klarer ikke å gå videre.........

[Gjest trist24]

Nå har jeg og barna flyttet(vært sammen 8 år (gift i 4 av dem), avgjørelsen ble tatt før jul, men for barnas skyld ventet vi med flyttingen til etter jul. Han var lei og ville ikke ha meg mere....sier han er glad i meg, men følelsene er borte for å kunne fortsette....

Problemet er at jeg klarer ikke å glemme han. Akkurat nå har han barna denne helgen og jeg er helt alene, har ingen å snakke med/være sammen med. Føler bare smerte....

Hvorfor meg tenker jeg...

Til å begynne med ringte jeg mye og sendte tekstmeldinger som startet med å trygle å be og som endte med å skjelle han ut, skjønner at det ikke er rett,så har prøvd å la være å ta kontakt. Klarte det faktisk i går, men så ringte han for å "høre hvordan det gikk", og fortalte meg at han har kontaktet en gammel "flamme" som han aldri helt har glemt, og at hun var så grei osv..støttet han, var der for han....og at en annen jente som bor i nærheten har kontaktet han for å tilby sin "hjelp".

Hvorfor ringe til meg å si det??

Han har vel ingen grunn til å prøve å gjøre meg sjalu, når det var han som ikke ville mere? Og han vet jo at jeg elsker han fortsatt....

Hva skal jeg gjøre for å komme videre?

Jeg takler ikke all denne smerten dette bruddet er. Jeg er bare 24 så jeg er enda ung og har livet fremfor meg sier folk, men nå ser alt bare mørkt ut.

Vi skulle prøve å være venner for barnas skyld, men hvordan være venn med en som gir så mye smerte...?

Bor på en liten plass, der alle kjenner alle. umulig å ikke møte på hverandre. har lyst til å flytte, men da truer han med å ta foreldreretten, kan han det?

Nå er det vel ikke selvsagt at mor får barna ved brudd? Kan han søke å få foreldreretten sånn uten videre?

Hvordan takle et brudd når jeg ikke takler det? Hvordan glemme han, når jeg hele tiden lengter etter han.

Jeg gråter hele tiden,denne helga uten barna er helt for jæ....da de var her klarte jeg meg så noenlunde , iallefall til de hadde lagt seg, men da kom alle innestengte følelser som en vulkan, klarer ikke stoppe gråte, ønsker bare at smerten skal holde opp, det føles som fysisk smerte, er ikke bare lei meg, men har ondt i hele kroppen, er kvalm og matlysten er helt borte.

Skal begynne på jobb igjen på mandag, gruer meg, har bare lyst å være hjemme og være for meg selv....

Dette ble langt og kronglete, men er det noen der ute som har noen råd, noen som kan hjelpe meg? Kanskje noen vil skrive med meg?

Bare kom med det, tar imot alle svar med takk....

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei "trist"!

Jeg forstår at du er trist og nedtrykt over brudd og fraflytting. Du har fått mye leit samtidig.

Å bli vraket, slik du nå opplever det, er det tyngste å både kjenne på og måtte takle i et parforhold.

Det første jeg vil trøste deg med er at du har all grunn til å føle deg trist og nedfor. Det er rimelig i forhold til den belastningen du er utsatt for.

Jeg håper du ikke bebreider deg for å være nedfor eller at du forsøker å spille gladere enn du er. Unger har ikke vondt av å se at voksne har følelser, selv om ikke de skal involveres i voksnes samliv.

Erfaring tilsier at slike påkjenninger må få ta sin tid og være så vonde mens det står på. Det er en del av bearbeidingen ev et samlivsbrudd. Du må tillate deg å sørge.

Det neste jeg vil trøste deg med er at du ikke behøver å tenke på alt med en gang. Ta en ting av gangen. Forsøk å finne noe mening i en dag av gangen, for deg selv, og i neste omgang for ungene.

Hvis du trenger en samtalepartner, kan du jo kontakte en fagperson i nærheten. Det kan hjelpe deg til å komme videre.

[Gjest Truleline]

Jeg har det vel egentlig litt på samme måten...

Jeg var, motsatt av deg, den som brøt, men hadde det likevel tungt en tid, og tok ham tilbake.

Nå er jeg visst i ferd med å bryte igjen, ting fungere jo aldri, men jeg er likevel livredd det nye som venter. Har ett barn sammen.

Hvis du vil, kan du godt ta kontakt med meg. Det ER ikke lett å sitte alene med ansvar for barn. det er tungt og vanskelig. Man må lære seg å bli sterk. Kanskje sammen?

Mvh

[neuni]

kjære trist24!

vi snakka sammen på småprat no nettopp...

mailadressen min er [email protected]

...kan maile meg så mykje du vil, hvis du vil...

*varm trøsteklem*

[Gjest susann]

Hei trist24

Ble lei meg på dine vegne når jeg leste innlegget ditt.

Skjønner meg ikke på denne typen din, hvorfor han i det hele tatt forteller om nye/gamle flammer, lite voksent og kjempedårlig gjort!!!

Neste gang han prøver på noe lignende så prøv å stoppe han før han får sagt noe og si at du ikke er interessert i å høre om det.

Det beste råd jeg kan gi deg er : prøv å virk så likgyldig som mulig, ovenfor han.

Og for din egen skyld, gjør deg så opptatt du bare kan i denne første vonde tiden. Det beste for deg nå er å komme deg i jobb kontakt gamle venner, gjør deg så aktiv som mulig, da skal du se at tiden går fortere og at du slipper å tenke så mye på han. Jo mer du har å gjøre så får du jo ikke tid til å fokusere 100% på han : )

Gå inn på spray.no skaff deg brevvenner og skriv masse brev så får du masse nye venner, prøv å dytt alle tanker på han vekk, langt vekk. Neste gang du har barnefri bør du komme deg ut litt, bor du langt fra Oslo?

Fikk nesten lyst til å ta deg med ut og vise deg at livet er mer enn bare denne ene gutten (selvom det selvfølgelig bare er det for deg nå) men etter en tid vil du se det blir bedre, alle har vi kommet over en , en eller annen gang. Jeg var sammen med en i 10 år og skal si deg det var hardt og komme over, men i dag er jeg lykkelig!!

Ønsker deg lykke til !! Synes du er flink jeg.

Klem fra : )