Gå til innhold

Familieforhold - kommentarer


Anbefalte innlegg

"Hun sier det jo i beste mening siden hun vet hvor glade folk blir for å høre nettopp dette. Det gjør jo døtrene hennes sikkert sant?"

Tror du ikke heller at hun sier det for at hun er redd for at "hos oss" også skal utvikle spiseforstyrrelse?

Det var liksom det jeg mente da på en måte..

Fortsetter under...

  • Svar 76
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • shandy

    8

  • Dorthe

    3

  • Gemini

    2

  • skorpionfisken

    2

"Hun sier det jo i beste mening siden hun vet hvor glade folk blir for å høre nettopp dette. Det gjør jo døtrene hennes sikkert sant?"

Tror du ikke heller at hun sier det for at hun er redd for at "hos oss" også skal utvikle spiseforstyrrelse?

Istedet så sier du heller at døttrene som har/hadde spiseforstyrrelse blir glade når moren dems sier at de er tynne??

Er ikke det litt "sykt",at hun sier dette til sine døttre,som er syke??

Det var liksom det jeg mente da på en måte..

Istedet så sier du heller at døttrene som har/hadde spiseforstyrrelse blir glade når moren dems sier at de er tynne?? Dèt var litt av en vri.

Er ikke det litt "sykt",at hun sier dette til sine døttre,som er syke??

Eller kanskje du kun er ute for å provosere ja...

Istedet så sier du heller at døttrene som har/hadde spiseforstyrrelse blir glade når moren dems sier at de er tynne??

Er ikke det litt "sykt",at hun sier dette til sine døttre,som er syke??

Hva skal hun si da? Er ikke lett å snakke med folk som er så psykotiske at de slutter å spise da...

Annonse

Gjest this is a signature

Svigermor sier ca 85 % av gangene hun ser meg at "nå har du gått ned i vekt", noe jeg benekter (og gir forsiktig uttrykk for at det er en dum kommentar) hver gang (jeg har veid ca det samme, bmi på 20. siden jeg var 18)..

Da lurer jeg på, hvor mye skulle jeg ha gått ned hvis jeg hadde gått ned hver gang hn ser meg (hun ser meg minst en gang i mnd).. Jeg måtte jo ha veid mindre enn 0 kilo til slutt..

Og - synes hun jeg har lagt på meg / ser tykk ut de gangene hun ikke nevner dette?

Min farmor er akkurat likens.

Jeg tror nok det bare kan være en måte å komme i kontakt på, konversere. Iallefall min farmor.

Gjest this is a signature

Siden du tar seg nå nær av det innser du vel at han har rett? Hvorfor ikke bare gjøre noe med det? Slik at du kan føle deg bedre... Også slipper du slike kommentarer... De fleste har vel et så nært forhold til sin nærmeste familie at slike kommentarer "er lov". Unødvendig, ja, siden vel folk selv ser at de er feite.

Jeg driver faktisk og prøver å gjøre noe med det. Skal til syden om en måneds tid, så da må jeg få strammet opp litt.

Tok en joggetur igår. Tror ikke det skal så mye til for å få bort noen kilo. Men poenget mitt med hele innlegget er at han trenger ikke blande seg. Så mye. Jeg får ikke særlig lyst til å komme på besøk dit når det er sånn. Får på en måte litt komplekser.

Gjest this is a signature

Herregud skjønner du ikke det!!

Forskjellen er enkel, en voksen person klarer å takle å få høre sannheten, men et barn skal slippe å høre det for de vokser det som regel av seg, de kan også tidlig utvikle spiseforstyrrelser.

Min far kom med slike kommentarer da jeg var tenåring også. En 15-17 år. Dette er jo igrunn den verste alderen å si det på, da man er utrolig usikker på seg selv i utgangspunktet.

I denne perioden var jeg i ferd med å utvikle former, etc, derfor fikk jeg litt mewr fett på kroppen enn på ungdomsskolen, der jeg var slank.

Gjest this is a signature

Kommer an på kroppsbygningen.

Jeg er høyere enn deg og over 20 kilo lettere.

Nå er jeg spinkelt bygd,så jeg hadde vært smelfeit med den vekten.

Vi kan altså ikke si hverken ja eller nei på spørsmålet ditt,uten å vite hva slags kroppsbygning du har.

Jeg har kraftig benbygning. Det kan man se på hendene, knærne, ja generelt. Jeg har store hender, etc.

Annonse

Gjest this is a signature

Siden han er så åpen om hva han mener, kan vel du også fortelle han hva hans ord gjør med din selvtillit.

Jeg mener ikke at du skal være ufyselig, men snakke ordentlig. Det at han ser bra ut, må da bare være en fordel, og noe du bør være stolt av - hva :)

Tror egentlig ikke han mener å såre deg.

Jeg sendte han en tekstmelding og beskrev hvordan jeg følte det. Fikk bare "synd" og "javel" tilbake...

Jeg sendte han en tekstmelding og beskrev hvordan jeg følte det. Fikk bare "synd" og "javel" tilbake...

Uff da, det var sikkert ikke noe gøy, men tekstmelding? Er det ikke bedre å prate med han da tror du? Eller er det slik at han ikke på noen måte forstår hvordan dette sårer deg?

Lykke til

Gjest jente..som å har verdens beste forhold til mine foreldre...

Uff da, det var sikkert ikke noe gøy, men tekstmelding? Er det ikke bedre å prate med han da tror du? Eller er det slik at han ikke på noen måte forstår hvordan dette sårer deg?

Lykke til

Jeg er nå 23 og sliter med spiseforstyrrelser.

Fra jeg var rundt 12 år fikk jeg titt og ofte høre hjemme at jeg ikke burde spise så mye, eller spise på kvelden for da la jeg på meg o.l kommentarer.

Min far mente nok ikke noe vondt med det...men det har skadet meg..

Jeg var da rundt 156 høy og 47kilo. Trente mange ganger i uken, pga fast aktiv i fotball.

Med årene trente jeg bare mer og mer (i frykt av å legge på meg)

Da jeg sluttet med fotball når jeg var 17 gikk det vel bare nedover.. Ting utviklet seg og nå sliter jeg med spying osv.

Jeg har alltid hatt lav selvtillitt og min fars kommentarer har ødelagt mye.

Du som skrev innlegget skal glad for at du har så sterk selvdisiplin og tro på deg selv.

Jeg har vært "svak" og alltid lengtet å prestert for mine foreldre.

Ble kanskje litt langt dette innlegget.Ikke sikkert dere forstår hva jeg vil fram til en gang.

Det jeg prøver å si er at negative kommentarer fra foreldre kan ødelgge så mye. Spesielt hvis barnet er "svakt", har dårlig selvtillit etc.

Selvfølgelig var det ikke bare mine fars kommentarer som har gjort at jeg har spiseforstyrrelser, men det han sa til meg i min ungdomstid sitter som brent!

Desverre...

Jeg er nå 23 og sliter med spiseforstyrrelser.

Fra jeg var rundt 12 år fikk jeg titt og ofte høre hjemme at jeg ikke burde spise så mye, eller spise på kvelden for da la jeg på meg o.l kommentarer.

Min far mente nok ikke noe vondt med det...men det har skadet meg..

Jeg var da rundt 156 høy og 47kilo. Trente mange ganger i uken, pga fast aktiv i fotball.

Med årene trente jeg bare mer og mer (i frykt av å legge på meg)

Da jeg sluttet med fotball når jeg var 17 gikk det vel bare nedover.. Ting utviklet seg og nå sliter jeg med spying osv.

Jeg har alltid hatt lav selvtillitt og min fars kommentarer har ødelagt mye.

Du som skrev innlegget skal glad for at du har så sterk selvdisiplin og tro på deg selv.

Jeg har vært "svak" og alltid lengtet å prestert for mine foreldre.

Ble kanskje litt langt dette innlegget.Ikke sikkert dere forstår hva jeg vil fram til en gang.

Det jeg prøver å si er at negative kommentarer fra foreldre kan ødelgge så mye. Spesielt hvis barnet er "svakt", har dårlig selvtillit etc.

Selvfølgelig var det ikke bare mine fars kommentarer som har gjort at jeg har spiseforstyrrelser, men det han sa til meg i min ungdomstid sitter som brent!

Desverre...

Hvis du tror at mitt liv har vært uten problemer, så får du tro om igjen. Jeg har derimot verdens beste foreldre, og det har nok mye å si for hvordan jeg er i dag.

Jeg skjønner den biten med din far, og at det var sårende, men du straffer jo bare deg selv ved å holde på slik. Du er voksen nå, og kan ta dine egne valg - OG det er det du MÅ gjøre. Det nytter ikke å holde på i det uendelige å skylde på andre (selv om jeg forstår at det kan være en grei grunn).

Du må få hjelp, og komme deg videre, det må da være særdeles ubehagelig å kaste opp hele tiden. Uff, jeg vet ikke hva jeg skal si...

Jeg fikk også kommentarer når jeg var liten/ung, men ikke av mine foreldre - da var jeg tynn 1.72 og 46kg. Det var alle andre som mente jeg måtte spise mer osv. Jeg spiste normalt, men ble bare ikke tykkere. Lite koselig, men jeg har alltid blitt innpodet med at "la ingenting knekke deg - stå på" og takk og pris for det.

Så jo, jeg skjønner at du har fått innprentet motsatt, men da er det ikke deg det er noe galt med, men din far - skjønner du?

Jeg er ikke tynn nå, heller på grensen til å bli lubben, eller hva man skal kalle det, men jeg spiser ikke mye, men normalt. Ikke liker jeg søtsaker, og ikke brus...

Det er mitt liv, og mitt ansvar. Jeg har to kroniske sykdommer, men kan ikke skylde andre for det.

Skjønner du hva JEG mener? Du må drite i - for å si det rett ut, hva din far mente om deg, og ta tak i ditt eget liv. Du har bare ett, og det er vel ikke verdt å sløse bort på gammel bitterhet.

Lykke til

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...