Hvordan....

[Gjest Gitt opp]

Hvordan fortelle at man vil separeres og er timing for å fortelle dette viktig ?

[Ørkenvandreren]

Det er ikke lett å stikke hull på ballongen..... Selv ventet jeg vel noen år for lenge....

Har ikke andre tips, enn å sørge for at ungene ikke er i nærheten når bomben slippes.

[mil1365380270]

Timingen stemmer aldri, hvis den du skal si det til ikke går og venter, sånn som deg. Det er ferier, høytider, noens bursdag, jobben, alltid noe man kan bruke som unnskyldning. Ikke gjør du den du skal si det til noen tjeneste med å vente heller.

Min erfaring er at du føler lettelse, når du endelig får sagt det. Selv om det er fryktelig trist og vanskelig...

Men du har vel sendt signaler om hvilken vei forholdet går? Hvis ikke bør du kanskje gjøre det først? Men ikke bruk for lang tid. Når du har sluppet "bomben", går ting av seg selv.

Og som Ørkenvandreren sier, har dere barn, plasser de på et sted de trives, og kan være et par dager.

Lykke til!

[trønder-77]

Det er ikke lett å stikke hull på ballongen..... Selv ventet jeg vel noen år for lenge....

Har ikke andre tips, enn å sørge for at ungene ikke er i nærheten når bomben slippes.

Dette er aldri enkelt, spør du meg, å jeg vet det!!!

Holdt på i ca. seks måneder før det ble endelig. Hadde prøvd å sagt det, gjort hint +++, men det stemte liksom aldri. Det var sommerferie, så hadde jeg bursdag (fikk dårlig samvittighet pga. kjempefin gave), så var det jubileum (!), like før jul for fem år siden sa jeg det rett ut. Dette var helt grusomt. Tror det var like ille for meg som for han etter åtte år samboerforhold. Det var ikke en trivelig jul for å si det sånn. Men nå har jeg det kjempefint i min nye tilværelse, å jeg vet at han har det også bra.

Mitt råd til deg er at hvis du har tatt en endelig avgjørelse, si det å bli ferdig med det. Det passer liksom aldri.

[Gjest Gitt opp]

Timingen stemmer aldri, hvis den du skal si det til ikke går og venter, sånn som deg. Det er ferier, høytider, noens bursdag, jobben, alltid noe man kan bruke som unnskyldning. Ikke gjør du den du skal si det til noen tjeneste med å vente heller.

Min erfaring er at du føler lettelse, når du endelig får sagt det. Selv om det er fryktelig trist og vanskelig...

Men du har vel sendt signaler om hvilken vei forholdet går? Hvis ikke bør du kanskje gjøre det først? Men ikke bruk for lang tid. Når du har sluppet "bomben", går ting av seg selv.

Og som Ørkenvandreren sier, har dere barn, plasser de på et sted de trives, og kan være et par dager.

Lykke til!

Tror nok at hun går og venter ett eller annet fra meg ja, men på meg virker det som hun er fornøyd med å gå slik uansett hvordan forholdet er, bare jeg er der liksom.

Jeg ba henne er for noen dager siden tenke over forholdet vårt og om det var verdt det å gå slik vi gjør, om vi begge ikke fortjener å ha det bedre, men til det har jeg enda ikke fått noe svar eller tilbakemelding.

Signaler har hun fått oppgjennom de 4 årene dette har pågått, også gjennom familieterapi, men nå har jeg gitt opp og kjenner frustrasjon og trishet med å gå slik, klarer ikke å glede meg over forholdet vårt lengre.

Er det virkelig slik at det skal være så vanskelig å skjønne ens eget beste og handle ut fra det?

[mil1365380270]

Tror nok at hun går og venter ett eller annet fra meg ja, men på meg virker det som hun er fornøyd med å gå slik uansett hvordan forholdet er, bare jeg er der liksom.

Jeg ba henne er for noen dager siden tenke over forholdet vårt og om det var verdt det å gå slik vi gjør, om vi begge ikke fortjener å ha det bedre, men til det har jeg enda ikke fått noe svar eller tilbakemelding.

Signaler har hun fått oppgjennom de 4 årene dette har pågått, også gjennom familieterapi, men nå har jeg gitt opp og kjenner frustrasjon og trishet med å gå slik, klarer ikke å glede meg over forholdet vårt lengre.

Er det virkelig slik at det skal være så vanskelig å skjønne ens eget beste og handle ut fra det?

"Er det virkelig slik at det skal være så vanskelig å skjønne ens eget beste og handle ut fra det? "

Svaret er ja! Det vil si, man skjønner det jo, men gjøre noe, det venter man alt for lenge med.

Dumt å gå uten følelser. Det er ikke sikkert dere finner en annen mens dere er sammen, men sjansen øker vel, jo mer tid som går. Og da blir det mye værre!

Sikker på at hun ikke utarbeider alternative planer bak ryggen din? Altså at hun også bruker tiden til å arbeide seg ut, selv om hun ikke sier noe?

Hvis du venter på reaksjon fra hennes side, hvorfor ikke si du vil separeres, og se hva som skjer? Du vil jo ut, vil du ikke?

Hvis du ikke er sikker, vet jeg om par som har hatt det som dere, og som fortsatt er sammen. De mestrer hverdagen, krangler ikke, men det er ikke noe pasjon heller. Trygt og kjedelig :-)

[Gjest Gitt opp]

"Er det virkelig slik at det skal være så vanskelig å skjønne ens eget beste og handle ut fra det? "

Svaret er ja! Det vil si, man skjønner det jo, men gjøre noe, det venter man alt for lenge med.

Dumt å gå uten følelser. Det er ikke sikkert dere finner en annen mens dere er sammen, men sjansen øker vel, jo mer tid som går. Og da blir det mye værre!

Sikker på at hun ikke utarbeider alternative planer bak ryggen din? Altså at hun også bruker tiden til å arbeide seg ut, selv om hun ikke sier noe?

Hvis du venter på reaksjon fra hennes side, hvorfor ikke si du vil separeres, og se hva som skjer? Du vil jo ut, vil du ikke?

Hvis du ikke er sikker, vet jeg om par som har hatt det som dere, og som fortsatt er sammen. De mestrer hverdagen, krangler ikke, men det er ikke noe pasjon heller. Trygt og kjedelig :-)

Innimellom så kan det føles som hu utarbeider alternative planer for å gjøre seg "klar",som om hun vet at det kommer for en dag. Det er i allefall slik jeg føler det i perioder.

Har gått slik i 4 år nå og som du sier og som du sier så øker jo sjansen for å finne en annen etter hvert som tiden går. Men det har skjedd meg da, jeg har blitt kjent med en annen. Bør jeg fortelle det eller holde henne utenfor? Jeg vet det kanskje gjør at jeg får litt mindre fokus på å ordne opp hjemme, kanskje bli litt påvirket pga å ha møtt en annen, men hun har jo ikke alltid vært der.

Kan jo nevne at vi har hatt 2 runder med flere møter på 2 1/2 år hos familerådgiver, men selv han sa at han ikke kunne hjelpe videre før vi selv tok ett av 2 valg, enten den ene eller andre veien.Vi virket uinteressert i gjøre noe selv sa han.

Hvorfor skal det være så vanskelig for den andre parten å innse at ting kanskje er over ?

[mil1365380270]

Innimellom så kan det føles som hu utarbeider alternative planer for å gjøre seg "klar",som om hun vet at det kommer for en dag. Det er i allefall slik jeg føler det i perioder.

Har gått slik i 4 år nå og som du sier og som du sier så øker jo sjansen for å finne en annen etter hvert som tiden går. Men det har skjedd meg da, jeg har blitt kjent med en annen. Bør jeg fortelle det eller holde henne utenfor? Jeg vet det kanskje gjør at jeg får litt mindre fokus på å ordne opp hjemme, kanskje bli litt påvirket pga å ha møtt en annen, men hun har jo ikke alltid vært der.

Kan jo nevne at vi har hatt 2 runder med flere møter på 2 1/2 år hos familerådgiver, men selv han sa at han ikke kunne hjelpe videre før vi selv tok ett av 2 valg, enten den ene eller andre veien.Vi virket uinteressert i gjøre noe selv sa han.

Hvorfor skal det være så vanskelig for den andre parten å innse at ting kanskje er over ?

"Hvorfor skal det være så vanskelig for den andre parten å innse at ting kanskje er over ?"

Fordi du ikke sier "nå tar vi ut separasjon"!.

Har du blitt kjent med en annen, har hensikter med det, og holder tett om det, ja da er du jo utro, da?! Det er feigt det!

Finn ut hva DU vil først, og så gjør du det slutt, eller avbryter kontakten med den andre.

Bare si det?! Det er tøft, men hvis det er som du sier, vinner dere på det begge to.