Usikker???

[Gjest kjæredeg]

Livet er ikke lett… men for mange vil kanskje mitt problem oppleves som et luksusproblem...

Jeg flyttet for ikke lenge siden fra min samboer. Følte da at problemene våre hadde toppet seg og at forholdet ikke kunne fortsette. Drømmene mine om et liv hvor vi giftet oss, fikk barn sammen, bygget hus sammen osv. var ikke like sterke som før…

Nå som vi har bodd en stund fra hverandre forstår jeg ikke hvorfor jeg valgte å gå. Han er en kjempeålreit gutt. Vi prater veldig godt sammen, har hatt et fantastisk sexliv og vi har funnet på så mye koselig sammen. Har ikke kjedet meg en eneste dag etter at jeg ble sammen med han. Så hvorfor er jeg ikke fornøyd?

I tiden sammen med kjæresten har jeg vokst veldig som menneske. Jeg har fått tilbake troen på kjærligheten. Han har alltid vært så flink til å bekrefte meg som kvinne og samarbeidspartner. Jeg har følt meg så vakker! - og jeg har følt at han alltid vil stille opp for meg uansett hva jeg ber om. Vi har kunnet prate om alt og det har vært som om jeg hadde både bestevenninnen og superelskeren i en og samme person. Nå som han er borte føler jeg meg fortapt, som om hele verden faller i grus…

Men det har også vært krevende. Han har gitt meg enormt mye, men han har også krevd mye. Kanskje er det som har vært problemet mitt, at jeg ikke har følt at jeg har klart å tifredsstille han? Han forteller at han elsker meg, at jeg er vakker, flink osv. oftere enn hva jeg gjør.

Jeg har følelsen av at jeg fremdeles har muligheten til å få han tilbake. Synes dere jeg er dum som flyttet ut og kanskje risikerer å miste ham?

Vil si til deg min kjæreste hvis du leser dette: ”Du skal vite at jeg elsker deg, men trenger tid til å komme igjennom en del tanker og følelser på egenhånd. Jeg vet at du har det vondt, men jeg vil være helt sikker denne gangen. Jeg vil ikke gjøre deg mer vondt fordi du betyr så mye for meg…

[nosense]

Synes du høres litt rar ut jeg. Han må da ha noen andre "negative" sider som du ikke liker?