avstand = mindre forelsket?

[fuji1365380447]

Jeg har det utrolig godt med kjæresten min. Vi har vært samboere siden påske, og det har stort sett vært hyggelig og riktig. Jeg elsker ham, og ser for meg et liv sammen med ham.

Men jeg blir litt bekymret over meg selv når jeg har vært bortreist. I stedet for å savne ham, så syntes jeg at det er deilig å være alene. Og når vi treffes igjen, er han sååå kosete og kjælen og hengiven - mens jeg er litt tilbakeholden og kjølig de første dagene.

Jeg ser at han blir litt såret over min manglende gjensynsglede - men jeg klarer bare ikke ¨å være så intim med en gang. Jeg må liksom venne meg litt til ham på nytt.

Er det noen som kjenner seg igjen i dette mønsteret? Eller er det kanskje et tegn på at jeg ikke er nok glad i ham?

Når vi har hatt noen dager sammen, så er jeg tilbake i kjærestetralten. Og da vil jeg kose og nusse og alt mulig - men ikke med en gang.

[Gjest mistyblue]

Kjæresten min jobber i et annet land. For noen uker siden dro jeg for å besøke ham. Hadde gledet meg, men ble overrasket over at jeg var i veldig tvil de første dagene. Jeg måtte på en måte venne meg til at vi var sammen... Tror det er ganske normalt. Etter et par dager følte jeg meg som verdens lykkeligste og var helt sikker igjen. Det er litt rart, men...

[Gjest papirtiger]

Jeg har det også slik, har det gått lang tid siden jeg så samboeren er det litt rart å kysse og slikt.. Hos meg varer det bare i noen timer, men sikkert noe av det samme som du opplever.

Angående det å være alene, jeg elsker det Det er så deilig å være alene noen dager også.

Ikke let etter problemer...

[Sukk-sukk]

Kjæresten min jobber i et annet land. For noen uker siden dro jeg for å besøke ham. Hadde gledet meg, men ble overrasket over at jeg var i veldig tvil de første dagene. Jeg måtte på en måte venne meg til at vi var sammen... Tror det er ganske normalt. Etter et par dager følte jeg meg som verdens lykkeligste og var helt sikker igjen. Det er litt rart, men...

Ja, jeg også er slik!

[Oxeye Daisy]

Ja, jeg også er slik!

Jeg føler det også slik! Mannen min er mye ute og reiser, og jeg nyyyter det til det fulle, og blir ikke overhappy når han er tilbake. Han blir også lei seg fordi jeg ikke viser gjensysglede, men jeg koser meg så alene. Jeg har lurt på om jeg ikke er nok glad i han jeg og. Har bare lyst å være mer alene..og håper han snart skal på nye turer. Det er vel ikke helt normalt. Eller?

[Gjest sorimori]

Her er et svar fra noen i "andre enden". Min samboer er slik...

Jeg har vel egentlig ikke så veldig mye å skrive om det, annet enn at jeg har vent meg til det men fremdeles kan syns det er trist og vondt når han "trenger tid". Men jeg tviler aldri på at han er glad i meg... Han tar det igjen når ting har "normalisert" seg igjen :-)