Når foreldre er altfor mye blandet inn i forholdet...

[Gjest Anne Mona]

Jeg sliter med en sak. Er sammen med verdens skjønneste gutt, MEN han har noe jeg ser på som et STORT minus - og det er at han løper litt for ofte til sine foreldre med problemer. Gutten er godt over 30 og enten er det han som er fryktelig uselvstendig, eller så er det foreldrene som ikke slipper ham.

For hver krangel vi har hatt, har han løpt til sine foreldre for å få råd og tips.Dette er uutholdelig for meg, da det blir svært vanskelig å se dem i øynene igjen etterpå.

Hva kan jeg si til min kjære for at han skal forstår at han går over grensen?

Har prøvd så mange ganger å si at dette er vanskelig for meg, men han mener det er kjempe-normalt å kunne snakke med andre om våre problemer. Jeg ber ham da om å finne seg en god venn å snakke med heller enn å blande inn familie, men nei. Han vil ikke forstå dette.

Jeg har også sagt til ham at jeg ikke lenger komer til å åpne meg 100% for ham, fordi han ikke kan holde tett på ting eller fordi det før eller siden kommer til hans familie.

Tilogmed det at jeg ikke kommer til å betro meg til ham eller fortelle ham mine hemmeligheter, ser ikke til å bry ham.

Er han en mammadalt eller er det helt fair å snakke slik med foreldre?

Hvis ikke, hva kan jeg si for å få ham til å slutte?

[Gjest Big Mac]

Det er vel greit? Det er hvertfall ikke noe verre enn å lufte problemene på DOL slik at hele verden kan lese om de? Eller diskutere de med venninder?

[Gjest kaisaliten]

Det er vel greit? Det er hvertfall ikke noe verre enn å lufte problemene på DOL slik at hele verden kan lese om de? Eller diskutere de med venninder?

Det er ikke greit synes jeg, men her er vi forskjellige. Høres ut som en mammadalt, dette, dessverre.

Å lufte problemer her på DOL gjøres vel stort sett anonymt av de fleste, skulle jeg tro, slik at argumentet til "Big Mac" her er vel ikke veldig bra..?

Nei, ikke la foreldre ta del i noe som er bare deres. De er ikke objektive.

[Gjest Big Mac]

Det er ikke greit synes jeg, men her er vi forskjellige. Høres ut som en mammadalt, dette, dessverre.

Å lufte problemer her på DOL gjøres vel stort sett anonymt av de fleste, skulle jeg tro, slik at argumentet til "Big Mac" her er vel ikke veldig bra..?

Nei, ikke la foreldre ta del i noe som er bare deres. De er ikke objektive.

Synes det er dårlig gjort å snakke om ting til andre så lenge han har blitt bedt om ikke å gjøre det.

Men at det skal være bedre å snakke med venner enn med foreldre, det er jeg prinsippielt ikke enig i. (Det avhenger selvsagt av personene.)

[sommergjesten]

Synes det er dårlig gjort å snakke om ting til andre så lenge han har blitt bedt om ikke å gjøre det.

Men at det skal være bedre å snakke med venner enn med foreldre, det er jeg prinsippielt ikke enig i. (Det avhenger selvsagt av personene.)

gi han ultimatum

han er mammadalt

eller så har ikke dere fra børjan av kommunisert..

[ennariam]

Jeg synes IKKE det er vanlig eller naturlig å gå til sine foreldre med problemer dere har dere imellom. Selvfølgelig vil foreldrene ta hans parti, og du vil bli den "store, stygge ulven" .

"BigMac" har ikke noe godt argument når han/hun mener at det kan likestilles med å utlevere problemene her, her er vi jo helt anonyme og dessuten helt objektive, noe hans foreldre ikke kan bli.

Jeg ville følt det greit hvis min kjæreste/mann hadde snakket om problemene våre med sine kamerater, slik jeg gjør med mine venninner. Så lenge det begrenser seg til hans nærmeste kamerater, de han kan stole 100% på. Jeg forteller heller ikke "alt" til venninner jeg ikke er veldig nære med, naturligvis.

Jeg synes du skal sette hardt mot hardt - enten får han gi seg med å lufte alle deres personlige problemer til sine foreldre, eller så slutter du helt å fortelle ham om saker og ting. Hvis ikke han bryr seg om dèt - flytt ut for en periode, få ham til å se at du mener alvor. Seriøst.

Lykke til!

[Gjest Big Mac]

Jeg synes IKKE det er vanlig eller naturlig å gå til sine foreldre med problemer dere har dere imellom. Selvfølgelig vil foreldrene ta hans parti, og du vil bli den "store, stygge ulven" .

"BigMac" har ikke noe godt argument når han/hun mener at det kan likestilles med å utlevere problemene her, her er vi jo helt anonyme og dessuten helt objektive, noe hans foreldre ikke kan bli.

Jeg ville følt det greit hvis min kjæreste/mann hadde snakket om problemene våre med sine kamerater, slik jeg gjør med mine venninner. Så lenge det begrenser seg til hans nærmeste kamerater, de han kan stole 100% på. Jeg forteller heller ikke "alt" til venninner jeg ikke er veldig nære med, naturligvis.

Jeg synes du skal sette hardt mot hardt - enten får han gi seg med å lufte alle deres personlige problemer til sine foreldre, eller så slutter du helt å fortelle ham om saker og ting. Hvis ikke han bryr seg om dèt - flytt ut for en periode, få ham til å se at du mener alvor. Seriøst.

Lykke til!

Vi er jo egentlig aldri objektive her, vi får alltid bare halve historien og snakker ut ifra den.

Personlig synes jeg det var verre om en partner snakket om personlige ting som angikk meg med sine venninner enn om hun hadde snakket med sine foreldre.

[ennariam]

Vi er jo egentlig aldri objektive her, vi får alltid bare halve historien og snakker ut ifra den.

Personlig synes jeg det var verre om en partner snakket om personlige ting som angikk meg med sine venninner enn om hun hadde snakket med sine foreldre.

..selv om det gjaldt seksuelle problemer à la "han får den ikke opp; vi koser ikke lenger; jeg tror han har vært utro?"

Personlig vil jeg heller diskutere dette med mine gode venninner enn med mine foreldre, som jeg forøvrig har et veldig nært forhold til.

La oss si at du forteller dine foreldre ditt forhold som for tida er veldig dårlig. Du synes kanskje at din samboer har oppført seg dumt, og forteller dette til foreldrene dine. Etterhvert blir forholdet helt bra igjen, men dine foreldre vil ha vanskeligheter med å se din samboer med nye (dine) øyne, og det dumme hun/han gjorde mot deg vil de fortsatt tenke på. Det er lettere å forandre meningene til venner og venninner enn til dine foreldre, "blod er sterkere"..osv.

Tror jeg, da! )

[Gjest Big Mac]

..selv om det gjaldt seksuelle problemer à la "han får den ikke opp; vi koser ikke lenger; jeg tror han har vært utro?"

Personlig vil jeg heller diskutere dette med mine gode venninner enn med mine foreldre, som jeg forøvrig har et veldig nært forhold til.

La oss si at du forteller dine foreldre ditt forhold som for tida er veldig dårlig. Du synes kanskje at din samboer har oppført seg dumt, og forteller dette til foreldrene dine. Etterhvert blir forholdet helt bra igjen, men dine foreldre vil ha vanskeligheter med å se din samboer med nye (dine) øyne, og det dumme hun/han gjorde mot deg vil de fortsatt tenke på. Det er lettere å forandre meningene til venner og venninner enn til dine foreldre, "blod er sterkere"..osv.

Tror jeg, da! )

"selv om det gjaldt seksuelle problemer à la "han får den ikke opp; vi koser ikke lenger; jeg tror han har vært utro?"

Hm... ja, jeg tror nesten det. (Selv om jeg helst hadde sett at hun ikke snakket med andre om sånne ting.)

Foredre levd lenger og har gjerne mer reflektert syn enn hva venninner har. Dessuten ville jeg stolt mer på foreldre enn venninner, de har tross alt kjent deg hele livet, og har lettere for å sette ting i perspektiv.

"Etterhvert blir forholdet helt bra igjen, men dine foreldre vil ha vanskeligheter med å se din samboer med nye (dine) øyne"

Det er jo et poeng, det kommer vel an på både hva slags foreldre og hva slags venninner man har. Men i prinsippet ser jeg ingen grunn til at det skal være "bedre" å betro intime hemligheter til venninner enn foreldre.

[ennariam]

"selv om det gjaldt seksuelle problemer à la "han får den ikke opp; vi koser ikke lenger; jeg tror han har vært utro?"

Hm... ja, jeg tror nesten det. (Selv om jeg helst hadde sett at hun ikke snakket med andre om sånne ting.)

Foredre levd lenger og har gjerne mer reflektert syn enn hva venninner har. Dessuten ville jeg stolt mer på foreldre enn venninner, de har tross alt kjent deg hele livet, og har lettere for å sette ting i perspektiv.

"Etterhvert blir forholdet helt bra igjen, men dine foreldre vil ha vanskeligheter med å se din samboer med nye (dine) øyne"

Det er jo et poeng, det kommer vel an på både hva slags foreldre og hva slags venninner man har. Men i prinsippet ser jeg ingen grunn til at det skal være "bedre" å betro intime hemligheter til venninner enn foreldre.

Ja,ja, ser at vi ikke blir enige..!

Men det gjør jo ikke noe, så lenge våre respektive partnere føler det på samme måte som oss. Hvis ikke kan vi ende opp med samme problem som Anne Mona..

)

[Gjest papirtiger]

"selv om det gjaldt seksuelle problemer à la "han får den ikke opp; vi koser ikke lenger; jeg tror han har vært utro?"

Hm... ja, jeg tror nesten det. (Selv om jeg helst hadde sett at hun ikke snakket med andre om sånne ting.)

Foredre levd lenger og har gjerne mer reflektert syn enn hva venninner har. Dessuten ville jeg stolt mer på foreldre enn venninner, de har tross alt kjent deg hele livet, og har lettere for å sette ting i perspektiv.

"Etterhvert blir forholdet helt bra igjen, men dine foreldre vil ha vanskeligheter med å se din samboer med nye (dine) øyne"

Det er jo et poeng, det kommer vel an på både hva slags foreldre og hva slags venninner man har. Men i prinsippet ser jeg ingen grunn til at det skal være "bedre" å betro intime hemligheter til venninner enn foreldre.

Oh gud. Av og til, så får man viktige påminnelser på DOL. Feks akkurat nå, så er jeg _veldig_ glad for at kjæresten min ikke mener det samme som deg.

Hvis kjæresten min hadde fortalt når og hva vi krangler om til sine foreldre, så tror jeg forholdet mellom meg og svigerforeldrene mine hadde blitt noe anstrengt. For å ikke nevne forholdet mellom meg og kjæresten (...)

[Gjest Big Mac]

Oh gud. Av og til, så får man viktige påminnelser på DOL. Feks akkurat nå, så er jeg _veldig_ glad for at kjæresten min ikke mener det samme som deg.

Hvis kjæresten min hadde fortalt når og hva vi krangler om til sine foreldre, så tror jeg forholdet mellom meg og svigerforeldrene mine hadde blitt noe anstrengt. For å ikke nevne forholdet mellom meg og kjæresten (...)

:-) Tror kanskje ikke du helt forstår hva jeg mener.

[Åsemor]

Hva med at DU begynner å snakke om problemene i forholdet deres med hans foreldre?

[Gjest millit]

Hei Anne Mona ( og Ramsey? hehe...)

Her må du gå ut hardt mot ham. Maken til mammadalt! Man snakker da ikke med sine foreldre om hva som foregår dere imellom? Syns dette var drøyt og langt over mine grenser iallefall.

Hadde en kjæreste selv en gang som var slik. Jeg sa klart i fra. Han klarte ikke respektere meg og fortsatte å gå til sine foreldre. Han er fortsatt singel i dag - noen år etter. (Forståelig nok)

Noen menn vokser aldri opp. Men dette MÅ du bare si fra om. Altfor respektløst overfor deg.

Forholdet vil bli anstrengt, uten tvil.

[Gjest alive&kicking]

Jeg er slik selv. Jeg snakker med mamma om veldig mye, men hun har alltid vært som en god venninne for meg og vi har alltid kunne snakke mye om følelser. Min samboer vet at jeg har et slikt forhold til min mor og respekterer det.

Min samboer har veldig dårlig forhold til sine foreldre og er egentlig stikk motsatt av meg. De har ikke kunne snakke om følelser på noen måte (sier han selv i alle fall), så når han vil snakke ut med noen så velger han pappaen min!

Det er jo kanskje vanskelig at din samboer har et så åpent til foreldrene sine, men jeg tror jeg ville vært glad om min hadde det, for min samboer har det litt for mye andre veien.

[Gjest Big Mac]

Jeg er slik selv. Jeg snakker med mamma om veldig mye, men hun har alltid vært som en god venninne for meg og vi har alltid kunne snakke mye om følelser. Min samboer vet at jeg har et slikt forhold til min mor og respekterer det.

Min samboer har veldig dårlig forhold til sine foreldre og er egentlig stikk motsatt av meg. De har ikke kunne snakke om følelser på noen måte (sier han selv i alle fall), så når han vil snakke ut med noen så velger han pappaen min!

Det er jo kanskje vanskelig at din samboer har et så åpent til foreldrene sine, men jeg tror jeg ville vært glad om min hadde det, for min samboer har det litt for mye andre veien.

Problemet her er vel mer at hun har sagt fra at hun ikke liker at han går til sine foreldre med slike ting, mens han gjør det likevel?

[Prozak]

Hvis han har et slikt forhold til foreldrene er det egentlig ikke noe du kan forlange at han skal slutte med. Hvis du ikke liker/takler det, og han ikke vil slutte med det, så har du jo valget om du fortsatt vil være sammen med ham.

P.S: det er vanligere at kvinner har et slikt forhold til sin mor enn at menn har det. Det er ikke dermed sagt at det er noe mer eller mindre riktig.

"............................"

[bravura]

Det er naturlig for meg å snakke med mamma om problemer jeg og samboeren har og jeg hadde funnet det merkverdig om han hadde noe i mot det. _Men_, og det er et stor men, jeg går aldri i detalj. Om jeg vil snakke om detaljer, så er det bedre å henvende seg til venner.