Han tjener så mye mer enn meg

[favn]

Du jobber 50% med lønn og 50% uten lønn. Hvis ikke du jobber 50% uten lønn (hjemme), kan han neppe fylle sin stilling helt og fullt. Det er elementært.

Altså bør din innsats på en eller annen måte avlønnes av ham. Hvordan pengene skal fordeles og håndteres, kan jeg ikke uttale meg om.

[favn]

Nå leste jeg innlegget en gang til.

Har du 8000 til disposisjon _etter_ at du har betalt det som skal betales? Altså 8000 til å rote rundt med? Klær, hygiene, fornøyelser etc?

Da har du det fett.

[Gjest nicksie]

Tenk eksempel i forhold til det du forteller: om han en dag skulle skille seg, stikker han av med store oppsparte midler, eier huset og bilene og sikkert alle møblene og feriebolig m.m, også.

Du derimot faller fra velfødd hjem, til null oppsparte midler, ingen verider i form av innvesteringer og aksjer. Og sitter med et stort utgiftsluk du ikke så lett vil klare å dekke med 100 000 i året før skatt!

Du bør forsikre deg i tilfelle du skulle være så uheldig å bli utsatt for ulykke/bli ufør, så du ikke i en slik situasjon blir minstepensjonist i hvert fall uten millionforsørgeren. Også bør dere få felleseie, da er du bedre sikret om det skulle skjære seg.

Han hadde _Aldri - kunnet jobbe så mye som han gjør nå og tjent så godt, om du ikke hadde gått inn i en tradisjonell konservativ og for de fleste tilbakelagt husmorrolle fra 1950!

[Gjest grøtmons]

Med de tallene hun oppgir går ikke regnestykket hennes opp. Hun får 3000 av ham, nesten 2000 i barnetrygd. Hun tjener 8500 brutto hver måned. Da kan hun ikke sitte igjen med kun 3000 netto, noe som betyr 67

% skatt. Altså må hun ha mer å rutte med i måneden.

I tillegg kommer alle pengene hun sparer på at han betaler huset (som fort er 10 000 pr måned), regninger osv. Halvparten av dette kommer sannsynligvis på mellom 10 000 og 20 000. Dette er da i praksis tilskudd til henne.

De såkalte 8000, som i praksis er minst 11 000, går da kun til mat og klær og hennes personlige forbruk.

Jeg spiser selv veldig godt og unner meg god mat, likevel bruker en ikke mer enn maks 2000 kr på mat for en voksen, mindre for et barn, hver måned. Altså ca 5000 - 6000. Tar en med klær til 2000 (hver eneste måned) har hun likevel 4000 igjen hver måned, til hva hun måtte ønske. Og da lever hun veldig godt, fordi mannen betaler det meste.

Du skriver: "Jeg spiser selv veldig godt og unner meg god mat, likevel bruker en ikke mer enn maks 2000 kr på mat for en voksen,"

Å joda! Vi bruker mye mer enn 2000,- på mat pr pers på 1 mnd. Handler man akkurat det man har lyst på, koster det!

[Babooba]

Jeg synes du burde få mer styringsrett over felles økonomi. Han har faktisk underoldnngplikt i henhold til loven, men det er jo diskuterbart hvor mye denne plikten er: http://www.jus.no/index.gan?id=2268

Videre så kan du være glad for at dere er gift. Hadde dere kun vært samboere så hadde han ikke hatt noen plikt overfor deg. Ved et eventuelt brudd vil du også stå sterkere enn om dere hadde vært samboere. OG jeg håper ikke mannen din har særeie.

[Gjest pengeslukeren]

Vel, jeg synes ikke det vitner om særlig fornuftig bruk av penger å ha 8000,- i mnd til eget forbruk og så klage på at det ikke er nok! Hvem søren er det som har så mye etter at faste utgifter + mat er betalt? Ikke jeg og jeg klarer meg godt og ungene mine mangler ingenting de heller.

Det var jo 8000,- i utgangspunktet da...hun sitter jo ikke igjen med det etter at alt er betalt!

[petter smart]

Jeg synes du burde få mer styringsrett over felles økonomi. Han har faktisk underoldnngplikt i henhold til loven, men det er jo diskuterbart hvor mye denne plikten er: http://www.jus.no/index.gan?id=2268

Videre så kan du være glad for at dere er gift. Hadde dere kun vært samboere så hadde han ikke hatt noen plikt overfor deg. Ved et eventuelt brudd vil du også stå sterkere enn om dere hadde vært samboere. OG jeg håper ikke mannen din har særeie.

Han betaler huset (som fort koster 10 000 pr måned), alle regninger (telefon, forsikringer, TV, internett, strøm, kommunale avgifter osv), sin egen bil, ferier og andre store ting, pluss 3000 til henne kontant hver måned. Er ikke dette nok? Er ikke dette ganske mye?

[Lillemus]

Det var jo 8000,- i utgangspunktet da...hun sitter jo ikke igjen med det etter at alt er betalt!

Jo, hun gjør det. Mannen betalte alt av regninger og mat såvdit jeg forsto. Hun hadde 8000,- til eget forbruk. Bensin til bilen sin, klær til seg og barna og gaver til venner og kjente.

[Gjest (u)holden frue]

Det blir vel opp til ham siden han tjener pengene.. Kan du ikke jobbe litt mer?

Og hva er det du har lsyt til å kjøpe som han protesterer på?

Jeg hadde vel regenet med at min mann hadde gitt meg endel penger kanskje, men såklart er det jo opp til ham siden han tjener mest...

Ingen av oss ønsker at jeg skal jobbe mer. Vi ønsker at jeg skal prioritere å være mer sammen med barna nå som de er små. Dessuten er det ikke særlig mer jobb for meg for tiden heller (som jeg nevnte - egen bedrift og det er bare jeg som jobber der).

[Gjest (u)holden frue]

Han forbeholder seg retten til å styre over hvor mye penger du skal bruke siden han tjener mest. Det blir et slags far/datter forhold.

Har du spurt han hvorfor han umyndiggjør deg? Bruker han mye på seg selv?

Slipper han unna med husarbeid og barnestyr fordi du bare jobber 50%. Da kan du vel si at du velger å jobbe 100% for å få bedre råd, og at du forventer at han tar halvparten av alt hjemme av husarbeid og barnestyr.

JEg føler det også litt som et far/datter forhold - av og til. Han er ikke gjerrig altså, men det føles så dumt å måtte spørre etter penger.

Han er mye mer økonomisk enn meg da, men jeg har bedret meg betraktelig. JEg sparer når jeg vet det er noe jeg trenger penger til, men synes ikke det er så lett bestandig.

Men jeg kunne jo kanskje snakke litt med ham. Få greie på hvordan han tenker og kanskje han kan forstå litt hvordan jeg føler det også.

Takk for svar.

[Gjest (u)holden frue]

Nei dette er ikke riktig altså. Si at du vil ut i 100 % jobb igjen, da er det vel også naturlig at han tar 50 % av alt husarbeid, pass av barn, henting og bringing, handling osv. Da kan vi se hvor lenge han kan være direktør.

Nei, du bidrar til at han kan ha den jobben han har og da er det naturlig at du skal kunne bruke 1/2 parten. Forutsatt at du ikke sløser noe vanvittig da (-:

Problemet er bare at jeg ikke vil jobbe 100%! Og det vet han. Vi er helt enige om at mens barna er små skal jeg være mer sammen med dem. Og jeg er utrolig glad for den muligheten.

Men jeg føler meg litt umyndiggjort...

[Gjest (u)holden frue]

Du må ha en fryktelig dårlig betalt jobb dersom du får 3000,- fra ham og 1940,- i barnetrygder og alikevel har "bare" 8000,- i mnd. Altså har du utbetalt 3000,- i lønn for 50% jobb??? Høres merkelig ut.

Jeg kan ikke skjønne at ikke 8000,- skal holde til det forbruket du skisserer! Det er mye mer enn jeg har igjen når de faste utgiftene er betalt i alle fall! Men dere kunne kanskje hatt en felles konto med hvert deres bankkort til?

Det varierer veldig hvor mye jeg tjener i jobben min. Jeg er selvstendig og avhengig av kundene. Noen mnd. kan jeg tjene 6000,- andre mnd. 1500,-

Men du har rett i at jeg ikke lider noen nød. Problemet er bare at jeg føler det så dumt å ikke kunne unne meg litt luksus når vi egentlig har god råd...

[Gjest stoiker]

Han betaler huset (som fort koster 10 000 pr måned), alle regninger (telefon, forsikringer, TV, internett, strøm, kommunale avgifter osv), sin egen bil, ferier og andre store ting, pluss 3000 til henne kontant hver måned. Er ikke dette nok? Er ikke dette ganske mye?

Nei, dette er ikke nok. Dersom hun faller fra, vil han måtte ut med mye mer bare for barnepass og husholderske!

Denne kvinnen lever sitt liv hengende i en meget tynn tråd. Når han om 3 år eller når det skjer,forlater henne (for en slank og effektiv barnløs kvinne, for eksempel), vil hun sitte igjen uten noe opparbeidet økonomi som følge av at hun i dag jobber gratis for mann og barn og har redusert inntekt som følge av dette i tillegg!

De utgiftene hun dekker med sine penger, er slikt som ikke kan omsettes i kroner og øre siden. Mens han, derimot, betaler på ting som kan omsettes dersom han trenger det.

Noen sa engang at enhver som må be andre om penger, er slave. Sannelig ikke sunt for et godt samliv?!

[Gjest (u)holden frue]

Vel, jeg synes ikke det vitner om særlig fornuftig bruk av penger å ha 8000,- i mnd til eget forbruk og så klage på at det ikke er nok! Hvem søren er det som har så mye etter at faste utgifter + mat er betalt? Ikke jeg og jeg klarer meg godt og ungene mine mangler ingenting de heller.

De pengene jeg får skal rekke til: Mat til hele familien - også i høytider. Klær til meg og barna samt div. småtterier til mannen. (Han betaler dresser selv, men jeg kjøper de fleste skjortene og slipsene.) Sko til meg selv og til dels til barna. (Han betaler stort sett vintersko og sko til seg selv.)

Gaver til ham, gaver til hans og min familie, gaver til hans og mine venner.

Diverse småting til huset. Bryllupsgaver.

Det lille jeg har av fritidsaktiviteter.

Bensin.

Han betaler lån på hus, bil og sitt eget studielån (jeg har ikke studielån) og alle faste avgifter. I tillegg til en svært dyr hobby som tar mye tid. (Ja, det er et irritasjonsmoment hos meg som egentlig er irrelevant i denne diskusjonen;))

Han er flink med penger, men kan godt finne på å kjøpe seg nytt utstyr til hobbyen sin for 14.000,-. Jeg unner ham det, men blir litt misunnelig. Nå snakker han om å kjøpe nytt jaktgevær til 8000,-,

Hmmm, det ble visst litt mye gruff her...

[Gjest (u)holden frue]

En årslønn på 200 000 var ikke mye for en 100% stilling (som blir 100 000 for 50%).

Jeg tok en enkel skatteberegning på disse tallene. Du skal da ha utbetalt ca 6000-7000 kr fra din jobb pr måned. Har da antatt at du ikke eier huset.

I tillegg kommer barnetrygden og de 3000. Dette blir langt over 8000, ca 11000-12000.

Din mann betaler da alt på huset, sin egen bil m/bensin, egne klær, regninger (som strøm, telefon, TV, internett, kommunale avgifter osv.)

Videre får du penger av han når du spør. Mener du at du skal ha full råderett over hans penger?

Du får i praksis langt mer enn 3000 kr av han hver måned. Alle de store utgiftene og lånet langt overstiger klær og mat.

Du har mer penger til overs etter nødvendige utgifter hver måned enn jeg har.

I praksis er det han som betaler det aller meste. Og med din inntekt burde det ikke være noe problem å legge penger til side. Ikke at du trenger det da han betaler det meste av tingen du ber om.

Du kan jo begynne å jobbe 100% og da i en bedre betalt jobb.

Saken er den at jeg ser selvstendig næringsdrivende, og har vært det nå i 3 år. Ved siste ligning tjente jeg 95.000,-

Det jeg tar ut i lønn varierer mellom 6000,- og 1500,- Men stort sett tar jeg ut rundt 3000,- da det er så mye jeg har tjent.

De mnd jeg tjener mer prøver jeg å legge litt til side siden det rett som det er er større ting som må kjøpes inn.

Både mannen min OG JEG ønsker ikke at jeg skal jobbe mer så lenge barna er små. Denne tiden får vi aldri tilbake og jeg ønsker å bruke mer av min tid på dem.

Selvsagt hadde jeg kunnet tatt en tilleggsjobb og dermed tjent mer, men så hadde jeg knapt sett barna også...

[Gjest (u)holden frue]

"Du får i praksis langt mer enn 3000 kr av han hver måned. Alle de store utgiftene og lånet langt overstiger klær og mat."

Viktig poeng!

JEg er jo klar over at det at han betaler alle faste utgifter gjør at jeg ikke behøver det. Men det er jo nettopp fordi han tjener så mye mer enn meg og fordi vi begge ønsker at jeg skal være hjemme med barna.

At jeg i tillegg har valgt et yrke som ikke er særlig lukerativt er jo min "feil".

Men skal man ikke se på en familie som en enhet?

[Gjest (u)holden frue]

Høres mer ut som du er hushjelpen hans enn kona. Men det er kanskje vanlig i "direktørhjem"...

Neida, han er ganske flink til å hjelpe til når han er hjemme. (Ikke særlig ofte det da...)

Og jeg føler meg ikke som noen hushjelp, men mer som en alenemor som får faste utgifter dekket men har gleden av å slippe å dele på omsorgen for barna.

[Gjest (u)holden frue]

Jeg blir så j.... opprørt av folk som bare skal ha og ha og kreve og kreve!

Håper for Guds skyld han har særeie på de tingene han har, for du virker ikke helt stødig...

Du forventer at du skal kunne spare penger med en årslønn på 100 000! Det er nesten ufattelig at den tanker er der...

Les alle innleggene under, så skjønner du hvor mye du egentlig får.

At du skal leve bra er jeg enig i, og det er sikkert mannen din og, så eneste grunnen til at du skal kreve mer er at du trenger det. Ikke at du skal spare. Sparingen gjør han for deg, bare at du ikke ser det.

JEg er fullstendig klar over at han sparer for oss begge. Og jeg er veldig takknmelig for det også. Problemet er at de pengene han sparer for oss er penger jeg ikke kan bruke til ting jeg ønsker og trenger.

Men han kan finne på å bruke dem til ting han ønsker og trenger som jeg ikke får glede av.

Det skal sies at vi nå også sparer for å bygge på huset og bytte ut bilen om et par år - og det får jeg helt klart glede av.

Men jeg føler meg fryktelig avhengig av ham økonomisk siden jeg ikke klarer å spare så mye selv. Jeg kan f.eks. ikke dra på kurs fordi jeg ikke har penger til det. Han mener det ikke er særlig nødvendig (og vil dermed ikke hjelpe meg med å betale)- fordi han ikke har innsikt i jobben min.

Det er slike ting som gjør meg litt trist.

[Gjest (u)holden frue]

Nå leste jeg innlegget en gang til.

Har du 8000 til disposisjon _etter_ at du har betalt det som skal betales? Altså 8000 til å rote rundt med? Klær, hygiene, fornøyelser etc?

Da har du det fett.

Nei, nei, nei!!! Les omigjen. De pengene jeg får (i snitt 8000,- i mnd) skal dekke:

Mat til alle.

Bensin

Klær til meg og barna samt delvis til mannen. (Han betaler dresser og sko selv, mens jeg handler de fleste fritidsklærne, skjorter og slips.)

Alle gaver til familier og venner.

Selvsagt også gaver til ham.

Diverse til huset.

Osv. osv.

Men for all del, jeg har så jeg klarer meg - men er det rettferdig?

[Gjest (u)holden frue]

Tenk eksempel i forhold til det du forteller: om han en dag skulle skille seg, stikker han av med store oppsparte midler, eier huset og bilene og sikkert alle møblene og feriebolig m.m, også.

Du derimot faller fra velfødd hjem, til null oppsparte midler, ingen verider i form av innvesteringer og aksjer. Og sitter med et stort utgiftsluk du ikke så lett vil klare å dekke med 100 000 i året før skatt!

Du bør forsikre deg i tilfelle du skulle være så uheldig å bli utsatt for ulykke/bli ufør, så du ikke i en slik situasjon blir minstepensjonist i hvert fall uten millionforsørgeren. Også bør dere få felleseie, da er du bedre sikret om det skulle skjære seg.

Han hadde _Aldri - kunnet jobbe så mye som han gjør nå og tjent så godt, om du ikke hadde gått inn i en tradisjonell konservativ og for de fleste tilbakelagt husmorrolle fra 1950!

Det er litt slikt jeg tenker også. Ikke at det er noen akutt fare for skilsmisse da.

Vi har felleseie - tror jeg da. Så jeg hadde vel ikke sittet på bar bakke. Og selvsagt hadde jeg da måttet endre jobb og ikke vært så mye sammen med barna. så jeg skulle alltids klart meg.

Men som ståa er nå - at vi er godt gift men jeg føler han har mye mer å rutte med til sine behov enn jeg har til mine så føles det litt leit...