utroskap

[leiseg28]

Nokk ett innlegg om utroskap.. men nå sitter jeg her alene å trenger å få ut litt av hodet mitt...

Litt om oss: Vi ble sammen da jeg var 17 og hun var 16, og har vært sammen i snart 11 år. Vi har en datter på 7 som vi begge er veldig glad i og stolte av. Vi flyttet sammen i en leilighet etter 2 år, og kjøpte oss hus da vi fikk datteren vår.

Samlivet vårt har vært preget av et ”jag” for å bli den ”perfekte” familien. Samboeren min tok sin utdannelse først, mens jeg jobbet nesten 200% for å dekke utgiftene. Nå er jeg ferdig med min utdannelse, mens henne har jobbet alt for mye. Den 1. juli 2004 er den datoen vi har sett fram til i mange år. Nå er jeg ferdig med utdannelsen min, huset er ferdig pusset opp, og jeg følte at det målet vi hadde snakket så mye om endelig var nådd.

For å få tid til samboeren min og datteren vår, har jeg kanskje forsømt vennene mine. Det merker jeg nå.. Det har ikke vært behov for ”nære” venner for å snakke om ting som er vanskelig. Vi har jo hele tiden hatt hverandre, og det har ikke vært noen problemer som jeg ikke har kunnet løse sammen med samboeren min. Vennene våre har heller ikke vært i samme situasjon som oss, de har først begynt å etablere seg nå.

Jeg føler at vi har klart å være kjærester selv om det har vært mye jobbing og opp-pussing.

Vi var begge veldig glade og fornøyde da jeg leverte hovedoppgaven, og vi bestemte oss for å feire dette med en liten helgtur. Vi reiste på hotell, og hadde det veldig fint. Masse god mat og masse kos. Da vi kom hjem måtte samboeren min innom jobben for å fylle ut noen papirer og sende noen fakser. Ho dro i seks tiden og kom hjem klokka 2 på natta… Jeg er vant til mye rare arbeidstider pga yrket hennes, men dette virket veldig rart.

Dagen etter spurte hun om jeg kunne legge inn litt musikk på telefonen hennes. Dette var greit, og jeg la inn musikken med nokia pc-suite. Ho dro på jobb og jeg tenkte jeg skulle legge inn litt musikk på min telefon også. Da fikk jeg se at alle meldingene som lå på telefonen hennes hadde blitt oppdatert i nokia pc-programmet. Det var lite hyggelig lesning.. Hun fikk ”ha en fin dag på jobben, kjære. Elsker deg.”….”Takk for i natt”.. ”Du er veldig flink og deilig” osv..

Yrket til samboeren min er veldig krevende og utfordrende, og jeg ble veldig glad da en av de eldre sjefene på jobben hennes støttet henne opp, sendte ho på kurser, ga henne utfordrende oppgaver. Jeg var veldig stolt da samboeren min ble valg blant mange andre til å lede et internasjonalt prosjekt(sammen med sjefen). Prosjektet krever at hun er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Dette har vært veldig slitsomt for meg og datteren vår. Viss vi skulle på en grillfest eller noe lignende, kunne telefonen ringe, å hun fartet av gårde. Prosjektet ble utvidet til at hun skulle også undervise om prosjektet hos andre avdelinger og det ble overnattinger på hotell(sammen med sjefen).

Sjefen hennes er en eldre mann på snart 60 år (samboeren er 26). Han er gift, og har flere unger. Han er vist en av de beste innenfor sitt felt. Jeg synes han er direkte stygg.. Etter å ha snakket med folk som har jobbet sammen med han før, er vist samboeren min bare en av 10-20 unge elskerinner han har hatt.

Etter å ha lest de meldingene ringte jeg samboeren min å sa at hun måtte komme hjem straks. Jeg konfronterte hun med meldingene og hun innrømmet at hun hadde et forhold til sjefen sin. Først ville hun bare innrømme at det hadde vært sammen 3 ganger, men jeg hadde lest så mange av hennes meldinger at jeg tok henne i løgn etter løgn. Det ble masse krangling og tårer den kvelden. Dagen etter var det bare et stort kaos i hodet mitt og jeg trengte noen å snakke med fort. Jeg reiste inn til familievernkontoret der jeg ble kjempebra mottatt. Jeg snakket med de i over 2 timer, og jeg fikk roet meg ned.

Da jeg kom hjem snakket jeg med samboeren om det som hadde skjedd. De viste seg at de hadde hatt et forhold i nesten ett år. De hadde sendt flere tusen tekstmeldinger til hverandre, og de hadde hatt sex på kontoret og på turene med jobben.

Nå er det fjorten dager siden jeg fant det ut. Vi har snakket veldig mye sammen og gått hos familievernkontoret. Hun sier at hun har levet to liv samtidig. Ett sammen med familien og ett sammen med sjefen. Det sammen med oss har hun ingenting å utsette på, og at hun ikke kan peke på noen ting som har vært ”dårlig” i vårt forhold. Forholdet med sjefen sier hun at har vært ”å rømme fra hverdagen” forhold hvor det har vært masse ros og skryt. Hun sier at hun ikke har noen følelser for ham i det hele tatt….

Jeg ville at hun skulle slutte jobben på dagen, men hun mener at jobben er en så stor del av livet hennes. Nå har hun vært sykemeldt i fjorten dager, og hun er tilbake på jobben. Forholdet til sjefen er etter det hun sier helt over. Kona til sjefen får vite om forholdet av noen andre, men det orker jeg ikke å tenke noe på. Etter masse prating har vi sammen funnet ut at vi skal prøve å satse på hverandre.

Jeg tror at forholdet vårt trengte et ”lite spark i rompa”, men ikke så hardt…. Etter samtalene på familiekontoret ser vi begge at vi ikke har vært flinke nok til å snakke sammen og rose hverandre. Vi har også brukt alle pengene på ”fornuftige” ting som huset, og kanskje glemt å bruke penger på oss selv.

Selv om hun sier at hun elsker meg og at hun bare vil ha meg, har jeg en stor ”ball” med angst i kroppen. Forholdet vi har hatt har vært basert på en enorm tillit, hvor vi aldri har satt noen begrensinger på hva vi gjør eller drar. Jeg er usikker på om jeg noen gang kan klare å få den tilliten tilbake.

Jeg vil ikke være den sjalue personen jeg er i ferd med å bli.

[Gjest Billiejean]

Utrolig hva folk velger å godta.

Hun har ikke gått bak ryggen din èn gang av ren impuls (selv om DET er ille nok),- hun har bedratt deg på det groveste, gang på gang.

Det fins ingen unnskyldning.

Det er så primitivt som det kan få blitt.

Jeg hadde ikke rørt dama med ildtang etter dette. Det finnes mange av damer som ikke er så patetiske.

[Gjest kopps]

At du er sjalu i ditt tilfelle er jo bare helt normalt.

Du har faktisk en grunn til å være sjalu, i og med at hun har hatt et forhold til sjefen sin i over ett år.

Kvinner er ikke som oss gutta. Vi har evnen til å elske en kvinne, mens vi kan ha endeløse seksuelle forhold til andre. For oss er sex sex.

Kvinner er dessverre mer komplisert anlagt enn oss.

De har en større terskel for utroskap - som regel - enn oss. Det må som oftest være følelser involvert for at de skal begi seg ut på noe slikt.

Det er synd å si det, men din samboer har nok utviklet følelser for denne mannen.

At han er stygg som juling har ikke noe å si. Han har status, og de fleste kvinner blir tiltrukket av makt og status, uansett hva de enn måtte si.

Dere ble sammen i meget ung alder, og jeg vil velge å anta at ingen av dere hadde så mange andre erfaringer fra forhold før det ble dere to.

Dermed kan det virke som om hun har hatt et ønske om å prøve noe annet, og det har utviklet seg til noe langt mer enn hun kanskje først hadde i tankene.

Jeg hater å si dette, men det beste er nok bare om du forlater henne. Ikke bry deg om du sårer henne, for hun har jo tross alt såret deg på det groveste.

Dere har et barn sammen, og det vil for alltid knytte dere sammen. Men ikke hold sammen bare på grunn av dette barnet. Forholdet er nok dødt, og du vil nok aldri klare å komme deg over dette. Det vil ligge som et mørkt slør over resten av forholdet deres, skulle dere velge å holde sammen.

[McLoud]

Det er vanskelig å gi gode råd til en som er i en slik kaotisk situasjon, men jeg føler veldig med deg og vet at dette er beintøft.

Å gjennopprette tilliten kan ofte synes som en umulig oppgave. Det tar tid, veldig lang tid, og dette "spøkelset" vil gjensøke deg gang på gang i lang tid framover selv om du kanskje tror du har kommet over det.

Lykke til

[Craven]

Utrolig hva folk velger å godta.

Hun har ikke gått bak ryggen din èn gang av ren impuls (selv om DET er ille nok),- hun har bedratt deg på det groveste, gang på gang.

Det fins ingen unnskyldning.

Det er så primitivt som det kan få blitt.

Jeg hadde ikke rørt dama med ildtang etter dette. Det finnes mange av damer som ikke er så patetiske.

Hei kamerat. Jeg vet hva du sliter med. Hvilken sorg, sinne, raseri - alt mulig det går an å føle.

Jeg vet, jeg ble sviktet dypt og inderlig av min samboer for ett år siden. Da kom jeg over vel 200 txtmeldinger hun hadde sendt via internett til krypdyret.

Jeg var "heldig" (det er et håpløst ord), det hadde ikke foregått fysisk sex mellom de to. Men ellers alt annet: SMS-sex, telefon-sex, lange tlf-samtaler og følelser. I tillegg møttes de jevnlig, om enn i en annen sammenheng og altså ikke for å ha noe fysisk.

Som deg valgte jeg å gå videre med henne. Som dere hadde vi utrolig mye å kjempe for. Men fortsatt etter et år preget forræderiet livet vår.

Det høres ut som om din samboer har lagt seg langflat hva dette angår. Det er en absolutt førstebetingelse. Hun skal og må følge dine føleser i ett og i alt, svare på alt du vil og ALDRI mukke på det.

Du må innstille deg på at det vil gå år før du har lagt dette bak deg. Jeg har lest om folk som har brukt fem år.

Mitt raseri og sorg er fortsatt sterk over at hun kunne sette vårt og våre barns liv i slik fare pga av et vanvittig og tåplig eventyr. Jeg finner en viss trøst i at følgene for denne fyren hun drev med fikk sitt liv ødelagt (han fikk voldsomme helseproblemer da jeg oppdaget dette), men han er sånn sett ikke viktig.

Sørg for at kona til denne mannen får vite dette. Hevn er et helt essensiel virkemiddel for din egen terapi. Ja, det høres jo vilt ut - men tro du meg, dersom denne fyren får gå videre i livet uten å få merke noen følger, vil du aldri komme over dette.

Om du vil maile med meg er adressen:

[email protected]

[Gjest kopps]

Hei kamerat. Jeg vet hva du sliter med. Hvilken sorg, sinne, raseri - alt mulig det går an å føle.

Jeg vet, jeg ble sviktet dypt og inderlig av min samboer for ett år siden. Da kom jeg over vel 200 txtmeldinger hun hadde sendt via internett til krypdyret.

Jeg var "heldig" (det er et håpløst ord), det hadde ikke foregått fysisk sex mellom de to. Men ellers alt annet: SMS-sex, telefon-sex, lange tlf-samtaler og følelser. I tillegg møttes de jevnlig, om enn i en annen sammenheng og altså ikke for å ha noe fysisk.

Som deg valgte jeg å gå videre med henne. Som dere hadde vi utrolig mye å kjempe for. Men fortsatt etter et år preget forræderiet livet vår.

Det høres ut som om din samboer har lagt seg langflat hva dette angår. Det er en absolutt førstebetingelse. Hun skal og må følge dine føleser i ett og i alt, svare på alt du vil og ALDRI mukke på det.

Du må innstille deg på at det vil gå år før du har lagt dette bak deg. Jeg har lest om folk som har brukt fem år.

Mitt raseri og sorg er fortsatt sterk over at hun kunne sette vårt og våre barns liv i slik fare pga av et vanvittig og tåplig eventyr. Jeg finner en viss trøst i at følgene for denne fyren hun drev med fikk sitt liv ødelagt (han fikk voldsomme helseproblemer da jeg oppdaget dette), men han er sånn sett ikke viktig.

Sørg for at kona til denne mannen får vite dette. Hevn er et helt essensiel virkemiddel for din egen terapi. Ja, det høres jo vilt ut - men tro du meg, dersom denne fyren får gå videre i livet uten å få merke noen følger, vil du aldri komme over dette.

Om du vil maile med meg er adressen:

[email protected]

Hevnen kan være søt, men etter den søte kløe kommer den sure svie.

Man skal være forsiktige med å hevne seg på folk. For selv om hevnen bare er verbal, så kan den fort slå tilbake i mer fysiske former.

Tro meg, jeg har sett nok eksempler på det.

Denne mannen har mye makt, og det kan være farlig å yppe seg på ham.

Det er utrolig synd at det er sånn, men de med mest makt slipper ofte unna, mens det er småfolket som må lide for det.

[Misspiggy1365380723]

Hei kamerat. Jeg vet hva du sliter med. Hvilken sorg, sinne, raseri - alt mulig det går an å føle.

Jeg vet, jeg ble sviktet dypt og inderlig av min samboer for ett år siden. Da kom jeg over vel 200 txtmeldinger hun hadde sendt via internett til krypdyret.

Jeg var "heldig" (det er et håpløst ord), det hadde ikke foregått fysisk sex mellom de to. Men ellers alt annet: SMS-sex, telefon-sex, lange tlf-samtaler og følelser. I tillegg møttes de jevnlig, om enn i en annen sammenheng og altså ikke for å ha noe fysisk.

Som deg valgte jeg å gå videre med henne. Som dere hadde vi utrolig mye å kjempe for. Men fortsatt etter et år preget forræderiet livet vår.

Det høres ut som om din samboer har lagt seg langflat hva dette angår. Det er en absolutt førstebetingelse. Hun skal og må følge dine føleser i ett og i alt, svare på alt du vil og ALDRI mukke på det.

Du må innstille deg på at det vil gå år før du har lagt dette bak deg. Jeg har lest om folk som har brukt fem år.

Mitt raseri og sorg er fortsatt sterk over at hun kunne sette vårt og våre barns liv i slik fare pga av et vanvittig og tåplig eventyr. Jeg finner en viss trøst i at følgene for denne fyren hun drev med fikk sitt liv ødelagt (han fikk voldsomme helseproblemer da jeg oppdaget dette), men han er sånn sett ikke viktig.

Sørg for at kona til denne mannen får vite dette. Hevn er et helt essensiel virkemiddel for din egen terapi. Ja, det høres jo vilt ut - men tro du meg, dersom denne fyren får gå videre i livet uten å få merke noen følger, vil du aldri komme over dette.

Om du vil maile med meg er adressen:

[email protected]

Jeg synns det blir helt feil å hevne seg på den din kjære har vært utro med (elle vise skadefryd da denne blir syk).

Det er din parner som skal sto til ansvar for deg. Den andre har ikke det samme ansvaret ovenfor deg...

[Gjest utro kvinne]

Snakker av erfaring. Gå fra henne. Da gjør du både deg selv og henne en tjeneste. Det ligger en sannhet i uttrykket: utro en gang=alltid utro. Dersom det hadde vært en engangsforeteelse i fylla kan det kanskje unskyldes, men dette har tross alt pågått lenge.

Som jeg skrev innledningsvis snakker jeg av erfaring. Jeg har vært utro, og jeg har fortsatt sterke følelser for den mannen som jeg var utro med. Jeg vet med meg selv at om jeg kunne vært utro med han flere ganger. Jeg vet også at jeg aldri kunne vært utro med andre enn med den samme mannen. Men som en skrev i et annet innlegg til deg. Når en kvinne er utro er det som regel ikke bare sex, det er som oftest sterke følelser i sving. Slik er det med meg.

Jeg kan ikke si noe om dette til min mann, og derfor skal vi nå skilles. Jeg vil ikke gå bak hans rygg, det har jeg allerede gjort en gang.

[Craven]

Jeg synns det blir helt feil å hevne seg på den din kjære har vært utro med (elle vise skadefryd da denne blir syk).

Det er din parner som skal sto til ansvar for deg. Den andre har ikke det samme ansvaret ovenfor deg...

Det er trettende å lese slik moralisme om hevn fra folk som ikke har vært rammet av utroskap. Jeg kan selvsagt ikke snakke på vegne av alle som har vært utsatt for utroskap, men for meg (og mange med meg) er hevn en svært viktig terapi. Jeg kunne ALDRI latt det krypdyret gå videre i livet uten å merke konsekvenser for hva han hadde gjort mot meg.

Min samboer har lidd med meg - for å si det mildt, og vi lider begge fortsatt, selv om tiden leger sårene.

Det er derfor svært godt å vite at den fyren lider i samme grad.

Hva andre som ikke har vært utsatt for utroskap måtte mene om hevn, er totalt irrelevant. De har likevel 0,0 peiling på hvilke følelser som settes i sving ved et slik svik likevel.

[Gjest Billiejean]

Det er trettende å lese slik moralisme om hevn fra folk som ikke har vært rammet av utroskap. Jeg kan selvsagt ikke snakke på vegne av alle som har vært utsatt for utroskap, men for meg (og mange med meg) er hevn en svært viktig terapi. Jeg kunne ALDRI latt det krypdyret gå videre i livet uten å merke konsekvenser for hva han hadde gjort mot meg.

Min samboer har lidd med meg - for å si det mildt, og vi lider begge fortsatt, selv om tiden leger sårene.

Det er derfor svært godt å vite at den fyren lider i samme grad.

Hva andre som ikke har vært utsatt for utroskap måtte mene om hevn, er totalt irrelevant. De har likevel 0,0 peiling på hvilke følelser som settes i sving ved et slik svik likevel.

Men det er vel strengt tatt din partner som har sviktet deg, og ikke dette "krypdyret".

Det du oppnår ved å ta hevn ovenfor ham er at kjæresten din INNERST INNE får sympati for ham. Det er INGEN som synes det er attraktivt med hevnlystne mannfolk. Det vil hun selvsagt aldri innrømme. Hun sier antagelig alt du vil høre for å gjøre deg fornøyd igjen.

Men det virker som om det bare er DU DU DU som gjelder her, siden det er DU som er blitt sviktet - av din partner og ingen annen.

[Babette]

Det er trettende å lese slik moralisme om hevn fra folk som ikke har vært rammet av utroskap. Jeg kan selvsagt ikke snakke på vegne av alle som har vært utsatt for utroskap, men for meg (og mange med meg) er hevn en svært viktig terapi. Jeg kunne ALDRI latt det krypdyret gå videre i livet uten å merke konsekvenser for hva han hadde gjort mot meg.

Min samboer har lidd med meg - for å si det mildt, og vi lider begge fortsatt, selv om tiden leger sårene.

Det er derfor svært godt å vite at den fyren lider i samme grad.

Hva andre som ikke har vært utsatt for utroskap måtte mene om hevn, er totalt irrelevant. De har likevel 0,0 peiling på hvilke følelser som settes i sving ved et slik svik likevel.

Jeg har opplevd utroskap over tid og kjenner meg igjen i hevntankene dine. Sjalusi er en vond følelse, og aggresjonen retter seg også mot "inntrengeren", ikke bare mot partneren.

Men løsningen for meg var å la hevnen få utløp inni meg. I tankene slo jeg henne i hodet med stekepanna utallige ganger, og drømte om natta at jeg drepte og drepte og drepte henne. Jeg hadde også imaginære konfrontasjoner med henne der jeg skrek og hylte.

I dag er jeg glad for at jeg aldri foretok meg noe overfor henne i virkeligheten. Jeg hater henne ikke lenger, og er ferdig med hele historien.

Men vi ble skilt.

[McLoud]

Men det er vel strengt tatt din partner som har sviktet deg, og ikke dette "krypdyret".

Det du oppnår ved å ta hevn ovenfor ham er at kjæresten din INNERST INNE får sympati for ham. Det er INGEN som synes det er attraktivt med hevnlystne mannfolk. Det vil hun selvsagt aldri innrømme. Hun sier antagelig alt du vil høre for å gjøre deg fornøyd igjen.

Men det virker som om det bare er DU DU DU som gjelder her, siden det er DU som er blitt sviktet - av din partner og ingen annen.

En god leveregel er å holde seg unna folk som er i et forhold.

Å si at det er kun partneren som skal svare ovenfor den bedratte, og dermed frita den andre for all skyld, blir etter min mening helt feil.

[sillle]

En god leveregel er å holde seg unna folk som er i et forhold.

Å si at det er kun partneren som skal svare ovenfor den bedratte, og dermed frita den andre for all skyld, blir etter min mening helt feil.

Det er jeg helt uenig.

Jeg mener det er den som er i forholdet sin plikt å ta vare på forholdet.

[McLoud]

Det er jeg helt uenig.

Jeg mener det er den som er i forholdet sin plikt å ta vare på forholdet.

Beklager, men jeg greier ikke å mobilisere mye sympati for en person som med åpent sinn går inn og ødelegger andre forhold/familier bare for å få tilfredstillet sine egne behov. Man er ikke uten ansvar når man gjør det.

Mener nå jeg.

[sillle]

Beklager, men jeg greier ikke å mobilisere mye sympati for en person som med åpent sinn går inn og ødelegger andre forhold/familier bare for å få tilfredstillet sine egne behov. Man er ikke uten ansvar når man gjør det.

Mener nå jeg.

Nei man skal da virkelig ikke ha sympati med dem. Men jeg mener at man ikke kan holde dem ansvarlig. Ansvaret ligger helt og holdent på den personen som faktisk er i forholdet.

[MsSophie]

Det ville vært unaturlig om du ikke var sjalu. Og når hun ikke engang er villig til å bytte jobb, så forstår jeg ikke helt hvordan det skal være mulig å bygge opp noe tillit igjen.

[Babette]

En god leveregel er å holde seg unna folk som er i et forhold.

Å si at det er kun partneren som skal svare ovenfor den bedratte, og dermed frita den andre for all skyld, blir etter min mening helt feil.

Jeg er helt enig. Det er den som er i et forhold som er utro, men det er moralsk feil å inngå forhold til en som er "opptatt". De fleste har også en umiddelbar magefølelse av dårlig samvittighet når de er sammen med en som er i et annet forhold.

Man bør respektere ekteskap og forhold og holde seg unna.

[Craven]

Nei man skal da virkelig ikke ha sympati med dem. Men jeg mener at man ikke kan holde dem ansvarlig. Ansvaret ligger helt og holdent på den personen som faktisk er i forholdet.

Ja, selvsagt er det den som var utro mot meg (altså samboeren) som har mest skyld og dermed størst ansvar for den voldsomme krisen vi havnet i (en krise som vi fortsatt merker dønninger av ett år etter).

Men det er helt uaktuelt å la krypet slippet unna. Altså jeg kunne jo ikke gjort noe fysisk mot fyren, det er ulovlig og ikke min greie uansett.

Men han er også gift på sin side. Samme dag som jeg oppdaget dette, ringte jeg han og forlangte at han troppet opp i min stue for å forklare seg under sterke trusler om at jeg ringte han kone ellers. Skjelte han ut en time, og siden har han gått i redsel for at jeg skal ringe kona.

Ja, det er godt å vite han fyren er redd - selv om konsekvensene ble store, fordi han fikk helseproblemer pga oppdagelsen.

Hevn ligger jo i menneskenaturen - øye for øye osv. Jeg får hevn hver dag, fordi jeg vet han er redd - og det er en viktig terapi for å komme over det desidert største sjokket i mitt liv noen gang.

[Prozak]

Jeg synns det blir helt feil å hevne seg på den din kjære har vært utro med (elle vise skadefryd da denne blir syk).

Det er din parner som skal sto til ansvar for deg. Den andre har ikke det samme ansvaret ovenfor deg...

Det er desverre ikke så enkelt. Det må to til for at det skal bli utroskap. Hvis en person med vitende vilje innleder et forhold til en person denne vet er i et annet forhold, da er vedkommend pr.def. en drittsekk, og fortjener det h*n får. Selfølgelig ligger hovedansvaret på partneren, men det stopper ikke der.

"..........................."

[Prozak]

Men det er vel strengt tatt din partner som har sviktet deg, og ikke dette "krypdyret".

Det du oppnår ved å ta hevn ovenfor ham er at kjæresten din INNERST INNE får sympati for ham. Det er INGEN som synes det er attraktivt med hevnlystne mannfolk. Det vil hun selvsagt aldri innrømme. Hun sier antagelig alt du vil høre for å gjøre deg fornøyd igjen.

Men det virker som om det bare er DU DU DU som gjelder her, siden det er DU som er blitt sviktet - av din partner og ingen annen.

Hvem andre enn han er det som har fått lide her, da? Bortsett fra kona til sjefen, mener jeg? Du antyder vel ikke at det på noen måte er synd på den som begår utroskap eller innleder et forhold med noen som er "opptatt"?

"..........................."