Plagsom fortid

[LittleGirlLost]

Det er jo tydeligvis veldig viktig for ham da. Det blir jo den GIGA saken av det da når hun nekter. Ingen nekter vel å si noe de ikke skammer seg over??

Hvis man skriver en dagbok over livet mitt, om tanker jeg gjør meg om ett og alt, og ikke skammer meg over det... Er det da en plikt å vise den til sin samboer?

[Gjest trenger ikke svare...]

Absolutt ikke! Feilene mine var i forhold til min samboer... Bilder han syntes var plagsomme som jeg ikke hadde fjernet og den slags... Jeg fjernet de selvsagt så snart han påpekte det. Dumt av meg å ikke tenke på det på egenhånd, men de hadde hengt der en evighet og jeg tenkte ikke på det.

Så da er det kun ut av bildene, han har presset deg opp i et hjørne og spurt deg ut om intime ting fra din fortid?

[Molly Mandy]

Tviler på at den åpenheten det her er snakk om vil gi ro i sjela på kjæresten hennes. Hun har bare satt en grense for hvor ærlig hun vil være, antakelig fordi hun mener at det ikke vil være noe vits i å gå lengre. Grenser må man akspetere, og alle har ikke like grenser.

Helt enig! Og disse grensene er faktisk ikke urimelige i det hele tatt!

[Gjest Sniff]

Det er da ikke snakk om detaljer her men å vite noe om det tidligere sexlivet hennes overhodet. Han må da kunne få vite ca hvor mange hun har hatt?

Og ja, jeg vet en god del om min kjærestes tidligere sexliv, om han har prøvs analsex, trekant sex, hvor mange med osv, og det samme gjør han om meg. Er da naturlig å spørre litt om slikt?

Ikke naturlig for meg..

[Gjest polop]

Ikke naturlig for meg..

Har man et godt åpent forhold er ikke dette et tabu emne da.

[Lurveline]

Når skal du fatte at det å skjule ting som regel innbyr til mistenksomhet?

Er det ikke noe som heter,at det man ikke vet,har man ikke vondt av?

[Gjest polop]

Hvis man skriver en dagbok over livet mitt, om tanker jeg gjør meg om ett og alt, og ikke skammer meg over det... Er det da en plikt å vise den til sin samboer?

Det blir liksom noe annet det ser vel du også?

Og det fatkum at han plages av det at han ikke vet er ikke det nok til å ville si det til ham? For jeg regner med det dreier seg om antall partnere og slikt?

Synes du ikke han fortjener litt åpenhet og ærlighet og innblikk i DEG?

innlegget til vilblibedre var veldig bra synes jeg. Er sikkert mye lettere å ta stilling til din fortid når han vet hva han tar stilling til, når han ikke lenger må tro det verste.

[Molly Mandy]

Har man et godt åpent forhold er ikke dette et tabu emne da.

Det er ikke tabu, det er bare ikke interessant. Sånn er det!

;o)

[Vilblibedre]

Takk, dette ga meg noe å tenke på... Men er du sjalu? Plager tankene på disse partnerene din kjæreste har hatt før deg hver gang du tenker på det?

Jeg er helt trygg på min partner, og er ikke sjalu. Vi har et utrolig godt forhold!!

Poenget mitt var i hovedsak at jeg tror jeg har det bedre som vet - enn om jeg bare visste at det var noe jeg ikke fikk vite...

Og jeg mener ikke at jeg vet intime detaljer... om hvor og hvordan de hadde sex, men vet hvor mange og litt om hvordan de var - sånn i overskrift type informasjon. Og det er gjensidig, jeg har også fortalt om mine tidligere forhold...

vet jo ikke helt hvordan det er med kjæresten din, det virker som han vil ha flere detaljer enn jeg vil ha... :-) så sånn sett kan jeg ikke vite hvordan du føler det å fortelle det.

Er det ikke grunnlag for først å snakke om hvilket nivå dere skal gå inn på, så dere er enige om det først?!? Kanskje det ikke er så ille om dere er enige om nivået først?

Tenker høyt her bare... men må stikke snart....

Ønsker dere i alle fall lykke til! Virker jo som dere vil satse på forholdet, og det er som regel belønning for det!!

[maiken76]

Kjære deg.....

Forteller du din nåværende partner detaljer om tidligere sexopplevelser?

Får du vite om hans?

Vi vet ganske mye om hverandre og tidligere liv ja, ser ikke hvorfor ikke vi skal vite det. Vil jo vite mest mulig om en jeg skal dele livet med.

Hadde han nektet å si det ville jeg nok blitt mistenksom og ikke stolt på ham.

[Gjest polop]

Det er ikke tabu, det er bare ikke interessant. Sånn er det!

;o)

Nei, for dere nei. Men denne gutten vil vite, og hun gjør det til tabu. Da virker det jo som hun må skjule noe alvorlig.

Hvis du en dag vil vite noe om fortiden til din partner forventer du da at han svarer?

[Gjest Sniff]

Har man et godt åpent forhold er ikke dette et tabu emne da.

Nei, tabu? Jeg finner det bare ikke naturlig å snakke om,- og det gjør ikke han heller.

Men alle må kanskje være som deg, for at det skal kunne være et åpent og naturlig forhold?

[Gjest polop]

Er det ikke noe som heter,at det man ikke vet,har man ikke vondt av?

Jo, de som har mye å skjule sier så..

Uansett har denne gutten vondt av nettopp det at han ikke vet da. DET er jo saken her..

[Molly Mandy]

Vi vet ganske mye om hverandre og tidligere liv ja, ser ikke hvorfor ikke vi skal vite det. Vil jo vite mest mulig om en jeg skal dele livet med.

Hadde han nektet å si det ville jeg nok blitt mistenksom og ikke stolt på ham.

Hvorfor spør du, og hvor detaljert er det?

Jeg lurer bare på hvor langt man går.

[Gjest tjohooo]

vel, vel.

Ok, en liten selvopplevd sak igjen her, for å illustrere et poeng

En av mine ekskjærester holdt på å gå av hengslene av at jeg hadde hatt TO fler partnere/kjærester enn han. "Hadde det ikke vært for det, hadde han ikke sagt sånn og sånn" var omkvedet. Jeg, naiv, svarte ærlig på alle spørsmål i det håp om at han skulle bli tryggere. Da fant han bare noe annet å gnage over.

En annen ga jeg klar beskjed om at IKKE hadde noe med min fortid å gjøre, og at jeg IKKE ville finne meg i slik "sjalusi". Etterhvert ble det alikevel til at vi "utvekslet" antall/hvem det var (som i og for seg er greit, synes jeg). Problemet med eksen hans var visst at hun hadde hatt over dobbelt så mange som han. Han var lettet over at jeg var nærmere hans "antall". Alt skulle dermed være greit, og jeg pustet lettet ut. Så fant han noe nytt og gnage over. Da var det galt at jeg hadde hatt en ONS. Så var det galt at jeg hadde beholdt et bilde av en ferieflørt litt ut i forholdet (mens det enda ikke var så seriøst). Så skulle han ha detaljer. Istedet for å svare på noe, satte jeg hardt mot hardt og spurte om detaljer selv, bare for å komme med et poeng. Han var jo engelen selv i følge seg selv, og på nytt var det liksom jeg som var så mye verre.

Dette brukte han lenge på mange forskjellige måter. Jeg følte meg skikkelig skyldig innimellom. Nå i ettertid har jeg fått vite at han hadde vært LANGT verre enn meg før han traff meg, rett og slett umoralsk hadde han vært. Ikke slik som han fremstilte seg selv i det hele tatt. Og der hadde jeg hatt en skikkelig guilt trip over lengre tid.

Poenget mitt er at det ofte dreier seg om kontroll, og ikke nødvendigvis sjalusi eller usikkerhet.

Er han verdt å samle på, så går han i seg selv og prøver å analysere hva det er som egentlig er problemet. Hvis ikke kan det hende at han aldri vil bli fornøyd, og alltid vil ha noe å bruke i mot deg eller utsette på deg. Og det er ikke holdbart!!

Selv kan jeg ikke se meg selv sammen med en som har hatt en haug med annet tull like før meg. Nettopp fordi jeg ikke er sånn selv. Det burde kanskje ikke ha noe å si, men jeg tror nok det ville gjort til at jeg hadde blitt utrygg på han. Man får leve som man vil, men drømmemannen min er litt mer lik meg selv, og ikke en sånn som er med på alt mulig rart.

[Gjest polop]

Nei, tabu? Jeg finner det bare ikke naturlig å snakke om,- og det gjør ikke han heller.

Men alle må kanskje være som deg, for at det skal kunne være et åpent og naturlig forhold?

Nei, men ville du ikke synes det er litt rart om han blånekter på å si noe om det?

Man trenger ikke snakke om det er ikke det jeg mener, men det burde gå ann om den ene vil.

[Molly Mandy]

Nei, for dere nei. Men denne gutten vil vite, og hun gjør det til tabu. Da virker det jo som hun må skjule noe alvorlig.

Hvis du en dag vil vite noe om fortiden til din partner forventer du da at han svarer?

Greia her er vel at han ikke kan respektere akkurat den biten av hennes privatliv. Hun forteller han jo alt annet.

[Gjest berlinda]

vel, vel.

Ok, en liten selvopplevd sak igjen her, for å illustrere et poeng

En av mine ekskjærester holdt på å gå av hengslene av at jeg hadde hatt TO fler partnere/kjærester enn han. "Hadde det ikke vært for det, hadde han ikke sagt sånn og sånn" var omkvedet. Jeg, naiv, svarte ærlig på alle spørsmål i det håp om at han skulle bli tryggere. Da fant han bare noe annet å gnage over.

En annen ga jeg klar beskjed om at IKKE hadde noe med min fortid å gjøre, og at jeg IKKE ville finne meg i slik "sjalusi". Etterhvert ble det alikevel til at vi "utvekslet" antall/hvem det var (som i og for seg er greit, synes jeg). Problemet med eksen hans var visst at hun hadde hatt over dobbelt så mange som han. Han var lettet over at jeg var nærmere hans "antall". Alt skulle dermed være greit, og jeg pustet lettet ut. Så fant han noe nytt og gnage over. Da var det galt at jeg hadde hatt en ONS. Så var det galt at jeg hadde beholdt et bilde av en ferieflørt litt ut i forholdet (mens det enda ikke var så seriøst). Så skulle han ha detaljer. Istedet for å svare på noe, satte jeg hardt mot hardt og spurte om detaljer selv, bare for å komme med et poeng. Han var jo engelen selv i følge seg selv, og på nytt var det liksom jeg som var så mye verre.

Dette brukte han lenge på mange forskjellige måter. Jeg følte meg skikkelig skyldig innimellom. Nå i ettertid har jeg fått vite at han hadde vært LANGT verre enn meg før han traff meg, rett og slett umoralsk hadde han vært. Ikke slik som han fremstilte seg selv i det hele tatt. Og der hadde jeg hatt en skikkelig guilt trip over lengre tid.

Poenget mitt er at det ofte dreier seg om kontroll, og ikke nødvendigvis sjalusi eller usikkerhet.

Er han verdt å samle på, så går han i seg selv og prøver å analysere hva det er som egentlig er problemet. Hvis ikke kan det hende at han aldri vil bli fornøyd, og alltid vil ha noe å bruke i mot deg eller utsette på deg. Og det er ikke holdbart!!

Selv kan jeg ikke se meg selv sammen med en som har hatt en haug med annet tull like før meg. Nettopp fordi jeg ikke er sånn selv. Det burde kanskje ikke ha noe å si, men jeg tror nok det ville gjort til at jeg hadde blitt utrygg på han. Man får leve som man vil, men drømmemannen min er litt mer lik meg selv, og ikke en sånn som er med på alt mulig rart.

Nå har vel de fleste fått med seg at dine forhold har vært alt annet enn sunne.. så sammenlikningen blir litt ureell

[Molly Mandy]

Hvis man skriver en dagbok over livet mitt, om tanker jeg gjør meg om ett og alt, og ikke skammer meg over det... Er det da en plikt å vise den til sin samboer?

Enig igjen!

For meg blir det akkurat det samme.

[maiken76]

Hvorfor spør du, og hvor detaljert er det?

Jeg lurer bare på hvor langt man går.

Jeg har spurt om antall fordi jeg hadde lyst til å vite det, sier jo mye om han som person, og hans syn på sex og følesler og sammenhengen mellom disse to.

Detaljert.. ikke værre enn at jeg feks har spurt om han har prøvd ditt og datt og hvor han har gjort det før. Mer enn det har jeg ikke behov for å vite, men hvis jeg hadde spurt hadde han jo svart.