Plagsom fortid

[LittleGirlLost]

Jeg trenger desperat hjelp... Samboeren min og jeg har vært sammen i over 1 år nå. Jeg er overbevist om at jeg har funnet mitt livs kjærlighet, og han føler det på samme måte. Samboeren min plages forøvrig fælt av fortiden min. Jeg er mye mer liberal enn han, men jeg har ingenting å skamme meg over. Samboeren min er veldig sjalu og har opptil flere ganger "presset meg inn i et hjørne" og spurt meg om intime ting fra min fortid, noe jeg nekter å svare på. Min fortid er min, den er over og den har ingenting med oss å gjøre! Dette gjør samboeren min skeptisk og mistenksom. Jeg har sagt ting som at jeg ikke skammer meg over noe, og at han ikke har noe å bekymre seg for... men det hjelper ingenting. En felles bekjent av oss har i tillegg sagt til min samboer da vi var helt i startfasen, at "henne får du bare ligge med med en gang, ellers så stikker 'a". Denne bekjente kjenner ikke meg. Hun vet ikke hva jeg står for og tar i tillegg helt feil. Hun likte forøvrig dårlig at min samboer og jeg falt for hverandre, så jeg mistenker det hele for å være ren sabotasje. Dessverre har det funket... Samboeren min plages med dette stadig vekk. Og jeg... jeg føler meg som en dritt, som om jeg har noe å skamme meg over og er overbevist om at min samboer ser på meg som en billig tøyte. Mao. dette hjelper hverken hans eller mitt selvbilde. Vi har hatt episoder tidlig i forholdet, der jeg har vært ubetenksom og ting har blitt funnet, sett og lest som har plaget min kjære. Dette har jeg ydmykt beklaget, grått for og angret. Men fremdeles, 1 år etter, er dette ting som kan irritere og plage min samboer. Og han tar det opp igjen og igjen, og hver gang ender det med krangel, gråt og jævlig stemning. Hvordan kan jeg få han til å bli ferdig med dette en gang for alle? Forholdet vårt til vanlig er bra, og jeg har aldri hatt flere øyeblikk med pur lykke enn jeg har hatt med ham. Vi har ikke mange problemer i forholdet vårt ellers, annet enn disse underliggende problemene som iblant har fått oss til å krangle om de minste bagateller. Jeg tror alt bunner i at han ikke er ferdig med min fortid og mine tidlige feil... Hva kan jeg gjøre?

[mil1365380270]

Han har jo ikke rett til å vite noe om fortiden din, men jeg tror du kanskje gjør vondt verre, når du ikke sier noe.

At du ikke vil si noe, når han spør, får det jo til å virke som det virkelig er noe galt, ikke sant?!

[LittleGirlLost]

Han har jo ikke rett til å vite noe om fortiden din, men jeg tror du kanskje gjør vondt verre, når du ikke sier noe.

At du ikke vil si noe, når han spør, får det jo til å virke som det virkelig er noe galt, ikke sant?!

Men hva godt kan komme ut av om jeg svarer på hvor mange jeg har hatt sex med f.eks.? Jeg føler det er en privatsak. Jeg har sagt at det ikke er et tall han bør være bekymret over, og at jeg aldri har oppført meg billig på noen måte... men det holder ikke!! Skal jeg gå på akkord med megselv og mine prinsipper for å gi han et svar han uansett ikke vil høre, uavhengig om svaret er 3 eller 50?!?? Hvis jeg svarer så har han en ny ting å plages over, bare at denne gangen er det noe konkret!

[Babooba]

Kanskje dere rett og slett burde søke hjelp hos en tredjeperson som kan få ham til å innse at han må slutte å plage seg selv med dette?

Jeg tror heller ikke at det er noen vits i å fortelle ham alt. Det vil jo uansett ikke være mulig. Han vet tydeligvis allerede hovedtrekkene og det holder tydeligvis lenge.

Eventuelt kan du jo tipse ham om å skrive sine følelser her inne i et innlegg, kanskje han lærer noe av svarene han får?

[favn]

Men hva godt kan komme ut av om jeg svarer på hvor mange jeg har hatt sex med f.eks.? Jeg føler det er en privatsak. Jeg har sagt at det ikke er et tall han bør være bekymret over, og at jeg aldri har oppført meg billig på noen måte... men det holder ikke!! Skal jeg gå på akkord med megselv og mine prinsipper for å gi han et svar han uansett ikke vil høre, uavhengig om svaret er 3 eller 50?!?? Hvis jeg svarer så har han en ny ting å plages over, bare at denne gangen er det noe konkret!

' Skal jeg gå på akkord med megselv og mine prinsipper (...)?'

Forsåvidt uavhengig av det du spør om her... er det i grunnen så viktig å klamre seg til prinsipper?

[damedame]

Han må arbeide for å øke sitt eget selvverd.

Følelsene du viste da han fant dine gamle minner (husker ikke i farten hva det var), viser i en "normal" situasjon at du vil ha ham, og at han ikke har noe å frykte. Han har ikke funnet din reaksjon tilstrekkelig til å bli trygg på deg, ergo er han ikke trygg nok på seg selv...

Håper dette ble forståelig formulert.

[LittleGirlLost]

Kanskje dere rett og slett burde søke hjelp hos en tredjeperson som kan få ham til å innse at han må slutte å plage seg selv med dette?

Jeg tror heller ikke at det er noen vits i å fortelle ham alt. Det vil jo uansett ikke være mulig. Han vet tydeligvis allerede hovedtrekkene og det holder tydeligvis lenge.

Eventuelt kan du jo tipse ham om å skrive sine følelser her inne i et innlegg, kanskje han lærer noe av svarene han får?

Takk for svar! Samboeren min går til en psykolog for å få bukt med problemene. Og nå har vi bestemt oss for å oppsøke en samlivsrådgiver... Kanskje det kan hjelpe oss å bli ferdig med dette en gang for alle?! Problemet er at når han plages og har vondt så virker det som han også vil at jeg skal kjenne hvor vondt det gjør. Men jeg kan ikke si noe som gjør noen forskjell. Mine unnskyldninger har ikke hjulpet, smerten min blir ikke sett. Han er bare så utrolig opptatt av sin egen smerte, at han ser ikke min... Han ser ikke hvor mye det plager meg. Hadde jeg visst om noe som kunne hjulpet ham ville jeg gjort det tvert!

[LittleGirlLost]

Han må arbeide for å øke sitt eget selvverd.

Følelsene du viste da han fant dine gamle minner (husker ikke i farten hva det var), viser i en "normal" situasjon at du vil ha ham, og at han ikke har noe å frykte. Han har ikke funnet din reaksjon tilstrekkelig til å bli trygg på deg, ergo er han ikke trygg nok på seg selv...

Håper dette ble forståelig formulert.

Du har rett i at han har dårlig selbilde. Jeg overøser han med kjærtegn og uttrykker følelsene mine muntlig så ofte jeg kan, men det er bare det negative jeg har gjort som fester seg... Han har ingenting å frykte fra meg. Jeg har funnet den jeg vil ha, og det har jeg også sagt. Han sier at han vet det, og at han ikke er usikker på meg... men allikevel har vi disse problemene.

[LittleGirlLost]

' Skal jeg gå på akkord med megselv og mine prinsipper (...)?'

Forsåvidt uavhengig av det du spør om her... er det i grunnen så viktig å klamre seg til prinsipper?

Jeg synes da det... Det er jo mitt indre, min fortid, mine minner... Det gjør meg jo til den jeg er idag!!

[favn]

Jeg synes da det... Det er jo mitt indre, min fortid, mine minner... Det gjør meg jo til den jeg er idag!!

Men er 'prinsippene' dine og ditt 'jeg' utelukkende knyttet til fortid og fortidige handlinger? Hva med nåtid og framtid?

[mil1365380270]

Men hva godt kan komme ut av om jeg svarer på hvor mange jeg har hatt sex med f.eks.? Jeg føler det er en privatsak. Jeg har sagt at det ikke er et tall han bør være bekymret over, og at jeg aldri har oppført meg billig på noen måte... men det holder ikke!! Skal jeg gå på akkord med megselv og mine prinsipper for å gi han et svar han uansett ikke vil høre, uavhengig om svaret er 3 eller 50?!?? Hvis jeg svarer så har han en ny ting å plages over, bare at denne gangen er det noe konkret!

Enig i prinsippet, men tror det er lettere for han å forholde seg til noe konkret, han har det jo ikke bra nå heller.

Så ja, jeg tror du må gå på akkord med prinsippene dine her. Hvem er det verst for? For deg om du forteller, eller for ham om du ikke gjør det?

[mil1365380270]

Jeg synes da det... Det er jo mitt indre, min fortid, mine minner... Det gjør meg jo til den jeg er idag!!

Skjønner ikke hva du er så redd for, jeg. Min kjære har ikke nektet seg mye i fortiden. Hvis jeg vil være sjalu, har jeg masse episoder og personer å henge meg opp i.

Han har fortalt (helt av seg selv) masse rart (et par detaljer jeg kunne vært uten, da ;-)), og det har i alle fall ført til at jeg føler meg helt trygg, både på oss, ham, og ekser. Åpenhet innbyr til tillitt!

[petter smart]

Du sier du ikke skammer deg over det du har gjort, samtidig som du betegner noe av det som "feil". Da tyder det jo på at du faktisk angrer på noe av det du har gjort.

Jeg mener en bør dele hovedtrekkene ved sitt tidligere liv til den man er sammen med. Spesielt når det er tydelig at den andre tror det verste (en naturlig følelse når du nekter å si noe) og har det vondt. Er det viktigere for deg å holde på dine prinsipper enn at han skal få det bedre?

Jeg mener at det en har gjort i sin fortid sier noe om ens personlighet. Det er slett ikke slik at at fortiden er uten relevans. At han er interessert i dette er helt naturlig.

Men sjalusien kan ta overhånd, og da trenger han hjelp. Men du gjør det ikke noe bedre ved å være så hemmelighetsfull.

[Gjest kattie]

Han høres slitsom ut. Det er svært lite attraktive trekk ved seg selv han nå viser. Tror du virkelig han kan bli "bedre"?

[Molly Mandy]

Jeg syns han er urimelig i sine krav, men kan du ikke møte han litt på halvveien?

Om han plages av at du har hatt "50" partnere tidligere, ja da har han et problem. Han får ta hele jenta som du er, ikke bare ønsketenkningen.

[LittleGirlLost]

Men er 'prinsippene' dine og ditt 'jeg' utelukkende knyttet til fortid og fortidige handlinger? Hva med nåtid og framtid?

Er fullstendig åpen med ham om "nåtid" og "fremtid", og egentlig åpen om alt ved min fortid som ikke har med intime forhold å gjøre... Og det er ikke bare det at jeg skal være så kvalmt bastant for min egen del ved ikke å svare på det, men jeg tror ikke ting blir bedre av at han får høre det han spør om...

[LittleGirlLost]

Du sier du ikke skammer deg over det du har gjort, samtidig som du betegner noe av det som "feil". Da tyder det jo på at du faktisk angrer på noe av det du har gjort.

Jeg mener en bør dele hovedtrekkene ved sitt tidligere liv til den man er sammen med. Spesielt når det er tydelig at den andre tror det verste (en naturlig følelse når du nekter å si noe) og har det vondt. Er det viktigere for deg å holde på dine prinsipper enn at han skal få det bedre?

Jeg mener at det en har gjort i sin fortid sier noe om ens personlighet. Det er slett ikke slik at at fortiden er uten relevans. At han er interessert i dette er helt naturlig.

Men sjalusien kan ta overhånd, og da trenger han hjelp. Men du gjør det ikke noe bedre ved å være så hemmelighetsfull.

"Feilene" jeg gjorde var mens jeg var sammen med ham... Bilder som hang oppe som ikke var fjernet, og som plaget ham. Jeg burde jo selvsagt ha fjernet disse selv på et svært tidlig tidspunkt, men jeg tenkte ikke over det. Jeg var altfor oppslukt i han til å ense gamle bilder som hadde vært der en evighet. Jeg er åpen med samboeren min om alt annet enn intime detaljer fra fortiden. Er det galt av meg å ville ha tidligere seksuelle erfaringer for meg selv?? Jeg vil ikke at han skal vite slikt, selv om jeg ikke har noe å skamme meg over. Vil forøvrig ikke vite noen intimdetaljer fra hans fortid heller...

[LittleGirlLost]

Han høres slitsom ut. Det er svært lite attraktive trekk ved seg selv han nå viser. Tror du virkelig han kan bli "bedre"?

Ja, det tror jeg. Jeg MÅ tro det. Han er den eneste jeg vil ha...

[Gjest ulrikken i bergen]

Ved å på død og liv måtte skjule din fortid og din personlighet for ham, så får du jo ham til å tro det må være noe alvorlig ille der "bak".

Kan du ikke heller bare være åpen og ærlig med ham da? Hvis du ikke skammer deg over noe av det likevel?

Ingenting er så ille som fantaisene og det man forestiller seg i hodet, mye bedre å vite.

Dessuten når man er sammen med noen synes jeg man har "rett" til å vite det meste om den andre, på godt og vondt.

[LittleGirlLost]

Jeg syns han er urimelig i sine krav, men kan du ikke møte han litt på halvveien?

Om han plages av at du har hatt "50" partnere tidligere, ja da har han et problem. Han får ta hele jenta som du er, ikke bare ønsketenkningen.

Takk for svaret... Min fortid har gjort meg til den jeg er idag. Og han sier han elsker meg akkurat som jeg er. Jeg prøver jo å "møte ham på halvveien" ved å forsikre ham at det ikke er noe å bekymre seg over og slikt, men jeg vil ikke bli "tvunget" til å gå i detalj om ditt og datt når det gjelder mine tidligere seksuelle erfaringer. Jeg snakker ikke engang med venninner om slikt...