Han tjener så mye mer enn meg

[Gjest er man en familie, så deler man]

Han betaler huset (som fort koster 10 000 pr måned), alle regninger (telefon, forsikringer, TV, internett, strøm, kommunale avgifter osv), sin egen bil, ferier og andre store ting, pluss 3000 til henne kontant hver måned. Er ikke dette nok? Er ikke dette ganske mye?

Det kommer jo frem at det ikke bare er i kroner og øre at det er urettferdig, men at hun må be om penger på en måte som gjør at hun føler seg umyndig / underlegen.

Hvis de begge ønsker at hun skal ha en liten og fleksibel jobb, som muliggjør hans stilling / jobb og deres ønsker for hvordan barna skal ha det, så må de lage et oppleg ut fra dette.

De burde sette opp et budsjett hvor deres felles lønninger ses på som en helhet, nettopp fordi hun tjener mye mindre for å ta seg av familien.

I perioder hvor den ene ektefellen prioriterer familie (eller fremtidig felles inntektserhvervelse, som utdanning osv), må den som tjener mest dekke opp for dette, bl. a med at man f.eks sparer opp privat pensjon utenom, slik at man ikke mister viktige pensjonsrettigheter som man ville hatt hvis en var i full jobb.

Man setter av en pott hver til eget helt private forbruk, om denne skal være større for den som tjener mest er jo et diskusjonstema, jeg synes ikke den skal være det (selv om det hos oss er jeg som alltid har tjent mest), er man en familie så deler man likt. Men jeg ser at mange er uenige, og er helt åpen for at han for eksempel får større pott til sin dyre hobby.

Resten går til mat, klær / utstyr til ungene, huslån, faste utgifter osv. Dette er en felles konto, hvor begge setter inn sin lønn.

[Gjest Rusle]

Du jobber 50% med lønn og 50% uten lønn. Hvis ikke du jobber 50% uten lønn (hjemme), kan han neppe fylle sin stilling helt og fullt. Det er elementært.

Altså bør din innsats på en eller annen måte avlønnes av ham. Hvordan pengene skal fordeles og håndteres, kan jeg ikke uttale meg om.

Det er jeg svært enig med deg i.

Så lenge du er hjemme 50%, så kan han gi langt mer av seg selv til bedriften. Og ja, det bør belønnes mer enn det som gjøres nå.

[Gjest Rusle]

"Trenger vi noe spesielt så får jeg stort sett penger til det, men som regel ikke uten å begrunne det veldig godt og av og til til noen protester."

Akkurat dette hadde jeg ikke orket.

[jubalong70]

Hmmm, ikke enkelt det der. Kan du ikke snakke med mannen din da? Kanskje han ikke skjønner hvordan du føler det.

Kan han stole på deg når det gjelder penger, eller er du flink til å BRUKE pengene. Da mener jeg om du har en tendens til å kjøpe mye unyttige ting som hver for seg kanskje ikke koster så mye, men som sammen blir en stor utgiftspost.

[petter smart]

Nei, dette er ikke nok. Dersom hun faller fra, vil han måtte ut med mye mer bare for barnepass og husholderske!

Denne kvinnen lever sitt liv hengende i en meget tynn tråd. Når han om 3 år eller når det skjer,forlater henne (for en slank og effektiv barnløs kvinne, for eksempel), vil hun sitte igjen uten noe opparbeidet økonomi som følge av at hun i dag jobber gratis for mann og barn og har redusert inntekt som følge av dette i tillegg!

De utgiftene hun dekker med sine penger, er slikt som ikke kan omsettes i kroner og øre siden. Mens han, derimot, betaler på ting som kan omsettes dersom han trenger det.

Noen sa engang at enhver som må be andre om penger, er slave. Sannelig ikke sunt for et godt samliv?!

Han betaler alle store regninger, dette inkluderer ting som strøm, TV, telefon, forsikringer, ferie osv. som ikke er konkrete ting som har noen verdi senere.

I tillegg bor hun gratis. Og hun får 3000 kr kontant.

Det er hennes valg å kun jobbe 50 %. Men om hun hadde jobbet 100 % hadde hun hatt vesentlig dårligere råd. Hun ville da kun tjent 200 000 i året, ikke kunnet bo like bra, fått færre tjenester o.l. Hun ville ikke kunnet spare opp noen penger.

Mener du det er riktig at han skal gi henne mer penger slik at hun kan spare opp penger? Når hun ville hatt mye dårligere råd uten han.

Det er jo ikke hans feil at han tjener godt og hun tjener lite, noe hun ville gjort selv om hun jobbet 100%.

[petter smart]

Det kommer jo frem at det ikke bare er i kroner og øre at det er urettferdig, men at hun må be om penger på en måte som gjør at hun føler seg umyndig / underlegen.

Hvis de begge ønsker at hun skal ha en liten og fleksibel jobb, som muliggjør hans stilling / jobb og deres ønsker for hvordan barna skal ha det, så må de lage et oppleg ut fra dette.

De burde sette opp et budsjett hvor deres felles lønninger ses på som en helhet, nettopp fordi hun tjener mye mindre for å ta seg av familien.

I perioder hvor den ene ektefellen prioriterer familie (eller fremtidig felles inntektserhvervelse, som utdanning osv), må den som tjener mest dekke opp for dette, bl. a med at man f.eks sparer opp privat pensjon utenom, slik at man ikke mister viktige pensjonsrettigheter som man ville hatt hvis en var i full jobb.

Man setter av en pott hver til eget helt private forbruk, om denne skal være større for den som tjener mest er jo et diskusjonstema, jeg synes ikke den skal være det (selv om det hos oss er jeg som alltid har tjent mest), er man en familie så deler man likt. Men jeg ser at mange er uenige, og er helt åpen for at han for eksempel får større pott til sin dyre hobby.

Resten går til mat, klær / utstyr til ungene, huslån, faste utgifter osv. Dette er en felles konto, hvor begge setter inn sin lønn.

Nå kjenner jeg verken kvinnen eller deres situasjon. Kanskje er hun av typen som sløser, noe det faktum at hun har 11000 i måneden og bruker opp alt, til tross for at hun bor gratis og får alle store regninger betalt. Det er ikke rart om mannen ikke gir henne blanko fullmakt til å bruke pengene han tjener.

At hun må rettferdiggjøre sine innkjøp forsterker min tro på at hun ikke er særlig fornuftig med penger. Dette er uansett noe begge bør gjøre før de bruker større mengder penger (som kan være mange små innkjøp).

Hun ville tjent mye mindre selv om hun jobbet 100%. Hun ville da hatt en lønn på 200 000, mens han tjener 1 000 000. Hvorfor i all verden skal han betale henne penger for at hun skal få spare penger. Hun har alt hun trenger, hun blir allerede sponset. At hun sitter igjen med mindre etter et brudd er rettferdig da det er han som tjener pengene.

[petter smart]

Tenk eksempel i forhold til det du forteller: om han en dag skulle skille seg, stikker han av med store oppsparte midler, eier huset og bilene og sikkert alle møblene og feriebolig m.m, også.

Du derimot faller fra velfødd hjem, til null oppsparte midler, ingen verider i form av innvesteringer og aksjer. Og sitter med et stort utgiftsluk du ikke så lett vil klare å dekke med 100 000 i året før skatt!

Du bør forsikre deg i tilfelle du skulle være så uheldig å bli utsatt for ulykke/bli ufør, så du ikke i en slik situasjon blir minstepensjonist i hvert fall uten millionforsørgeren. Også bør dere få felleseie, da er du bedre sikret om det skulle skjære seg.

Han hadde _Aldri - kunnet jobbe så mye som han gjør nå og tjent så godt, om du ikke hadde gått inn i en tradisjonell konservativ og for de fleste tilbakelagt husmorrolle fra 1950!

Hadde hun levd alene og jobbet hadde hun hatt 200 000 i året. Hun har vestenlig mer enn det i dag, i form av at han betaler huset, alle store regninger og 3000 kontant til henne.

Hvorfor skal han gi henne penger slik at hun kan spare opp penger?

Han betaler jo langt mer enn 50% av alle utgiftene, men det blir urimelig å kreve at han skal betale henne penger for at hun skal kunne spare. Noe hun likevel burde klare i dag, hun har 11 000+ i måneden og bor gratis, betaler ingen store regninger, kun bensin til egen bil samt mat, og klær til seg og barna.

Hadde han ikke vært gift med henne hadde han kommet bedre ut av det økonomisk ved å leie inn noen til å ta seg av barn/hus.

[petter smart]

Nei, nei, nei!!! Les omigjen. De pengene jeg får (i snitt 8000,- i mnd) skal dekke:

Mat til alle.

Bensin

Klær til meg og barna samt delvis til mannen. (Han betaler dresser og sko selv, mens jeg handler de fleste fritidsklærne, skjorter og slips.)

Alle gaver til familier og venner.

Selvsagt også gaver til ham.

Diverse til huset.

Osv. osv.

Men for all del, jeg har så jeg klarer meg - men er det rettferdig?

Du har det jo vesentlig bedre økonomisk sammen med han enn du ville hatt det alene og jobbet 100%. Synes du virkelig det er rimelig at han skal betale deg mer penger slik at du kan spare opp penger? Hvorfor klarer du ikke å spare opp penger nå?

[Gjest hos oss]

Han betaler alle store regninger, dette inkluderer ting som strøm, TV, telefon, forsikringer, ferie osv. som ikke er konkrete ting som har noen verdi senere.

I tillegg bor hun gratis. Og hun får 3000 kr kontant.

Det er hennes valg å kun jobbe 50 %. Men om hun hadde jobbet 100 % hadde hun hatt vesentlig dårligere råd. Hun ville da kun tjent 200 000 i året, ikke kunnet bo like bra, fått færre tjenester o.l. Hun ville ikke kunnet spare opp noen penger.

Mener du det er riktig at han skal gi henne mer penger slik at hun kan spare opp penger? Når hun ville hatt mye dårligere råd uten han.

Det er jo ikke hans feil at han tjener godt og hun tjener lite, noe hun ville gjort selv om hun jobbet 100%.

For meg er det en selvfølge at når man er en familie (er gift eller har barn sammen), så deler man oppgaver og inntekter mellom seg.

Jeg har tjent tre ganger mer enn mannen min en lang periode, han hadde selvsagt like mye å rutte med som meg i denne perioden.

I perioder hvor den ene ikke tjener opp (nok) pensjonspoeng (feks fordi man er hjemme i hel eller delvis ulønnet omsorgspermisjon, er det en selvfølge at man bruker av felles inntekt til å spare privat slik at ikke den ene vil få dårligere pensjon og retigheter senere i livet pga dette.

[petter smart]

JEg er fullstendig klar over at han sparer for oss begge. Og jeg er veldig takknmelig for det også. Problemet er at de pengene han sparer for oss er penger jeg ikke kan bruke til ting jeg ønsker og trenger.

Men han kan finne på å bruke dem til ting han ønsker og trenger som jeg ikke får glede av.

Det skal sies at vi nå også sparer for å bygge på huset og bytte ut bilen om et par år - og det får jeg helt klart glede av.

Men jeg føler meg fryktelig avhengig av ham økonomisk siden jeg ikke klarer å spare så mye selv. Jeg kan f.eks. ikke dra på kurs fordi jeg ikke har penger til det. Han mener det ikke er særlig nødvendig (og vil dermed ikke hjelpe meg med å betale)- fordi han ikke har innsikt i jobben min.

Det er slike ting som gjør meg litt trist.

Selv med 100% jobb ville du kun hatt 200 000 i året. Skulle du levd på dette alene hadde du verken hatt råd til et fint hus og/eller bil og kurs du trenger. Han sponser deg allerede. Du er økonomisk avhengig av han dels fordi du tjener så lite og dels fordi dere har en høyere levestandard enn din inntekt kan betale for.

Men jeg er helt enig i at han burde vært behjelpelig med penger til kurs du trenger.

[Gjest Pås]

Nå kjenner jeg verken kvinnen eller deres situasjon. Kanskje er hun av typen som sløser, noe det faktum at hun har 11000 i måneden og bruker opp alt, til tross for at hun bor gratis og får alle store regninger betalt. Det er ikke rart om mannen ikke gir henne blanko fullmakt til å bruke pengene han tjener.

At hun må rettferdiggjøre sine innkjøp forsterker min tro på at hun ikke er særlig fornuftig med penger. Dette er uansett noe begge bør gjøre før de bruker større mengder penger (som kan være mange små innkjøp).

Hun ville tjent mye mindre selv om hun jobbet 100%. Hun ville da hatt en lønn på 200 000, mens han tjener 1 000 000. Hvorfor i all verden skal han betale henne penger for at hun skal få spare penger. Hun har alt hun trenger, hun blir allerede sponset. At hun sitter igjen med mindre etter et brudd er rettferdig da det er han som tjener pengene.

Er så UTROLIG lei av å lese at du skriver akkurat dette! I de situasjonene hvor mannen tjener godt, og samtidig har familie, er det jo nettopp fordi han har en (delvis) hjemmeværende kone! Dersom hun skulle jobbet 100% også, måtte vel hun kunne forvente at mannen tok seg av familien, at de delte henting/ bringing/matlaging 50% hver??

Hvilken mann som tjener så mye er innstilt på å ta 50% av hjemmearbeidet? Eller har mulighet til det? Ingen jeg kjenner..

Nå skal du få høre hvordan jeg har det: så har du noe å gremme deg over en stund: jobber 50%, tjener ca. 160.000 i året, får utbetalt vel 8 tusen, beholder barnetrygden (to barn), har hushjelp (vaskehjelp)

Mannen min betaler ALT! Min lønn er kun penger til meg!

He-he, er ikke jeg ufattelig irriterende og kravstor, vel?

[petter smart]

Du skriver: "Jeg spiser selv veldig godt og unner meg god mat, likevel bruker en ikke mer enn maks 2000 kr på mat for en voksen,"

Å joda! Vi bruker mye mer enn 2000,- på mat pr pers på 1 mnd. Handler man akkurat det man har lyst på, koster det!

Handler man maten på bensinstasjoner e.l. bruker man sikkert over 2000, men kjøper man det på vanlige butikker, velger billigbutikker der det passer og kjøper inn en del når det er tilbud, skal det godt gjøres å bruke mer enn 2000 kr pr person på mat i måneden.

[petter smart]

JEg er jo klar over at det at han betaler alle faste utgifter gjør at jeg ikke behøver det. Men det er jo nettopp fordi han tjener så mye mer enn meg og fordi vi begge ønsker at jeg skal være hjemme med barna.

At jeg i tillegg har valgt et yrke som ikke er særlig lukerativt er jo min "feil".

Men skal man ikke se på en familie som en enhet?

Så lenge dere bor sammen får du nyte godt av at han tjener godt. Det er urimelig at han skal betale deg masse penger slik at du skal leve like godt etter et evt brudd.

[Gjest mener jeg]

Så lenge dere bor sammen får du nyte godt av at han tjener godt. Det er urimelig at han skal betale deg masse penger slik at du skal leve like godt etter et evt brudd.

Brudd er jo også f.eks dødsfall, og at en person som tjener godt ikke sørger for at sine barns mor / far (sin etefelle) har en ok alderspensjon, synes jeg er rart. De har valgt at hun jobber lite, dette er best for barna og gjør at han kan ha den stillingen han har. Da bør hans lønn og hennes lønn sammen dekke pensjonsordning for henne, felles bolig, felles utgifter, utgifter til barna osv. Selv om hennes lønn utgjør en dråpe i havet.

[petter smart]

Det varierer veldig hvor mye jeg tjener i jobben min. Jeg er selvstendig og avhengig av kundene. Noen mnd. kan jeg tjene 6000,- andre mnd. 1500,-

Men du har rett i at jeg ikke lider noen nød. Problemet er bare at jeg føler det så dumt å ikke kunne unne meg litt luksus når vi egentlig har god råd...

"Problemet er bare at jeg føler det så dumt å ikke kunne unne meg litt luksus når vi egentlig har god råd... "

Nå er det vel strengt tatt han som har god råd, og det drypper i stor grad på deg.

[mil1365380270]

Handler man maten på bensinstasjoner e.l. bruker man sikkert over 2000, men kjøper man det på vanlige butikker, velger billigbutikker der det passer og kjøper inn en del når det er tilbud, skal det godt gjøres å bruke mer enn 2000 kr pr person på mat i måneden.

Det er bare 500,- i uken. Trekker den slutningen at du ikke er en gourmet, det er umulig med under 70 kroner dagen ;-)

Bare tenk på brus/kaffe/øl? For ikke å snakke om en fiskemiddag, frukt og grønnsaker, og en biff-middag?

Mat er dyrt, om man ikke nøyer seg med det macaroni med ketchup :-)

[petter smart]

Nei dette er ikke riktig altså. Si at du vil ut i 100 % jobb igjen, da er det vel også naturlig at han tar 50 % av alt husarbeid, pass av barn, henting og bringing, handling osv. Da kan vi se hvor lenge han kan være direktør.

Nei, du bidrar til at han kan ha den jobben han har og da er det naturlig at du skal kunne bruke 1/2 parten. Forutsatt at du ikke sløser noe vanvittig da (-:

Så du mener det er rettferdig at når han tjener 1 mill og hun 200 000 så skal de bruke begges penger fritt begge to?

Skal han ikke ha noe igjen for sin gode lønn?

Gullgravere som deg holder jeg meg langt unna.

[petter smart]

Han forbeholder seg retten til å styre over hvor mye penger du skal bruke siden han tjener mest. Det blir et slags far/datter forhold.

Har du spurt han hvorfor han umyndiggjør deg? Bruker han mye på seg selv?

Slipper han unna med husarbeid og barnestyr fordi du bare jobber 50%. Da kan du vel si at du velger å jobbe 100% for å få bedre råd, og at du forventer at han tar halvparten av alt hjemme av husarbeid og barnestyr.

Skal hun jobbe 100% og han gjøre 50% hjemme må han, i likestillingens navn, kreve at hun betaler 50% av alle utgiftene også. Den avtalen ville hun definitivt ikke tjent nå.

[Gjest Pås]

"Problemet er bare at jeg føler det så dumt å ikke kunne unne meg litt luksus når vi egentlig har god råd... "

Nå er det vel strengt tatt han som har god råd, og det drypper i stor grad på deg.

Hvis han bruker mye tid på jobben, og derfor tjener mye penger som er bara hans, og hun bruker mye tid på barna, hvem er da barna sine??

[Gjest (u)holden frue]

"Problemet er bare at jeg føler det så dumt å ikke kunne unne meg litt luksus når vi egentlig har god råd... "

Nå er det vel strengt tatt han som har god råd, og det drypper i stor grad på deg.

Men er vi ikke i et fellesskap da?

Han har 6,5 års utdannelse, jeg har 5.

Hvorfor skal han ha det så mye bedre enn meg - nå som vi er gift?