Han tjener så mye mer enn meg

[Dorthe]

8000 kr er ikke lite, men heller ikke mye. Vil tro at de bruker ca. kr 4000,- på mat/husholdning på 4 pers. på en måned. ca. kr 700 i bensin på en måned (om hun ikke kjører svært mye). Da har hun igjen litt over kr 3000,- til å dekke klær til seg og barna, samt gaver, og det holder, men er ikke MYE!!!!

Men for meg er det prinsippet!!!Å bli avlønnet av sin mann med lommepenger syntes jeg er svært snodig ettersom hun selv tydeligvis ønsker en annen løsning.

Jeg hadde aldri valgt den løsningen. Jeg har forsørget meg selv siden jeg var jeg var ferdig på videregående.

[serendipity]

Jeg hadde aldri valgt den løsningen. Jeg har forsørget meg selv siden jeg var jeg var ferdig på videregående.

Jeg har økonomi til å forsørge meg selv og min sønn på min lønn. Men ettersom jeg lver med barnefaren har vi felles økonomi og aller penger går inn og ut av en konto. Skal en av oss ha noe utenom det vanlig så snakker vi om det, sånn at ikke begge har tenkt å bruke x-tra penger en måned og så kommer vi skjevt ut.

Men jeg vet at mange har det sånn med adskilt økonomi. Men mine og dine penger blir helt feil for meg i en familie. Selv om samboeren min tjener dobbelt så mye som meg så har da ikke han rett på noe mer enn meg.

[Dorthe]

Jeg har økonomi til å forsørge meg selv og min sønn på min lønn. Men ettersom jeg lver med barnefaren har vi felles økonomi og aller penger går inn og ut av en konto. Skal en av oss ha noe utenom det vanlig så snakker vi om det, sånn at ikke begge har tenkt å bruke x-tra penger en måned og så kommer vi skjevt ut.

Men jeg vet at mange har det sånn med adskilt økonomi. Men mine og dine penger blir helt feil for meg i en familie. Selv om samboeren min tjener dobbelt så mye som meg så har da ikke han rett på noe mer enn meg.

Jeg er oppvokst med dine og mine penger hjemme og det gikk greit bestandig. Så for meg blir det riktig. Jeg hadde ikke orket å stå til ansvar for noen for mitt forbruk av penger. Og mine ting er mine ting så lenge jeg har betalt dem.

[serendipity]

Jeg er oppvokst med dine og mine penger hjemme og det gikk greit bestandig. Så for meg blir det riktig. Jeg hadde ikke orket å stå til ansvar for noen for mitt forbruk av penger. Og mine ting er mine ting så lenge jeg har betalt dem.

Det har sikkert med hva man er vant med hjemmefra. Jeg er vant med at pengene er våre. Skjønner ikke helt hvordan man skulle gjort det ellers. Skulle den som tjente mest betalt mest, eller skulle man betalt likt,og så synd for den som tjente minst liksom....? Eller en prosentdel av lønnen inn på felles konto... Huff, nei så mye greie... Jammen glad jeg har det som jeg har.. Selv om mannen noen agnger har påpekt at jeg kanskje har nok jakker og støvletter :-)

[Dorthe]

Det har sikkert med hva man er vant med hjemmefra. Jeg er vant med at pengene er våre. Skjønner ikke helt hvordan man skulle gjort det ellers. Skulle den som tjente mest betalt mest, eller skulle man betalt likt,og så synd for den som tjente minst liksom....? Eller en prosentdel av lønnen inn på felles konto... Huff, nei så mye greie... Jammen glad jeg har det som jeg har.. Selv om mannen noen agnger har påpekt at jeg kanskje har nok jakker og støvletter :-)

Mora og faren min betalte annenhver husleie og delte regningene sånn 50/50. Mora mi kjøpte klær til henne og meg. Faren min betalte henne kostpenger og så betalte hun resten. Hun har 400 000 på kontoen, faren min har ingenting

[petter smart]

Selvsagt burde man ha en kontrakt, men i utgangspunktet er ekteskapskontrakten en slik kontrakt, hvor det står at man har felles underholdningsplikt. Men man kan jo tolke den både på din måte og på min måte..

Praksis for mange er at hun blir gravid, er hjemme mesteparten av permisjonen, og kvier seg mest for å levere fra seg barna i fulltids barnehage, han synes også det er behagelig med en kone som ordener det meste hjemme, og så blir hun hjemme litt til, får et barn til, og plutselig så har det gått fem år hvor han har avansert og har kunnet jobbe mye og har en god lederlønn, mens hun er veldig akterutseilt økonomisk/karrieremessig, kanskje helt hjemmeværende, kanskje med en liten deltidsjobb.

Omtrent der er vel (u)holden frue i dag.

Forskjellen da er vel om mannen er moralsk oppegående, og ser at hans inntekt er familiens inntekt, at hennes bidrag og hans bidrag tilsammen gjør at de har et ok familieliv og en god økonomi, selv om den ene bidrar med penger og den andre med tid og omsorg.

Er han ikke moralsk oppegående, så vil han se at fordi han tjener så mye mer enn henne, så må han kunne disponere en god del av pengene på egen hobby / fritid, og hun må spørre ham om eventuelle slike ekstra-ting.

Og blir hun grinete og sur fordi det er slik, så kan han si "jeg har ikke bedt om at du har nedprioritert karrieren din, du kan bare gå ut og ta deg en hvilken som helst jobb, for min del kan barna gjerne være i barnahgen fra halv åtte til kvart over fem hver dag, og en vaskehjelp tre timer i uken vil vel gjøre omtrent det samme som du har gjort hjemme.

Og hvis hun synes dette er urimelig og utakknemlig, så kan hun jo flytte ut, så får han hele millioninntekten (minus barnabidrag) for seg selv, og så kan hun skaffe seg den drømmejobben hun sier hun ville hatt hvis hun ikke hadde ofret seg for barna.

Han mer enn oppfyller en evt underholdsplikt. Hun lider ingen nød, tvert imot har hun det meget godt, om enn ikke så godt som han.

[Gjest Rusle]

Han betaler huset, strøm, telefon, forsikring og alle andre regninger. Hun betaler kun mat og klær til seg og barna. Hun jobber 50%, får barnetrygden og 3000 av han. Bor hun ikke da gratis?

Du snakker som om hun skulle være en husholderske.

Hva mener du med "å bo gratis"?

Selvfølhelig gjør hun det, de er jo gift.

[Goliath]

Du snakker som om hun skulle være en husholderske.

Hva mener du med "å bo gratis"?

Selvfølhelig gjør hun det, de er jo gift.

Bør de ikke da også dele på utgiftene, og ikke bare inntektene?

Hvis den ene "bor gratis", så er det jo en selvfølgelighet at den andre har større del av inntektene.....for å betale for de utgiftene som den andre slipper (ved f.eks å "bo gratis").

[Gjest lurer litt på det]

Han betaler huset, strøm, telefon, forsikring og alle andre regninger. Hun betaler kun mat og klær til seg og barna. Hun jobber 50%, får barnetrygden og 3000 av han. Bor hun ikke da gratis?

Hvordan mener du at man skal gjøre det i en familie,der det er kun mannen som har inntekt?

[Gjest Rusle]

Bør de ikke da også dele på utgiftene, og ikke bare inntektene?

Hvis den ene "bor gratis", så er det jo en selvfølgelighet at den andre har større del av inntektene.....for å betale for de utgiftene som den andre slipper (ved f.eks å "bo gratis").

Selvfølgelig skal de dele på utgiftene, de gjør jo det.

Selv om å 'bo gratis' settes i anførselestegn, høres det for j***** ut ;-)

[Gjest Rusle]

Bør de ikke da også dele på utgiftene, og ikke bare inntektene?

Hvis den ene "bor gratis", så er det jo en selvfølgelighet at den andre har større del av inntektene.....for å betale for de utgiftene som den andre slipper (ved f.eks å "bo gratis").

Nå er det jo mange som er hjemmeværende, spesielt mens barna er små. Og det gjelder ikke nødvendigvis bare mor.

Som jeg har skrevet i et annet innlegg, så er en familie en liten bedrift som ikke styres av 'mitt og ditt', men hvor alle yter sitt. Enten i form av inntekt eller på det hjemlige området.

[Gjest stoiker]

Han betaler jo tilnærmet 9/10 av utgiftene, logisk nok når han tjener 10 ganger så mye. Men da skal han ha eierskap til de tingene han kjøper. Han sponser henne allerde nok ved å betale hus/regninger og 3000 kontant hver måned.

Nei, når man er gift, har man felleseie.

[Gjest stoiker]

Enig i mye av det du sier. Men jeg mener f.eks. at så lenge han betaler mest bør han eie mest. Da trekker jeg fra hans ekstra bidrag til felleskassen grunnet at hun kun jobber 50%.

Hun har vært ufornuftig med penger. Kanskje det er fornuftig at han har kontrollen med pengene og at hun må spørre. Jeg kjenner ikke situasjonen, men har opplved noe lignende selv. Kjenner mange personer som ikke kan holde styr på pengene.

Så lenge hun har valgt å leve hjemme må det jo bli slik at han stikker til henne litt "husholdningspenger", enten i form av felles konto eller slik de har det i dag.

"Hun har vært ufornuftig med penger. Kanskje det er fornuftig at han har kontrollen med pengene og at hun må spørre."

Hvor har du disse opplysningene fra? Jeg ser ikke grunnlag for dem i denne tråden?

[Gjest stoiker]

Han sparer ikke kun for seg selv, de skulle bl.a. kjøpe en ny bil, noe begge vil ha nytte av. Så lenge de bor sammen nyter hun godt av denne sparingen.

Vi vet at svært mange forhold/ekteskap ryker. Så lenge hun ikke har noen planer om å forlate han har det mindre relevans om han sparer pengene i sitt navn. Det er først ved et brudd dette er viktig og da blir det feil at hun skal stikke av med halvparten av pengene han har spart opp.

Hun fikk penger til mye/det meste av det hun ønsket penger til. I tilleg burde hun hatt en del penger til overs hver måned til "sine" ting. Hun hadde ikke alltid vært flink med penger og da er det ikke rart at han ikke gir henne full tilgang til sparepengene.

Beklager, Petter Smart, men jeg mangler rett og slett ord for å si hva jeg synes om din holdning til forhold og penger...

[Gjest stoiker]

Selvsagt burde man ha en kontrakt, men i utgangspunktet er ekteskapskontrakten en slik kontrakt, hvor det står at man har felles underholdningsplikt. Men man kan jo tolke den både på din måte og på min måte..

Praksis for mange er at hun blir gravid, er hjemme mesteparten av permisjonen, og kvier seg mest for å levere fra seg barna i fulltids barnehage, han synes også det er behagelig med en kone som ordener det meste hjemme, og så blir hun hjemme litt til, får et barn til, og plutselig så har det gått fem år hvor han har avansert og har kunnet jobbe mye og har en god lederlønn, mens hun er veldig akterutseilt økonomisk/karrieremessig, kanskje helt hjemmeværende, kanskje med en liten deltidsjobb.

Omtrent der er vel (u)holden frue i dag.

Forskjellen da er vel om mannen er moralsk oppegående, og ser at hans inntekt er familiens inntekt, at hennes bidrag og hans bidrag tilsammen gjør at de har et ok familieliv og en god økonomi, selv om den ene bidrar med penger og den andre med tid og omsorg.

Er han ikke moralsk oppegående, så vil han se at fordi han tjener så mye mer enn henne, så må han kunne disponere en god del av pengene på egen hobby / fritid, og hun må spørre ham om eventuelle slike ekstra-ting.

Og blir hun grinete og sur fordi det er slik, så kan han si "jeg har ikke bedt om at du har nedprioritert karrieren din, du kan bare gå ut og ta deg en hvilken som helst jobb, for min del kan barna gjerne være i barnahgen fra halv åtte til kvart over fem hver dag, og en vaskehjelp tre timer i uken vil vel gjøre omtrent det samme som du har gjort hjemme.

Og hvis hun synes dette er urimelig og utakknemlig, så kan hun jo flytte ut, så får han hele millioninntekten (minus barnabidrag) for seg selv, og så kan hun skaffe seg den drømmejobben hun sier hun ville hatt hvis hun ikke hadde ofret seg for barna.

Flott innlegg!

[Goliath]

Nå er det jo mange som er hjemmeværende, spesielt mens barna er små. Og det gjelder ikke nødvendigvis bare mor.

Som jeg har skrevet i et annet innlegg, så er en familie en liten bedrift som ikke styres av 'mitt og ditt', men hvor alle yter sitt. Enten i form av inntekt eller på det hjemlige området.

Og i en liten bedrift, så er det vel ganske vanlig at det er en som har hovedansvaret for økonomien?

[Goliath]

Selvfølgelig skal de dele på utgiftene, de gjør jo det.

Selv om å 'bo gratis' settes i anførselestegn, høres det for j***** ut ;-)

:-)

Skulle gjerne bo gratis selv jeg, men jeg vet ikke om min samboer hadde satt så pris på det....he-he

[petter smart]

Nå er det jo mange som er hjemmeværende, spesielt mens barna er små. Og det gjelder ikke nødvendigvis bare mor.

Som jeg har skrevet i et annet innlegg, så er en familie en liten bedrift som ikke styres av 'mitt og ditt', men hvor alle yter sitt. Enten i form av inntekt eller på det hjemlige området.

I alle bedrifter tjener folk ulikt, og de jobber med ulike oppgaver....

[Gjest annsa]

"Hun har vært ufornuftig med penger. Kanskje det er fornuftig at han har kontrollen med pengene og at hun må spørre."

Hvor har du disse opplysningene fra? Jeg ser ikke grunnlag for dem i denne tråden?

Hun har skrevet det selv her et sted.

[flisa]

Jeg synes at alle skal forsørge seg selv enten man har barn eller ikke. Når mannen betaler alle utgiftene og han attpåtil betaler henne tre tusen kroner, synes jeg ikke hun har noen grunn til å klage.

Og hun har valgt å jobbe bare 50%.

Jeg er både enig og uenig med deg. - Hadde hun bodd alene, hadde hun sikkert jobbet 100% og vel så det.....nå har de romslig økonomi fordi han tjener så godt - at hun - om de er et "normalt" par - bør ha like stor tilgang til "felleskassa" som han. Det kan være smart at den ene er mer hjemme i perioder for ungene. At det ble henne, er fordi hun har valgt et annet yrke enn han.