Nyforelska-han er på andre sida av jorda..

[Gjest åpser]

Jeg tror at det er forskjellig fra person til person, at alder spiller inn, miljø osv.

At du har et par kompiser som har vært utenfor Norges grenser et sted, og har fortalt deg ting, er ikke ensbetydende med at de fleste gjør det samme som dem.

Tror nok jeg sitter på en god del mer fakta og erfaring om slike ting enn du gjør.

To kompiser har vært i Afganistan, og en tredje jeg ikke kjenner fult så godt i Libanon. De er av ulike aldre, ikke ungjyplinger, og alle har like erfaringer, men det snakkes ikke høyt om selvsagt.

[Gjest åpser]

Jeg tror at det er forskjellig fra person til person, at alder spiller inn, miljø osv.

At du har et par kompiser som har vært utenfor Norges grenser et sted, og har fortalt deg ting, er ikke ensbetydende med at de fleste gjør det samme som dem.

Tror nok jeg sitter på en god del mer fakta og erfaring om slike ting enn du gjør.

Tror du mannen din ville fortalt slikt til deg? Om han ikke gjorde det selv så ville han ikke sagt noe for at du ikke skulle bekymre deg.

[Clue1365380406]

Greit nok det, men tviler på at det er sunt for de fleste forhold med lange adskillelser. Men det man ikke vet har mani kke vondt av kanskje?

Jeg foretrekker uansett å ha min mann hos meg, og tror ikke at det hemmer meg i å bli kjent med ham og komme nær ham akkurat. Hvordan skulle det kunne være en ulempe??

Alle foretrekker vel å ha mannen sin rundt seg, men av og til har man ikke noe valg.

Eller man kan jo gå fra ham da, fordi en adskillelse på noen måneder blir for mye å takle. Er det det du ville ha gjort?

Stoler du ikke så mye på mannen din at du ville latt ham dra om han måtte?

Når det gjelder kommunikasjon kan en komme hverandre svært nær via mail/messenger osv. Da har en fokus på hverandre når en sitter der og skriver. I hverdagen ellers er det mange som ikke tar seg tid til det, også fordi det er så mange andre forstyrrende elementer til stede (tv, unger, data, sliten etter jobb osv)

Sier ikke at du er en av dem, men at du ikke skal utelukke andre måter å kommunisere på som gode.

[Clue1365380406]

Tror du mannen din ville fortalt slikt til deg? Om han ikke gjorde det selv så ville han ikke sagt noe for at du ikke skulle bekymre deg.

For det første handler det om å ha tillit. Det har jeg til mannen min. Jeg tror faktisk det er verre for ham, for jeg har mange flere muligheter til å finne på noe tull, uten at han hadde fått greie på noe. Likevel har han full tillit til meg.

For det andre, om jeg ikke skulle hatt tillit til ham, er det mange nok jeg kunne spurt om jeg lurte på noe.

Forresten, når var det dine venner var i Afghanistan?

[Clue1365380406]

For det første handler det om å ha tillit. Det har jeg til mannen min. Jeg tror faktisk det er verre for ham, for jeg har mange flere muligheter til å finne på noe tull, uten at han hadde fått greie på noe. Likevel har han full tillit til meg.

For det andre, om jeg ikke skulle hatt tillit til ham, er det mange nok jeg kunne spurt om jeg lurte på noe.

Forresten, når var det dine venner var i Afghanistan?

Og tør du si hvor gammel du er?

[Gjest åpser]

Alle foretrekker vel å ha mannen sin rundt seg, men av og til har man ikke noe valg.

Eller man kan jo gå fra ham da, fordi en adskillelse på noen måneder blir for mye å takle. Er det det du ville ha gjort?

Stoler du ikke så mye på mannen din at du ville latt ham dra om han måtte?

Når det gjelder kommunikasjon kan en komme hverandre svært nær via mail/messenger osv. Da har en fokus på hverandre når en sitter der og skriver. I hverdagen ellers er det mange som ikke tar seg tid til det, også fordi det er så mange andre forstyrrende elementer til stede (tv, unger, data, sliten etter jobb osv)

Sier ikke at du er en av dem, men at du ikke skal utelukke andre måter å kommunisere på som gode.

Ville nok foretrukket å snakke sammen jeg da, og har heller ikke noe problem med å få gjort det min mann. Det er jo en viktig del av et godt forhold.

Jeg ville nok ikke forlatt min mann om det var absolutt nødvendig at han måtte være borte noen måneder, men ser ikke at min mann skulle måtte det. Jeg ville ikke blitt sammen med en jeg visste kom til å måtte det. Å starte et "forhold" med utgangspunkt i at man knapt ses det første året ser jeg nok på som dødfødt.

[Gjest åpser]

Og tør du si hvor gammel du er?

jeg er 29 år, har det noe med saken å gjøre?

[Clue1365380406]

jeg er 29 år, har det noe med saken å gjøre?

Du høres veldig sneversynt ut, og som om du sitter med alle svarene.

Omtrent som en 16-åring.

Når var det disse kompisene var i Afghanistan?

Husker du ikke det, kanskje?

[Gjest åpser]

Du høres veldig sneversynt ut, og som om du sitter med alle svarene.

Omtrent som en 16-åring.

Når var det disse kompisene var i Afghanistan?

Husker du ikke det, kanskje?

Hvem høres ut som en 16 åring sa du? Går det ann å bli mer spydig enn deg?

2002-2003

[Clue1365380406]

Hvem høres ut som en 16 åring sa du? Går det ann å bli mer spydig enn deg?

2002-2003

Ja, det går an.

Jeg har ikke begynt ennå....

[Gjest sdknf]

Ja, det går an.

Jeg har ikke begynt ennå....

Unnskyld at jeg sier det, men det føles like dumt som å starte et forhold med noen som sitter i fengsel. Det der kvinne-redde mann i "nød" syndromet...

[Clue1365380406]

Unnskyld at jeg sier det, men det føles like dumt som å starte et forhold med noen som sitter i fengsel. Det der kvinne-redde mann i "nød" syndromet...

Det er ikke jeg som har startet et forhold.

Men jeg tror det kan gå bra.

[Gjest klem fra syrinen]

Hei på deg. Har ventet på en fra England som reiser på båt i over 3 år og håper at din holder det han lover. Har fått så mange: nå er jeg rett rundt hjørnet så nå gir jeg opp.Imens venta og venta jeg. Tror ikke han er typen til å fare ute med så mange andre jenter men vet han har problem med økonomi og helse. Kanskje din er fra Norge og da er det klart at du må vente 6 måneder. Det er da ikke lenge om du føler han er den rette.Du angrer bare om du ikke gir han de månedene senere. Tenk om det virkelig er den som er ment til deg? Nei vent du og se hva som skjer. Jeg gir opp etter 3 år. Vet han er den rette men han får ordne opp i det som tynger han først før jeg venter videre. Han sier ingenting, må lese mellom linjene. Det er vanskelig når to som er ment for hverandre får problemer pga. andre ting. Har ikke letet etter andre og tar livet med ro for minnene om han er alltid i bakhodet. Håper alt ordner seg for dere. Lykke til