Menns oppførsel under graviditet

[Gjest snart gravid kanskje]

Når et par bestemmer seg for å få barn, er det jo kvinnen som må gå gravid og etterpå amme barnet. Hva da med festingen? Er det greit at mannen fortsetter som før, går ut og morer seg, eller burde han også ta det rolig siden hun må?

Hva synes dere om dette og hvordan har det vært med dere?

Jeg ville syntes det var veldig kjipt om kjæresten skulle fly ute alene mye både under graviditeten og ammingen siden jeg ikke kan. Men er det litt på kanten å si at han også får ta det med ro siden VI er gravide?

[Gjest det er veldig forskjellig]

Det er jo individuelt mener nå jeg. Alle par er forskjellige, og setter forskjellige grenser. Hvis DU mener at det er urimelig av han å feste, så sier du ifra til han. Men du kan da feste sammen med han når du er gravid, uten å drikke..(med mindre du er konstant kvalm og dårlig da)

[Gjest Pricilla]

Nå har jo jeg ingen barn, men har jo tenkt å til å prøve å bli gravid innen et års tid, hvis alt går som det skal og har noen meninger om det du skriver. Nå er ikke jeg sammen med noen festløve, er heller jeg som flyr ute og pilser osv. Men man kan ha det gøy selv om man er gravid! Jeg kommer nok til å gå på fest selv om jeg er gravid, hvis jeg er i form til det. Man kan ha det gøy uten å drikke. Å bli med ut hadde jeg nok ikke gjort, men hadde ikke hatt noe i mot at samboern min ble med ut (selv om jeg så vidt får dratt med han ut). Så lenge det ikke hadde vært hver helg, fredag og lørdag.

Synes man skal ta hensyn til hverandre. Han må få lov til å drikke litt og ha det morro med kamerater selv om dama ikke kan drikke. Men han må også tenke på at hun faktisk bærer deres barn, så han kan ikke bare gi f og feste som det selv passer han. Går an å møtes på halvveien mener jeg.

Samboern min røyker mye, jeg bare litt. men hvis jeg blir gravid er det ikke noe røyking inne på han mer, og ikke noe på meg så klart. Dette tror jeg han synes er verre enn festinga siden han MÅ ha røyk etter maten, morrarøyken osv. Men dette er vi enige om.

[Gjest snart gravid kanskje]

Nå har jo jeg ingen barn, men har jo tenkt å til å prøve å bli gravid innen et års tid, hvis alt går som det skal og har noen meninger om det du skriver. Nå er ikke jeg sammen med noen festløve, er heller jeg som flyr ute og pilser osv. Men man kan ha det gøy selv om man er gravid! Jeg kommer nok til å gå på fest selv om jeg er gravid, hvis jeg er i form til det. Man kan ha det gøy uten å drikke. Å bli med ut hadde jeg nok ikke gjort, men hadde ikke hatt noe i mot at samboern min ble med ut (selv om jeg så vidt får dratt med han ut). Så lenge det ikke hadde vært hver helg, fredag og lørdag.

Synes man skal ta hensyn til hverandre. Han må få lov til å drikke litt og ha det morro med kamerater selv om dama ikke kan drikke. Men han må også tenke på at hun faktisk bærer deres barn, så han kan ikke bare gi f og feste som det selv passer han. Går an å møtes på halvveien mener jeg.

Samboern min røyker mye, jeg bare litt. men hvis jeg blir gravid er det ikke noe røyking inne på han mer, og ikke noe på meg så klart. Dette tror jeg han synes er verre enn festinga siden han MÅ ha røyk etter maten, morrarøyken osv. Men dette er vi enige om.

Joda, møtes på halvveien. Men det er liksom ikke MIN skyld at det er jeg som må bære fram ungen vi begge vil ha da. Så litt urettferdig om han skal feste mye og jeg ikke. For barnet vil vi jo ha like mye. Siden VI er gravide mener jeg han også får ta det med ro..

[Gjest Pricilla]

Joda, møtes på halvveien. Men det er liksom ikke MIN skyld at det er jeg som må bære fram ungen vi begge vil ha da. Så litt urettferdig om han skal feste mye og jeg ikke. For barnet vil vi jo ha like mye. Siden VI er gravide mener jeg han også får ta det med ro..

Det er bare sånn det er at kvinnen bærer barnet. Dere skal ha barn ja, men DU er gravid. At han koser seg ute med noen øl skader ikke barnet, men gjør du det derimot.. Jeg er litt uenig med deg der, og tror det kan skape frustrasjon hos han hvis han ønsker å feste litt. Nå skakker jegikke om flatfyll, men noen øl. Synes det blir for dumt å nekte han å ha det gøy med alkohol fordi du ikke kan... det ville aldri jeg gjort. Men det går jo grenser og så klart. Dere må jo ikke gå iut, men dere kan ha venner på besøk, så kan han kose seg med noen øl. Du kan jo ha det koselig uten alkohol?

Hvis du har problemer med å takle at DU ikke kan drikke, så kanskje dere bør vente litt til du har festa ferdig? Akkurat der vi er og, vil feste litt og sove lenge litt til før vi blir foreldre.

Dere bør i hvert fall bli enige om hvordan dere skal gjøre det under svangerskapet før du blir gravid. Han kan føle at du holder han i bånd også hvis ghan ikke får leve noemalt, men må holde deg i hånda døgnet rundt. Det kan skape frustrasjon og så ender det hele med brudd. Så lenge man føler seg ok under svangerskapet kan man leve som normalt, bare ikke drikke og røyke... Og man trapper automatisk ned på festinga vil jeg tro.

[Gjest snart gravid kanskje]

Det er bare sånn det er at kvinnen bærer barnet. Dere skal ha barn ja, men DU er gravid. At han koser seg ute med noen øl skader ikke barnet, men gjør du det derimot.. Jeg er litt uenig med deg der, og tror det kan skape frustrasjon hos han hvis han ønsker å feste litt. Nå skakker jegikke om flatfyll, men noen øl. Synes det blir for dumt å nekte han å ha det gøy med alkohol fordi du ikke kan... det ville aldri jeg gjort. Men det går jo grenser og så klart. Dere må jo ikke gå iut, men dere kan ha venner på besøk, så kan han kose seg med noen øl. Du kan jo ha det koselig uten alkohol?

Hvis du har problemer med å takle at DU ikke kan drikke, så kanskje dere bør vente litt til du har festa ferdig? Akkurat der vi er og, vil feste litt og sove lenge litt til før vi blir foreldre.

Dere bør i hvert fall bli enige om hvordan dere skal gjøre det under svangerskapet før du blir gravid. Han kan føle at du holder han i bånd også hvis ghan ikke får leve noemalt, men må holde deg i hånda døgnet rundt. Det kan skape frustrasjon og så ender det hele med brudd. Så lenge man føler seg ok under svangerskapet kan man leve som normalt, bare ikke drikke og røyke... Og man trapper automatisk ned på festinga vil jeg tro.

Du hopper veldig fort til brudd her vil jeg si. Vi er ikke et sånt fjortiss par som gjør det slutt i hytt og pine pga små uoverenstemmelser..

Vi kommer neppe til å "bli feridge" med festing før vi skal ha barn, ser ingen grunn til å bli ferdig med det, more seg gjør man vel selv om man blir eldre får barn osv,

Det jeg bare tenker på er om han kommer til å ville ut hele tiden alene. Sånn det er nå fester vi stort sett alltid sammen, går lite ut alene med bare jente/guttevenner. Det er kjedelig synes jeg..

Vi kan jo more oss sammen om jeg er gravid, og han er tross alt med på at vi evt ble det så litt hensyn må han kunne ta, selv omjeg blir den uheldige som må bære fram barnet. Synes ikke det er kravstort å mene at han også trapper drastisk ned på sin festing mens jeg ikke kan.

[midtimellom]

Hei!

Jeg forstår veldig godt hva du tenker, men jeg tror prioriteringene med en liten en i magen kanskje heller dreier seg om velvære enn fest. Rett og slett fordi det er det du pluttselig vil ha.

og jeg tror nøkkelen er å vite at begge er gravide. -Dette året blir litt andeledes, fordi VI skal bli foreldre....

Tenker i prinsippet at dere begge kan instille dere på et års tid med litt mer tilrettelagt morro, som begge kan ta del i. Risk kvelder, grilling, kino ++ ikke slutt å kos dere bare gjør det som lykkelige gravide mennesker.

Men det er klart dere trenger tid for dere selv også, hans naturligste valg uten barn i magen vil kanskje være en tur ut. Da kan du fx. be over alle veninnene på pizza og dirty dansing kalas

Så det dere får av egen-morro også likestilles. Dvs hvis han vil feste, vil du kanskje bli massert og få hjemme spa av din kjære samme uken...

Vi gjorde det slik under EM, han fikk okkupere tvn, mens jeg fikk full massage i alle pausene, hver dag! Begge fornøyde

[Gjest Mener jeg]

Dersom DETTE er en diskusjon hjemme hos dere syns jeg dere bør VENTE med å få barn. Syns ikke dere høres særlig modne ut for det ennå.

Det er ikke bare det snaue året man går gravid og det året mann eventuelt ammer man må forandre på livsstilen sin når man velger å få barn. HELE livet blir snudd på hode og man må prioitere anderledes. Fest, morro og alkohol blir nok ikke (bør iallefall ikke bli) første prioritet i den travle småbarnstiden.

Kan ikke huske at dette ble særlig diskutert hjemme hos oss når jeg gikk gravid, trolig fordi vi var ferdige med den verste "ut på byen fykingen" før vi valgte å få barn. Men vi gikk jo ut og traff venner og sånne ting, men det var jeg med på selv om jeg var gravid.

[petter smart]

Joda, møtes på halvveien. Men det er liksom ikke MIN skyld at det er jeg som må bære fram ungen vi begge vil ha da. Så litt urettferdig om han skal feste mye og jeg ikke. For barnet vil vi jo ha like mye. Siden VI er gravide mener jeg han også får ta det med ro..

Så når det gjelder å ofre ting så er DERE gravide, men dersom det blir slutt mellom dere tar DU med deg ungen, uten at han har noe han skulle ha sagt, og han må betale barnebidrag og være glad til.

Når det viktigste spørsmålet ifm med at dere vurderer å få barn er om han skal feste like lite som deg eller ikke så sier det sitt. Dere burde kanskje vente med å få barn.

[Lurveline]

Så når det gjelder å ofre ting så er DERE gravide, men dersom det blir slutt mellom dere tar DU med deg ungen, uten at han har noe han skulle ha sagt, og han må betale barnebidrag og være glad til.

Når det viktigste spørsmålet ifm med at dere vurderer å få barn er om han skal feste like lite som deg eller ikke så sier det sitt. Dere burde kanskje vente med å få barn.

"Så når det gjelder å ofre ting så er DERE gravide, men dersom det blir slutt mellom dere tar DU med deg ungen, uten at han har noe han skulle ha sagt, og han må betale barnebidrag og være glad til."

Men i jøssenavn da!

Hvor skriver "snart gravid kanskje" at hun har tenkt å gjøre dèt??

[Gjest snart gravid kanskje]

Så når det gjelder å ofre ting så er DERE gravide, men dersom det blir slutt mellom dere tar DU med deg ungen, uten at han har noe han skulle ha sagt, og han må betale barnebidrag og være glad til.

Når det viktigste spørsmålet ifm med at dere vurderer å få barn er om han skal feste like lite som deg eller ikke så sier det sitt. Dere burde kanskje vente med å få barn.

Hvem har sagt at jeg tar ungen om det blir slutt? Vi er da foreldre til barnet begge to og må da dele likt på det?

Det er bare litt prinsippet da, at bare fordi det nå er sånn at moren bærer barnet så skal han kunne gjøre akkurat som han vil, akkurat som han ikke også er med på det.

[petter smart]

Hvem har sagt at jeg tar ungen om det blir slutt? Vi er da foreldre til barnet begge to og må da dele likt på det?

Det er bare litt prinsippet da, at bare fordi det nå er sånn at moren bærer barnet så skal han kunne gjøre akkurat som han vil, akkurat som han ikke også er med på det.

Ingen normalt oppegående menn ville gjort akkurat som han ville, etterlatt henne hjemme mens han dro ut for å drikke.

Selvfølgelig bør han begrense seg, men å forlange at han skal slutte å drikke kun fordi du må, blir for dumt. Det er tross alt en viktig medisinsk grunn til at du må slutte å drikke.

[petter smart]

"Så når det gjelder å ofre ting så er DERE gravide, men dersom det blir slutt mellom dere tar DU med deg ungen, uten at han har noe han skulle ha sagt, og han må betale barnebidrag og være glad til."

Men i jøssenavn da!

Hvor skriver "snart gravid kanskje" at hun har tenkt å gjøre dèt??

Hun skrev ikke det. Men det er nesten morsomt å høre en del kvinner snakke om å dele ansvaret, jobbingen og at begge må ofre masse når de skal få barn, men dersom det blir slutt er mannen plutselig ikke bra nok, og får i beste fall minimums-samvær.

[Gjest snart gravid kanskje]

Ingen normalt oppegående menn ville gjort akkurat som han ville, etterlatt henne hjemme mens han dro ut for å drikke.

Selvfølgelig bør han begrense seg, men å forlange at han skal slutte å drikke kun fordi du må, blir for dumt. Det er tross alt en viktig medisinsk grunn til at du må slutte å drikke.

Som han har like mye skyld i.

[Lurveline]

Hun skrev ikke det. Men det er nesten morsomt å høre en del kvinner snakke om å dele ansvaret, jobbingen og at begge må ofre masse når de skal få barn, men dersom det blir slutt er mannen plutselig ikke bra nok, og får i beste fall minimums-samvær.

Dette blir jo en helt annen sak.

[petter smart]

Som han har like mye skyld i.

Om han har skyld eller ikke (en pussig måte å omtale det å bli gravid) har ingenting med saken å gjøre. Fosteret tar skade dersom mor drikker alkohol, det tar ikke skade dersom far drikker alkohol.

En slik barnslig "kan ikke jeg drikke, så skal ikke han drikker heller" sier litt om at en bør vente med å få barn.

[mil1365380270]

Om han har skyld eller ikke (en pussig måte å omtale det å bli gravid) har ingenting med saken å gjøre. Fosteret tar skade dersom mor drikker alkohol, det tar ikke skade dersom far drikker alkohol.

En slik barnslig "kan ikke jeg drikke, så skal ikke han drikker heller" sier litt om at en bør vente med å få barn.

"kan ikke jeg drikke, så skal ikke han drikker heller"

Tror ikke det er der det ligger. Heller at man føler seg redd for alt som skal skje med seg ved en graviditet, og i tillegg med han. Kommer han til å stille opp o.s.v.

Hvis ingen av dem har vært igjennom det før, vet man ikke hvordan man vil takle det. Da er det naturlig å underssøke om man får så mye bekreftelse, støtte og trøst, som man tror man kan komme til å trenge.

Egentlig redsel for at han ikke stiller opp m.a.o. tror jeg.... :-)

[Gjest snart gravid kanskje]

"kan ikke jeg drikke, så skal ikke han drikker heller"

Tror ikke det er der det ligger. Heller at man føler seg redd for alt som skal skje med seg ved en graviditet, og i tillegg med han. Kommer han til å stille opp o.s.v.

Hvis ingen av dem har vært igjennom det før, vet man ikke hvordan man vil takle det. Da er det naturlig å underssøke om man får så mye bekreftelse, støtte og trøst, som man tror man kan komme til å trenge.

Egentlig redsel for at han ikke stiller opp m.a.o. tror jeg.... :-)

riktig:) han må jo også få med seg at det er noe annet livet vil bestå av og at han ikke kan fortsette å gjøre som han vil, og gi blaffen i meg og barnet..

Dessuten er jeg redd jeg kommer til å bli mer sjalu når jeg blir tjukk og gravid, og da hjleper ikke løping på byen for hans del meg..

[mil1365380270]

riktig:) han må jo også få med seg at det er noe annet livet vil bestå av og at han ikke kan fortsette å gjøre som han vil, og gi blaffen i meg og barnet..

Dessuten er jeg redd jeg kommer til å bli mer sjalu når jeg blir tjukk og gravid, og da hjleper ikke løping på byen for hans del meg..

Tror de fleste kvinner føler det sånn, og det er nok lurt å si det til mennene, for de fatter ikke bæret ;-)

[Prozak]

Hva med en mellomting? Personlig ville jeg tatt det som en fornærmelse hvis kjærringa nektet meg å gå på byen bare fordi hun ikke kan. Men i en slik situsjon ville jeg nok blitt en del hjemme sammen med henne, om ikke annet så for å være litt solidarisk. Men hvis man ikke kan kose seg sammen hjemme, foran tv'en eller hva det nå måtte være, istedet for å gå på byen hver helg, så er man kanskje ikke klare for å få barn?

"........................."