Plagsom fortid

[petter smart]

Nei jeg synes ikke du er på vidda. Og ikke bry deg om de som i tillegg går så langt som å antyde at du er den flyfilla. Det er ikke det som er poenget her.

Jeg synes du er tøff som tar til motmæle her inne, og da klarer du sikkert å ordne opp med kjæresten sin også. Lykke til!

Du har rett i en ting, poenget er ikke om hun er en flyfille eller ikke, men at HAN tror dette når hun nekter å fortelle noe.

At hun skriver inn her tyder på at hun ikke klarer å ordne opp med kjæresten.

Mener du hun skal være hard og brutal mot denne kjæresten?

[petter smart]

vel, vel.

Ok, en liten selvopplevd sak igjen her, for å illustrere et poeng

En av mine ekskjærester holdt på å gå av hengslene av at jeg hadde hatt TO fler partnere/kjærester enn han. "Hadde det ikke vært for det, hadde han ikke sagt sånn og sånn" var omkvedet. Jeg, naiv, svarte ærlig på alle spørsmål i det håp om at han skulle bli tryggere. Da fant han bare noe annet å gnage over.

En annen ga jeg klar beskjed om at IKKE hadde noe med min fortid å gjøre, og at jeg IKKE ville finne meg i slik "sjalusi". Etterhvert ble det alikevel til at vi "utvekslet" antall/hvem det var (som i og for seg er greit, synes jeg). Problemet med eksen hans var visst at hun hadde hatt over dobbelt så mange som han. Han var lettet over at jeg var nærmere hans "antall". Alt skulle dermed være greit, og jeg pustet lettet ut. Så fant han noe nytt og gnage over. Da var det galt at jeg hadde hatt en ONS. Så var det galt at jeg hadde beholdt et bilde av en ferieflørt litt ut i forholdet (mens det enda ikke var så seriøst). Så skulle han ha detaljer. Istedet for å svare på noe, satte jeg hardt mot hardt og spurte om detaljer selv, bare for å komme med et poeng. Han var jo engelen selv i følge seg selv, og på nytt var det liksom jeg som var så mye verre.

Dette brukte han lenge på mange forskjellige måter. Jeg følte meg skikkelig skyldig innimellom. Nå i ettertid har jeg fått vite at han hadde vært LANGT verre enn meg før han traff meg, rett og slett umoralsk hadde han vært. Ikke slik som han fremstilte seg selv i det hele tatt. Og der hadde jeg hatt en skikkelig guilt trip over lengre tid.

Poenget mitt er at det ofte dreier seg om kontroll, og ikke nødvendigvis sjalusi eller usikkerhet.

Er han verdt å samle på, så går han i seg selv og prøver å analysere hva det er som egentlig er problemet. Hvis ikke kan det hende at han aldri vil bli fornøyd, og alltid vil ha noe å bruke i mot deg eller utsette på deg. Og det er ikke holdbart!!

Selv kan jeg ikke se meg selv sammen med en som har hatt en haug med annet tull like før meg. Nettopp fordi jeg ikke er sånn selv. Det burde kanskje ikke ha noe å si, men jeg tror nok det ville gjort til at jeg hadde blitt utrygg på han. Man får leve som man vil, men drømmemannen min er litt mer lik meg selv, og ikke en sånn som er med på alt mulig rart.

Du sier at dine kjærester ikke har noe med din fortid å gjøre og at du ikke ønsker å fortelle noe om den til dem.

Senere skriver du at ikke kan se deg selv sammen med en som har hatt en haug med annet tull like før deg.

Du krever altså at han skal fortelle om seg, så skal du vurdere om du kan akseptere dette. Mens du selv ikke vil fortelle om deg selv og krever at han ikke bryr seg om din fortid.

Lenge leve dobbeltmoralen!

[petter smart]

Det er vel akkurat noe en kontrollfrik vil prøve å innbille seg selv OG partneren

Men for all del, gi han litt opplysninger. Så får man se... en tier på at han etter hvert finner andre ting å kritisere for, eller tar det opp igjen ved senere anledninger.

Kun fordi du har opplevd en kontrollfrik så betyr det ikke at alle er det.

Blir så lei av alle som projiserer sine erfaringer over på innleggsskriveren og generaliserer noe ekstremt.

[petter smart]

Hvorfor?

Nei hvorfor skal en møtes på halvveien, hvorfor skal en imøtekomme den man elsker, hvorfor skal en gjøre noe som gleder den andre og som denne spør om?

Hvorfor ikke bare stå på sitt, ikke fire en tomme, ikke inngå et eneste kompromiss.

Ikke rart mange forhold ryker når slike som deg finnes.

[petter smart]

Det vil jeg også... Hvorfor skal vi plage oss selv med tanker og fakta om våre kjæresters tidligere sexliv? Vi har et liv sammen nå, og det er DET som betyr noe!

Litt ironisk da, at du med din hemmeligholdelse faktisk gjør at han tenker mye mer på dine tidligere kjærester og sexliv enn han ville gjort om du fortalte hovedtrekkene.

Fortell hovedtrekkene slik at han kan legge det bak seg og konsentrere seg om livet dere har sammen nå.

[petter smart]

Nei, tabu? Jeg finner det bare ikke naturlig å snakke om,- og det gjør ikke han heller.

Men alle må kanskje være som deg, for at det skal kunne være et åpent og naturlig forhold?

Så lenge begge er enige kan det være så normalt/unormalt det bare vil.

Men det er jo ikke noe rett og galt her, og da bør en kunne møtes på halvveien. Fortelle hovedtrekkene, men utelate detaljene.

[petter smart]

Jeg tror at hvis hun sier det han vil vite, tar det ikke mange minuttene før han vil vite mer og mer...og så kommer han til å bruke det mot henne eller palges av det selv senere...bevisst eller ubevisst...

Jeg hadde ønsket å vite dette, men hadde ikke spurt noe mer. Dette har jeg gjort i alle mine forhold.

At du har opplevd menn som er sjalu/kontrollfriker betyr ikke at denne mannen er det.

Dersom han er sjalu/kontrollfrik er det bra at de får det fram i lyset slik at han kan få hjelp eller at hun avslutter forholdet.

Han blir ikke noe bedre av at hun nekter å fortelle noe.

[petter smart]

Og hun kan komme til å lide ved å si det.

Hvordan da?

Svar konkret.

[petter smart]

Jammen tenk dere om!

Er det viktig? Er det virkelig viktig? Kanskje han bør tenke på det? Er det viktig for meg, elsker jeg henne mer eller mindre om hun har hatt 3 eller 50 sexpartnere?

Det sier jo noe om en person om denne har hatt sex med 3 eller 50 personer.

Det må være opp til hver enkelt hva h*n ønsker å godta av den andre.

[petter smart]

Hvis man skriver en dagbok over livet mitt, om tanker jeg gjør meg om ett og alt, og ikke skammer meg over det... Er det da en plikt å vise den til sin samboer?

Dersom han hadde sittet i fengsel for drap/vold/voldtekt, ville du visst om det?

Hva om han sa at han hadde sittet i fengsel, men nektet å fortelle hvorfor? Hva hadde du tenkt da?

[favn]

Det sier jo noe om en person om denne har hatt sex med 3 eller 50 personer.

Det må være opp til hver enkelt hva h*n ønsker å godta av den andre.

Er tallene 3 og 50 magiske eller noe? De går jo igjen hver gang 'antall partnere' er tema. Eller er det slik at gjennomsnittet (?) er midt imellom?

[Gjest vært i samme båt]

Du skal slutte å unnskylde for din fortid.

Du skal ikke la din samboer plage deg med dette.

Jeg sa ifra; "er det så plagsomt for deg at jeg har levd før så foreslår jeg at vi gjør det slutt her og nå. Enten det eller du slutter å mase om det som har vært og som ingenting i verden kan endre på! "

Hvis han ikke vil slutte å terpe på ting som du ikke kan endre eller gjøre noe med så vil jeg påstå at forholdet deres vil ødelegges før eller siden likevel.

[musikeren]

Menne... Kjernen i et forhold er vel å dele med hverandre...? For meg høres det ut som et sjukdomstegn at du ikke kan/vil fortelle.

[petter smart]

Er tallene 3 og 50 magiske eller noe? De går jo igjen hver gang 'antall partnere' er tema. Eller er det slik at gjennomsnittet (?) er midt imellom?

Det var det tallet som ble brukt og da jeg svarte brukte jeg det samme.

Snittet for godt voksne mennesker ligger nok et sted mellom der ja.

Selv om jeg må innrømme at jeg synes 50 er i meste laget.

[petter smart]

Du skal slutte å unnskylde for din fortid.

Du skal ikke la din samboer plage deg med dette.

Jeg sa ifra; "er det så plagsomt for deg at jeg har levd før så foreslår jeg at vi gjør det slutt her og nå. Enten det eller du slutter å mase om det som har vært og som ingenting i verden kan endre på! "

Hvis han ikke vil slutte å terpe på ting som du ikke kan endre eller gjøre noe med så vil jeg påstå at forholdet deres vil ødelegges før eller siden likevel.

Det er ikke snakk om å unskylde seg for sin fortid, men om å fortelle om denne.

Det er ikke snakk om at han er plaget av at hun har levd et liv før han, men at hun nekter å fortelle om dette, og at han da naturlig nok tror det verste.

Kun fordi fortiden har skjedd og ikke kan endres så betyr ikke det at en ikke bør kunne fortelle om denne.

Ens fortid sier jo også noe om ens personlighet og dette er viktig å vite for den andre.

[favn]

Det var det tallet som ble brukt og da jeg svarte brukte jeg det samme.

Snittet for godt voksne mennesker ligger nok et sted mellom der ja.

Selv om jeg må innrømme at jeg synes 50 er i meste laget.

Ikke vet jeg, men hvordan er det mulig å rekke 50 - femti - en- og flergangspartnere?

[Gjest tjohooo]

Nei hvorfor skal en møtes på halvveien, hvorfor skal en imøtekomme den man elsker, hvorfor skal en gjøre noe som gleder den andre og som denne spør om?

Hvorfor ikke bare stå på sitt, ikke fire en tomme, ikke inngå et eneste kompromiss.

Ikke rart mange forhold ryker når slike som deg finnes.

(Så du går ut i fra at jeg ikke hadde kommet til å sagt noe, mao?

Så hva er å møtes på halvveien i denne situasjonen?

[Gjest tjohooo]

Hvordan da?

Svar konkret.

Hvis fyren er slik mange gutter er, så kan det bli brukt mot henne senere - hun har ikke engang fortalt vennene sine mye av det, og det er ganske ekkelt å få fortidsting slengt i mot seg på en ekkel måte. Er han barnslig nok kan han dra dette riktig så langt. Ja, de finnes

[Gjest tjohooo]

Det er godt mulig det blir verre, ut fra det kun skriver vil jeg nesten anta det.

Men da har han så store problemer at forholdet ikke vil fungere uansett. Med mindre han får hjelp for dette.

Synes likevel hun bør fortelle hovedtrekkene. Så får de ta det derfra. Krever han detaljer er det bare å sette ned foten, nekte å fortelle noe og kreve at han søker hjelp for sine problemer.

Ja, er han voksen nok, er jo det det ideelle.

[Gjest tjohooo]

Du sier at dine kjærester ikke har noe med din fortid å gjøre og at du ikke ønsker å fortelle noe om den til dem.

Senere skriver du at ikke kan se deg selv sammen med en som har hatt en haug med annet tull like før deg.

Du krever altså at han skal fortelle om seg, så skal du vurdere om du kan akseptere dette. Mens du selv ikke vil fortelle om deg selv og krever at han ikke bryr seg om din fortid.

Lenge leve dobbeltmoralen!

Nei, det er ikke hva jeg mener, det er hva du vil tolke det som.

Jeg vil ikke vite detaljer, men hovedtrekk. Er han nogenlunde lik meg, byr ikke fortid på problemer. Jeg holder ikke på med 40 gutter i året, og kan ikke se meg selv sammen med en partner som driver svært intensiv seriemonogami. Forstår du nå?