Trenger hjelp til å inngå kompromiss..

[Gjest ikke så lett]

Kjæresten min og meg er begge rundt 30 år. Vi har vært sammen i snart trekvart år, og har det på mange måter veldig fint sammen. MEN vi har ett problem:

De gangene vi krangler om ting og er uenige, så prøver vi selvsagt aller først og løse dette oss i mellom. Men noen ganger går ikke det. Vi har hatt noen kraftige konflikter...og det som da skjer, er at JEG er av den oppfatning at andre ikke skal blandes for mye inn i det som er vårt, mens HAn mener at det er helt ok å snakke med både venner og familie om dette.

Jeg har prøvd å møte ham i fht det å snakke med venner. Vi trenger jo begge å kunne lufte ut litt av og til, men det er når han trekker inn familien sin (som da får høre alt fra hans side og en hel masse negativt) at jeg reagerer. Jeg ser jo på hans familie som en kommende svigerfamilie, og syns det er svært vanskelig at dette skjer. Jeg går med bøyd hode hver gang jeg treffer dem etter at jeg vet han har snakket med dem om mine feil. For meg blir det vanskelig å se dem i øynene. Min kjæreste har også et par ganger utlevert meg litt for mye til dem, f.eks ved å fortelle om en mindre hyggelig fortid.

Går han for langt med å involvere foreldrene, eller er det helt ok at foreldre skal kunne ta del i våre problemer? Holder det ikke med venner?

Vi står begge hardt på vårt.

Kan dere hjelpe oss til å inngå et kompromiss her...? (hvis det er noen som ser en løsning..)

Vennlig hilsen oss...

[mil1365380270]

Man er skikkelig korttenkt, om man blander inn familien. De glemmer ikke hva man har fortalt, og de er ikke objektive. Dessuten er man som regel subjektiv når man fremlegger problemet også.

Svigerfamilien bør få danne seg ett inntrykk av deg på bakgrunn av det de har opplevd at du har gjort og sagt, ikke på bakgrunn av sutring fra barnet sitt.

Kjæresten din burde skjønne at det blir vanskelig for deg å få et avslappet forhold til familien hans, om han fortsetter å "utlevere" deg.

Vi har noen venner vi forteller ting, som den andre vet om. Slenger ikke ut hva som helst til "Gud og hver mann".

[Gjest Martin, 34]

Det blir HELT feil å involvere familie på denne måten. Hvor gammel var han sa du? Over 30? Må smile litt av det, han bør løsrive seg fra sine foreldre nå. Det er vel på tide?

Kompromiss vet jeg ikke helt. Syns det er han som bør respektere ditt syn her.

Lykke til.

[Gjest Sniff]

Det blir HELT feil å involvere familie på denne måten. Hvor gammel var han sa du? Over 30? Må smile litt av det, han bør løsrive seg fra sine foreldre nå. Det er vel på tide?

Kompromiss vet jeg ikke helt. Syns det er han som bør respektere ditt syn her.

Lykke til.

Enig.

[Babooba]

Jeg er helt enig med de andre her med at det ikke er lurt å dra familien med på råd når dere har uenigheter i parforholdet. Det hadde jeg aldri holdt ut, og det er klart de har mest "sympati" for ham, særlig dersom de kun får hans versjon. I tillegg synes jeg at det er et grovt tillitsbrudd fra hans side å fortelle ting om deg som du ikke vil skal komme ut.

Men det kan jo være lurt å få råd når man er i en konflikt, men da bør det være fra noen som dere begge stoler på at er nøytrale. Ofte kan det også være lurt å søke rød hos noen dere ikke kjenner så godt, som en familierådgiver eller psykolog.

Så på ditt du!