Ang Utroskap

[Gjest Måne, sol, stjerne]

Jeg snakket med en lege i dag angående utroskap. Kjæresten min har vært utro. Kommentaren jeg fikk fra legen var at "utroskap er så vanlig i dag, at jeg syns du skal tilgi og glemme." For meg høres det ut som om man da viser at man aksepterer det. Altså at man har gitt opp. "Alle" er jo utroe likevel, så hvorfor skal man vise at man ikke godtar det, liksom..? -den holdningen.

Hva mener andre?

Jeg vet ikke om jeg skal bryte eller tilgi. Denne gutten betyr alt for meg, men dette er desverre ikke første gangen han er utro. Forholdet har vært litt spesielt, så på en måte skjønner jeg det, på en annen har jeg ingen forståelse for det overhodet. Jeg vil slå han i det ene øyeblikket og elske med han i det neste. Kan noen komme med litt innspill før jeg blir gal..?

[Craven]

Du har støtt på en utrolig tåplig lege. Jeg vet hvordan det er å bli rammet av utroskap, og det kan helt klart sammenlignes med dødsfall i nærfamilie. Men i tillegg til å stri med sjokk og sorg, har man i tillegg sinne, raseri og hevntanker.

Absolutt hele følelsesspekteret.

Alt av tillit går rett i vasken, og det er rett og slett en katastrofe å bli rammet av noe slikt. Jeg vet - og jeg har lest nok til å skjønne at dette gjelder de aller fleste.

De fleste bryter. Noen går likevel videre. Det gjorde jeg, men fortsatt nå - over ett år etter - merker vi etterdønninger så godt som hver dag.

Jeg har ikke klart verken å glemme eller tilgi, men jeg klarer å stort sett legge lokk på det desidert verste sjokket i mitt liv. Derfor har vi det stort sett godt likevel. Men det har kostet dyrt, svært dyrt, å komme så langt. Og fortsatt vil det gå år før dette er helt tilbakelagt.

[Gjest kattiee]

Du har støtt på en utrolig tåplig lege. Jeg vet hvordan det er å bli rammet av utroskap, og det kan helt klart sammenlignes med dødsfall i nærfamilie. Men i tillegg til å stri med sjokk og sorg, har man i tillegg sinne, raseri og hevntanker.

Absolutt hele følelsesspekteret.

Alt av tillit går rett i vasken, og det er rett og slett en katastrofe å bli rammet av noe slikt. Jeg vet - og jeg har lest nok til å skjønne at dette gjelder de aller fleste.

De fleste bryter. Noen går likevel videre. Det gjorde jeg, men fortsatt nå - over ett år etter - merker vi etterdønninger så godt som hver dag.

Jeg har ikke klart verken å glemme eller tilgi, men jeg klarer å stort sett legge lokk på det desidert verste sjokket i mitt liv. Derfor har vi det stort sett godt likevel. Men det har kostet dyrt, svært dyrt, å komme så langt. Og fortsatt vil det gå år før dette er helt tilbakelagt.

Jeg skjønner ikke at du gidder..

Har lest flere av dine innlegg her inne og det virker ikke som om du NOEN GANG vil legge dette bak deg.

Jeg synes utroskap er helt forkastelig og tror ikke jeg ville kunne legge det bak meg om det skjedde meg,- men da må man jo ta konsekvensene av det og gjøre det slutt.

Skal du aldri bli ordentlig glad igjen? Skal du alltid la dette legge en demper på livet ditt?

Som sagt, jeg skjønner ikke at du gidder.. Du virker absolutt ikke glad.

[mil1365380270]

Kanskje legen sa det for å provosere deg til å ta en beslutning; kjempe for å tilgi eller gå ut av forholdet?

[Gjest Måne, sol, stjerne]

Jeg skjønner ikke at du gidder..

Har lest flere av dine innlegg her inne og det virker ikke som om du NOEN GANG vil legge dette bak deg.

Jeg synes utroskap er helt forkastelig og tror ikke jeg ville kunne legge det bak meg om det skjedde meg,- men da må man jo ta konsekvensene av det og gjøre det slutt.

Skal du aldri bli ordentlig glad igjen? Skal du alltid la dette legge en demper på livet ditt?

Som sagt, jeg skjønner ikke at du gidder.. Du virker absolutt ikke glad.

Om det svaret var til meg, så kan jeg si at jeg aldri har skrevet noe innlegg her om utroskap før. Sånn at du ikke blander meg med noen andre.

Jeg respekterer det Craven har gjort, for jeg har selv sterke følelser for den personen som har vært utro mot meg. Jeg har tatt initiativ til dialog i stedet for å sette meg ned å hate. Da får jeg det iallefall ikke godt med meg selv. Han er jo en person jeg er glad i, har stor omsorg for osv. Og han har oppriktig prøvd å endre seg, lagt seg skinnflat, vil mer enn gjerne prøve å gjøre opp for det han har gjort, selv om han vet at sjangsene er små.

Det er jo det at man er glad i noen som skal telle, er det ikke? Men, jeg sier ikke at han dermed får en lett jobb. Eller at det er garantert at jeg tar ham tilbake. For han har ødelagt mye.

[Gjest hei fra meg]

Man skal kunne stole på hverandre. Slå opp. Du må da ha en partner som ikke er utro.

[Gjest Måne, sol, stjerne]

Kanskje legen sa det for å provosere deg til å ta en beslutning; kjempe for å tilgi eller gå ut av forholdet?

Det kan godt være. Jeg snakket med en sykepleier først, og hun mente det samme. Tilgi og kom dere videre, fordi hun så hvor mye jeg var glad i ham. Tror hun så at jeg var fortvilet, ikke forbanna som man kanskje ville vært om man ikke så noen vei tilbake til partneren.

[Gjest Måne, sol, stjerne]

Man skal kunne stole på hverandre. Slå opp. Du må da ha en partner som ikke er utro.

Jeg vet. Alle sier jeg skal gjøre det slutt. Bli ferdig med det. Det kan godt være at det er det som blir utfallet. Men jeg vil få alle facts på bordet før jeg avgjør noe. Ikke bare slå hånden av ham med en gang.

- Jeg vet jeg er for godhjerta. (tror jeg skal bli fredsmegler...hehe..)

[Gjest Måne, sol, stjerne]

Du har støtt på en utrolig tåplig lege. Jeg vet hvordan det er å bli rammet av utroskap, og det kan helt klart sammenlignes med dødsfall i nærfamilie. Men i tillegg til å stri med sjokk og sorg, har man i tillegg sinne, raseri og hevntanker.

Absolutt hele følelsesspekteret.

Alt av tillit går rett i vasken, og det er rett og slett en katastrofe å bli rammet av noe slikt. Jeg vet - og jeg har lest nok til å skjønne at dette gjelder de aller fleste.

De fleste bryter. Noen går likevel videre. Det gjorde jeg, men fortsatt nå - over ett år etter - merker vi etterdønninger så godt som hver dag.

Jeg har ikke klart verken å glemme eller tilgi, men jeg klarer å stort sett legge lokk på det desidert verste sjokket i mitt liv. Derfor har vi det stort sett godt likevel. Men det har kostet dyrt, svært dyrt, å komme så langt. Og fortsatt vil det gå år før dette er helt tilbakelagt.

Takk for innlegget ditt Craven. Det er godt å se at ikke alle roper "dump ham" med en gang. Helt klart den første tanken som slo meg, men jeg gjør ikke sånt mot noen uten å få alt på bordet først. Han angrer som en hund, og mer skal han nok komme til å angre, for jeg tyner ut alle detaljer.

Det du skriver om at det er en stor sorg, om alle følelsene som kommer på en gang..Kjente meg sånn igjen. Det er jo sånn det er. Man mister noe som man er himmelsk glad i, samtidig som man er så forbannet at man kan drepe! Akkurat nå prøver jeg bare å få orden på det kaoset, med partnerens hjelp. Vi har blitt enige om at det kan hjelpe å gå til en psykolog sammen, for å få noen utenfor til å "summere sammen" for oss. Litt hjelp til å sortere.

Jeg vet med meg selv at dette blir hardt å tilgi, og enda hardere blir det -om- vi skulle finne sammen igjen. Jeg tror det er den delen som blir verst...

[mil1365380270]

Det kan godt være. Jeg snakket med en sykepleier først, og hun mente det samme. Tilgi og kom dere videre, fordi hun så hvor mye jeg var glad i ham. Tror hun så at jeg var fortvilet, ikke forbanna som man kanskje ville vært om man ikke så noen vei tilbake til partneren.

Ikke så lett å "tilgi", hva er det liksom? Du er nok litt sint, siden du har tanker om at det er å "godta"?

Tror det handler om at du må bestemme deg for å stole på at han ikke gjør det igjen, vite at du er den eneste i hodet hans, og klare å gjøre ting med han, uten å plutselig se han for deg med de andre.

Tror ikke jeg hadde klart det, men kjenner par som har fortsatt sammen. Lykke til :-)

[Gjest Måne, sol, stjerne]

Ikke så lett å "tilgi", hva er det liksom? Du er nok litt sint, siden du har tanker om at det er å "godta"?

Tror det handler om at du må bestemme deg for å stole på at han ikke gjør det igjen, vite at du er den eneste i hodet hans, og klare å gjøre ting med han, uten å plutselig se han for deg med de andre.

Tror ikke jeg hadde klart det, men kjenner par som har fortsatt sammen. Lykke til :-)

Det jeg mente med "godta", var at om man bare tilgir og kommer seg videre, vil man på en måte godta at utroskap er noe som "skjer." Altså, det blir tatt for lett på.

Klart, utroskap skjer,men med den holdningen der tror jeg at om noen år så blir utroskap en "enkel sak", noe man tar for lett på. Særlig den som er utro.

Se hvordan det har blitt med sex i samfunnet. Jeg er for åpenhet, men jeg mener åpenheten har blitt forvridd til noe helt feil. Åpenheten har blitt et press. (nå ror jeg meg sikkert innpå noe her som jeg ikke klarer å forklare..., poenget er at man ikke skal "godta" utroskap på den måten som jeg følte legen mente man skulle.)

[mil1365380270]

Det jeg mente med "godta", var at om man bare tilgir og kommer seg videre, vil man på en måte godta at utroskap er noe som "skjer." Altså, det blir tatt for lett på.

Klart, utroskap skjer,men med den holdningen der tror jeg at om noen år så blir utroskap en "enkel sak", noe man tar for lett på. Særlig den som er utro.

Se hvordan det har blitt med sex i samfunnet. Jeg er for åpenhet, men jeg mener åpenheten har blitt forvridd til noe helt feil. Åpenheten har blitt et press. (nå ror jeg meg sikkert innpå noe her som jeg ikke klarer å forklare..., poenget er at man ikke skal "godta" utroskap på den måten som jeg følte legen mente man skulle.)

Skjønner hva du mener, helt enig med deg, jeg. Snart sånn at man er sjalu og urimelig, om man ikke synes trekant er helt greit. Jo mer man favner over seksuelt, jo kulere er man ;-)

Men så lenge folk forelsker seg, vil de bli skuffet av utroskap, så at man vil ta lettere på det, tror jeg ikke. I alle fall ikke i mer enn en kort overgangsperiode. Sjalusi er en sterk nedarvet drift, vi ikke blir kvitt så lett. (Ikke at det skal være et mål heller)

Og jo flere som er utro, jo mer smerte kommer opp i dagen også, så det er umulig å ta lett på det, selv om det forekommer hyppigere.

Følger ikke automatisk livserfaring og empati med legetittelen, så ikke ta alt folk sier alvorlig. Hadde heller hørt på de som har opplevd det for en tid tilbake, de vet hva du snakker om.

[petter smart]

Dersom det skal være noe poeng i å tilgi (glemme gjør en uansett ikke) og fortsette forholdet må en være sikker på at dette ikke skjer igjen. Når han har vært utro før så tyder det enten på at det er noe feil i forholdet deres eller at han rett og slett ikke klarer å la være. Uansett er det er dårlig utgangspunkt for å komme seg videre.

Det hadde hjulpet om du utdypet det med at du på en måte skjønte at han var utro, men jeg skjønner det om du ikke vil utlevere deg for mye her inne.

Selvfølgelig skal man ikke akseptere slikt kun fordi det er "vanlig". For en toskete lege.

[Gjest Måne, sol, stjerne]

Dersom det skal være noe poeng i å tilgi (glemme gjør en uansett ikke) og fortsette forholdet må en være sikker på at dette ikke skjer igjen. Når han har vært utro før så tyder det enten på at det er noe feil i forholdet deres eller at han rett og slett ikke klarer å la være. Uansett er det er dårlig utgangspunkt for å komme seg videre.

Det hadde hjulpet om du utdypet det med at du på en måte skjønte at han var utro, men jeg skjønner det om du ikke vil utlevere deg for mye her inne.

Selvfølgelig skal man ikke akseptere slikt kun fordi det er "vanlig". For en toskete lege.

Det var noe feil i forholdet. Kommunikasjon bl.a

Det jeg mente med at jeg "visste at han var utro", var at jeg har en utrolig (for meg) evne til å føle når noe er feil. Den har hittil stemt så og si alltid. Men jeg klarer ikke alltid å sette fingeren på hva som er galt. Her kommer kommunikasjonen inn.

Men vi skal ta kontakt med familierådgiver/psykolog som tar par, så regner jeg med vi får litt input derifra. Men som sagt før, jeg glemmer ikke så lett. Og det er ikke sagt at jeg vil tilbake til kjæresten, men jeg vil ha alt på bordet før jeg avgjør noe som helst.

Legen var litt kjapp med den kommentaren ja. Men det er ikke mye man får sagt om situasjonen alltid heller. Særlig ikke når den er så komplisert som det vi har rotet til )

[Equilibrium]

Jeg skjønner ikke at du gidder..

Har lest flere av dine innlegg her inne og det virker ikke som om du NOEN GANG vil legge dette bak deg.

Jeg synes utroskap er helt forkastelig og tror ikke jeg ville kunne legge det bak meg om det skjedde meg,- men da må man jo ta konsekvensene av det og gjøre det slutt.

Skal du aldri bli ordentlig glad igjen? Skal du alltid la dette legge en demper på livet ditt?

Som sagt, jeg skjønner ikke at du gidder.. Du virker absolutt ikke glad.

Jeg skjønner godt at han gidder, jeg har akkurat vært igjennom det samme. Kona mi var utro, og hun angrer virkelig. Derfor har jeg valgt å prøve å beholde ekteskapet. Jeg har store problemer med tillit, og er sinnsykt paranoid om dagen, men jeg vil heller ikke miste henne. Kanskje det er patetisk, men jeg kjenner meg sinnsykt godt igjen i Cravens situasjon. Dere som opplever slikt, har min fulle sympati. Ingen fortjener slikt.

[Equilibrium]

Mulig legen din svarte "taktisk" for å hjelpe deg, men uansett så virket det veldig uprofesjonelt. Jeg føler med deg.

[tjohei]

I dette tilfellet må du vel bare finne ut hva som er best for deg selv. Legen kan ikke gi deg noe svar. Det ligger i deg selv. Kan du leve videre med dette? Du burde i såfall ikke gi han flere sjanser. Det er bare du som kan vite hva som er best for deg.

[Gjest nicksie]

Kast han på hue og ræva ut, der han hører hjemme!

Det han har gjort er kun èn ting: råttent!

[Gjest Måne, sol, stjerne]

Kast han på hue og ræva ut, der han hører hjemme!

Det han har gjort er kun èn ting: råttent!

Jeg er helt enig, det han har gjort er råttent.

Men hva om han er villig til å gå til div terapeuter for å få ordnet dette? (Vi går sammen, og evt hver for oss om nødvendig.)

Hva om han lar meg spørre og grave til jeg har fått ut alt grumste jeg trenger å høre, (noe som jo på ingen måte er en positiv opplevelse for ham.)

Hva om han har som mål å klare min sjalusi, min bebreidelse, min utrygghet, og klarer å vise at han faktisk oppnår det?

Hva om vi faktisk elsker hverandre?

Jeg må få presisere at der er mye som ikke er fortalt her, men her snakker jeg litt om "prinsippet" eller generellt, ikke bare om at "han har vært utro mot meg" som jeg også mener er forkastelig.

[Gjest Ugga Bugga]

Legen har ikke noe mer autoritet på dette området enn andre mennesker.

Du bestemmer selv hva du vil gjøre.

At "alle andre" er utro er selvsagt ikke noen unnskyldning.