Hvordan vinne kjæresten tilbake?

[Gjest Real71]

Jeg traff min ekskjæreste i dag. Hadde forberedt meg godt på hva jeg skulle si og at jeg i hvert fall ikke skulle vise hvor tøft jeg synes det er å ha mistet henne. Vi snakket sammen lenge og jeg fortalte at jeg nå ville videre med livet mitt – at jeg ikke ventet på hennes endelige avgjørelse lenger…

Reaksjonen hennes kom litt uventet. Hun hadde tidligere virket så bestemt og sikker på at det hun gjorde var riktig. Nå så hun både fortvilet og redd ut. Hun sa noe om at det virket mye lettere å gå når hun visste at jeg alltid ville ta henne tilbake. Nå hadde jeg stengt denne muligheten. Tror ikke jeg har sett henne ordentlig redd før i dag. Hun holdt hardt rundt meg når jeg var på vei til å gå og gråt veldig. Jeg kommer ikke til å klare å viske bort ansiktsuttrykket hennes der hun sto døråpningen. Det føltes fryktelig å kjøre av gårde. Jeg skal jo passe på kjæresten min! Det er jeg som skal ta vare på henne uansett hva som skjer, men nå dro jeg min vei. Kjente der og da hvor høyt jeg elsker henne, men forsto at det ikke var noen vei tilbake nå. For en forferdelig verden jeg lever i! Hvorfor kan jeg ikke få lov til å passe på jenta jeg elsker!

…men håpet om at hun en dag kommer tilbake vil jeg beholde. Jeg har spilt ballen over til henne så får tiden vise om hun virkelig vil ha meg… Kanskje finner hun ut at jeg er den rette – og da vil hun gjøre meg til verdens lykkeligste mann :-) - men kanskje finner hun ut det var riktig å gå – men da kan jeg i hvert fall si at jeg kjempet for noe jeg trodde på...

[Gjest Real71]

Jeg er faktisk enig i at man skal streve etter å være den rette.

Og med dette mener jeg ikke at man skal strebe etter å være en annen enn den man er. Men man skal forsøke å være slik mot den andre som man ønsker at den andre skal være mot en selv.

Om flere forsøkte dette ville nok færre forhold gå over styr. Men de fleste mener nok at det er den ANDRE som bør være flinkere til dette

:-) helt enig med deg

[Gjest Real71]

Flott at du vil jobbe med de sidene ve deg som hun har problemer med! Ikke alle gjør det.

Jeg er enig i at hun gir deg lite tid til å vise henne det, men kanskje dette har pågått for lenge før du begynte å jobbe med det?

Du har kanskje visst dette lenge og ikke gjort noe med det? Da har du på en måte vist henne at du ikke tar henne på alvor.

Når det er sagt så kan en ikke forvente å like alle sider ved sin partner. Men det er viktig å akseptere hverandre som man er. En skal ikke måtte gå på akkord med seg selv for å tekkes den andre.

Det høres ut som dere har hatt et fint forhold, og kanskje du kan vinne henne tilbake ved å vise at du mener alvor.

Det er forresten ikke så lett å gi råd når du er så vag med hensyn til årsaken til bruddet, men lykke til!

Takk for det :-)

Våre konflikter handler først og fremst om at hun har et stort behov for struktur og jeg er litt mer av typen som "tar ting på sparket". Videre at hun er utålmodig og jeg er tålmodig. Vi har pratet mye om dette og jeg har for min del sagt at jeg f.eks. skal bli flinkere til å passe tiden bedre, forklare mer om hva jeg planlegger å gjøre og å ikke utsette ting til "i siste liten" - fordi jeg ønsker å vise at jeg respekterer henne og tar hensyn til ting som oppleves som vanskelig for henne...

Jeg føler ikke at jeg går på akkord med meg selv, men bare endrer litt på enkelte områder. Jeg gjør de samme tingene, men forsøker å bli flinkere til å forklare. Det er ikke snakk om personlighetsendring...

Vi har hatt et kjempefint forhold. Masse kjærlighet og omtanke. Gode samtaler. Funnet på mye sammen, turer, trening osv. Tror at vi begge går glipp av noe spesielt dersom vi lar hverandre gå. Håper at hun også ser det etter en stund alene :-)

[Gjest Real71]

Hallo real.

Hvis du virkelig vil ha henne tilbake-prøv å tygg litt på den.

Noen savner bare det å ha noen-og liker ikke å miste det kjente.Dvs at det er ikke egentlig den som du mistet du savner -det er rutinen?

Din vurderingsevne er svekket pga savn.

Bli først helt sikker på at du vil ha henne tilbake..og hvis du vil det->gi ting en liten pause en eller to uker hvor dere ikke har noen kontakt-ikke sms heller. Hvis dere savner hverandre da kjør ut en raus og overraskende offensiv med svipptur til roma-noe romantisk!!

Lykke til..

Hvis hun allerede nå, etter så kort tid, tar kontakt på sms og sier hun savner meg, bør jeg svare henne da? si at jeg savner henne også...?

Blir kanskje litt for konkret, men synes dette er vanskelig...

[ShitDiddelyDo]

Jeg er faktisk enig i at man skal streve etter å være den rette.

Og med dette mener jeg ikke at man skal strebe etter å være en annen enn den man er. Men man skal forsøke å være slik mot den andre som man ønsker at den andre skal være mot en selv.

Om flere forsøkte dette ville nok færre forhold gå over styr. Men de fleste mener nok at det er den ANDRE som bør være flinkere til dette

Selvfølgelig skal man være mot andre som man vil at andre skal være mot en selv, men det skal jo ikke måtte være noe man må jobbe for.

Ærlig talt.

Jeg er ikke engang en håpløs romantikker, men enkelte av dere som svarer her høres ut som om dere klamrer dere til troen på at det faktisk skal være så problematisk som dere sannsynligvis har det.

"Om flere forsøkte dette ville nok færre forhold gå over styr."

Dette er selvfølgelig feil.

Grunnen til at forholdene går til helvete er jo nettopp at mange velger som dere åpenbart gjør: Partnere hvor man må jobbe seriøst for å få ting til å fungere.

Det er ganske fantastisk når jeg, en så lite romantisk person som jeg anser meg selv for å være, må lære dere andre om betydningen av kjemi og kjærlighet.

For har man det så slipper et forhold å være like slitsomt å komme seg igjennom som en etappe i Tour de France.

[ShitDiddelyDo]

Helt enig at det er forskjell på ”arbeid”.

Men si at du er i et forhold med det annet kjønn (er ikke helt sikker på om du er en mann eller kvinne) og hun/han viser deg hele tiden at hun er i veldig glad i deg og at hun er tiltrukket av deg, men innimellom tviler hun på om hun vil klare å takle visse sider ved deg i fremtiden. Du ser disse sidene selv og føler at det er ting du kan jobbe med. Ville du ikke da forsøkt å finne ut av hvordan dere skulle komme videre sammen? Hvis du elsket henne selvfølgelig…

Hvilke forslag har du på hvordan jeg skal gripe an situasjonen?

"Ville du ikke da forsøkt å finne ut av hvordan dere skulle komme videre sammen? Hvis du elsket henne selvfølgelig"

Det dreier seg ikke om hvor vidt jeg elsker henne eller ikke. Uansett hvor høyt jeg elsker en jente så vil jeg jo selvølgelig ikke være sammen med henne dersom ikke hun elsker meg.

Og du må huske på at denne jenta gjorde det slutt med deg. Altså er du sannsynligvis ikke drømmemannen hennes. Hun trodde hun hadde det bedre uten deg.

Vil du virkelig ha en jente som ikke vil ha deg? Eller som i hvert fall ikke er sikker på at hun vil ha deg?

Uansett hvor høyt _du_ elsker _henne_?

Jeg ville ikke hatt en jente hvis jeg ikke var hennes førstevalg.

Jeg må selvsagt ta forbehold i at jeg ikke vet annet enn hva du har skrevet her, men ut ifra det så ville jeg - dersom jeg var deg - gått videre uten henne, og tenkt at jeg fortjener bedre.

[Gjest Real71]

Selvfølgelig skal man være mot andre som man vil at andre skal være mot en selv, men det skal jo ikke måtte være noe man må jobbe for.

Ærlig talt.

Jeg er ikke engang en håpløs romantikker, men enkelte av dere som svarer her høres ut som om dere klamrer dere til troen på at det faktisk skal være så problematisk som dere sannsynligvis har det.

"Om flere forsøkte dette ville nok færre forhold gå over styr."

Dette er selvfølgelig feil.

Grunnen til at forholdene går til helvete er jo nettopp at mange velger som dere åpenbart gjør: Partnere hvor man må jobbe seriøst for å få ting til å fungere.

Det er ganske fantastisk når jeg, en så lite romantisk person som jeg anser meg selv for å være, må lære dere andre om betydningen av kjemi og kjærlighet.

For har man det så slipper et forhold å være like slitsomt å komme seg igjennom som en etappe i Tour de France.

Tror ingen her mistenker deg for å være romantisk anlagt ;-)

- det jeg mener med "å være den rette for noen", handler om at når du føler at du har funnet den du ønsker å dele livet ditt sammen med, gjør du ditt beste for at denne personen skal ha det bra/være lykkelig. Du blir mindre egosentrert, akkurat som når du har/får barn. Det vil si at du av og til må gå med på et kompromiss med denne personen fordi ingen er helt like eller mener det samme om alt. Hvordan en kommer frem til kompromisset er ofte kjernen til konflikten. På denne veien er kommunikasjon viktig. Kjemien kan stemme kjempebra, men allikevel trenger ikke kommunikasjonsformen mellom kjærestene stemme i alle situasjoner/settinger. Da må en jobbe litt med å tilpasse seg. Det er vel ikke så farlig det ?

Jeg mener ikke at et forhold skal gå i bølger og daler hele tiden og at en må kjempe for livet for å holde på hverandre...

[Gjest Real71]

"Ville du ikke da forsøkt å finne ut av hvordan dere skulle komme videre sammen? Hvis du elsket henne selvfølgelig"

Det dreier seg ikke om hvor vidt jeg elsker henne eller ikke. Uansett hvor høyt jeg elsker en jente så vil jeg jo selvølgelig ikke være sammen med henne dersom ikke hun elsker meg.

Og du må huske på at denne jenta gjorde det slutt med deg. Altså er du sannsynligvis ikke drømmemannen hennes. Hun trodde hun hadde det bedre uten deg.

Vil du virkelig ha en jente som ikke vil ha deg? Eller som i hvert fall ikke er sikker på at hun vil ha deg?

Uansett hvor høyt _du_ elsker _henne_?

Jeg ville ikke hatt en jente hvis jeg ikke var hennes førstevalg.

Jeg må selvsagt ta forbehold i at jeg ikke vet annet enn hva du har skrevet her, men ut ifra det så ville jeg - dersom jeg var deg - gått videre uten henne, og tenkt at jeg fortjener bedre.

Vil du virkelig ha en jente som ikke vil ha deg? Eller som i hvert fall ikke er sikker på at hun vil ha deg?

Uansett hvor høyt _du_ elsker _henne_?

Jeg ville ikke hatt en jente hvis jeg ikke var hennes førstevalg.

---------------------------

Hun har i hvert fall aldri snakket om å finne seg en annen mann og jeg har alltid følt at jeg er hennes førstevalg. Selv etter bruddet føler jeg at ingen mann kan konkurrere om plassen min i hennes hjerte ;-) - i hvert fall ikke ennå...

- men hvis jeg følte at hun ikke elsket meg så ville jeg selvfølgelig ikke ønske å være sammen med henne heller, men hun har ikke en eneste gang sagt at hun ikke elsker meg. hun har sagt at hun trenger tid til å tenke igjennom om hun vil klare å tilpasse seg en del av mine sider. Føler virkelig ikke at hun bruker tiden etter det ble slutt til å orientere seg i markedet...

[Gjest Elextra]

Selvfølgelig skal man være mot andre som man vil at andre skal være mot en selv, men det skal jo ikke måtte være noe man må jobbe for.

Ærlig talt.

Jeg er ikke engang en håpløs romantikker, men enkelte av dere som svarer her høres ut som om dere klamrer dere til troen på at det faktisk skal være så problematisk som dere sannsynligvis har det.

"Om flere forsøkte dette ville nok færre forhold gå over styr."

Dette er selvfølgelig feil.

Grunnen til at forholdene går til helvete er jo nettopp at mange velger som dere åpenbart gjør: Partnere hvor man må jobbe seriøst for å få ting til å fungere.

Det er ganske fantastisk når jeg, en så lite romantisk person som jeg anser meg selv for å være, må lære dere andre om betydningen av kjemi og kjærlighet.

For har man det så slipper et forhold å være like slitsomt å komme seg igjennom som en etappe i Tour de France.

Jeg er heldig som har valgt en mann jeg fungerer godt sammen med, og han er absolutt den rette for meg.

Likevel må vi, som alle i seriøse langvarige forhold, begge "jobbe" for at forholdet skal forbli godt.

[ActiveDuke]

Hvis hun allerede nå, etter så kort tid, tar kontakt på sms og sier hun savner meg, bør jeg svare henne da? si at jeg savner henne også...?

Blir kanskje litt for konkret, men synes dette er vanskelig...

Hva med å si dette. Jeg savner deg og vil ha deg tilbake-men trenger noen dager for meg selv.

Du kommer til å se deres forhold i et nytt og bedre lys- helt sikkert.

De gangene jeg har kranglet med min jente- og opplevd at hun minst ville ha forlatt rommet er de gangene jeg har sagt til henne at hun ville hatt det bedre uten meg-og gitt henne et smil og et blikk som viser at jeg vil henne alt godt.

[ShitDiddelyDo]

Vil du virkelig ha en jente som ikke vil ha deg? Eller som i hvert fall ikke er sikker på at hun vil ha deg?

Uansett hvor høyt _du_ elsker _henne_?

Jeg ville ikke hatt en jente hvis jeg ikke var hennes førstevalg.

---------------------------

Hun har i hvert fall aldri snakket om å finne seg en annen mann og jeg har alltid følt at jeg er hennes førstevalg. Selv etter bruddet føler jeg at ingen mann kan konkurrere om plassen min i hennes hjerte ;-) - i hvert fall ikke ennå...

- men hvis jeg følte at hun ikke elsket meg så ville jeg selvfølgelig ikke ønske å være sammen med henne heller, men hun har ikke en eneste gang sagt at hun ikke elsker meg. hun har sagt at hun trenger tid til å tenke igjennom om hun vil klare å tilpasse seg en del av mine sider. Føler virkelig ikke at hun bruker tiden etter det ble slutt til å orientere seg i markedet...

Nå vet jo ikke jeg så mye om dine sider, og jeg svarer jo derfor på veldig generelt grunnlag.

For alt jeg vet er du hennes store kjærlighet, men hun sliter med å takle dine bifile tendenser eller din lidenskap for heroin!

Men på generelt grunnlag mener jeg alt jeg har skrevet her, og jeg mener det veldig sterkt.

[ShitDiddelyDo]

Jeg er heldig som har valgt en mann jeg fungerer godt sammen med, og han er absolutt den rette for meg.

Likevel må vi, som alle i seriøse langvarige forhold, begge "jobbe" for at forholdet skal forbli godt.

Men det er forskjell på å jobbe og å "jobbe".

Det er når forholdet sliter på og man til og med er usikker på hele forholdets eksistens, at man burde innse at man har valgt feil, og svært mange forblir i slitsomme forhold alt for lenge. Enkelte gifter seg til og med fordi "det heeeeelt sikkert vil redde forholdet", og enkelte andre kliner til med et barn fordi det "i hvert fall vil redde forholdet".

Man vet om man er i det rette forholdet eller ikke. Det bare vet man. Men det trenger jeg jo ikke å forklare deg som er i lag med en du passer så godt sammen med.

[Han nye]

:-) helt enig med deg

Synes du er tøff og gjorde det riktige med å la henne føle litt på hvordan det er uten deg, da vil hun få et mye klarere svar i hodet på hva som er riktig for henne. Skjønner at det er tungt for det og gå å vente å håpe, men er nok det eneste riktige. En kan ikke tviholde på noen selv om en elsker personen, det må være gjennsidig, og det vil du finne ut nå.

Mange elsker noen uten å bli elsket ordentlig tilbake og da er forholdet ikke riktig. En vet når begge elsker hverandre, da skal ting gå litt automatisk, og en skal ikke slite seg halvt ihjel for å få det til å fungere. Jeg er selv i litt samme sitvasjon nå, og venter håper kontakt fra dama. Uansett lykke til!

[Gjest Real71]

Nå vet jo ikke jeg så mye om dine sider, og jeg svarer jo derfor på veldig generelt grunnlag.

For alt jeg vet er du hennes store kjærlighet, men hun sliter med å takle dine bifile tendenser eller din lidenskap for heroin!

Men på generelt grunnlag mener jeg alt jeg har skrevet her, og jeg mener det veldig sterkt.

He, he... de sidene kjenner jeg meg ikke igjen i, men hvis du leser det jeg har skrevet helt nederst… :-)

[Gjest Real71]

Synes du er tøff og gjorde det riktige med å la henne føle litt på hvordan det er uten deg, da vil hun få et mye klarere svar i hodet på hva som er riktig for henne. Skjønner at det er tungt for det og gå å vente å håpe, men er nok det eneste riktige. En kan ikke tviholde på noen selv om en elsker personen, det må være gjennsidig, og det vil du finne ut nå.

Mange elsker noen uten å bli elsket ordentlig tilbake og da er forholdet ikke riktig. En vet når begge elsker hverandre, da skal ting gå litt automatisk, og en skal ikke slite seg halvt ihjel for å få det til å fungere. Jeg er selv i litt samme sitvasjon nå, og venter håper kontakt fra dama. Uansett lykke til!

Jeg har ikke troen på at et ”riktig” forhold går automatisk, men følelsen om at du er sammen med “den rette” bør kanskje være der hele tiden uansett hva som skjer. Min følelse har alltid vært der og derfor har jeg på en måte ikke latt bagateller være ødeleggende for hvordan jeg ser på forholdet vårt, men kjæresten min har mye lettere for å henge seg fast i småepisoder…

Ja, eneste løsning er å vente å se selv om det er veldig tøft :-(

[Gjest blålagune]

Synes du er tøff og gjorde det riktige med å la henne føle litt på hvordan det er uten deg, da vil hun få et mye klarere svar i hodet på hva som er riktig for henne. Skjønner at det er tungt for det og gå å vente å håpe, men er nok det eneste riktige. En kan ikke tviholde på noen selv om en elsker personen, det må være gjennsidig, og det vil du finne ut nå.

Mange elsker noen uten å bli elsket ordentlig tilbake og da er forholdet ikke riktig. En vet når begge elsker hverandre, da skal ting gå litt automatisk, og en skal ikke slite seg halvt ihjel for å få det til å fungere. Jeg er selv i litt samme sitvasjon nå, og venter håper kontakt fra dama. Uansett lykke til!

Tror jeg vet hvem du er.

[Gjest Real71]

Tror jeg vet hvem du er.

jeg tror jeg vet hvem du er også...