nesten brudd,jeg trenger noen råd

[kewin]

hei.............

er i en litt fortvilet situasjon med min samboer. vel for og gjøre en lang sak kort så trenger jeg noen råd fra noen som er eller har vært i denne situasjonen. saken er den at vi elsker hverandre,men hun lider av depresjoner i perioder da hun ikke vise følelser for meg,ikke vil ha seksuell kontakt og er egentlig ganske vanskelig. i disse periodene har jeg overøst henne med ord og følelser, i tilegg mast om sex og hvorfor hun ikke kan vise følelsene sine. dette har gjort sitt til at hun nå har fått nok og vil prøve og bo alene. jeg er en følsom person og tar dette veldig tungt selvom jeg vet at kansje det er best for oss begge. jeg trenger noen råd om hvordan jeg skal klare og holde på henne elle pleie samlivet vårt best mulig uten at det trenger og gå galt.er dypt fortvilet og livredd for at hun skal få mer smak av og bo alene.er det noen som har råd er jeg mer enn villig til og lytte for og klare og beholde henne.

[Gjest la henne gå]

Hvorfor vil du fortsette med en som så tydelig har sagt at du ikke er den rette for henne? Du har ikke respektert hennes grenser, nå setter hun en endelig grense ved å flytte alene. Noen trenger alenetid og rom rundt seg.

[kewin]

Hvorfor vil du fortsette med en som så tydelig har sagt at du ikke er den rette for henne? Du har ikke respektert hennes grenser, nå setter hun en endelig grense ved å flytte alene. Noen trenger alenetid og rom rundt seg.

det er det som er så rart at hun sier at hun fortsatt vil være kjæresten min og at hun elsker meg vet jeg. jeg klarer ikke la henne bare gå og det vil ikke hun heller.hun trenger bare og bo litt for seg selv og oppleve forelskelses perioden på nytt hvis du skjønner hva jeg mener? eller finne ut av følelsene sine for og si det med andre ord

[Gjest BigTimeDaddy]

det er det som er så rart at hun sier at hun fortsatt vil være kjæresten min og at hun elsker meg vet jeg. jeg klarer ikke la henne bare gå og det vil ikke hun heller.hun trenger bare og bo litt for seg selv og oppleve forelskelses perioden på nytt hvis du skjønner hva jeg mener? eller finne ut av følelsene sine for og si det med andre ord

Det er lett å bli forvirra i en sånn situasjon og det beste rådet jeg kan gi er å la henne flytte ut og holde lav profil overfor henne (dvs. la henne ta initiativ til å ta kontakt en stund, la være å ringe henne og sende sms). Ta vare på deg selv og bruk mer tid på venner og interesser. Husk, hun vil ikke ha noen som sitter og venter på henne, så ha det gøy!

[Gjest trist og spørrende...]

det er det som er så rart at hun sier at hun fortsatt vil være kjæresten min og at hun elsker meg vet jeg. jeg klarer ikke la henne bare gå og det vil ikke hun heller.hun trenger bare og bo litt for seg selv og oppleve forelskelses perioden på nytt hvis du skjønner hva jeg mener? eller finne ut av følelsene sine for og si det med andre ord

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i mye av det du forteller i forhold til min ekssamboer. Hun lider også av depresjoner, og har hatt en del perioder hvor hun har virket ”ufølsom” på meg. Jeg er også en følsom type som deg og syntes det var veldig vanskelig når jeg ikke ble møtt på mine kjærlighetstilnærmelser og gav uttrykk for at jeg ble lei meg. Det endte med at hun til slutt flyttet for seg selv. Hun forsikret meg om at hun elsket meg, men syntes forholdet vårt var for krevende. Det gikk deretter veldig bra en periode og hun flyttet tilbake for så å flytte ut igjen etter ca. 2 mnd. og nok en gang til etter det...Vi har vært fra hverandre en stund nå, men har fremdeles sterke følelser for hverandre.

Det beste er kanskje å være veldig tydelig på at hun betyr mye for deg, men å slutte å være den som tar initiativ til kontakt, kjærlighetserklæringer og lignende. Jeg sier dette fordi det kan være at hun føler at hun ”ikke strekker til” i sine dårlige perioder. Forsøk å trekke deg litt tilbake uten å være avvisende og se om hun etter hvert tar over ”initiativet”. – I mitt tilfelle fortsatte jeg med mine kjærlighetserklæringer og stilte alltid opp når hun trengte meg og påvirket henne hver gang til å flytte tilbake. Hvis du gjør som meg er det fare for at du ”går i samme felle” og støter henne bort. Elsker du henne høyt nok må du tørre å la henne bo alene. Kommer hun tilbake av seg selv så elsker hun deg, gjør hun det ikke ville det aldri godt bra til slutt allikevel. Jeg vet at det er fryktelig tøft, men tror av egen erfaring at dette er eneste løsningen.

Fortell om du kjenner deg igjen i det jeg skriver..?

[kewin]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i mye av det du forteller i forhold til min ekssamboer. Hun lider også av depresjoner, og har hatt en del perioder hvor hun har virket ”ufølsom” på meg. Jeg er også en følsom type som deg og syntes det var veldig vanskelig når jeg ikke ble møtt på mine kjærlighetstilnærmelser og gav uttrykk for at jeg ble lei meg. Det endte med at hun til slutt flyttet for seg selv. Hun forsikret meg om at hun elsket meg, men syntes forholdet vårt var for krevende. Det gikk deretter veldig bra en periode og hun flyttet tilbake for så å flytte ut igjen etter ca. 2 mnd. og nok en gang til etter det...Vi har vært fra hverandre en stund nå, men har fremdeles sterke følelser for hverandre.

Det beste er kanskje å være veldig tydelig på at hun betyr mye for deg, men å slutte å være den som tar initiativ til kontakt, kjærlighetserklæringer og lignende. Jeg sier dette fordi det kan være at hun føler at hun ”ikke strekker til” i sine dårlige perioder. Forsøk å trekke deg litt tilbake uten å være avvisende og se om hun etter hvert tar over ”initiativet”. – I mitt tilfelle fortsatte jeg med mine kjærlighetserklæringer og stilte alltid opp når hun trengte meg og påvirket henne hver gang til å flytte tilbake. Hvis du gjør som meg er det fare for at du ”går i samme felle” og støter henne bort. Elsker du henne høyt nok må du tørre å la henne bo alene. Kommer hun tilbake av seg selv så elsker hun deg, gjør hun det ikke ville det aldri godt bra til slutt allikevel. Jeg vet at det er fryktelig tøft, men tror av egen erfaring at dette er eneste løsningen.

Fortell om du kjenner deg igjen i det jeg skriver..?

kjenner meg veldig igjen,nesten som tatt ut av mitt eget liv nå.innlegget du skrev var faktisk til stor hjelp jeg skjønte liksom ikke helt hva jeg skulle gjøre ovenfor henne,men du hjalp meg et lite stykke på vei nå,tusen takk.jeg lever i troen til noe annet motbevise det iallefall.jeg har funnet ut at det er viktig og komme seg ut og være sammen med andre, nytter ikke sitte hjemme når periodene er som værst,men nå slipper jeg jo det på en stund da, uansett hva som skjer så kan jeg egentlig ikke få det værre enn jeg har hatt det i perioder.

[kewin]

Det er lett å bli forvirra i en sånn situasjon og det beste rådet jeg kan gi er å la henne flytte ut og holde lav profil overfor henne (dvs. la henne ta initiativ til å ta kontakt en stund, la være å ringe henne og sende sms). Ta vare på deg selv og bruk mer tid på venner og interesser. Husk, hun vil ikke ha noen som sitter og venter på henne, så ha det gøy!

det skal jeg prøve på,det er vanskelig og plutselig måtte på en måte bryte kontakten med noen man er så glad i,men hjelper det så er det verdt det.takk for oppmerksomheten:-)

[Gjest trist og spørrende...]

kjenner meg veldig igjen,nesten som tatt ut av mitt eget liv nå.innlegget du skrev var faktisk til stor hjelp jeg skjønte liksom ikke helt hva jeg skulle gjøre ovenfor henne,men du hjalp meg et lite stykke på vei nå,tusen takk.jeg lever i troen til noe annet motbevise det iallefall.jeg har funnet ut at det er viktig og komme seg ut og være sammen med andre, nytter ikke sitte hjemme når periodene er som værst,men nå slipper jeg jo det på en stund da, uansett hva som skjer så kan jeg egentlig ikke få det værre enn jeg har hatt det i perioder.

Jeg tenkte det samme når jeg leste innlegget ditt. Du fortalte om akkurat de samme følelsene jeg har/har hatt. Jeg venter fremdeles på at hun skal ta sitt endelige valg, men samtidig har jeg forstått at det går an å leve i ”venteperioden” selv om det til tider er tøft. Det beste er som du sier å være sammen med venner å forsøke å ha det morsomt. Håper det ordner seg for oss til slutt ;-)