ULIKE KROPPSIDEALER

[ShitDiddelyDo]

Jada, det gjør hun sikkert.

Men enkelte ting i forbindelse med en graviditet nytter det ikke å gjøre noe med.

Mange får rett og slett mye løsere hud på magen etterpå, det har jo tross alt vært en stor påkjenning for huden.

Mange får strekkmerker....de går aldri bort!

Og noen får åreknuter, samme hvor godt trent de er fra før.

Ikke all verdens trening kan fjerne dette. Løs hud kan en ikke trene bort, da må det kirurgi til.

Vel vel, du er nå mann, og har såvidt jeg kan se lite peiling på hva som kan skje med kroppen som følge av graviditet.

Jeg er da fullstendig klar over strekkmerker og annet man ikke kan gjøre noe med, men denne tråden omhandler fett og former.

Og det kan alle gjør noe med, uansett hvor sinnssykt gravid man er og hvor mye man øker i vekt under graviditeten.

Det får meg forresten til å tenke på en gravid venninne på restaurant. Hun bestilte 2 hovedretter og unnskyldte det med at hun spiste for 2.

Jeg trenger vel ikke å si at hun blåste opp under graviditeten og sleit med å få av seg fettet igjen når ungen var ute.

For øvrig kan jeg aldri huske å ha møtt en gutt som er redd for strekkmerker. På samme måte kan jeg aldri huske å ha møtt en jente som ikke bekymrer seg over sine strekkmerker.

Dere skaper problemer.

Fettet bryr vi oss om. Strekkmerkene og eventuelle arr etter keisersnittet registrerer vi knapt, og gjør vi det bryr vi oss i hvert fall ikke.

[Gjest Rusle]

Kanskje det beste er om dere møtes på halvveien.

Du skriver du trener 3-4 ganger i uka. Hvis dette også er trening ute, kanskje du da kan få han med deg. Eller gå ofte turer sammen i hans tempo.

Må si jeg lurer på hvorfor enkelte er så ektremt opptatt av utssende, både sitt eget og andres. Kan det være dårlig selvtillit?

[Clue1365380406]

"Ikke all verdens trening kan fjerne dette. Løs hud kan en ikke trene bort, da må det kirurgi til."

Hvis så er, at hun er av den uheldige typen med slik hud, så er det jo ikke noe hun kan noe for, eller får gjort noe med.

Derimot kan mannen hennes som ikke går/blir gravid gjøre noe for at han ikke skal fortsette å ese ut.

Med en såpass grad av kroppsfiksering som hun har, kan hun få problemer med å godta sin egen kropp, og forandringene som evt skjer med den.

Da er det godt at mannen ikke er like perfeksjonistisk som henne.

[shandy]

Med en såpass grad av kroppsfiksering som hun har, kan hun få problemer med å godta sin egen kropp, og forandringene som evt skjer med den.

Da er det godt at mannen ikke er like perfeksjonistisk som henne.

Han er jo egentlig det, bare ikke med seg selv. Han tente jo ikke noe særlig på henne, når hun var for tynn. Det fikk hun høre etterpå - så hva er forskjellen om hun ikke liker hans voksende vom?

Jeg tror denne damen klarer en fødsel eller tre, uten å se slaskete ut. Hun er veltrent og innstillt på å ha en fin figur, men som sagt - er hun uheldig....Dette med eventuellt løst skinn er derimot noe hun ikke kan rå for, men feit tror jeg neppe hun tillater kroppen sin å bli.

Ikke kan jeg skjønne at det er galt å ha en sunn innstilling til kroppen sin heller. Hvorfor må det alltid rakkes ned på?

Hun trener, men lider ikke av noen form for spiseforstyrrelser etter hva hun selv sier. Så hvorfor skal hun gå i terapi, for å få et annet syn på det som er sundt for både henne og mannen.

PS. Jeg har ikke ET eneste strekkmerke, eller løsskinn etter to barnefødsler. Kroppen var usedvanlig raskt på plass igjen etter begge mine fødsler. MEN selvsagt ser jeg ikke ut som om jeg fremdeles er 20, hverken i kroppen, eller ansiktet, men det gjorde jeg dengang - selv om jeg hadde fått barn.

Så å skylde på fødsler i det uendelige er bare spøyt. Alderen gjør sitt med alle, så også meg, men jeg er fremdeles ikke misfornøyd - sa det for en stund siden på FS også.

Jeg syntes rett og slett denne jenta har et genialt syn på kroppen sin, og vil holde helsen ved like (det er det viktigste). At mannen har blitt en sofagris, har hun rett til å reagere på. Skal hun på terapi for dette, (helt bortkastet, så sant hun ikke skjuler noe) får minstekravet være at hun tar med seg mannen sin.

[Clue1365380406]

Han er jo egentlig det, bare ikke med seg selv. Han tente jo ikke noe særlig på henne, når hun var for tynn. Det fikk hun høre etterpå - så hva er forskjellen om hun ikke liker hans voksende vom?

Jeg tror denne damen klarer en fødsel eller tre, uten å se slaskete ut. Hun er veltrent og innstillt på å ha en fin figur, men som sagt - er hun uheldig....Dette med eventuellt løst skinn er derimot noe hun ikke kan rå for, men feit tror jeg neppe hun tillater kroppen sin å bli.

Ikke kan jeg skjønne at det er galt å ha en sunn innstilling til kroppen sin heller. Hvorfor må det alltid rakkes ned på?

Hun trener, men lider ikke av noen form for spiseforstyrrelser etter hva hun selv sier. Så hvorfor skal hun gå i terapi, for å få et annet syn på det som er sundt for både henne og mannen.

PS. Jeg har ikke ET eneste strekkmerke, eller løsskinn etter to barnefødsler. Kroppen var usedvanlig raskt på plass igjen etter begge mine fødsler. MEN selvsagt ser jeg ikke ut som om jeg fremdeles er 20, hverken i kroppen, eller ansiktet, men det gjorde jeg dengang - selv om jeg hadde fått barn.

Så å skylde på fødsler i det uendelige er bare spøyt. Alderen gjør sitt med alle, så også meg, men jeg er fremdeles ikke misfornøyd - sa det for en stund siden på FS også.

Jeg syntes rett og slett denne jenta har et genialt syn på kroppen sin, og vil holde helsen ved like (det er det viktigste). At mannen har blitt en sofagris, har hun rett til å reagere på. Skal hun på terapi for dette, (helt bortkastet, så sant hun ikke skjuler noe) får minstekravet være at hun tar med seg mannen sin.

Å ha en sunn innstilling til kropp og helse er bare fint, men når en blir perfeksjonist kan det være slitsomt for den en lever sammen med.

Jeg har forresten ikke nevnt noe om terapi, og det tror jeg heller ikke hun trenger. Litt overdrevent at en skal benytte terapi til alt, det er mye en greier å finne ut av selv.

Poenget mitt er ikke å kritisere det å ta vare på kroppen sin, heller ikke å skylde på fødsler når det gjelder at kroppen forandrer seg. Men at det kan komme tider da hun også har behov for at det blir godtatt at kroppen hennes ikke er helt den samme som før.

Selv har jeg også vært heldig med kroppen etter to fødsler, trener regelmessig, og vet å ta vare på mitt utseende. Likevel kan jeg ikke FORLANGE at mannen min er like opptatt av sitt utseende som jeg er av mitt. Det må være rom for å være seg selv i et forhold.

Men det er klart at slike ting ikke bør skli for langt ut. Jeg hadde også reagert negativt på at mannen min hadde lagt på seg MYE. Sånn som han er nå, har han faktisk litt håndtak og litt mage, men jeg synes han bare er god! Han steller seg, lukter godt,og kler seg pent, og jeg synes ikke han lar seg forfalle.

Skulle jeg ha mast på ham i lengre tid om å begynne å trene, eller andre ting JEG syntes han burde gjøre, ville vi nok ikke hatt det nære, gode forholdet vi faktisk har.

[shandy]

Å ha en sunn innstilling til kropp og helse er bare fint, men når en blir perfeksjonist kan det være slitsomt for den en lever sammen med.

Jeg har forresten ikke nevnt noe om terapi, og det tror jeg heller ikke hun trenger. Litt overdrevent at en skal benytte terapi til alt, det er mye en greier å finne ut av selv.

Poenget mitt er ikke å kritisere det å ta vare på kroppen sin, heller ikke å skylde på fødsler når det gjelder at kroppen forandrer seg. Men at det kan komme tider da hun også har behov for at det blir godtatt at kroppen hennes ikke er helt den samme som før.

Selv har jeg også vært heldig med kroppen etter to fødsler, trener regelmessig, og vet å ta vare på mitt utseende. Likevel kan jeg ikke FORLANGE at mannen min er like opptatt av sitt utseende som jeg er av mitt. Det må være rom for å være seg selv i et forhold.

Men det er klart at slike ting ikke bør skli for langt ut. Jeg hadde også reagert negativt på at mannen min hadde lagt på seg MYE. Sånn som han er nå, har han faktisk litt håndtak og litt mage, men jeg synes han bare er god! Han steller seg, lukter godt,og kler seg pent, og jeg synes ikke han lar seg forfalle.

Skulle jeg ha mast på ham i lengre tid om å begynne å trene, eller andre ting JEG syntes han burde gjøre, ville vi nok ikke hatt det nære, gode forholdet vi faktisk har.

"Jeg har forresten ikke nevnt noe om terapi, og det tror jeg heller ikke hun trenger. Litt overdrevent at en skal benytte terapi til alt, det er mye en greier å finne ut av selv."

Det var hun selv som nevnte terapi i hovedinnelgget. Jeg syntes det har like lite for seg som å fise i motvind.

Det er klart at ting kan bli overdrevet, men han burde kanskje møtt henne et sted på halvveien.

Når hun ikke tenner, er det et problem, og det burde han være oppmerksom på. Litt kjedelig å knipe igjen øynene, og late som om det er gamledager, og at det kun er lukten hun tenner på.

Ellers er jeg ganske enig i det du skriver.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er viktig å være kroppsbevisst og leve sunt både fysisk og sosialt og psykisk. Men jeg lurer på om du bør fortsette å snu fokus. Og ikke alltid snakke om kropp og vekt og fett og trening. Det må mannen din bli gørr lei av, tenker jeg. Han vet vel for lengst hva du mener om hans kropp. Du kan heller la han få tenke seg om selv, i steden for å styre hans meninger.

Pass deg så ikke dette ødelegger samlivet. Hold heller mer fast på det som binder dere sammen. Unngå å lage en konkurranse ut av hvem av dere som lever mest sunt og er mest veldreid. Varige samliv og god sex har mye med kropp og tenning å gjøre, men dypest sett mest med vår indre egenskaper å gjøre.

[Gjest la mannen være den han er]

Jeg har lest dine innlegg i denne tråen og kan bare si at jeg aldri hadde holdt ut å være gift med en med dine holdninger.

Det er greit at du er fiksert på din egen kropp. Nokså greit i hvert fall. Det er din kropp og dine valg. Men at du skal begynne å ta avgjørelser for og bestemme over kroppen til en annen person, en voksen mann!? Så sier du at han er trassen. Du skal være glad at han ikke lar seg behandle som en liten drittunge slik du forsøker å gjøre. Du er ikke mora hans. Du er kona hans. Ikke glem det.

Før du kom inn i livet hans har han spist, drukket, jobbet, sovet, trent, slappet av, valgt hobbier, truffet venner helt uten din hjelp. Det kan hende at han faktisk fortsatt er i stand til og akter å ta sine egne avgjørelser på dette området.

Tenk å gi han trenigskort i julegave. Noe utelukkende DU ønsket deg. Og i tillegg være fornærmet for at han ikke satte pris på det. Manipulasjon kalles det, på noe av sitt verste. En gave skal være noe mottageren ønsker seg. Ellers er det ingen gave, men en belastning.

Virker som du har drept treningsgleden hans ved å forøske å ta kontroll over hvordan han bruker kroppen sin. Alt har vært på dine premisser. Er det rart han melder seg ut?

Selvsagt gidder han ikke gå på tur med en som ikke gjør annet enn å demonstrere sin egen fysiske fortreffelighet på bekostning av ham.

Du får bestemme deg for om du kan være glad i ham om han aldri trener igjen i hele sitt liv. Du får også bestemme deg for om du har tenkt å tillate ham å få eie sin egen kropp og trenig selv, som en voksen person. Kan du ikke la ham styre sitt eget liv og være glad i ham når han velger annerledes enn deg, bør dere skille dere i stedet for å lage barn.

Med tanke på å skaffe barn bør du absolutt oppsøke proffesjonell hjelp. En slik holdning som du legger for dagen kan legge barns selvbilde i grus.

Det er sundt og bra og holde seg i form. Men det er sykt når det å holde seg i form nærmest blir en gud som styrer hvordan du føler ovenfor andre mennesker og hvilke holdninger du har til dem. Det er dessuten veldig usunt å holde på å konrollere og manipulere overfor barn. Kontrollerer og manipulerer du din mann, kommer du til å gjøre det samme med barna dine. Får du kreglinger om mannen din ser utrent ut, blir det minst like ille med barna.

Dette handler ikke om trening eller ikke, men om å tvinge de som står deg nær inn i dine standarder og mønster. Om å ikke kunne godta andre verdier enn sine egne.

Du går glipp av å se mange flotte sider hos dine medmennesker, når du ikke lar dem få være seg selv.

Slutt å terrorisere den flotte mannen din med treningsmas. Få hjelp til å få et sunner forhold til kropp, trening, kroppsfett og vekt.

Visste du forresten at å ha lite/for lit kroppsfett gir et dårligere utgangspunkt for å bli gravid. Det samme gjør for mye trening.

[Gjest PriciIIa]

Jeg bryr meg ikke døyten om kroppen min lar den forfalle så mye som mulig. Men kjæresten min bør se bra ut om han vil ha seg noe..

[Prozak]

Hvis du rett og slett synes han er stygg, så er det vel ikke annet å gjøre enn å gå fra ham? Hvis noe som høres så beskjedent ut er nok til at du ikke liker ham lenger, så vil du sikkert finne andre ting du ikke liker selv om han erdret på akkurat det.

En annen ting er at vi menn, når vi når en viss alder, får større og større problemer men å holde en viss pondus på avstand. Det er selfølgelig individuellt, men likvel er det veldig vanlig at det er slik. Selv hadde jeg, når jeg var yngre, ikke et gram fett på kroppen uansett hvor usunn jeg måtte være. Når jeg nærmet meg, og etterhvert rundet 30, så ble det stadig mer jobb å holde magen flat, selv om jeg trener ganske mye. Dette er genetikk, og et vanlig "problem" for voksne menn.

"..........................."