Aldri meg???

[Gjest Coolys]

Testen ble tatt i dag....og den var selvsagt negativ. nå er det 9 år med negative tester...jeg er DRITT lei. Jeg er lei av alle mine veninner som kommer gledestrålende "jeg er gravid!!!!!!"....og jeg skal juble med dem, og fortelle hvor lykkelig jeg er på deres vegne..

Mange tårer har dryppet på puten min i dag, mange ubesvarte 'hvorfor?' er blitt ropt ut i tomme rommet.

Jeg er tom innvendig...vil ikke føle..vil ikke snakke alt ihjel med mennesker som ikke har noen formening om hva jeg snakker om....

Må jeg innse at det aldri blir min tur?....klarer jeg det?..

Sliten

[sosso]

Jeg synes selvfølgelig veldig synd på deg. Spesielt siden du har prøvd i 9 år. Selv har jeg "bare" prøvd i 3 år, og med to mislykkede prøverørsforsøk bak meg. Skal på det 3 forsøket i høst. Har du prøvd ut IVF? Det er vel verdt å prøve det, selv om prosessen er tøff. Den største trøsten vi kan ha er at vi er mange søstre i samme båt, og at vi må oppmuntre hverandre. Utallige mirakler hos barnløse har skjedd før....

[Meg selv]

Hei på deg.

Det er vanskelig, tøft og grusomt trist når mensen kommer måned etter måned. Jeg kjenner ikke noe av din historie, men du kan få en kortversjon av min:

August 1996: sluttet med pillen

1997 - 2001: utredning, inseminasjon, 3 IVFn-forsøk (naturlig syklus) og 3 IVF-forsøk. Ingen klar diagnose og aldri en positiv test.

2001: Brudd med samboeren pga alt slitet vårt.

2001: Møtte han jeg nå er gift med, plutselig og uventet. Ble uventet gravid og mistet.

2002: Ble gravid og mistet

2003: IVF-forsøk, ikke gravid

2004: Fryseforsøk og gravid, men mistet

Nå: gravid etter IVF, 11 uker på vei,og har sett mirakelet sprell levende på ultralyd.

Det er ikke sikkert min versjon hjelper deg noe, siden den inkluderer bytte av mann, men siden jeg vet så lite om hva du har vært gjennom, tar jeg sjansen. I alle fall er jeg et bevis på at det går an å bli gravid, etter åtte års prøving!

Lykke til videre.

[Lutt]

eg fekk vita i går at søstra mi er gravid. det er det verste så har skjedd meg på lenge. missforså meg rett... det ligg mye meir bak enn det. eg har brutt kontakenten med ho. det er det største sviket ho har gjort mot meg. eg kan nok aldri tilgi. det ligg mye mye bak. saken er at eg skjønner korleis du har det når du har grått og spurt korfor... det har eg og, utallige ganger... er lova ivf no i høst for første gang. gler meg kvir meg. veit ikkje heilt kva eg skal føle. ver sterk, me er fleire!

[frosken]

eg fekk vita i går at søstra mi er gravid. det er det verste så har skjedd meg på lenge. missforså meg rett... det ligg mye meir bak enn det. eg har brutt kontakenten med ho. det er det største sviket ho har gjort mot meg. eg kan nok aldri tilgi. det ligg mye mye bak. saken er at eg skjønner korleis du har det når du har grått og spurt korfor... det har eg og, utallige ganger... er lova ivf no i høst for første gang. gler meg kvir meg. veit ikkje heilt kva eg skal føle. ver sterk, me er fleire!

Hei Lutt:-)

Jeg vet at det er lite populært at andre enn de som "hører hjemme" på dette forumet kommenterer på innlegg her, men jeg blir så satt ut av at du får deg til å skrive slik du gjør at jeg allikevel påpeker dette. Forstår at du er fortvilet siden du skriver noe slikt, men hvordan kan du få deg til å skrive at "eg fekk vita i går at søstra mi er gravid. det er det verste så har skjedd meg på lenge"?

"Håper jeg vil være i stand til å unne andre fremgang i deres liv selv om jeg selv skulle oppleve vanskelige faser i mitt liv...*

[Gjest hinke]

eg fekk vita i går at søstra mi er gravid. det er det verste så har skjedd meg på lenge. missforså meg rett... det ligg mye meir bak enn det. eg har brutt kontakenten med ho. det er det største sviket ho har gjort mot meg. eg kan nok aldri tilgi. det ligg mye mye bak. saken er at eg skjønner korleis du har det når du har grått og spurt korfor... det har eg og, utallige ganger... er lova ivf no i høst for første gang. gler meg kvir meg. veit ikkje heilt kva eg skal føle. ver sterk, me er fleire!

Jeg skjønte ikke helt?

det at søsteren din er blitt gravid, er det det verste som har hendt deg? bør ikke det være en gledelig nyhet som du tar del i da?

Jeg skjønner det hvis du er sjalu og trist fordi du ikke har greid å bli gravid selv, men det er et langt skritt fra det og til å si at det er det verste som har hendt deg.

Ikke la den sykelige sjalusien "spise deg opp"!

[Gjest ikkemorennå]

Jeg vet ikke om du har vært igjennom IVF-behandling. Selv har jeg vært ufrivillig barnløs i 8 år før jeg nå lykkes etter 7 fosøk med prøverørsmetoden.(er nå 23 uker på vei). Denne gangen var jeg i Danmark og fikk foretatt hatching på eggene ( se: www.maigaard.no) På forhånd tok jeg refleksologi. Hva som gjorde utsalget vet jeg ikke. Men det har vært harde år, med at "ALLE" rundt meg ble gravid. Jeg har hatt to lapraskopier også.Ikke gi opp! Har du vurdert adopsjon?

Ønsker deg MASSE lykke til!!

Klem fra en som har gått i dine mokkasiner og vet hvor pyton urettferdig ting er.

[Gjest 10 år på overtid]

Hei. Føler med deg. Vi forsøkte å få barn i 3 år uten hell (vi valgte ikke IVF el.). Til slutt valgte vi adopsjon noe som snudde opp ned på livet vårt. En herlig gullklump, mange nye venner og mange positive opplevelser og nok å henge fingra i. Nå 10 år uten prevensjon opplever vi det uvirkelige. Vi er gravide og vi er nå 6 måneder på vei !!!!

Det gikk lang tid før vi fattet at det var mulig noe som også forundret min gynekolog da jeg har Endometriose + + mange andre ting som gjør at dette egentlig ikke skulle skjedd.

At miraklenes tid ikke er forbi ja det er vi et godt bevis på.

Vi hadde forlengst gitt opp å få egenproduserte barn. Men kan trygt anbefale barn som er hentet med storken også !!!!!!

Tenker på deg og håper det ordner seg for dere.... KLEM

[Gjest dypt deprimert.]

Hei

Føler så veldig med deg. Spesielt dette med venninder. Jeg har da ikke holdt på så lenge som deg. Jeg sluttet på P-pillen i oktober 03 og vi har vært til utredning og det er lav sædkvalitet. Men skal ta ny prøve snart og hvis samme resulat så går vi i gang med prøverør. Jeg holder på å bli gal av alle som er gravide rundt meg. Det er 6 jenter som er gravide på jobb + noen menn som skal bli pappaer. Så har jeg 3 venninder som er gravide og ble det fort. I tillegg så har nesten alle i vennine flokken fått sitt første baren i løpet av de 2 siste årene så det går mye i baby prat. Jeg holder på å bli gal og tenker at det må skje noe nå. Det går nesten ikke et sekund uten at jeg tenker på det. Er skikkelig deprimert og krangler mye med min mann pga mitt dårlige humør. Jeg kan jo heller ikke si til noen venninder at de ikke skal snakke om dette til meg for det er jo leit for dem. Men det er helt kjempe leit hver måned når den forbaska mensen kommer. Jeg aner ikke hvor mange graviditets tester jeg har tatt det siste året. Hver måned har jeg følt meg gravid. Jeg ser enten store gravide mager overalt eller barnevogner. Alle sier ikke tenkt på det så skjer det, men nå har vi jo fått det bevisst, men det kan jo skje for det sier noen. Ja, jeg krysser fingrene.

Hilsen ei som er dypt deprimert.