samværsavtalen

[sommergjesten]

hallo igjen

nå må dere hjelpe meg igjen;)

har tidligere sendt inn tema "barnet vil flytte til mor" ja og dette har jo med saken å gjøre.Det har seg slik at barnefaren gikk til slutt med på å la barnet flytte, men på mange betingelser noe jeg ikke er enig i.Har han egentlig lov å skrive denne uten at jeg har noe å si?

Han har også sagt at istedenfor at han betaler farsbidrag så setter han av tusen kr til hennes konto som er laget av han selv(reiseutgifter)

Og til sist så sa han i avtalen at hvis jeg ikke aksepterer denne avtalen,så blir ikke barnet sendt til deg.

(følte tvang,men har enda ikke godtatt avtalen)

Hva ialle dager skal jeg finne på nå da??

Ser ingen annen utvei enn å kontakte advokat i denne saken!

Tar gjerne imot noen gode råd:)

klem fra meg:)

[Lurveline]

Det er tydelig at denne mannen prøver å lure deg.Har ikke lest det du har skrevet før.Har dere vært inne til mekling?Kan være lurt å anskaffe advokat ja.

[Atene]

Bidraget er barnets rett, og du kan ikke fraskrive deg det.

Det vil si at hvis du signerer, kan du når som helst gå til trygdekontoret og be om bidrag likevel.

[Gjest papirtiger]

Gjør deg selv og barnet en tjeneste, kontakt advokat. Virker som om han prøver å lure deg, spesielt med barnebidraget, det er ikke frivillig..

[Nikki]

Kontakt advokat du, så er du sikker på at ting går riktig for seg. En samværsavtale skal selvsagt settes opp av begge parter i fellesskap - det ligger jo i ordet _avtale_. Ikke la deg overkjøre av hans krav dersom du føler at de er helt urimelige.

[Craven]

Det er tydelig at denne mannen prøver å lure deg.Har ikke lest det du har skrevet før.Har dere vært inne til mekling?Kan være lurt å anskaffe advokat ja.

En avtale mellom dere to skal selvsagt være signert av begge - der dere er enige. Hvilke betingelser er det han setter da?

Hadde jeg vært deg, hadde jeg svelget mange kameler for å få dette til, det viktigste er uansett å få barnet over til deg (om du med deg selv vet at dette er ekte vilje fra jenta).

Det viktigste du får til, er å få bostedsadressen over på deg. Dette er uhyre viktig. Da har du juridsk overtatt omsorgen.

Hva angår bidrag skal du ta det helt med ro i første omgang. La han bare mene at han skal betale direkte til jenta - det betyr ingenting. Når du har fått bostedsadressen over på deg, OG dette er registert hos folkeregisteret (du har fått bekreftet dette) går du på trygdekontoret og krever bidrag fra han. Dermed vil de og innkrevingssentralen kreve inn pengene på vegne av deg - det nytter ikke hva han sier.

Jeg ser du selv lurer på advokat, og at du rådes til det å engasjere en slik en. Hvorfor skal du det? En advokat er ingen dommer, han har ingen makt overhodet og kan ikke hjelpe deg mer enn en hvilken som helst person som kan dette gamet. En advokat koster tusen kroner timen og er helt bortkastet på dette stadiumet.

En advokat er ei nødvendig ved en omsorgsoverdragelse fordi jenta er 12 år, og selv har avgjørende innflytelse på hvor hun vil bo.

Først: Få jenta over til deg, og sørg for at hun skifter bostedsadresse.

To: Gå på trygdekontoret og krev bidrag.

Lykke til!

[Gjest Persille]

En avtale mellom dere to skal selvsagt være signert av begge - der dere er enige. Hvilke betingelser er det han setter da?

Hadde jeg vært deg, hadde jeg svelget mange kameler for å få dette til, det viktigste er uansett å få barnet over til deg (om du med deg selv vet at dette er ekte vilje fra jenta).

Det viktigste du får til, er å få bostedsadressen over på deg. Dette er uhyre viktig. Da har du juridsk overtatt omsorgen.

Hva angår bidrag skal du ta det helt med ro i første omgang. La han bare mene at han skal betale direkte til jenta - det betyr ingenting. Når du har fått bostedsadressen over på deg, OG dette er registert hos folkeregisteret (du har fått bekreftet dette) går du på trygdekontoret og krever bidrag fra han. Dermed vil de og innkrevingssentralen kreve inn pengene på vegne av deg - det nytter ikke hva han sier.

Jeg ser du selv lurer på advokat, og at du rådes til det å engasjere en slik en. Hvorfor skal du det? En advokat er ingen dommer, han har ingen makt overhodet og kan ikke hjelpe deg mer enn en hvilken som helst person som kan dette gamet. En advokat koster tusen kroner timen og er helt bortkastet på dette stadiumet.

En advokat er ei nødvendig ved en omsorgsoverdragelse fordi jenta er 12 år, og selv har avgjørende innflytelse på hvor hun vil bo.

Først: Få jenta over til deg, og sørg for at hun skifter bostedsadresse.

To: Gå på trygdekontoret og krev bidrag.

Lykke til!

"Det viktigste du får til, er å få bostedsadressen over på deg. Dette er uhyre viktig. Da har du juridsk overtatt omsorgen"

Dersom de har delt foreldreansvar har ikke dette noe å si. Da har begge foreldrene like mye å si i alle avgjørelser som skal tas, uavhengig av bosted.

Bosted sier bare noe om bidrag, ikke noe om hvem som kan bestemme noe...

[Atene]

"Det viktigste du får til, er å få bostedsadressen over på deg. Dette er uhyre viktig. Da har du juridsk overtatt omsorgen"

Dersom de har delt foreldreansvar har ikke dette noe å si. Da har begge foreldrene like mye å si i alle avgjørelser som skal tas, uavhengig av bosted.

Bosted sier bare noe om bidrag, ikke noe om hvem som kan bestemme noe...

Stemmer ikke. Det er bare store avgjørelser man må være enig om (flytting til utlandet, skifte av religion, privatskole for barnet).

[Nikki]

"Det viktigste du får til, er å få bostedsadressen over på deg. Dette er uhyre viktig. Da har du juridsk overtatt omsorgen"

Dersom de har delt foreldreansvar har ikke dette noe å si. Da har begge foreldrene like mye å si i alle avgjørelser som skal tas, uavhengig av bosted.

Bosted sier bare noe om bidrag, ikke noe om hvem som kan bestemme noe...

vel..det er en sannhet med visse modifikasjoner. Den barnet bor fast sammen med har rett til å ta en del avgjørelser, man må ikke konsultere den andre foreldre i alt og ingenting. Men store avgjørelser må man være enige om, slik som hvor barnet skal bo, hvor det skal gå på skole, religion osv.

Men at bostedsadressen har så mye å si som det påstås i innlegget du svarte på, er heller ikke riktig.

[Nikki]

En avtale mellom dere to skal selvsagt være signert av begge - der dere er enige. Hvilke betingelser er det han setter da?

Hadde jeg vært deg, hadde jeg svelget mange kameler for å få dette til, det viktigste er uansett å få barnet over til deg (om du med deg selv vet at dette er ekte vilje fra jenta).

Det viktigste du får til, er å få bostedsadressen over på deg. Dette er uhyre viktig. Da har du juridsk overtatt omsorgen.

Hva angår bidrag skal du ta det helt med ro i første omgang. La han bare mene at han skal betale direkte til jenta - det betyr ingenting. Når du har fått bostedsadressen over på deg, OG dette er registert hos folkeregisteret (du har fått bekreftet dette) går du på trygdekontoret og krever bidrag fra han. Dermed vil de og innkrevingssentralen kreve inn pengene på vegne av deg - det nytter ikke hva han sier.

Jeg ser du selv lurer på advokat, og at du rådes til det å engasjere en slik en. Hvorfor skal du det? En advokat er ingen dommer, han har ingen makt overhodet og kan ikke hjelpe deg mer enn en hvilken som helst person som kan dette gamet. En advokat koster tusen kroner timen og er helt bortkastet på dette stadiumet.

En advokat er ei nødvendig ved en omsorgsoverdragelse fordi jenta er 12 år, og selv har avgjørende innflytelse på hvor hun vil bo.

Først: Få jenta over til deg, og sørg for at hun skifter bostedsadresse.

To: Gå på trygdekontoret og krev bidrag.

Lykke til!

I denne typen saker får man fritt rettsråd dersom man oppfyller de økonomiske vilkårene. Dette kan en advokat vurdere selv, da dette er en såkalt "prioritert sakstype".

[petter smart]

En avtale mellom dere to skal selvsagt være signert av begge - der dere er enige. Hvilke betingelser er det han setter da?

Hadde jeg vært deg, hadde jeg svelget mange kameler for å få dette til, det viktigste er uansett å få barnet over til deg (om du med deg selv vet at dette er ekte vilje fra jenta).

Det viktigste du får til, er å få bostedsadressen over på deg. Dette er uhyre viktig. Da har du juridsk overtatt omsorgen.

Hva angår bidrag skal du ta det helt med ro i første omgang. La han bare mene at han skal betale direkte til jenta - det betyr ingenting. Når du har fått bostedsadressen over på deg, OG dette er registert hos folkeregisteret (du har fått bekreftet dette) går du på trygdekontoret og krever bidrag fra han. Dermed vil de og innkrevingssentralen kreve inn pengene på vegne av deg - det nytter ikke hva han sier.

Jeg ser du selv lurer på advokat, og at du rådes til det å engasjere en slik en. Hvorfor skal du det? En advokat er ingen dommer, han har ingen makt overhodet og kan ikke hjelpe deg mer enn en hvilken som helst person som kan dette gamet. En advokat koster tusen kroner timen og er helt bortkastet på dette stadiumet.

En advokat er ei nødvendig ved en omsorgsoverdragelse fordi jenta er 12 år, og selv har avgjørende innflytelse på hvor hun vil bo.

Først: Få jenta over til deg, og sørg for at hun skifter bostedsadresse.

To: Gå på trygdekontoret og krev bidrag.

Lykke til!

Så løsningen er å lure han til å tro at hun ikke skal kreve bidrag, få han til å gi henne barnet, og så kreve bidrag. Virker som et tvilsomt opplegg.

[Nikki]

En avtale mellom dere to skal selvsagt være signert av begge - der dere er enige. Hvilke betingelser er det han setter da?

Hadde jeg vært deg, hadde jeg svelget mange kameler for å få dette til, det viktigste er uansett å få barnet over til deg (om du med deg selv vet at dette er ekte vilje fra jenta).

Det viktigste du får til, er å få bostedsadressen over på deg. Dette er uhyre viktig. Da har du juridsk overtatt omsorgen.

Hva angår bidrag skal du ta det helt med ro i første omgang. La han bare mene at han skal betale direkte til jenta - det betyr ingenting. Når du har fått bostedsadressen over på deg, OG dette er registert hos folkeregisteret (du har fått bekreftet dette) går du på trygdekontoret og krever bidrag fra han. Dermed vil de og innkrevingssentralen kreve inn pengene på vegne av deg - det nytter ikke hva han sier.

Jeg ser du selv lurer på advokat, og at du rådes til det å engasjere en slik en. Hvorfor skal du det? En advokat er ingen dommer, han har ingen makt overhodet og kan ikke hjelpe deg mer enn en hvilken som helst person som kan dette gamet. En advokat koster tusen kroner timen og er helt bortkastet på dette stadiumet.

En advokat er ei nødvendig ved en omsorgsoverdragelse fordi jenta er 12 år, og selv har avgjørende innflytelse på hvor hun vil bo.

Først: Få jenta over til deg, og sørg for at hun skifter bostedsadresse.

To: Gå på trygdekontoret og krev bidrag.

Lykke til!

"hvilken som helst person som kjenner gamet"

Hvilket spill? Omsorgen for et barn er ikke noe spill, og må aldri bli det! Nettopp av den grunn kan det være greit med en advokat som kan hjelpe til med å holde prosessen nogenlunde ryddig og rettferdig.

[favn]

Så løsningen er å lure han til å tro at hun ikke skal kreve bidrag, få han til å gi henne barnet, og så kreve bidrag. Virker som et tvilsomt opplegg.

Fyren lurer bare seg selv. Han er jo direkte dum hvis han tror han slippe bidrag til sitt eget barn.

[Gjest Tove p]

Nye bidragsregler sier at folk helst skal ordne bidrag i fred og fordragelighet seg imellom, uten innblanding fra Trygdeetaten.

I praksis fungerer det ikke slik. Derfor går det også an at du enkelt ber Trygdeetaten om å fastsette bidrag og foreta innkreving fra bidragsyter (ham) samt utbetaling til bidragsmottaker (deg). Det trenger du ikke hans underskrift på. For dette krever Trygdeetaten et gebyr på 700 kroner fra hver av dere.

http://trygdeetaten.no/default.asp?strTema=familie

[petter smart]

Fyren lurer bare seg selv. Han er jo direkte dum hvis han tror han slippe bidrag til sitt eget barn.

Eller han tror hun er dum.

Hun kan jo la være å kreve bidrag, men om en avtale dem mellom vil være juridisk bindende er jeg ikke sikker på.

[Craven]

Stemmer ikke. Det er bare store avgjørelser man må være enig om (flytting til utlandet, skifte av religion, privatskole for barnet).

Tro meg, dette kan jeg. Helt greit å reagere på mitt innlegg, men bør være basert på de faktum barneloven i dag gir - ikke hva man synes eller tror.

Ja, det er riktig at ved delt omsorg (50/50-fordeling) har bostedsadressen i praksis lite å si. Dvs, fortsatt kan den som har barnets bostedsadresse likevel flytte med barnet uten den andres godkjennelse, men vil neppe få videre sympati hos en dommer i en evnt rettssak.

Poenget er at denne moren har med en ex å gjøre som ikke tenker barnets beste (slik det framstilles). Han skal kjøre sitt eget løp, og da nytter det lite få til en avtale i denne omgang begge kan enes om.

Det vikigste er at moren får barnet over til seg og får bostedsadressen. Dette er viktig, fordi dette sikrer henne de økonomiske rettighetene hun har for det første, og for det andre sikres hun de rettigheter loven.

Foreldreansvar har ingenting med dette å gjøre. Foreldreansvaret sikrer kun den med samvær at vedkommende skal ha sitt å si om barnet skal flyttes ut av landet, pluss noen helt marginale rettigheter.

Ja, det er riktig at dersom moren i dette tilfellet tjener under 220.000 kroner kan hun få fri rettshjelp. Men dette er noe fylkesmannen likevel vil vurdere - det er ingen selvfølge. Og advokat er - i dette tilfellet - ikke nødvendig. Hun får jo datteren over, det er jo hele poenget.

Petter Smart: Skjønner ikke helt hva du mener. Faren skal selvsagt betale bidrag for å oppfostre barnet han har fått med en annen. Når han så nekter det, finnes det er apparat som vil kreve inn bidrag for moren. Det er jo ikke snakk om å lure noen - ordningen er jo der nettopp for å sørge for at et barn oppfostres økonomisk.

[Craven]

"hvilken som helst person som kjenner gamet"

Hvilket spill? Omsorgen for et barn er ikke noe spill, og må aldri bli det! Nettopp av den grunn kan det være greit med en advokat som kan hjelpe til med å holde prosessen nogenlunde ryddig og rettferdig.

Nikki: Jo, dette er et game. For den som ikke kjenner dette spillet, er dette et livsfarlig minefelt. Det er uhyre lett å tråkke feil og skrive under på avtaler som binder deg for hele barndommen til barnet. Eller enda verre: Flytte ut av et hjem uten noen avtale overhode.

Barnefordeling er en egen, isolert verden veldig få kjenner til før man brått er inne i det. Og det er da det gjelder å kjenne til rettigheter både for en selv og barnet.

[Nikki]

Tro meg, dette kan jeg. Helt greit å reagere på mitt innlegg, men bør være basert på de faktum barneloven i dag gir - ikke hva man synes eller tror.

Ja, det er riktig at ved delt omsorg (50/50-fordeling) har bostedsadressen i praksis lite å si. Dvs, fortsatt kan den som har barnets bostedsadresse likevel flytte med barnet uten den andres godkjennelse, men vil neppe få videre sympati hos en dommer i en evnt rettssak.

Poenget er at denne moren har med en ex å gjøre som ikke tenker barnets beste (slik det framstilles). Han skal kjøre sitt eget løp, og da nytter det lite få til en avtale i denne omgang begge kan enes om.

Det vikigste er at moren får barnet over til seg og får bostedsadressen. Dette er viktig, fordi dette sikrer henne de økonomiske rettighetene hun har for det første, og for det andre sikres hun de rettigheter loven.

Foreldreansvar har ingenting med dette å gjøre. Foreldreansvaret sikrer kun den med samvær at vedkommende skal ha sitt å si om barnet skal flyttes ut av landet, pluss noen helt marginale rettigheter.

Ja, det er riktig at dersom moren i dette tilfellet tjener under 220.000 kroner kan hun få fri rettshjelp. Men dette er noe fylkesmannen likevel vil vurdere - det er ingen selvfølge. Og advokat er - i dette tilfellet - ikke nødvendig. Hun får jo datteren over, det er jo hele poenget.

Petter Smart: Skjønner ikke helt hva du mener. Faren skal selvsagt betale bidrag for å oppfostre barnet han har fått med en annen. Når han så nekter det, finnes det er apparat som vil kreve inn bidrag for moren. Det er jo ikke snakk om å lure noen - ordningen er jo der nettopp for å sørge for at et barn oppfostres økonomisk.

Fylkesmannen vurdere ingenting dersom man er under den økonomiske grensen. Da er saken klar - du _får_ innvilget fritt rettsråd i denne typen sak.

[Atene]

Tro meg, dette kan jeg. Helt greit å reagere på mitt innlegg, men bør være basert på de faktum barneloven i dag gir - ikke hva man synes eller tror.

Ja, det er riktig at ved delt omsorg (50/50-fordeling) har bostedsadressen i praksis lite å si. Dvs, fortsatt kan den som har barnets bostedsadresse likevel flytte med barnet uten den andres godkjennelse, men vil neppe få videre sympati hos en dommer i en evnt rettssak.

Poenget er at denne moren har med en ex å gjøre som ikke tenker barnets beste (slik det framstilles). Han skal kjøre sitt eget løp, og da nytter det lite få til en avtale i denne omgang begge kan enes om.

Det vikigste er at moren får barnet over til seg og får bostedsadressen. Dette er viktig, fordi dette sikrer henne de økonomiske rettighetene hun har for det første, og for det andre sikres hun de rettigheter loven.

Foreldreansvar har ingenting med dette å gjøre. Foreldreansvaret sikrer kun den med samvær at vedkommende skal ha sitt å si om barnet skal flyttes ut av landet, pluss noen helt marginale rettigheter.

Ja, det er riktig at dersom moren i dette tilfellet tjener under 220.000 kroner kan hun få fri rettshjelp. Men dette er noe fylkesmannen likevel vil vurdere - det er ingen selvfølge. Og advokat er - i dette tilfellet - ikke nødvendig. Hun får jo datteren over, det er jo hele poenget.

Petter Smart: Skjønner ikke helt hva du mener. Faren skal selvsagt betale bidrag for å oppfostre barnet han har fått med en annen. Når han så nekter det, finnes det er apparat som vil kreve inn bidrag for moren. Det er jo ikke snakk om å lure noen - ordningen er jo der nettopp for å sørge for at et barn oppfostres økonomisk.

Jeg tror deg. Det er Persille som ikke gjør det.

[Nikki]

Nikki: Jo, dette er et game. For den som ikke kjenner dette spillet, er dette et livsfarlig minefelt. Det er uhyre lett å tråkke feil og skrive under på avtaler som binder deg for hele barndommen til barnet. Eller enda verre: Flytte ut av et hjem uten noen avtale overhode.

Barnefordeling er en egen, isolert verden veldig få kjenner til før man brått er inne i det. Og det er da det gjelder å kjenne til rettigheter både for en selv og barnet.

..og nettopp derfor bør man ha en advokat som virkelig kan det, og ikke en person som _tror_ man kan det (og nei, jeg rakker ikke her ned på dine kunnskaper, men snakker generelt om folk.) Det finnes nok de som er dyktige og som virkelig kan hjelpe, men som du sier er det lett å trå feil.