Komplisert forhold ?

[frøkenjakob]

Tenkte jeg ville dele noen tanker og erfaringer med dere lesere. Vet ikke helt om jeg har grunn til å reagere, eller om dette er vanlige problemer i et forhold. Har hatt forhold tidligere så klart, men har ikke vært samboer før. Jeg og min samboer har vært sammen i 8 år. Det har vært mye opp og ned, og han har hele veien vært redd for å binde seg for mye,.har det virket som.Han er 13 år eldre enn meg(og snart 50) Når vi ble sammen var det stormende. har aldri vært så forelsket før, og ikke han heller,Etter et år ble det mer alvor.Jeg ble gravid og ønsket barn.. Han ville ikke ha det. Det var mye turbulens da, men jeg sto på mitt.. Etter noen mnd gikk det greiere, og han forguder barnet sitt den dag i dag.Når barnet vårt var 2 år gammel kom et nytt spm opp. Skulle vi satse å kjøpe oss noe sammen? Det ble også balluba og han viste ikke hva han ville. Etter ei uke hos mor, kom han tilbake til oss. Han ville vist satse likevel uten at han ville snakke mer om det. Vi kjøpte iallefall hus sammen... Jeg føler at jeg ikke får nok kjærlighet. Han har heller aldri sagt at han elsker meg, og husker ikke sist han sa han var glad i meg. Men han er jo kjærlig mot meg. gir meg kyss og tar på meg f-ex ,. jeg ønsker å gifte meg, men det er bare å glemme, så lenge jeg er sammen med han. Han mener jeg er for oppfarende. Han selv er meget stabil, og vil helst at jeg skal si alt med kontroll selv om jeg er skikkelig sinna, eller frustrert..Akkurat nå går han arbeidsledig og sitter mye ved pc-en, eller ser på tv,. Når jeg kommer hjem fra jobb, er ofte ingenting gjort og da kan jeg reagere med å slenge ut at : har du ikke gjort noenting idag? Noe han føler som krenkende..og at jeg likegreit kunne slått han. Han får ellers gjøre som han vil. reiser på turer innenlands og utenlands uten at jeg setter sperrer for han. Jeg kan gjøre som jeg vil også, dra på turer ol.. Han er som sagt veldig snill, stabil., og tror heller ikke han finner på noe tull, f ex, andre damer..Det jeg savner er vitalitet, spontanitet, at han kan si han elsker meg,, iallefall gi et lite utrykk for at han er veldig glad for å ha meg som sin.. Han mener at han viser det med å være kjærlig mot meg. Når jeg sier at jeg ønsker at han skal gjøre mer hjemme svarer han at han bestemmer når han skal rydde, ev lage middag.. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre.tror ikke vi blir gamle sammen for å si det sånn. Alle viktige spørsmål har jeg måttet kjempe for, og føler at kjærligheten fra hans side ikke er stor nok. han mener at jeg er for kravstor.Har truffet en mann(bare vennskap) som mener jeg er hans store kjærlighet, og at han elsker meg ol.. har kjent han i snart 2 år nå. men har ikke tenkt å teste han ut, men godt å vite at han er der... det er utrolig deilig å vite. føler virkelig at han mener det også. Er litt låst fast, men det får så være.. Alt må tenkes nøye etter når det er barn med i bildet..

[Angela1365380318]

Dere eier et hus og har barn sammen. Så hvilken rolle spiller det om der er gift eller ikke? Er det så mye vannskligere for han å vite at dere er gift en sammen? Og hvorfor vil du bli gift, en slags annerkjennelse for at du eiger han?

Jeg forstår ikke helt problemet han har med å binde seg helt til deg. Han er jo ikke akkurat ung, har barn og hus. Er du helt sikker på at det er deg han vil ha og ikke at dere er sammen pga gammel vane, han mangler mot til å gå eller i vente på noe bedre?

[Lora]

Du må bruke AVSNITT. Dette er altfor slitsomt å lese.

[mil1365380270]

Han flyttet hjem til mamma, ja... Synes han virker som en drittunge på 50.

Synd for han at han er arbeidsledig, da får han god tid til å ordne hjemme. Men sånn er det jo ikke hjemme hos dere, han kan bare si han gjør hva han vil, så blir det sånn?!

Han vet å utnytte at du er bundet til han gjennom barnet kanskje? Lett for meg å si, men jeg synes faktisk ikke du skal legge så stor vekt på det, han må bevise at han vil ha deg, selv om dere har barn sammen!

Skal du ha det sånn som nå, resten av livet? Tror du han kan/vil bli den du/barnet trenger?

Er ikke så flink til å sette ned foten selv, så har ikke noe jeg skulle sagt, men på en eller annen måte, må det bli en forandring hjemme hos dere, må det ikke?!

[skorpionfisken]

Kanskje han har bindingsvegring overfor deg fordi han tok deg i mangel på noe bedre? Kanskje han ble sammen med deg fordi det var deg han kunne få? Greit nok, behagelig nok, men ikke det han egentlig ønsker seg?

Kanskje det er sånn for deg også? Du har ham i mangel på noe bedre? Greit nok, behagelig nok, men ikke de store følelsene? Er barn hus og giftemål overordnet hvem du gjør det med?

Du har en som vil ha deg, som elsker deg og som vil gi deg alt det du savner hos din arbeidsledige late samboer. Det er vel en drømmesituasjon? Men du vil ikke løpe linen ut der heller, du skylder på barnet men det er vel egentlig fordi du ikke elsker den mannen heller?

Tenk på hvordan du vil ha det i framtiden, om fem år? om ti år? Hvem vil du bo sammen med da, samboeren din eller ser du for deg en visjon med en annen mann som er det du savner hos samboeren din? Eller vil du ha samboeren din bare han forandrer seg? Han forandrer seg IKKE sånn som dere har det nå, til det blir han dullet for mye med, han får gjøre som han vil! Det eneste du kan håpe på er at om du kaster ham ut, og han får tenkt seg litt om hos mamma så skjønner han at han også må bidra litt til fellesskapet og kommer tilbake med ny energi, men du risikerer også å miste ham helt.

Hva vil du helst da, dulle for samboeren din, eller leve alene med barnet deres? At det kan komme en ny mann inn i livet ditt er sannsynlig (70% finner en ny partner innen det første året etter brudd) men det kan også være at du blir alene.

[damedame]

Slik jeg leser det savner du mer muntlige kjærlighetserklæringer. Vet han det? Selv vil jeg si at man bare kan "stole" på de fysiske kjærlighetserklæringer: kjærtegn, hengivenhet, gode handlinger. På det området er du "tilfredsstilt"?

Folk er forskjellige. Noen viser mer lidenskap enn andre. Du ønsker kanskje å forandre denne mannen? Han er muligens bare mer "down to earth"? Hvorfor ble hans tidligere forhold slutt? Samme problematikk?

Gjorde han mer hjemme/var han mer aktiv da han gikk i arbeid? Er han deprimert/nedfor pga arbeidsløsheten? Hvis så, så ha tålmodighet med han, og ikke mas om at han skal gjøre mer.

En nøytral 3. person til å hjelpe dere til å bedre se og forstå den andre er som regel alltid nyttig, når dere selv ikke får det til å fungere.

Tanker fra