom sammen igjen, for å se på mulighetene til forsoning, så dukket disse problemene opp - for meg. Og da føltes det etter hvert meningsløst med samtaler, når han virket sløv og likeglad. Noe som altså viste seg å ha sammenheng med hasjrøyking.

Og..han klager til meg over ødelagte biler, og hus som er fullt av rot. Så på den måten blir det jo mitt problem, all den tid vi skulle forsøke å finne sammen igjen.

Og nei..jeg kommer ikke til å havne i samme sporet som han. Jeg er ingen tilhenger av verken narkotika eller kriminalitet, og er heller ingen lettpåvirkelig ungdom lenger :-)

Når man går fra et samboerskap til et særboerskap høres det ut som å ta en pause i forholdet for meg (mulig jeg er inne på feil tankegang her).

Som vi alle vet, er jo en pause egentlig bare et fint ord for "det er slutt".

Det kan høres ut som om dere begge ikke vet helt hva dere vil i forholdet lengre. Men, dere virker jo å være voksne mennesker (han er 38, jeg vet ikke hvor gammel du er, men ser for meg at du i alle fall har passert 20), så dere finner nok en løsning på det hele.

Om han selv ser rotet, men ikke makter å gjøre noe med det, så virker han ganske så ansvarsløs, og ikke noe å samle på lengre.

Ikke bruk for mye krefter på dette. Kutt alle bånd (kan ikke få sagt det nok).

Han ender nok til slutt opp med å bli arrestert, eller så setter han seg i gjeld til en eller annen narkohai. Og da vil du nødig være i nærheten av ham, for disse gutta er livsfarlige. Og de skyr verken politiet eller andre.

[Gjest trist og oppgitt]

Halloooo

Litt digresjon dette her men:

Å sammenligne hashrøyking med å drikke rødvin er jo helt tullete. Typisk propaganda fra pro-hashere.

Når det er flere uker mellom hver gang gjør kanskje ikke så stor skade, men når det blir HVER DAG begynner stoffene å hope seg opp i kroppen. Det tar faktisk et par uker før hashstoffene er ute av kroppen. Røyker man hver, eller annen hver dag, får men etterhvert en passende oppsamlet dose.

En rødvin har gjerne alkoholstyrken skrevet på flaska og er stort sett den samme så lenge man kjøper samme rødvinsmerke. Hash kjøpt på gata kan styrken gjerne variere, siden den ikke går igjennom noen form for kvalitetskrontroll.

Det sterkeste argumentet er rett og slett at hash og alkohol er to forskjellige rusmidler. De har forskjellig innvirkning på kroppen.

Ja, for ikke å snakke om at alkohol er lovlig, mens hasj er ulovlig. Og dette vil selvfølgelig påvirke miljøet og dermed brukerne.

Jeg har lest mye om hasj på nettet nå, og det er en del som skal ufarliggjøre stoffet. Jeg ser at styrken er endret med årene - hasj kan være påført andre stoffer osv.

Av skadevirkninger oppgis det problemer med hukommelse, og man blir likeglad og passiv. Og det er akkurat dette jeg har merket på min ekssamboer. Han virker som han lever i en glassboble, hvor ingenting slipper inn og ingenting ut.

Det er mye mulig at det ikke gjør så mye å ruse seg en gang i blant. Men daglig, og til og med døgnet rundt som min ekssamboer driver med nå...Jeg ser når jeg passerer huset hans at han ligger i en dvale, og han slår ikke engang lys av og på. Det har vært spesielt ille etter at han hadde besøk av en kamerat/leverandør fra Oslo for et par uker siden.

Ja, hasj lagres i fettvevet, og skaper etter hvert den kroniske rusen. Og det er den som er "ekkel/umulig" for andre å forholde seg til, og ikke selve rusen. For den går jo forholdsvis raskt over, akkurat som alkoholrus.

[Gjest trist og oppgitt]

Når man går fra et samboerskap til et særboerskap høres det ut som å ta en pause i forholdet for meg (mulig jeg er inne på feil tankegang her).

Som vi alle vet, er jo en pause egentlig bare et fint ord for "det er slutt".

Det kan høres ut som om dere begge ikke vet helt hva dere vil i forholdet lengre. Men, dere virker jo å være voksne mennesker (han er 38, jeg vet ikke hvor gammel du er, men ser for meg at du i alle fall har passert 20), så dere finner nok en løsning på det hele.

Om han selv ser rotet, men ikke makter å gjøre noe med det, så virker han ganske så ansvarsløs, og ikke noe å samle på lengre.

Ikke bruk for mye krefter på dette. Kutt alle bånd (kan ikke få sagt det nok).

Han ender nok til slutt opp med å bli arrestert, eller så setter han seg i gjeld til en eller annen narkohai. Og da vil du nødig være i nærheten av ham, for disse gutta er livsfarlige. Og de skyr verken politiet eller andre.

Jada, jeg har passert 40 :-) Enda så kan man bli forvirret..

Mener du at dette du skriver gjelder om han "bare" bruker hasj også? Noen ganger får jeg faktisk lyst til å tipse politiet, men det gjør man selvfølgelig ikke.

Det var dette som var mitt poeng da jeg tok det opp med han også. I tillegg til at han er psykisk på en måte som jeg ikke takler, så er det miljøet rundt, som jeg overhodet ikke har noen interesse av å bli en del av. Da fnyser han bare av min "besteborgerlighet".

Vi hadde en virkelig pause, og han har gjentatte ganger gitt uttrykk for at han ønsket forholdet tilbake. Men det han hadde å by på...var altså dette. Du har rett i at han er ansvarsløs og temmelig egoistisk.

[Gjest kopps]

Jada, jeg har passert 40 :-) Enda så kan man bli forvirret..

Mener du at dette du skriver gjelder om han "bare" bruker hasj også? Noen ganger får jeg faktisk lyst til å tipse politiet, men det gjør man selvfølgelig ikke.

Det var dette som var mitt poeng da jeg tok det opp med han også. I tillegg til at han er psykisk på en måte som jeg ikke takler, så er det miljøet rundt, som jeg overhodet ikke har noen interesse av å bli en del av. Da fnyser han bare av min "besteborgerlighet".

Vi hadde en virkelig pause, og han har gjentatte ganger gitt uttrykk for at han ønsket forholdet tilbake. Men det han hadde å by på...var altså dette. Du har rett i at han er ansvarsløs og temmelig egoistisk.

Dessverre gjelder det også dem som bare røyker hasj også.

De fleste kjøper dette av venner de kjenner, men det er dyrt. Mellom 100-200 kroner for ett gram er gjeldende gatepris per idag, i alle fall ifølge mine kilder.

Men når du sier at han har kjøpt amfetamin i tillegg, ringer en varselbjelle hos meg.

Dette kan en selvsagt også kjøpe av en bekjent, men om en skal ha større parti, går en ofte gjennom en større forhandler.

Dersom han en dag ikke har cash, men har lyst på hasj, kan han nok bli fristet til å gjøre ulike tjenester for narkohaiene, som f.eks å selge dop. Og da er det lett for at ting går virkelig ille.

Det er lett for at den som selger tar litt for mye av fortjenesten til eget bruk, og det merker narkohaiene fort. Og de lar deg ikke skylde penger lenge.

Å anmelde ham til politiet ville selvsagt være det aller beste, men samtidig er det lite vi kan gjøre, annet enn å gi ham en stor bot, eller en mild straff, avhengig av mengden vi beslaglegger.

[Gjest trist og oppgitt]

Dessverre gjelder det også dem som bare røyker hasj også.

De fleste kjøper dette av venner de kjenner, men det er dyrt. Mellom 100-200 kroner for ett gram er gjeldende gatepris per idag, i alle fall ifølge mine kilder.

Men når du sier at han har kjøpt amfetamin i tillegg, ringer en varselbjelle hos meg.

Dette kan en selvsagt også kjøpe av en bekjent, men om en skal ha større parti, går en ofte gjennom en større forhandler.

Dersom han en dag ikke har cash, men har lyst på hasj, kan han nok bli fristet til å gjøre ulike tjenester for narkohaiene, som f.eks å selge dop. Og da er det lett for at ting går virkelig ille.

Det er lett for at den som selger tar litt for mye av fortjenesten til eget bruk, og det merker narkohaiene fort. Og de lar deg ikke skylde penger lenge.

Å anmelde ham til politiet ville selvsagt være det aller beste, men samtidig er det lite vi kan gjøre, annet enn å gi ham en stor bot, eller en mild straff, avhengig av mengden vi beslaglegger.

Takk for nytting informasjon. Jeg må innrømme at dette er en verden jeg ikke kjenner så godt, og ikke har noen erfaring fra. Men jeg har jo skjønt såpass som at dette ikke er et miljø man leker med. Og det er jo noe av det som skremmer vettet av meg.

Dette med amfetamin har dukket opp et par ganger. Første gang for ca. 2,5 år siden, hvor jeg oppdaget at han hadde tatt ut et stort (kr. 3 500) kontantuttak, samtidig som han var i Oslo. (vi bor ikke i Oslo) Da jeg spurte hva han hadde brukt så mye penger til, svarte han hasj og amfetamin. Han sa at han hadde blitt stoppet på gata i Oslo, og blitt tilbudt stoffet. Kan det stemme?

Andre gangen var en gang han selv fortalte at han hadde blitt tilbudt amfetamin, men hadde takket nei.

Når det gjelder hasj...Hva ligger en vanlig daglig brukerdose på? 1 gram? Han fortalte for en tid siden at han "tilfeldigvis" hadde funnet en "klump" i kjøleskapet. Hvor mye er en "klump"? Han ville da forresten prøve å innbille meg at han hadde lagt den der, og glemt den etter et nachspiel. Men så lettlurt er jeg jo ikke da...

[Gjest kopps]

Takk for nytting informasjon. Jeg må innrømme at dette er en verden jeg ikke kjenner så godt, og ikke har noen erfaring fra. Men jeg har jo skjønt såpass som at dette ikke er et miljø man leker med. Og det er jo noe av det som skremmer vettet av meg.

Dette med amfetamin har dukket opp et par ganger. Første gang for ca. 2,5 år siden, hvor jeg oppdaget at han hadde tatt ut et stort (kr. 3 500) kontantuttak, samtidig som han var i Oslo. (vi bor ikke i Oslo) Da jeg spurte hva han hadde brukt så mye penger til, svarte han hasj og amfetamin. Han sa at han hadde blitt stoppet på gata i Oslo, og blitt tilbudt stoffet. Kan det stemme?

Andre gangen var en gang han selv fortalte at han hadde blitt tilbudt amfetamin, men hadde takket nei.

Når det gjelder hasj...Hva ligger en vanlig daglig brukerdose på? 1 gram? Han fortalte for en tid siden at han "tilfeldigvis" hadde funnet en "klump" i kjøleskapet. Hvor mye er en "klump"? Han ville da forresten prøve å innbille meg at han hadde lagt den der, og glemt den etter et nachspiel. Men så lettlurt er jeg jo ikke da...

Man kan nok bli stoppet på gaten i Oslo, ja. Men da må man på en måte være en moduskandidat - en man ser er tilbøyelig til å bruke rus.

Verken mine venner eller meg har blitt stoppet på gaten i Oslo, selv om vi har gått forbi langere.

Men, nå jobber jeg ikke, og har aldri jobbet, i Oslo, så dette vet jeg egentlig lite om. Men jeg vil tro at langerne ikke stopper hvem som helst. Det gjør de i alle fall ikke andre steder.

En brukerdose er ikke mye, men som regel kjøper man mellom et halvt gram til et gram. Det er uavhengig hvor sterk en ønsker den.

En klump er rundt ett til to gram. Som regel ett gram.

Er du usikker på mer, kontakt politiet anonymt. Der får du sikkert svar på det du lurer på.