Jeg er så frustreret!

[Oxeye Daisy]

Jeg har vært sammen med mannen min siden jeg var 16, og han er min første og eneste kjærlighet.Vi har vært sammen i 14 år, gift i 6 og har en datter på 5. Jeg har alltid lurt på hvordan det vil være å ha sex med andre menn, og rastløsheten i meg har bygget seg opp over tid de siste årene. Ikke BARE den biten, men jeg har aldri rast fra meg og vært singel osv. Det føler jeg veldig behov for nå! Det siste året nå har jeg følt meg helt kvælt. Vi snakker åpent om dette, og har vært på fam.rådgivning og det hele. Det ga oss lite, for det er ikke kommunikasjon som er problemet her. Jeg er lei, og vil gjøre andre ting. Når han drar bort på turer med jobben gleder jeg meg i mange dager i forveien, og synes det er HIMMELEN å være alene og nyyte stillheten. Når han kommer hjem blir jeg sur og lei og gjennsynsgleden fra min side er lik null. Det sårer han. Jeg er heller ikke kjærlig lenger, og han savner at jeg vil sitte i sofaen og kose og ta intiativ til å holde rundt han osv. Jeg klarer ikke og gjør det kun for å glede han. Jeg er jo kjempeglad i han og han er verdens beste mann og beste pappa. Han gir meg kompliemnter daglig og forteller hvor glad han er i meg og gir meg frihet osv.Drømmenmannen min tror jeg. Men, jeg klarer ikke å glede meg over den gode mannen jeg faktisk har fått. Det er jævlig. Jeg synes ikke jeg fortjener han. Jeg er ikke den jenta jeg vil være mot han! Jeg tenker hele tiden på andre, og har hatt lyst å gjøre noe. Vi har snakket åpent om dette også, og dette har vært en modningsprosess for oss begge. Vi har blitt enige om å gi hverandre frie tøyler til å prøve andre, men at vi holder tett om det. Høres sikkert sykt ut, men for oss var nok det eneste løsning for å unngå utroskap på ordinært vis. Jeg er så frustrert! En side av meg vil bare ut, og prøve å leve litt for meg selv. Har jo aldri opplevd det! Men på en annen side er det trygt å bli der jeg er...for veslejentas skyld også! Men, jeg vil jo at vi begge skal være lykkelige. Noen som har noen synspunkter!? Blir veldig glad for svar!

[Gjest Vært i samme situasjon]

Jeg tror du har blitt så opphengt i tanken på å ha sex med andre menn at du glemmer det du har nå - det synes jeg er egoistisk.

Håper han gjør slutt med deg.

[Gjest sånn har jeg også hatt det lenge...]

Jeg har noe likt "hendelsesforløp" som deg. Langvarig og eneste forhold jeg har hatt. Det sliter på nå og jeg aner bare ikke hva jeg skal gjøre for å holde på det. Det har dabbet av på sexfronten også - og det er fortvilende, for vi har alltid hatt det godt seksuelt. Men jeg føler liksom at det mangler noe. Jeg kan ikke bare slå på en bryter og så ha sex. Jeg må føle noe også. Og det er borte nå. Har små barn, så kanskje det tærer litt på. Har en jobb som jeg mistrives i.

Mannen min sier han er glad i meg, men jeg føler han ikke viser det godt nok. Jeg er en person som er ganske krevende når det gjelder oppmerksomhet og kjærlighet og jeg føler jeg får for lite av begge deler.

Jeg vet at gresset ikke er grønnere på andre siden, så noe sidesprang er ikke aktuelt for meg, men jeg undres jo da: Er dette alt? Skal jeg gå gjennom dette samlivet med bare å ha det slik?

Jeg vil ha tilbake de kjærlige følelsene jeg.

[girlfriend]

Herregud hvor godt det er å lese at flere har det som meg! Jeg går gjennom akkurat det samme som deg og dagen:( Ble også sammens med samboeren min da jeg var 16, vært sammen med han i 11 år nå. Har også et barn sammen.Alt det du beskriver føler jeg..for en kort stund siden traff jeg en mann jeg kunne vært utro med hadde jeg vilt det.Lot være, og nå angrer jeg som fy! det føltes som om endelig kunne jeg være med en mann jeg alltid hadde kunnet tenke meg å ha sex med, utenom mannen min. Har blitt helt desperat etter å få kontakt med han. Vet det høres patetisk ut..Han har kommentert at jeg ikke er så glad om dagen. Det jeg sier er at jeg føler vi har sklidd fra hverandre, og han er vel enig i det kanskje. Men jeg tenker mer på å ha muligheten til å være alene som du tenker. Han tenker nok ikke sånn i det hele tatt. Han er også en perfekt pappa og bare snill med meg, men det er null spenning/lidenskap/kjærlighe t igjen!bare vennskap føler jeg..har heller ikke hatt sex på evigheter, har rett og slett ikke lyst. Dette hjelpte deg jo ikke, men det er flere som har det som deg ihvertfall..Mitt største problem er at jeg ikke har NOEN å snakke med dette om, noe som fører til at alt bare blir verre.

[Oxeye Daisy]

Herregud hvor godt det er å lese at flere har det som meg! Jeg går gjennom akkurat det samme som deg og dagen:( Ble også sammens med samboeren min da jeg var 16, vært sammen med han i 11 år nå. Har også et barn sammen.Alt det du beskriver føler jeg..for en kort stund siden traff jeg en mann jeg kunne vært utro med hadde jeg vilt det.Lot være, og nå angrer jeg som fy! det føltes som om endelig kunne jeg være med en mann jeg alltid hadde kunnet tenke meg å ha sex med, utenom mannen min. Har blitt helt desperat etter å få kontakt med han. Vet det høres patetisk ut..Han har kommentert at jeg ikke er så glad om dagen. Det jeg sier er at jeg føler vi har sklidd fra hverandre, og han er vel enig i det kanskje. Men jeg tenker mer på å ha muligheten til å være alene som du tenker. Han tenker nok ikke sånn i det hele tatt. Han er også en perfekt pappa og bare snill med meg, men det er null spenning/lidenskap/kjærlighe t igjen!bare vennskap føler jeg..har heller ikke hatt sex på evigheter, har rett og slett ikke lyst. Dette hjelpte deg jo ikke, men det er flere som har det som deg ihvertfall..Mitt største problem er at jeg ikke har NOEN å snakke med dette om, noe som fører til at alt bare blir verre.

Jeg vil gjerne komme i kontakt med deg om du syntes det vil være til hjelp! Jeg også trenger noen å prate med som er i samme båt! Deilig å høre at jeg ikke er den eneste. Takk for svar!

[girlfriend]

Jeg vil gjerne komme i kontakt med deg om du syntes det vil være til hjelp! Jeg også trenger noen å prate med som er i samme båt! Deilig å høre at jeg ikke er den eneste. Takk for svar!

hei igjen. Ja, det er virkelig godt å vite at flere har det sånn..Det er en merkelig følelse å plutselig ville være utro, når jeg aldri har gjort noenting galt i løpet av 11 år. Men følelsene er der de..Det kunne være godt å snakke med noen om det, det eneste "skumle" med det er at da må jeg virkelig akseptere at slik er det.På hvilken måte tenkte du vi evnt. kunne holde kontakten?

[Gjest zettav]

Hei!

Skjønner deg veldig godt! Men vil advare deg, utroskap er ikke tingen.. det vil bare fylle et tomt begjær, du vil føle deg både skitten og tom etterpå! Enten må dere gå til sexolog og få hjelp til å gjøre ting som er spennende for begge, ellers må du bryte! Ble sjøl tidlig bundet, og var gift i nesten 20 år. De siste 5 var uten følelser, de siste tre uten sex! utrolig frustrerende, men holdt ut p.g.a. barn... drømte og fantaserte om andre, men var heldigvis aldri utro.(fristet flere ganger). Heldigvis skilte vi lag når barna ble 16 og 19, angrer på at jeg ikke gjorde det før! Fant den store kjærligheten i en som er 5 år yngre enn meg, men nå etter 3 år har jeg opplevet det største mareritt; han har vært utro mot meg. Vi har hatt værdens fineste og deiligste sex, og ingenting har manglet! Han forstår heller ikke sjøl at han kunne gjøre sånnt mot meg, og vi har det veldig trist om dagen(vi er begge mennesker med et stort sosial nettverk) Har tenkt å prøve å komme meg over dette og leve med det, tilgi er vanskelig, men jeg elsker ham så høyt!

Ønsker deg lykke til, men utroskap løser ingenting, gjør bare ting værre!

[Oxeye Daisy]

hei igjen. Ja, det er virkelig godt å vite at flere har det sånn..Det er en merkelig følelse å plutselig ville være utro, når jeg aldri har gjort noenting galt i løpet av 11 år. Men følelsene er der de..Det kunne være godt å snakke med noen om det, det eneste "skumle" med det er at da må jeg virkelig akseptere at slik er det.På hvilken måte tenkte du vi evnt. kunne holde kontakten?

Hei igjen!

Tenkte vi kunne holde kontakt via mail eller MSN, men det er HELT opp til deg! Var bare så befriende å se svaret ditt! I'm not alone! :-) Men vi får jo mye glede av hjelp her inne også da! :-)

Klem

[mil1365380270]

Hadde det som deg, ble skilt. Han er virkelig alle kvinners drøm, intelligent, kjekk, morsom, ja alt. Men det var ikke nok, den seksuelle spenningen var borte, og det føltes umulig å få den tilbake.

Det var riktig å gå for meg, men vi hadde ikke barn. Er i et nytt forhold nå, som passer bedre for min personlighet, tror jeg ;-) Det har bare gått tre år, så tiden vil vise...

Hadde vi hatt barn, hadde jeg blitt. I alle fall da, vet ikke hvor lenge, selvfølgelig.

Anger ikke, følelsene mine for eksen har ikke forandret seg. Men så klarte jeg ikke å gjøre noe for at de skulle heller.

Vil oppfordre dere til å gjøre ting på egen hånd. Gå på byen, dra på turer, men ikke være utro, selvfølgelig. Ikke gå inn for å skape hver deres liv, men få nye impulser. Kanskje det at dere ikke blir så tilgjengelige for hverandre, og at du ser han er attraktiv for andre, og klarer seg helt fint på egen hånd, vil gjøre han spennende i dine øyne også.

Prøv i alle fall :-)

[girlfriend]

Hei igjen!

Tenkte vi kunne holde kontakt via mail eller MSN, men det er HELT opp til deg! Var bare så befriende å se svaret ditt! I'm not alone! :-) Men vi får jo mye glede av hjelp her inne også da! :-)

Klem

Jo, vi kunne absolutt tatt kontakt etterhvert. Så grusomt det er å slite slik om dagen! Blir ikke du distrahert fra andre ting i hverdagen? Det verste for meg nå, er at jeg angrer noe fryktelig for at jeg ikke tok sjangsen jeg hadde med den andre mannen. Tenk noe så grusomt!hadde jeg sagt dette til meg selv for noen mnd siden ville jeg aldri trodd det. Men jeg og føler at jeg har gått gjennom en modnings prosess hvor det kuluminerer i dette. Går om dagen og ser for meg hele situasjonen om og om igjen. Prøver å la være, men det klarer jeg bare ikke. Ser på telefonen hele tiden og håper jeg hører noe fra han. Tenk at jeg ihvertfall kan si dette til noen..

[girlfriend]

Jo, vi kunne absolutt tatt kontakt etterhvert. Så grusomt det er å slite slik om dagen! Blir ikke du distrahert fra andre ting i hverdagen? Det verste for meg nå, er at jeg angrer noe fryktelig for at jeg ikke tok sjangsen jeg hadde med den andre mannen. Tenk noe så grusomt!hadde jeg sagt dette til meg selv for noen mnd siden ville jeg aldri trodd det. Men jeg og føler at jeg har gått gjennom en modnings prosess hvor det kuluminerer i dette. Går om dagen og ser for meg hele situasjonen om og om igjen. Prøver å la være, men det klarer jeg bare ikke. Ser på telefonen hele tiden og håper jeg hører noe fra han. Tenk at jeg ihvertfall kan si dette til noen..

Jeg har betalt for at samlivseksperten svarer på problemet mitt jeg..kanskje du og for noen tips?

[Oxeye Daisy]

Jeg har betalt for at samlivseksperten svarer på problemet mitt jeg..kanskje du og for noen tips?

Ja, da må jeg følge med!! Jeg VET akkurat hvordand et er å vente på mail eller sms. Blir som et vakum, og man mister konsentrasjonen fullstendig. Jeg blir såå lett betatt for tiden og er så lett påvirkelig. Det er ille! Jeg vet ikke engang om jeg ønsker å fortsette i ekteskapet....kunne ønske han gjorde det slutt med meg...feigt, men det hadde føltes så mye bedre. Blir jo helt gal av dette...

[Gjest mio, min mio]

Hei

Denne tråden har jeg leitet lenge etter. Skulle trodd det var jeg selv som hadde startet den. Å lese innleggene og svarene fra deg og girlfriend er som å høre på meg selv. Har det akkurat på samme måten.

Jeg ble sammen med min mann da jeg var 16, aldri vært sammen med noen før. Vi har vært sammen 10 år nå og har to barn sammen. Vi har hatt igrunnen hatt det ganske greitt, men det siste året har jeg fått helt nok. Jeg irriterer meg over småting, tenner ikke lenger på han, kommuniserer dårlig og har det i det ikke godt sammen. Eller rettere sagt jeg har det ikke godt lenger, ønsker noe mer, noe spenning. Ønsker å ha noen å lengte etter, noen å savne når jeg er bortreist, noen jeg blir glad for å se.

Jeg har det nå, men det er feil mann. Jeg er så forelsket, men prøver å holde meg unna han, bare at jeg ser han eller hører stemmen hans gjør at jeg får hjertebank og rødmer. Det er herlig, men også helt forferdelig. For jeg vet jo at jeg ikke kan få han, ihvertfall ikke så legne jeg ennå er gift med min mann, og sansynligvis aldri. Vet også at han er forelsket i meg. Vi har snakket mye sammen, er akkurat som magneter når vi er fulle, tiltrekkes hverandre og klarer ikke å la være. En gang vi var fulle hadde vi også sex. Dette var et engangstilfelle, som vi begge angrer på. Nå vet jeg hvordan det som jeg hadde drømt om er og ønsker ingen ting annet en at jeg skal få oppleve det igjen med han. Det er helt patetisk. Jeg har bestemt meg for at før det skjer skal jeg ha gått fra mannen min, for så dårlig som jeg følte meg mot min mann etter mitt sidesprang ønsker jeg ikke å føle meg igjen. Er ikke riktig mot min mann. Har alltid sett på utroskap som helt forkastelig, og har visst med meg selv at det aldri kom til å skje meg. Men nå vet jeg at jeg ikke kan dømme andre før en har vært i samme situasjon selv.

Derfor vil jeg anbefale deg girlfriend, at selv om du har veldig lyst til å være utro, må du prøve å stå imot. Det er grusomt etterpå. Jeg trodde at spenningsfølelsen og forelskelsen/ kåtheten kom til å gå over etter jeg hadde prøvd det en gang, men nei det blir bare enda verre.

Men jeg er ikke enig med dem som sier at skilsmisse er den enkleste utveien ut av problemene. Vi har vært hos familieterapeut mange ganger, vi har snakket sammen. Og for meg hadde det vært mye lettere å bare fortsette et kjedelig og nedbrytende ekteskap, enn å skille meg. Jeg er glad i min mann, han er kjempeflott, grei mot meg og våre barn, han er den mest trofaste personen en kan tenke seg. Men han er ikke lenger den rette for meg, vi er blitt etterhvert vokst i forskjellig retning, og har ikke mer å gi til hverandre. Han er akkurat som en bror eller en venn for meg. Men å skille meg fra han er veldig vanskelig for jeg vet ikke hvilket forhold vi kommer til å ha etterpå. Vil ikke miste han som venn, og det tror jeg vil skje om vi skiller oss.

[girlfriend]

Hei

Denne tråden har jeg leitet lenge etter. Skulle trodd det var jeg selv som hadde startet den. Å lese innleggene og svarene fra deg og girlfriend er som å høre på meg selv. Har det akkurat på samme måten.

Jeg ble sammen med min mann da jeg var 16, aldri vært sammen med noen før. Vi har vært sammen 10 år nå og har to barn sammen. Vi har hatt igrunnen hatt det ganske greitt, men det siste året har jeg fått helt nok. Jeg irriterer meg over småting, tenner ikke lenger på han, kommuniserer dårlig og har det i det ikke godt sammen. Eller rettere sagt jeg har det ikke godt lenger, ønsker noe mer, noe spenning. Ønsker å ha noen å lengte etter, noen å savne når jeg er bortreist, noen jeg blir glad for å se.

Jeg har det nå, men det er feil mann. Jeg er så forelsket, men prøver å holde meg unna han, bare at jeg ser han eller hører stemmen hans gjør at jeg får hjertebank og rødmer. Det er herlig, men også helt forferdelig. For jeg vet jo at jeg ikke kan få han, ihvertfall ikke så legne jeg ennå er gift med min mann, og sansynligvis aldri. Vet også at han er forelsket i meg. Vi har snakket mye sammen, er akkurat som magneter når vi er fulle, tiltrekkes hverandre og klarer ikke å la være. En gang vi var fulle hadde vi også sex. Dette var et engangstilfelle, som vi begge angrer på. Nå vet jeg hvordan det som jeg hadde drømt om er og ønsker ingen ting annet en at jeg skal få oppleve det igjen med han. Det er helt patetisk. Jeg har bestemt meg for at før det skjer skal jeg ha gått fra mannen min, for så dårlig som jeg følte meg mot min mann etter mitt sidesprang ønsker jeg ikke å føle meg igjen. Er ikke riktig mot min mann. Har alltid sett på utroskap som helt forkastelig, og har visst med meg selv at det aldri kom til å skje meg. Men nå vet jeg at jeg ikke kan dømme andre før en har vært i samme situasjon selv.

Derfor vil jeg anbefale deg girlfriend, at selv om du har veldig lyst til å være utro, må du prøve å stå imot. Det er grusomt etterpå. Jeg trodde at spenningsfølelsen og forelskelsen/ kåtheten kom til å gå over etter jeg hadde prøvd det en gang, men nei det blir bare enda verre.

Men jeg er ikke enig med dem som sier at skilsmisse er den enkleste utveien ut av problemene. Vi har vært hos familieterapeut mange ganger, vi har snakket sammen. Og for meg hadde det vært mye lettere å bare fortsette et kjedelig og nedbrytende ekteskap, enn å skille meg. Jeg er glad i min mann, han er kjempeflott, grei mot meg og våre barn, han er den mest trofaste personen en kan tenke seg. Men han er ikke lenger den rette for meg, vi er blitt etterhvert vokst i forskjellig retning, og har ikke mer å gi til hverandre. Han er akkurat som en bror eller en venn for meg. Men å skille meg fra han er veldig vanskelig for jeg vet ikke hvilket forhold vi kommer til å ha etterpå. Vil ikke miste han som venn, og det tror jeg vil skje om vi skiller oss.

Dette er oppriktelig litt "spooky" å lese..det O.D og du mio forteller er som du sier som å fortelle det selv! ALT dere sier kjenner jeg meg igjen i! det er veldig godt å vite at man ikke er helt alene om å ha disse følelsene..viss dere vil, kunne jeg godt tenke meg å holde litt kontakten med dere..

[Gjest mio, min mio]

Dette er oppriktelig litt "spooky" å lese..det O.D og du mio forteller er som du sier som å fortelle det selv! ALT dere sier kjenner jeg meg igjen i! det er veldig godt å vite at man ikke er helt alene om å ha disse følelsene..viss dere vil, kunne jeg godt tenke meg å holde litt kontakten med dere..

jeg kunne godt tenke meg å holde kontakten med dere også. Men jeg ønsker å være anonym, så jeg vet ikke hvordan det skulle kunne la seg gjøre. Det må bli under disse sidene, eller chattesidene. Jeg har ingen å snakke med om disse tingene, og føler meg helt alene om å slite med dette, helt til nå....

[favn]

jeg kunne godt tenke meg å holde kontakten med dere også. Men jeg ønsker å være anonym, så jeg vet ikke hvordan det skulle kunne la seg gjøre. Det må bli under disse sidene, eller chattesidene. Jeg har ingen å snakke med om disse tingene, og føler meg helt alene om å slite med dette, helt til nå....

Hei! Dere kan opprette anonyme mailadresser på feks Hotmail.

[girlfriend]

Hei! Dere kan opprette anonyme mailadresser på feks Hotmail.

det var det eg tenkte vi kunne gjøre..Ser at jeg har fått svar fra samlivseksperten og.

[Gjest mio, min mio]

Ja, da må jeg følge med!! Jeg VET akkurat hvordand et er å vente på mail eller sms. Blir som et vakum, og man mister konsentrasjonen fullstendig. Jeg blir såå lett betatt for tiden og er så lett påvirkelig. Det er ille! Jeg vet ikke engang om jeg ønsker å fortsette i ekteskapet....kunne ønske han gjorde det slutt med meg...feigt, men det hadde føltes så mye bedre. Blir jo helt gal av dette...

Hei igjen

Du skriver at du skulle ønske at han gjorde det slutt med deg, det ville gjort det lettere.

Sier det samme. Her en dag tok jeg meg selv i å tenke at jeg ønsket at min mann skulle være utro, for da kunne jeg hatt en god grunn til å gå fra han. Det er helt sinnsykt at jeg i det hele tatt kunne tenke slik. Men syns det er kjempevanskelig. Vet ikke hva jeg skal si til min mann om hvorfor jeg vil gå fra han, for han er ikke noe særlig annerledes nå enn da jeg traff han. Det er bare jeg som har forandret meg og som ønsker noe mer.

Min mann er ikke så flink til å gi komplimenter eller ros, eller si positive ting til meg. Han sier aldri at han elsker meg eller slikt. Det faller han heller ikke inn å være kjærlig, holde i hånden eller kysse dersom vi ikke ligger i sengen å skal ha sex. Dette savner jeg.

Tror det er mye av grunnen til at jeg var utro. Han jeg var utro med overøser meg med kompilmenter og viser med hele seg at han liker meg og tenner på meg. Han kan kose med meg selv om han vet at vi ikke kommer til å ha sex. Dette er i stor kontrast til min mann.

Jeg har sagt til min mann at det er en av de største tingene som jeg savner i vårt ekteskap, altså det å føle seg elsket, også utenfor ektesengen. Men det er vel ikke så enkelt å forandre, det er ihvertfall ikke blitt noe bedre etter at jeg sa det. Det var hos familieterapeuten jeg sa dette til min mann. Da "tvang" familieterapeuten min mann til å gi meg et kompliment. Etter en lang stund klarte mannen min å si at han syns jo at rumpen min var ganske sexy. Blir skikkelig irritert av slikt. Hvorfor kan han ikke tenke seg til at jeg syns at det er kjekkt å høre slikt, å si det litt oftere. Må han ha noen som sier det til han og tvinger han før han klarer å si det, dersom han mener det? Føler meg av å til, i det siste gangske ofte, som en ubetalt hushjelp for min mann. Tenker at den eneste grunnen til at han er gift med meg er at jeg lager mat til han hver dag, holder orden på huset, regninger og avtaler og passer på at han overholder alle avtaler, dessuten kan jeg passe barna slik at han får gjort alt han ønsker. Han er mye borte om kveldene i fobindelse med sin hobby, og da sitter jeg hjemme. Han er den mest distre personen en kan tenke seg, og jeg lurer fælt på hvordan han skal klare seg alene. Han sier selv at han da må skaffe seg en ny kone fort som bare det eller flytte hjem til sin mor, for han mener at han ikke kan bo alene. Det tror jeg han har rett i, og så skal han liksom ha barna våre 50% !!

Mye klaging dette, men jeg er litt irritert idag. Idag er min mann ikke så perfekt som han var igår, og i morgen har jeg glemt alle hans negative sider og bare ser hans positive sider!! Skikkelig vaklende altså, vet ikke hva jeg føler eller ikke føler lenger. Men tror ikke jeg elsker han lenger.

[petter smart]

Hei igjen

Du skriver at du skulle ønske at han gjorde det slutt med deg, det ville gjort det lettere.

Sier det samme. Her en dag tok jeg meg selv i å tenke at jeg ønsket at min mann skulle være utro, for da kunne jeg hatt en god grunn til å gå fra han. Det er helt sinnsykt at jeg i det hele tatt kunne tenke slik. Men syns det er kjempevanskelig. Vet ikke hva jeg skal si til min mann om hvorfor jeg vil gå fra han, for han er ikke noe særlig annerledes nå enn da jeg traff han. Det er bare jeg som har forandret meg og som ønsker noe mer.

Min mann er ikke så flink til å gi komplimenter eller ros, eller si positive ting til meg. Han sier aldri at han elsker meg eller slikt. Det faller han heller ikke inn å være kjærlig, holde i hånden eller kysse dersom vi ikke ligger i sengen å skal ha sex. Dette savner jeg.

Tror det er mye av grunnen til at jeg var utro. Han jeg var utro med overøser meg med kompilmenter og viser med hele seg at han liker meg og tenner på meg. Han kan kose med meg selv om han vet at vi ikke kommer til å ha sex. Dette er i stor kontrast til min mann.

Jeg har sagt til min mann at det er en av de største tingene som jeg savner i vårt ekteskap, altså det å føle seg elsket, også utenfor ektesengen. Men det er vel ikke så enkelt å forandre, det er ihvertfall ikke blitt noe bedre etter at jeg sa det. Det var hos familieterapeuten jeg sa dette til min mann. Da "tvang" familieterapeuten min mann til å gi meg et kompliment. Etter en lang stund klarte mannen min å si at han syns jo at rumpen min var ganske sexy. Blir skikkelig irritert av slikt. Hvorfor kan han ikke tenke seg til at jeg syns at det er kjekkt å høre slikt, å si det litt oftere. Må han ha noen som sier det til han og tvinger han før han klarer å si det, dersom han mener det? Føler meg av å til, i det siste gangske ofte, som en ubetalt hushjelp for min mann. Tenker at den eneste grunnen til at han er gift med meg er at jeg lager mat til han hver dag, holder orden på huset, regninger og avtaler og passer på at han overholder alle avtaler, dessuten kan jeg passe barna slik at han får gjort alt han ønsker. Han er mye borte om kveldene i fobindelse med sin hobby, og da sitter jeg hjemme. Han er den mest distre personen en kan tenke seg, og jeg lurer fælt på hvordan han skal klare seg alene. Han sier selv at han da må skaffe seg en ny kone fort som bare det eller flytte hjem til sin mor, for han mener at han ikke kan bo alene. Det tror jeg han har rett i, og så skal han liksom ha barna våre 50% !!

Mye klaging dette, men jeg er litt irritert idag. Idag er min mann ikke så perfekt som han var igår, og i morgen har jeg glemt alle hans negative sider og bare ser hans positive sider!! Skikkelig vaklende altså, vet ikke hva jeg føler eller ikke føler lenger. Men tror ikke jeg elsker han lenger.

"Han jeg var utro med overøser meg med kompilmenter og viser med hele seg at han liker meg og tenner på meg. Han kan kose med meg selv om han vet at vi ikke kommer til å ha sex. "

Dette er jo typisk i et elskerforhold der en ikke trenger å ta hensyn til den grå hverdagen. Men blir en sammen ender en fort opp med å miste dette. Både fordi en føler at en ikke trenger det lenger, fordi en føler at man "har" allerede den andre og trenger ikke anstrenge seg, og forid hverdagen har innhentet en.

Har du fortalt din mann i klare ord at du savner nærhet og kos?

[Gjest mio, min mio]

"Han jeg var utro med overøser meg med kompilmenter og viser med hele seg at han liker meg og tenner på meg. Han kan kose med meg selv om han vet at vi ikke kommer til å ha sex. "

Dette er jo typisk i et elskerforhold der en ikke trenger å ta hensyn til den grå hverdagen. Men blir en sammen ender en fort opp med å miste dette. Både fordi en føler at en ikke trenger det lenger, fordi en føler at man "har" allerede den andre og trenger ikke anstrenge seg, og forid hverdagen har innhentet en.

Har du fortalt din mann i klare ord at du savner nærhet og kos?

Ja jeg har sagt dette flere ganger, ganske klart og tydelig. Men han er av naturen ikke særlig kosete av seg. Derfor er det ikke så lett for han å gjøre noe med det. Men som familieterapeuten sa til han er dette noe han må lære seg og gjerne det ikke er naturlig i begynnelsen, men at han må gjøre det for det.

Vet også at dersom jeg hadde blitt sammen med min "elsker" ville den grå hverdagen innhentet oss også, men kjenner han og vet at han har helt andre egenskaper, ikke bare på det området, men på flere andre som jeg savner hos min mann.

Takk for svar, og for at du ikke skriver dritt, men gir et seriøst svar selv om jeg har vært utro. Er igrunnen bannlyst å nevne at en har vært utro på dette forumet.