Bør jeg droppe å bli kjent med ham?

[Gjest Åå.. -så vanskelig]

Er så i tvil - hva hadde dere gjort?

Kort og enkelt:

Var 18 år,han 19,og vi var samboere.Han var sykt sjalu.Da snakker vi om at bare en samtale med en annen eks klasse elev som var hannkjønn,en kompis jeg hadde hatt i mange år eller for stort smil til han i kassen på Rimi fordi han var hyggelig.. - kunne utløse den største krangel.Jeg ungikk endel ting,som"normale"par ikke hadde unngått,i frykt for krangel og avhør!

Men var veeeldig glad i ham,selvsagt.. - men gikk til slutt fra ham pga sjalusien...det var daglige fighter og spørsmål om hva jeg eeegentlig følte for ham når jeg smilte sånn,sa sånn,kledde meg sånn..you name it..

Nå,8 år senere,traff jeg han tilfeldig igjen.Han vil bli kjent med meg igjen,og jeg kunne muligens hatt lyst til det selv.men sjalusien henger i bakhodet...alt heller vel i mot at jeg ikke burde blitt kjent med ham...men..

Kan folk han ha forandret seg?Blitt mer moden og trygg på seg selv,slik at sjalusien har kommet på et "normalt" nivå?

Hva tror dere - satse,eller stikke før det smeller igjen og noen blir såret?

[Lips1365380508]

Selfølgelig kan folk forandre seg, og dere var jo relativt unge da dere var sammen tidligere. Var du hans første seriøse kjæreste? Det at han var så sjalu kan ha noe med det å gjøre, og nå mange år senere har han sikkert erfart andre, og kommet på bedre tanker? Syns ikke du taper noe på å bli kjent med ham. Du trenger ikke å bli sammen med han igjen, men du kan jo se hvordan han er blitt, og om/i hvor stor grad han har forandret seg. Bedre det, enn å angre senere på at du ikke tok den sjansen

Du kan jo være venner med han i (starten) også

[Prozak]

Det er desverre en god mulighet for at han ikke har forandret seg, med mindre han i løpet av årene har skjønt dette og klart å gjøre noe med det. Slik sjalusi er en psykisk lidelse, og det forsvinner ikke av seg selv. Men - bli kjent med ham igjen trenger jo ikke bety at du blir sammen med ham igjen? Hvis du tilbringer en del tid sammen med ham er det gode muligheter for at du vil oppdage evt. tegn på at han ikke har endret seg. Og hvis ikke - ja, noen sjangser må man ta her i livet.

".........................."

[ennariam]

Jeg ville tatt det opp med ham, jeg, før du la flere følelser i det... Spør ham rett ut, si at du hadde vanskeligheter med å takle sjalusien hans sist gang, at det ødela forholdet.

Har han forandret seg og "vokst det av seg", vil han ikke ha noen problemer med å gi deg et fornuftig svar.

Jeg var selv vanvittig sjalu da jeg var sammen med den første skikkelige kjæresten min. Jeg var 15-19 år, og jeg hadde dessverre grunn til å være sjalu. Det gikk så langt at jeg ble deprimert og satt med noen skikkelig gufne tanker (vil ikke utdype det). Men tok meg selv i nakken, og i mine forhold etter dette har jeg ikke vært sjalu i det hele tatt. (Nå er jeg 28.) Jeg har forandra meg totalt - så svaret er altså ja, han kan ha lagt det av seg. Men nok en gang - spør ham!

Lykke til!

[jubalong70]

Han _kan_ ha forandret seg, men jeg hadde nok vært veldig forsiktig.

[Goliath]

Det burde vel ikke være så vanskelig å gi han en mulighet til - så lenge du synes det kan være verdt det ut i fra alt annet som du synes og mener om han?

Ta det rolig i starten, bli bedre kjent som venner først - og ikke minst ta det "gamle problemet" opp med han ved en passende anledning.

Så får du tolke "signalene" så godt du kan, og beslutte hva du ønsker å gjøre videre når du har mer "kjøtt på beinet".

[Gjest milimi]

Hold deg unna.

[Gjest åå..- så vanskelig]

Det burde vel ikke være så vanskelig å gi han en mulighet til - så lenge du synes det kan være verdt det ut i fra alt annet som du synes og mener om han?

Ta det rolig i starten, bli bedre kjent som venner først - og ikke minst ta det "gamle problemet" opp med han ved en passende anledning.

Så får du tolke "signalene" så godt du kan, og beslutte hva du ønsker å gjøre videre når du har mer "kjøtt på beinet".

...

[Gjest tjohooo]

Kjent med han kan du jo alltids bli, men da er faren stor for at du får lyst til å prøve igjen.

Tviler sterkt på at han har forandret seg. Sorry. Sjalusien vil nok alltid være en del av han med mindre han har gått i langvarig terapi.

[Gjest tjohooo]

Jeg ville tatt det opp med ham, jeg, før du la flere følelser i det... Spør ham rett ut, si at du hadde vanskeligheter med å takle sjalusien hans sist gang, at det ødela forholdet.

Har han forandret seg og "vokst det av seg", vil han ikke ha noen problemer med å gi deg et fornuftig svar.

Jeg var selv vanvittig sjalu da jeg var sammen med den første skikkelige kjæresten min. Jeg var 15-19 år, og jeg hadde dessverre grunn til å være sjalu. Det gikk så langt at jeg ble deprimert og satt med noen skikkelig gufne tanker (vil ikke utdype det). Men tok meg selv i nakken, og i mine forhold etter dette har jeg ikke vært sjalu i det hele tatt. (Nå er jeg 28.) Jeg har forandra meg totalt - så svaret er altså ja, han kan ha lagt det av seg. Men nok en gang - spør ham!

Lykke til!

Blir noe annet når man har grunn til å være det...da er jo ikke egentlig sjalusien en del av egne paranoide tankesammensurier/irrasjonell skepsis eller sjåvinistiske overbevisinger.

[Gjest åå.. - så vanskelig]

Kjent med han kan du jo alltids bli, men da er faren stor for at du får lyst til å prøve igjen.

Tviler sterkt på at han har forandret seg. Sorry. Sjalusien vil nok alltid være en del av han med mindre han har gått i langvarig terapi.

Han hadde/har ingen grunn til å være sjalu.. - det er derfor det er ekstra"skremmende".Så jeg er enig i mye av det du skriver ja...

[Gjest tjohooo]

Han hadde/har ingen grunn til å være sjalu.. - det er derfor det er ekstra"skremmende".Så jeg er enig i mye av det du skriver ja...

Bare husk at du kan bli fristet til å tro at han er forandret på det området også, når du merker forandringer på andre områder. (Han har jo garantert forandret seg på den tiden)

HVIS du går for det, og dere etter hvert begynner å tenke på å prøve igjen... så ta deg en tur på byen med han og se hvordan han reagerer når du klemmer kamerater du treffer. Veldig viktig er også at du er deg selv HELE tiden, og TVERT du merker at du skal til å "sensurere" din væremåte i hans nærvær, noe som lett kan skje etter hvert, så stå i mot. Se hvordan han reagerer, men ikke la han se at du følger med han.

[Gjest åå..-så vanskelig]

Bare husk at du kan bli fristet til å tro at han er forandret på det området også, når du merker forandringer på andre områder. (Han har jo garantert forandret seg på den tiden)

HVIS du går for det, og dere etter hvert begynner å tenke på å prøve igjen... så ta deg en tur på byen med han og se hvordan han reagerer når du klemmer kamerater du treffer. Veldig viktig er også at du er deg selv HELE tiden, og TVERT du merker at du skal til å "sensurere" din væremåte i hans nærvær, noe som lett kan skje etter hvert, så stå i mot. Se hvordan han reagerer, men ikke la han se at du følger med han.

Hmm..ja,ikke dumt

"Tjohoo".Skal ta en tur ut på byen med ham.Å bevisst treffe de kompisene jeg pleier(har mer kompiser enn jentevenner omtrent).Være meg selv er jeg alltid,men du mente nok at jeg ikke skulle falle tilbake til det "gode gamle" der jeg unngikk visse ting.

Forbaska vettdu - mannen er stinn i penger,uten barn(jeg har to fra tidligere samboer),god jobb,hus,bil og båt..*flirer*.

For da for guds skyld håpe han har forandret seg:o)

[Gjest tjohooo]

Hmm..ja,ikke dumt

"Tjohoo".Skal ta en tur ut på byen med ham.Å bevisst treffe de kompisene jeg pleier(har mer kompiser enn jentevenner omtrent).Være meg selv er jeg alltid,men du mente nok at jeg ikke skulle falle tilbake til det "gode gamle" der jeg unngikk visse ting.

Forbaska vettdu - mannen er stinn i penger,uten barn(jeg har to fra tidligere samboer),god jobb,hus,bil og båt..*flirer*.

For da for guds skyld håpe han har forandret seg:o)

Skaff deg penger, hus og båt selv da vel, så slipper du å kanskje ende opp med en sjalu skapning.

Forresten tror jeg nok jeg kunne blitt rimelig vanskelig selv hvis jeg innerst inne - kanskje ubevisst- hadde følelsen av at pengene og båten min var ganske viktig for den jeg var sammen med. Men han var kanskje fattig da?

[Gjest åå...-så vanskelig]

Skaff deg penger, hus og båt selv da vel, så slipper du å kanskje ende opp med en sjalu skapning.

Forresten tror jeg nok jeg kunne blitt rimelig vanskelig selv hvis jeg innerst inne - kanskje ubevisst- hadde følelsen av at pengene og båten min var ganske viktig for den jeg var sammen med. Men han var kanskje fattig da?

Det var jo satt på spissen dah - litt humor har jo aldri drept noen?Min forrige samboer levde på meg,ettersom han både var arbeidsløs og uten utdannelse - så penger og verdier er ikke et "must" kjære deg - men en gode som evt følger med:)Men forstår tankegangen din...

Men jeg skal ta rådene dine til etterrettning.. - en bytur er snart i vente:o)

[Gjest striledamo]

Ja folk kan forandre seg, kanskje du var hans første, da blir en mer sånn påpasselig, men en lærer etter kvart.

[Clue1365380406]

Hmm..ja,ikke dumt

"Tjohoo".Skal ta en tur ut på byen med ham.Å bevisst treffe de kompisene jeg pleier(har mer kompiser enn jentevenner omtrent).Være meg selv er jeg alltid,men du mente nok at jeg ikke skulle falle tilbake til det "gode gamle" der jeg unngikk visse ting.

Forbaska vettdu - mannen er stinn i penger,uten barn(jeg har to fra tidligere samboer),god jobb,hus,bil og båt..*flirer*.

For da for guds skyld håpe han har forandret seg:o)

Hvis han er stinn av penger, uten barn, med hus osv, så kan det hende du selv får smake sjalusien!

Pass opp for lekre golddiggere!

[Gjest brbpr]

8 år har gått, sier du. Den første tanken som slo meg var: hvorfor har han enda ikke slått seg til ro med en make og avkom? Bør det ringe en bjelle?

Eg ville ha undersøkt litt. Kanskje snakke med den/de som har vært sammen med han de siste årene? Da får du kanskje svaret på om han fortsatt er sjalu på kjærestene sine.

[Icora Panter]

8 år har gått, sier du. Den første tanken som slo meg var: hvorfor har han enda ikke slått seg til ro med en make og avkom? Bør det ringe en bjelle?

Eg ville ha undersøkt litt. Kanskje snakke med den/de som har vært sammen med han de siste årene? Da får du kanskje svaret på om han fortsatt er sjalu på kjærestene sine.

Ikke alle som etablerer seg!

Kan vel fint være singel, selv om man er + - tredve uten at man har noen skavanker...

[Gjest tjohooo]

Det var jo satt på spissen dah - litt humor har jo aldri drept noen?Min forrige samboer levde på meg,ettersom han både var arbeidsløs og uten utdannelse - så penger og verdier er ikke et "must" kjære deg - men en gode som evt følger med:)Men forstår tankegangen din...

Men jeg skal ta rådene dine til etterrettning.. - en bytur er snart i vente:o)

Ja...virket bare som om det var litt mer enn et pluss i denne sammenhengen i og med at du hadde store problemer i forholdet med han men likevel vurderer å ta han tilbake...

Jeg ville IKKE tatt tilbake den første supersjalu kjæresten min om han hadde blitt aldri så rik og lite sjalu nemlig...