Bytte ut "familielykke" med forelskelse

[Gjest cultura]

Jeg er gift, to smårollinger. Han er gift, to skolebarn.

Vi har funnet hverandre intellektuelt gjennom felles fritidssyssel, og leker med tanken på å gå videre.

Min mann er snill, naiv og dessverre ikke noen intellektuell Einstein.

Da vi ble (raskt) gift hadde jeg behov for trygghet etter et langt, undertrykkende forhold. Men nå har jeg behov for litt hjernemat - og litt lidenskap.

Er jeg bare dum?

Skal man ikke følge hjertet, bare forstanden?

[nanna]

Hva skal du gjøre når du er lei av ham igjen? Finne en ny?

Tenk dere godt om før dere gjør noe - husk at dere bryter opp to familier.

[Gjest Rusle]

Enig med nanna. Er det verdt den smerten dere vil gi andre?

[Gjest ukjentidag]

Det er ikke verdt det. Så mange som blir såret.

Jeg har vært i samme situasjon. Vi holdt det vennskapelig, mens det brant innvendig, Nå er det over. Og jeg er sjeleglad at vi holdt oss på matta.

[petter smart]

En bør følge både hjertet og hjernen.

Du er lei den grå hverdagen du har med din mann og dine barn. Det virker spennende og forlokkende med den andre mannen. Men du vet sikkert selv at dersom det blir dere vil den grå hverdagen innhente dere også. Han har muligens andre egenskaper enn din mann, men er han egentlig noe bedre? Eller innbiller du deg at alt blir så spennende dersom det blir dere? At den grå hverdagen kan holdes på avstand. Det vil den nok ikke.

Dere vil sikkert være lykkelige i en kort periode for så å innse at alt er som det var før, bortsett fra at dere har mine, dine og evt våre barn, med alle problemer det innebærer.

Hjernemat kan du få gjennom venner o.l. Lidenskapen går fort over dersom dere blir sammen. Hvis du er så smart som du gir inntrykk av, så innser du dette.

[fuji1365380447]

Det er utrolig hvordan man klarer å rettferdiggjøre at man "trenger" eller "har behov for" å være utro. Dette sier jeg av erfaring - i mitt tilfelle var jeg i utlandet i et halvt år, og utrolig ensom. Faktisk så ensom at jeg klarte og overbevise meg selv om at jeg "måtte" være utro for å holde det ut...

Men ingenting kan rettferdigjøre å såre et annet menneske på den måten. Prøv å se for deg en situasjon der du lever et trygt liv sammen med en mann du elsker, og så finner du ut at han har vært utro fordi du ikke lenger var god nok stimulans for ham. Det er en utrolig ydmykende og nedverdigende situasjon å være i. Jeg tror ikke at du vil din mann så vondt.

Hvis du ikke føler at det er noen fremtid i forholdet deres, så vil jeg begynner der. Fortell ham at du ikke ønsker å være gift med ham lenger. Fortell ham hvorfor. Gi ham muligheten til å endre seg, forbedre seg.

Men IKKE begynn et nytt forhold mens du fremdeles er i dette ekteskapet.

Og hvordan vil du kunne stole på en mann som var villig til å være utro mot sin kone for litt spenning? Hvordan kan du vite at han ikke vil gjøre det sammen med deg, når spenningen mellom dere har lagt seg (og det gjør den på et tidspunkt..).

Du løser ikke problemet i ditt ekteskap ved å vende ansiket utover. Du må vende oppmerksomheten inn mot ditt nåværende forhold for at det skal ha noe håp. Og går det likevel i stykker, så vet du at du har gjordt alt i din makt for å få det til å fungere. Først da kan du begynne å se deg om etter en ny mann.

[Goliath]

Det er utrolig hvordan man klarer å rettferdiggjøre at man "trenger" eller "har behov for" å være utro. Dette sier jeg av erfaring - i mitt tilfelle var jeg i utlandet i et halvt år, og utrolig ensom. Faktisk så ensom at jeg klarte og overbevise meg selv om at jeg "måtte" være utro for å holde det ut...

Men ingenting kan rettferdigjøre å såre et annet menneske på den måten. Prøv å se for deg en situasjon der du lever et trygt liv sammen med en mann du elsker, og så finner du ut at han har vært utro fordi du ikke lenger var god nok stimulans for ham. Det er en utrolig ydmykende og nedverdigende situasjon å være i. Jeg tror ikke at du vil din mann så vondt.

Hvis du ikke føler at det er noen fremtid i forholdet deres, så vil jeg begynner der. Fortell ham at du ikke ønsker å være gift med ham lenger. Fortell ham hvorfor. Gi ham muligheten til å endre seg, forbedre seg.

Men IKKE begynn et nytt forhold mens du fremdeles er i dette ekteskapet.

Og hvordan vil du kunne stole på en mann som var villig til å være utro mot sin kone for litt spenning? Hvordan kan du vite at han ikke vil gjøre det sammen med deg, når spenningen mellom dere har lagt seg (og det gjør den på et tidspunkt..).

Du løser ikke problemet i ditt ekteskap ved å vende ansiket utover. Du må vende oppmerksomheten inn mot ditt nåværende forhold for at det skal ha noe håp. Og går det likevel i stykker, så vet du at du har gjordt alt i din makt for å få det til å fungere. Først da kan du begynne å se deg om etter en ny mann.

Særdeles godt sagt!

[flisa]

Det er utrolig hvordan man klarer å rettferdiggjøre at man "trenger" eller "har behov for" å være utro. Dette sier jeg av erfaring - i mitt tilfelle var jeg i utlandet i et halvt år, og utrolig ensom. Faktisk så ensom at jeg klarte og overbevise meg selv om at jeg "måtte" være utro for å holde det ut...

Men ingenting kan rettferdigjøre å såre et annet menneske på den måten. Prøv å se for deg en situasjon der du lever et trygt liv sammen med en mann du elsker, og så finner du ut at han har vært utro fordi du ikke lenger var god nok stimulans for ham. Det er en utrolig ydmykende og nedverdigende situasjon å være i. Jeg tror ikke at du vil din mann så vondt.

Hvis du ikke føler at det er noen fremtid i forholdet deres, så vil jeg begynner der. Fortell ham at du ikke ønsker å være gift med ham lenger. Fortell ham hvorfor. Gi ham muligheten til å endre seg, forbedre seg.

Men IKKE begynn et nytt forhold mens du fremdeles er i dette ekteskapet.

Og hvordan vil du kunne stole på en mann som var villig til å være utro mot sin kone for litt spenning? Hvordan kan du vite at han ikke vil gjøre det sammen med deg, når spenningen mellom dere har lagt seg (og det gjør den på et tidspunkt..).

Du løser ikke problemet i ditt ekteskap ved å vende ansiket utover. Du må vende oppmerksomheten inn mot ditt nåværende forhold for at det skal ha noe håp. Og går det likevel i stykker, så vet du at du har gjordt alt i din makt for å få det til å fungere. Først da kan du begynne å se deg om etter en ny mann.

jeg fikk ikke inntrykk av at hun hadde tenkt å være utro - men gå fra mannen sin...

[flisa]

En bør følge både hjertet og hjernen.

Du er lei den grå hverdagen du har med din mann og dine barn. Det virker spennende og forlokkende med den andre mannen. Men du vet sikkert selv at dersom det blir dere vil den grå hverdagen innhente dere også. Han har muligens andre egenskaper enn din mann, men er han egentlig noe bedre? Eller innbiller du deg at alt blir så spennende dersom det blir dere? At den grå hverdagen kan holdes på avstand. Det vil den nok ikke.

Dere vil sikkert være lykkelige i en kort periode for så å innse at alt er som det var før, bortsett fra at dere har mine, dine og evt våre barn, med alle problemer det innebærer.

Hjernemat kan du få gjennom venner o.l. Lidenskapen går fort over dersom dere blir sammen. Hvis du er så smart som du gir inntrykk av, så innser du dette.

Det er slett ikke sikkert i at du har rett....:-)

[fuji1365380447]

jeg fikk ikke inntrykk av at hun hadde tenkt å være utro - men gå fra mannen sin...

Det kan godt hende. Men jeg syntes uansett at man skal avslutte et forhold på en skikkelig måte før man går inn i et nytt et.

[petter smart]

Det er slett ikke sikkert i at du har rett....:-)

Hva, jeg som alltid har rett :-)

Nei selvfølgelig kan jeg ta feil. Men jeg tror nok mange bedrar seg selv når de tror at det vil bli så mye mer spennende og lidenskaplig med en ny partner. En ser ikke den grå hverdagen og at det meste vil bli som før også med en ny partner.

[flisa]

Det kan godt hende. Men jeg syntes uansett at man skal avslutte et forhold på en skikkelig måte før man går inn i et nytt et.

Ja, helt klart!

[flisa]

Hva, jeg som alltid har rett :-)

Nei selvfølgelig kan jeg ta feil. Men jeg tror nok mange bedrar seg selv når de tror at det vil bli så mye mer spennende og lidenskaplig med en ny partner. En ser ikke den grå hverdagen og at det meste vil bli som før også med en ny partner.

Pøh! -slike utsagn kan jo få folk til å vente i 10 år ekstra før de tar mot til seg... *blunker*

[petter smart]

Pøh! -slike utsagn kan jo få folk til å vente i 10 år ekstra før de tar mot til seg... *blunker*

Jeg nekter å tro at folk venter i 10 år ekstra kun fordi jeg aldri tar feil :-p

Med det antallet skilsmisser og samlivsbrudd vi har i dag er neppe problemet at folk venter for lenge med å bryte ut.

[Babette]

Sett gjennom forelskelsens briller vil ektefellen alltid fortone seg ekstra grå og kjedelig.

Og vær obs på at hvis du nå følger forelskelsen, kan den spennende mannen om ti år være forvandlet til en gryntende sløving på sofaen.

I begynnelsen har alle par masse felles interesser.

[flisa]

Jeg nekter å tro at folk venter i 10 år ekstra kun fordi jeg aldri tar feil :-p

Med det antallet skilsmisser og samlivsbrudd vi har i dag er neppe problemet at folk venter for lenge med å bryte ut.

*s*

[Gjest Daisy]

Det er utrolig hvordan man klarer å rettferdiggjøre at man "trenger" eller "har behov for" å være utro. Dette sier jeg av erfaring - i mitt tilfelle var jeg i utlandet i et halvt år, og utrolig ensom. Faktisk så ensom at jeg klarte og overbevise meg selv om at jeg "måtte" være utro for å holde det ut...

Men ingenting kan rettferdigjøre å såre et annet menneske på den måten. Prøv å se for deg en situasjon der du lever et trygt liv sammen med en mann du elsker, og så finner du ut at han har vært utro fordi du ikke lenger var god nok stimulans for ham. Det er en utrolig ydmykende og nedverdigende situasjon å være i. Jeg tror ikke at du vil din mann så vondt.

Hvis du ikke føler at det er noen fremtid i forholdet deres, så vil jeg begynner der. Fortell ham at du ikke ønsker å være gift med ham lenger. Fortell ham hvorfor. Gi ham muligheten til å endre seg, forbedre seg.

Men IKKE begynn et nytt forhold mens du fremdeles er i dette ekteskapet.

Og hvordan vil du kunne stole på en mann som var villig til å være utro mot sin kone for litt spenning? Hvordan kan du vite at han ikke vil gjøre det sammen med deg, når spenningen mellom dere har lagt seg (og det gjør den på et tidspunkt..).

Du løser ikke problemet i ditt ekteskap ved å vende ansiket utover. Du må vende oppmerksomheten inn mot ditt nåværende forhold for at det skal ha noe håp. Og går det likevel i stykker, så vet du at du har gjordt alt i din makt for å få det til å fungere. Først da kan du begynne å se deg om etter en ny mann.

Utrolig klokt skrevet.

[Gjest huldra tjorv]

Sett gjennom forelskelsens briller vil ektefellen alltid fortone seg ekstra grå og kjedelig.

Og vær obs på at hvis du nå følger forelskelsen, kan den spennende mannen om ti år være forvandlet til en gryntende sløving på sofaen.

I begynnelsen har alle par masse felles interesser.

Men da har man iallefall ti lykkelig år til det skjer da...

[Babette]

Men da har man iallefall ti lykkelig år til det skjer da...

Ja, i beste fall. Men forfallet kan også komme før. Eller aldri. Ikke godt å vite.

Men jeg tror de fleste med gryntemann bak avisen eller sytende kjeftesmelle kan fotelle om en lidenskapelig, interessert, attraktiv og følsom partner de forelsket seg i for en del år siden.

[flisa]

Ja, i beste fall. Men forfallet kan også komme før. Eller aldri. Ikke godt å vite.

Men jeg tror de fleste med gryntemann bak avisen eller sytende kjeftesmelle kan fotelle om en lidenskapelig, interessert, attraktiv og følsom partner de forelsket seg i for en del år siden.

Ikke alle ;