Jeg hater eksen min!

[Isabella]

Vi ble separert for 18 mnd. siden og har to barn på 3 og 4 år. Årsaken til bruddet vårt den gangen var at han ble sammen med sin arbeidskollega (p.g.a. vi hadde ikke noe godt samliv). (Det hører også med til historien at jeg fant dem i seng - nakne!) De flyttet raskt sammen, men nå har hun flyttet ut. Jeg hadde det utrolig tøfft når han flyttet, for jeg var jo oppriktig glad i ham. Det var også tøfft å være alene med barn så små barn, da jeg ikke har familie som stiller opp. Jeg var sykmeldt fra jobben min ett år p.g.a. det som skjedde, og sa til slutt opp jobben. Livet mitt har nok vært ganske skakkjørt i tiden etterpå, og sikkert feil av meg å være bitter, men må innrømme at jeg la mye av skylden på ham.

Jeg har helel tiden ønsket et samarbeid p.g.a. barna. Jeg har invitert ham på middag og foreslått ting vi kan gjøre sammen i blant med barna. Det ble aldri noe samarbeid. Han tok heller aldri telefonen når jeg ringte, eller svarte på meldinger vedrørende barna. Jeg holdt på å bli gal til tider, når jeg lurte på hvordan det var med barna. Vel, historien kunne selvsagt vært mye lenger.

Men avslutningsvis vil jeg si at nå har samboeren hans flyttet, og han takler overhodet ikke å være alene. Nå sender han meldinger til meg og ringer og spør om vi skal finne på ting med barna. Hva kan man si om slik oppførsel? Han sier han ikke kunne før, fordi samboeren hans var sjalu. Jeg er helt sjokkert! Vi er alle godt voksne høyskoleutdannede mennesker. Vi burde da hatt forutsetninger for et samarbeid p.g.a. barna?

Og nå er jeg god nok? Jeg forstår ikke at han kan spørre engang!

Jeg håper han er i stand til å ta seg av barna våre! Han er visst veldig desperat etter å finne seg en ny kjæreste. Stakkars ungene våre! Blir spennende å se hva han ender opp med neste gang!

Han har uttalt til familien sin at han angrer på at han fikk barn fordi det gjør det vanskeligere for ham å få seg kjæreste! Fy faen!

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

Du må ta et valg og være sterk. Hvis ikke bruker han deg som trøst. Husk du er sinna på ham, og har grunn til det, og du kan ikke forvente deg at han plutselig skulle ha forandret karakter. Ikke uten å gå alene for seg selv å tenke et års tid iallfall. La ham være alene, du, med følelser og tanker.

Tror jeg.

Dessuten hater du vel oppførslen hans og det han har gjort mot deg. Kanksje du ikke hater ham som barnas far når det kommer itl stykket.

[soleil]

Prøv å la være å gi etter for han. Fint om dere kan samarbeide om barna, men ikke la deg bruke som noen trøst!

[Isabella]

Du må ta et valg og være sterk. Hvis ikke bruker han deg som trøst. Husk du er sinna på ham, og har grunn til det, og du kan ikke forvente deg at han plutselig skulle ha forandret karakter. Ikke uten å gå alene for seg selv å tenke et års tid iallfall. La ham være alene, du, med følelser og tanker.

Tror jeg.

Dessuten hater du vel oppførslen hans og det han har gjort mot deg. Kanksje du ikke hater ham som barnas far når det kommer itl stykket.

Takk skal du ha engel! Du har selvsagt rett! Han trenger også tid alene nå. Men som det dumme, følsomme mennesket jeg er så synes jeg faktisk synd på ham (og hater meg selv for deg) fordi jeg vet hvordan han har det. Og jeg vet hvor tøfft det er å være alene med barna. Men han er jo sammen med foreldrene sine hele helgen når han har barn da. Jeg må innrømme jeg savner familielivet og blir fristet til å finne på ting med ham og barna, men det passer jo bare når han har de og ikke når han har barnefri. Rart, ikke sant? Jeg skal holde meg unna ham! Takk for kake! Skal skylle den ned med vin og edikk. Regner med at det er sitronkake? ;-)

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

Takk skal du ha engel! Du har selvsagt rett! Han trenger også tid alene nå. Men som det dumme, følsomme mennesket jeg er så synes jeg faktisk synd på ham (og hater meg selv for deg) fordi jeg vet hvordan han har det. Og jeg vet hvor tøfft det er å være alene med barna. Men han er jo sammen med foreldrene sine hele helgen når han har barn da. Jeg må innrømme jeg savner familielivet og blir fristet til å finne på ting med ham og barna, men det passer jo bare når han har de og ikke når han har barnefri. Rart, ikke sant? Jeg skal holde meg unna ham! Takk for kake! Skal skylle den ned med vin og edikk. Regner med at det er sitronkake? ;-)

"Takk for kake! Skal skylle den ned med vin og edikk. Regner med at det er sitronkake? ;-) " -------

hehe... jeg deler ut etter behov og fortjeneste. Du fortjener sitronkake, hvis du er glad i det! Litt kjølig hvitvin utpå kvelden kan du også få, mens eddiken synes jeg du skal helle i telefonrøret neste gang exen ringer!!! *klem og lykke til*

[Gjest i alle fall]

Ikke ta ham tilbake!!

[favn]

For en ekling.

Skaff deg en skikkelig og dokumentert deltjavtale vedrørende barna, behandle ham pinlig korrekt, og børst alt av deg og vend deg mot livet og andre mennesker.

Det er mitt råd.

[skorpionfisken]

Hvem går det ut over at du hater eksen din?

Går det ut over ham?

Eller går det kanskskje ut over deg, og derigjennom ut over barna? Det er slitsomt å hate noen, det går mest ut over den som hater. Du blir bitter og kommer ikke videre med livet ditt.

Det er faktisk ditt ansvar å komme videre, ditt ansvar å unngå å bli sykemeldt på grunn av hans oppførsel. Du må ta tak i ditt liv og gå videre derfra.

Eksen din skal ha kontakt med barna, og der skal dere samarbeide. Men du trenger ikke trøste ham eller ta deg av ham på noen annen måte.

Hev deg over dette, du kommer ingen vei med å hate.

[Goliath]

Jeg forstår at du er opprørt over hans oppførsel - og med god grunn.

Men la ikke det gå ut over dine barns muligheter til å være sammen med sine foreldre.

Det du selv skriver betyr jo egentlig at du burde forsøke å være sammen med han og barna av og til - både for barnas skyld, og for å kontrollere din usikkerhet om hans evner til å ta vare på barna.

Nå virker det litt som om du leter etter argumenter for å kunne hindre dine barn i å tilbringe tid sammen med sin far.

Og selv om du missliker (hater) han sterkt, så er det intet argument for å hindre dine barn i å være sammen med sin far.

Noe "godt" må det jo være i han, siden du har valgt å få to barn med han.

Så bli ikke en som enten bruker barna for å straffe en du hater, eller en som lar sitt hat over en annen gå ut over barnas behov.......

[musikeren]

Hvem går det ut over at du hater eksen din?

Går det ut over ham?

Eller går det kanskskje ut over deg, og derigjennom ut over barna? Det er slitsomt å hate noen, det går mest ut over den som hater. Du blir bitter og kommer ikke videre med livet ditt.

Det er faktisk ditt ansvar å komme videre, ditt ansvar å unngå å bli sykemeldt på grunn av hans oppførsel. Du må ta tak i ditt liv og gå videre derfra.

Eksen din skal ha kontakt med barna, og der skal dere samarbeide. Men du trenger ikke trøste ham eller ta deg av ham på noen annen måte.

Hev deg over dette, du kommer ingen vei med å hate.

Godt sagt.

[favn]

Jeg forstår at du er opprørt over hans oppførsel - og med god grunn.

Men la ikke det gå ut over dine barns muligheter til å være sammen med sine foreldre.

Det du selv skriver betyr jo egentlig at du burde forsøke å være sammen med han og barna av og til - både for barnas skyld, og for å kontrollere din usikkerhet om hans evner til å ta vare på barna.

Nå virker det litt som om du leter etter argumenter for å kunne hindre dine barn i å tilbringe tid sammen med sin far.

Og selv om du missliker (hater) han sterkt, så er det intet argument for å hindre dine barn i å være sammen med sin far.

Noe "godt" må det jo være i han, siden du har valgt å få to barn med han.

Så bli ikke en som enten bruker barna for å straffe en du hater, eller en som lar sitt hat over en annen gå ut over barnas behov.......

Nei, synes du Isabella 'leter etter argumenter for å kunne hindre dine barn i å tilbringe tid sammen med sin far.'?

Hun sier jo nettopp at hun prøvde det meste i forhold til å etablere en god skilsmisserelasjon mellom alle tre 'parter'. Han ville ikke.

Dessuten var han tilogmed så råtten at han nektet han å svare eller snakke med henne når hun lurte på hvordan det gikk med dem under samvær.

Etter min mening er det helt greit at hun gjør som hun gjør, nemlig innser at far til barna er totalt ustabil og at han har vært svært slem med henne og at hun derfor må få slippe å ha mer å gjøre med dette mennesket som har forårsaket så mye skade og vondt.

Han har sitt samvær med barna og ut fra det jeg leser, oppfatter jeg ham til å være direkte frekk som nå prøver å late som om ingenting har hendt.

Isabella oppfyller sine forpliktelser i forhold til barna og har gjort en betydelig innsats for å ordne og ordne med barn-mor-far

Nå er det derfor helt riktig av Isabella å tenke på eget liv, egen helse og trivsel. Barna har det sikkert utmerket sammen med sin far, og det er ingen grunn til at moren skal påføres dårlig samvittighet fordi hun ikke stiller opp for å ta seg av ham. Han har diskvalifisert seg noe så grundig.

[Goliath]

Nei, synes du Isabella 'leter etter argumenter for å kunne hindre dine barn i å tilbringe tid sammen med sin far.'?

Hun sier jo nettopp at hun prøvde det meste i forhold til å etablere en god skilsmisserelasjon mellom alle tre 'parter'. Han ville ikke.

Dessuten var han tilogmed så råtten at han nektet han å svare eller snakke med henne når hun lurte på hvordan det gikk med dem under samvær.

Etter min mening er det helt greit at hun gjør som hun gjør, nemlig innser at far til barna er totalt ustabil og at han har vært svært slem med henne og at hun derfor må få slippe å ha mer å gjøre med dette mennesket som har forårsaket så mye skade og vondt.

Han har sitt samvær med barna og ut fra det jeg leser, oppfatter jeg ham til å være direkte frekk som nå prøver å late som om ingenting har hendt.

Isabella oppfyller sine forpliktelser i forhold til barna og har gjort en betydelig innsats for å ordne og ordne med barn-mor-far

Nå er det derfor helt riktig av Isabella å tenke på eget liv, egen helse og trivsel. Barna har det sikkert utmerket sammen med sin far, og det er ingen grunn til at moren skal påføres dårlig samvittighet fordi hun ikke stiller opp for å ta seg av ham. Han har diskvalifisert seg noe så grundig.

Det kan godt være at det du skriver her er helt riktig.

Men slike saker har som oftest to sider (eller fler...), og det kan av og til være lurt å vise litt "moderasjon" når det gjelder å gi full oppslutning og støtte til den ene part - når man bare har hørt dennes side av saken.

Jeg kjenner til denne type problemstilling gjennom nære venner opp gjennom årene, og vet hvor stor forskjell det kan være i fremstillingen av slike saker fra begge parter.

Og jeg vet også hvor ofte partene "bruker" den støtten de får fra sine venner (som kun har hørt den ene siden av saken), til å rettferdiggjøre mindre riktige avgjørelser - som ikke minst også kan gå ut over barna.

Derfor mitt innlegg, som ikke var ment som en "påstand" om hvordan den aktuelle situasjonen er, men mer som en tankevekker hvis det skulle være noe i det.

[favn]

Det kan godt være at det du skriver her er helt riktig.

Men slike saker har som oftest to sider (eller fler...), og det kan av og til være lurt å vise litt "moderasjon" når det gjelder å gi full oppslutning og støtte til den ene part - når man bare har hørt dennes side av saken.

Jeg kjenner til denne type problemstilling gjennom nære venner opp gjennom årene, og vet hvor stor forskjell det kan være i fremstillingen av slike saker fra begge parter.

Og jeg vet også hvor ofte partene "bruker" den støtten de får fra sine venner (som kun har hørt den ene siden av saken), til å rettferdiggjøre mindre riktige avgjørelser - som ikke minst også kan gå ut over barna.

Derfor mitt innlegg, som ikke var ment som en "påstand" om hvordan den aktuelle situasjonen er, men mer som en tankevekker hvis det skulle være noe i det.

Ok, jeg leser og svarer ut fra det folk skriver. I dette tilfellet kan det vel ikke være så mye rom for ulike fortolkninger. Mannen selv bekrefter jo at han gjorde sånn og slik på grunn av ny kjæreste og blabla.

Det er like fullt viktig å huske at forhold og skilsmisser _kan_ være betente greier der tilhørerne kan settes på prøve. Det har du rett i.