Synes menn det er..

[Gjest Nysgjerrig bare.]

Ble litt inspirert av tråden på forrige side.

Synes dere menn det er en ulempe at kvinner har barn fra før,hvis dere selv ikke har det?

Vil gjerne vite alderen på dere som svarer også.

[Rubia]

Er ikke mann men sammen med en som ikke har barn.

Han er 41 og tar det som en selvfølge at han i sin alder får barn "med på kjøpet".

Han er veldig glad i barn og ser så vidt jeg vet ikke på dette som noen ulempe.

Han ønsker ikke barn selv pga.- etter hans mening - høy alder, men får det om jenta han er sammen med virkelig ønsker det.

[ShitDiddelyDo]

Tja. Både og.

Jeg får inntrykk av at de fleste av mine venner ser på dette som en stor ulempe. Men det avhenger nok litt av mengden unger.

For egen del vil jeg nok si jeg er litt betenkt til å involvere meg med damer med barn. Men det burde alle være. Man får tross alt ikke bare en person, men en person og hennes barn. Det medfører langt mer ansvar enn om jenta ikke har barn fra tidligere.

Man må jo stille seg noen spørsmål. F.eks.: Vil jeg i framtiden ha barn? Blir det ikke i så fall litt mye med hennes 2 og mitt/mine? Vil hun i det hele tatt ha flere unger? Hva med meg når det blir slutt etter 4 år og jeg har fått et forhold til disse barna? Hva med ungene når det blir slutt og de har fått et forhold til meg?

Osv.

Det meste avhenger uansett av moren. Jeg ville f.eks. ikke involvert meg med en jente som dro inn mannfolk på mannfolk i barnet sitt liv, og dermed sett på det som sannsynlig at også jeg hadde blitt en av mange kortvarige "bekjente" i barnet sitt liv.

Så kvinnens handlingsmønster i forhold til tidligere partnere ville spilt en langt viktigere rolle for meg når hun har barn, enn dersom hun ikke hadde hatt det.

Jeg er 29 år gammel og uten unger.

[petter smart]

I utgangspunket, ja.

Det er flere grunner til det. En får ikke tid alene som kjærester, en må ta hensyn til barnet/barna. Hvordan blir det med egne barn?

Vet ikke om jeg ville klart å ofre alt det en må for noen andres barn (Dvs jeg vet ikke om jeg ville klart å ta til meg barna som om de var mine).

Det blir veldig fort veldig alvorlig. En kan ikke prøve seg fram som en ville gjort med en kvinne uten barn.

Det kan bli problemer i en familie med mine/dine/våre barn. Jeg tror jeg ville foretrukket mine barn i en konfliktsituasjon.

Det ville også vært avhengig av alderen på barna hennes. Er de veldig unge ville det nok gått bedre enn om de var f.eks. 10 og så meg som en trussel, en som tok mamma vekk fra dem.

Men det avhenger også av ens egen alder. Når en er 40+/- kan ikke forlange at alle kvinner en møter skal være uten barn.

Er 29.

[Gjest Kjekk og grei mann]

Er ikke mann men sammen med en som ikke har barn.

Han er 41 og tar det som en selvfølge at han i sin alder får barn "med på kjøpet".

Han er veldig glad i barn og ser så vidt jeg vet ikke på dette som noen ulempe.

Han ønsker ikke barn selv pga.- etter hans mening - høy alder, men får det om jenta han er sammen med virkelig ønsker det.

Er selv 39 år og kan ikke skjønne at jeg er for gammel til å få egne barn.

Dog gjør det i grunnen ikke noe om en kvinne har barn fra før. Det som er viktig at det også finnes plass til meg og til kjærestelivet. Krever ikke at jeg skal bli ny "far" til barna, men en plass i deres liv vil jeg ha.

Men klart lett er det ikke.

Har vært stefar tidligere og etter bruddet var nok det verste å ikke ha rettigheter til det barnet jeg hadde blitt glad i.

[Prozak]

Hvis jeg hadde kunnet tenke meg barn selv, så er det fullt mulig at det ikke hadde vært noen hindring. Men siden jeg ikke kan tenke meg barn selv, så ville det vært uaktuellt i mitt tilfelle.

"........................."

[Gjest Nysgerrig bare.]

Jeg skjønner dere godt jeg.

Jeg er 38 år,gift og har tre barn på 13,10 og 3 år.

Kunne heller ikke ha tenkt meg og godt inn i noe forhold med med en mann som har barn i fra før. Fordi jeg hverken ønsker eller har ork til flere barn inn i mitt liv. Mine og dine barn-problematikken høres for meg ut som et mareritt.Det er MINE barn jeg ønsker å engasjere meg i og bruke tid på.Så egoistisk er jeg. Og jeg kunne ikke ha forventet noe annet av en mann heller.

Kunne foresten ikke ha involvert meg med en mann uten barn heller,ihvertfall ikke hvis han ønsket barn selv.

Ikke hadde jeg hatt tid eller overskudd til å gå inn i noe nytt forhold heller,da barna opptar det meste av fritiden min.Måtte ha vært en usedvanlig tålmodig fyr i såfall.

Nei,skulle jeg ha blitt skilt hadde jeg nok valgt å være enslig til langt opp femtiårene.