Samboers sykdom

[gullfisk]

Forholdet ville gått til grunne dersom hun ikke faktisk ønsket at jeg tok meg en elskerinne. Hadde hun ikke vært villig til dette ville jeg selvsagt ikke trumfet det gjennom.

Det ville altså ikke vært noe hun måtte tåle, men et offer hun gjorde av kjærlighet til meg, fordi hun innså at jeg ønsket sex og at hun ville meg alt godt.

Prinsippet gjelder selvfølelig også andre veien, dersom mannen er den syke.

Klart han kan avslutte forholdet (da ville han fått masse pepper for det), men dette var et forslag til noe de kunne gjøre for å slippe å avslutte forholdet.

Hun burde ut av kjærlighet til ham foreslått at han kunne ha en elskerinne. Men han burde jo da avslått, av kjærlighet til henne. Det er vel bare du petter smart som mener at hun ville lide mer på grunn av at han ikke får sex(!) enn hun ville lide av at han har sex med en annen.

Så hvis han elsker henne, tar han seg en runk.

[petter smart]

"Når den syke parten ikke gjør dette og er helt uvillig til dette så vitner dette om egoisme."

Synes heller det vitner om kjærlighet jeg.

Da er vi inne på et fundamentalt spørsmål angående kjærlighet.

Absolutt kjærlighet til en person betyr at en ønsker alt godt for denne personen, uavhengig av om dette er det beste for en selv.

Men for de fleste er ikke kjærlighet slik. For dem er kjærlighet noe egoistisk. De ønsker det beste for seg selv.

Grunnen til at folk ikke ønsker at den andre skal ta en elsker, er jo ikke av hensyn til den andre, men av hensyn til seg selv og sine følelser.

[petter smart]

Hun burde ut av kjærlighet til ham foreslått at han kunne ha en elskerinne. Men han burde jo da avslått, av kjærlighet til henne. Det er vel bare du petter smart som mener at hun ville lide mer på grunn av at han ikke får sex(!) enn hun ville lide av at han har sex med en annen.

Så hvis han elsker henne, tar han seg en runk.

Der er jeg enig med deg, som jeg skrev i et annet innlegg - hun burde tilby ham å ha en elskerinne, han burde avslå.

Jeg mener ikke at hun ville lide mer dersom han ikke fikk sex, det er han som ville lide mer - og dersom hun elsket han ville hun ikke ønske at han led - og dermed tilby han å ta en elskerinne.

[Nikki]

Da er vi inne på et fundamentalt spørsmål angående kjærlighet.

Absolutt kjærlighet til en person betyr at en ønsker alt godt for denne personen, uavhengig av om dette er det beste for en selv.

Men for de fleste er ikke kjærlighet slik. For dem er kjærlighet noe egoistisk. De ønsker det beste for seg selv.

Grunnen til at folk ikke ønsker at den andre skal ta en elsker, er jo ikke av hensyn til den andre, men av hensyn til seg selv og sine følelser.

Jeg ser du får mye pepper - så jeg våger meg fram og sier meg enig med deg...

[frosken]

Jeg vil gjerne tro at jeg ble i forholdet selv om hun ikke kunne ha sex, men jeg kan ikke si dette med noen sikkerhet. Såpass ærlig må man være.

I tillegg til dine valgmuligheter, mener jeg det er en mulighet at den ene får en elsker(inne). Da kan en fortsatt leve sammen, og den friske part får ha et seksualliv.

Å miste evnen til å fungere seksuelt oppleves av mange syke som adskillig verre enn å miste evnen til å bruke ben og armer. Jeg har hørt syke omtale seg selv som verdiløse som følge av sin manglende evne til å tilfredsstille sin partner seksuelt. Hvis man da som den sykes partner velger å gå til en annen for sex, så er man etter min mening med på å befeste sin partners elendige selvoppfatning.

Jeg mener ikke at man kan pålegge noen en moralsk plikt til å bli i et forhold hvor den ene parten etterhvert fullstendig mister evnen til å ha sex, og man må vite at man virkelig ønsker å bli for at det skal bli et godt samliv. Men hvis man først velger å bli, så ville jeg synes det var hjerterått å gå til en annen for sex...

Det finnes sikkert noen som synes det er greit at partneren har en elskerinne eller kjøper sex, men jeg tror de tilhører mindretallet.

[tommy's tiger]

Forholdet ville gått til grunne dersom hun ikke faktisk ønsket at jeg tok meg en elskerinne. Hadde hun ikke vært villig til dette ville jeg selvsagt ikke trumfet det gjennom.

Det ville altså ikke vært noe hun måtte tåle, men et offer hun gjorde av kjærlighet til meg, fordi hun innså at jeg ønsket sex og at hun ville meg alt godt.

Prinsippet gjelder selvfølelig også andre veien, dersom mannen er den syke.

Klart han kan avslutte forholdet (da ville han fått masse pepper for det), men dette var et forslag til noe de kunne gjøre for å slippe å avslutte forholdet.

Det er vel få som faktisk innerst inne synes det er greit at den andre tar seg en elsker/elskerinne. Noen er kanskje så gavmilde at de sier det er greit, men de lider sikkert av det..

Hvorfor er det på død og liv den syke som må ofre seg? La den andre få lov? Lider ikke denne personen nok? Hva med at den friske kan ofre sitt sexliv slik det var for sin elskedes skyld? Skal ikke den friske kunne ofre noe for at foholdet skal funke? Du legger all byrde på den syke du...

[Babette]

Det er jo det som er poenget mitt, den syke partneren BURDE foreslå dette, ut fra sin kjærlighet til den andre og et ønske om at denne fikk utløp for sin seksualitet.

Når den syke parten ikke gjør dette og er helt uvillig til dette så vitner dette om egoisme.

Jeg er ikke enig. Å legge en byrde av dårlig samvittighet på en syk partner i en slik situasjon vil være hjerterått.

Noe annet er det hvis hun foreslår en slik løsning selv.

Hvis vi ser bort fra det konkrete tilfellet her og diskuterer mer generelt, kan det også tenkes tilfeller hvor den syke uansett er tapt som kjæreste og ektefelle og lever i sin egen verden, og ikke har mulighet for å få med seg hva som skjer. Da tenker jeg f. eks. på Alzheimer.

Men det blir jo en litt annerledes problemstilling.

Jeg forstår mannen som lengter etter sex, og jeg forstår partneren som ikke orker tanken på at han har andre. Selvsagt kan det finnes en totalt uselvisk kjærlighet som kun fokuserer på partnerens beste, men det blir feil å bebreide folk at de ikke tenker slik. Dessuten må du være klar over den nederlagsfølelsen som ligger i å fraskrive seg et sexliv for godt - på toppen av den øvrige belastningen med sykdom.

[flisa]

Sitter og undrer meg litt i denne tråden - hva er sex? - om man blir syk på den ene eller den andre måten,- kan man da vel ha en form for sex likevel - eller er jeg helt på bærtur nå? jeg ser bort fra psykiske lidelser hvor man ikke har LYST, selvsagt. Men om lysten er det, men kroppen er skral -så kan man da vel finne på noen spennende likevel?

mulig MS har den følgen at man mister LYSTEN, og da må du se bort fra mitt svar

[Lurveline]

Sitter og undrer meg litt i denne tråden - hva er sex? - om man blir syk på den ene eller den andre måten,- kan man da vel ha en form for sex likevel - eller er jeg helt på bærtur nå? jeg ser bort fra psykiske lidelser hvor man ikke har LYST, selvsagt. Men om lysten er det, men kroppen er skral -så kan man da vel finne på noen spennende likevel?

mulig MS har den følgen at man mister LYSTEN, og da må du se bort fra mitt svar

Akkurat.Det er kun fantasien som setter grenser.

[Babette]

Akkurat.Det er kun fantasien som setter grenser.

Så du - eller noen andre - en svensk dokumentar som gikk på Nrk en søndag formiddag, tipper det var i fjor. Om trafikkskadde Jokke og kona hans. Et ungt, nydelig par på ca. 30 år.

Den gjorde så inntrykk på meg at jeg ble helt rar i lang tid etterpå.

[Lurveline]

Så du - eller noen andre - en svensk dokumentar som gikk på Nrk en søndag formiddag, tipper det var i fjor. Om trafikkskadde Jokke og kona hans. Et ungt, nydelig par på ca. 30 år.

Den gjorde så inntrykk på meg at jeg ble helt rar i lang tid etterpå.

Nei den så jeg ikke.Kan ikke huske det i allefall.

[flisa]

Så du - eller noen andre - en svensk dokumentar som gikk på Nrk en søndag formiddag, tipper det var i fjor. Om trafikkskadde Jokke og kona hans. Et ungt, nydelig par på ca. 30 år.

Den gjorde så inntrykk på meg at jeg ble helt rar i lang tid etterpå.

Ja - så det!

[flisa]

Det er jo det som er poenget mitt, den syke partneren BURDE foreslå dette, ut fra sin kjærlighet til den andre og et ønske om at denne fikk utløp for sin seksualitet.

Når den syke parten ikke gjør dette og er helt uvillig til dette så vitner dette om egoisme.

man blir jo ikke MINDRE knyttet til sin man følelsesmessig selv om man er syk. Om man ikke kan tenke seg at mannen tar seg en "uforpliktende" elskerinne når man er frisk, så kan jeg ikke tenke meg at man vil det når man er syk heller.

Om jeg hadde ligget koblet til slanger og pustemaskiner i 15 år - så hadde jeg ikke villet det. Da hadde jeg heller "villet" bli forlatt. For meg er det unaturlig å ønske den andre "alt godt" på den måten.

[flisa]

Da er vi inne på et fundamentalt spørsmål angående kjærlighet.

Absolutt kjærlighet til en person betyr at en ønsker alt godt for denne personen, uavhengig av om dette er det beste for en selv.

Men for de fleste er ikke kjærlighet slik. For dem er kjærlighet noe egoistisk. De ønsker det beste for seg selv.

Grunnen til at folk ikke ønsker at den andre skal ta en elsker, er jo ikke av hensyn til den andre, men av hensyn til seg selv og sine følelser.

Slik kjærlighet som du beskriver her, minner mer om den kjærlighet man har til sine barn - den tåler alt.

Kjærligheten til en VALGT livspartner innebærer helt andre ting, nemlig det å være til for hverandre. Jeg har ikke tro på slike moderne "avtaler" om at det er greit med andre - swingers etc. jeg tror rett og slett at slike mennesker er litt avstumpet og ei heller har opplevd kjærlighet mellom to mennesker.

*dukker*

:-)

[Gjest Sniff]

Slik kjærlighet som du beskriver her, minner mer om den kjærlighet man har til sine barn - den tåler alt.

Kjærligheten til en VALGT livspartner innebærer helt andre ting, nemlig det å være til for hverandre. Jeg har ikke tro på slike moderne "avtaler" om at det er greit med andre - swingers etc. jeg tror rett og slett at slike mennesker er litt avstumpet og ei heller har opplevd kjærlighet mellom to mennesker.

*dukker*

:-)

Enig, flisa! Du behøver ikke å dukke deg for meg ;-) Synes det hele høres litt absurd ut, jeg.

[frosken]

Sitter og undrer meg litt i denne tråden - hva er sex? - om man blir syk på den ene eller den andre måten,- kan man da vel ha en form for sex likevel - eller er jeg helt på bærtur nå? jeg ser bort fra psykiske lidelser hvor man ikke har LYST, selvsagt. Men om lysten er det, men kroppen er skral -så kan man da vel finne på noen spennende likevel?

mulig MS har den følgen at man mister LYSTEN, og da må du se bort fra mitt svar

Dette er kanskje enklere for kvinner enn for menn. En del sykdommer kan medføre total ereksjonssvikt samt fullstendig tap av hudfølelse, og jeg tror ikke det er uvanlig at den nederlagsfølelsen dette gir kan medføre at tradisjonell sex blir noe som oppleves som umulig. Det er noe med at tapsfølelsen i forhold til tidligere funksjon kan bli så overveldende, at det blir for komplisert å forholde seg til sin seksualitet.

Det betyr selvfølgelig ikke at det er umulig å finne alternative måter å ha det godt sammen på - men jeg synes av og til at disse problemene forties og at man i stedet presenterer idealiserte forestillinger om hva som er mulig.

Det er også trist at personer med sykdommer som medfører tap av seksuell funksjon ikke gis veiledning og hjelp til å gjøre det beste ut av situasjonen.

[petter smart]

Slik kjærlighet som du beskriver her, minner mer om den kjærlighet man har til sine barn - den tåler alt.

Kjærligheten til en VALGT livspartner innebærer helt andre ting, nemlig det å være til for hverandre. Jeg har ikke tro på slike moderne "avtaler" om at det er greit med andre - swingers etc. jeg tror rett og slett at slike mennesker er litt avstumpet og ei heller har opplevd kjærlighet mellom to mennesker.

*dukker*

:-)

Det viser seg gang på gang, spesielt etter et samlivsbrudd, at kjærligheten til barna heller ikke er absolutt. Barn brukes for ofte som våpen mot den andre. Svært mange barn får ikke den oppveksten de har krav på, av ulike grunner.

Jeg snakker om absolutt kjærlighet, om at man ikke tenker på seg selv og ønsker det beste for den man elsker, selv om det f.eks. betyr at en ikke kan være sammen. Et annet eksempel på det er en forelder som etter et brudd innser at barna vil få det bedre hos den andre og frasier seg retten til samvær.

[tommy's tiger]

Det viser seg gang på gang, spesielt etter et samlivsbrudd, at kjærligheten til barna heller ikke er absolutt. Barn brukes for ofte som våpen mot den andre. Svært mange barn får ikke den oppveksten de har krav på, av ulike grunner.

Jeg snakker om absolutt kjærlighet, om at man ikke tenker på seg selv og ønsker det beste for den man elsker, selv om det f.eks. betyr at en ikke kan være sammen. Et annet eksempel på det er en forelder som etter et brudd innser at barna vil få det bedre hos den andre og frasier seg retten til samvær.

Absolutt kjærlighet slik du beskriver er det vel bra at de fleste ikke har. Det ville vært grusomt om alle sluttet helt å tenke på sitt eget ve og vel for å gladgjøre andre.

[flisa]

Dette er kanskje enklere for kvinner enn for menn. En del sykdommer kan medføre total ereksjonssvikt samt fullstendig tap av hudfølelse, og jeg tror ikke det er uvanlig at den nederlagsfølelsen dette gir kan medføre at tradisjonell sex blir noe som oppleves som umulig. Det er noe med at tapsfølelsen i forhold til tidligere funksjon kan bli så overveldende, at det blir for komplisert å forholde seg til sin seksualitet.

Det betyr selvfølgelig ikke at det er umulig å finne alternative måter å ha det godt sammen på - men jeg synes av og til at disse problemene forties og at man i stedet presenterer idealiserte forestillinger om hva som er mulig.

Det er også trist at personer med sykdommer som medfører tap av seksuell funksjon ikke gis veiledning og hjelp til å gjøre det beste ut av situasjonen.

Ja, og hvis man er SÅ desperat etter å få "tømt seg i et kvinnfolk" - som man da ikke skal ha følelser for engang-da syns jeg det er noe galt med hele fyren, jeg! Om "høl er høl" - så kan man vel like godt onanare eller kjøpe seg noe i plastikk?

Hvordan skal han velge ut denne elskerinnen som han ikke skal føle noe for eller dele NOE annet med enn et ligg i ny og ne? - hvor lenge vil HUN vare, og skal han ha flere? -Kanskje han må ha en som liker å bli bundet, en som liker å bli dasket og en som.....ja?

[petter smart]

Så du - eller noen andre - en svensk dokumentar som gikk på Nrk en søndag formiddag, tipper det var i fjor. Om trafikkskadde Jokke og kona hans. Et ungt, nydelig par på ca. 30 år.

Den gjorde så inntrykk på meg at jeg ble helt rar i lang tid etterpå.

Så en dokumentar fra Norge der en mann skulle ut å kjøpe blomster, falt og skadet hodet. Det endte med at kona fant seg en annen mann, men hadde med ex-mannen på familiesammenkomster o.l. sammen med sin "nye" familie. Synes det var i drøyeste laget.