Han tjener så mye mer enn meg

[Gjest (u)holden frue]

Du har det jo vesentlig bedre økonomisk sammen med han enn du ville hatt det alene og jobbet 100%. Synes du virkelig det er rimelig at han skal betale deg mer penger slik at du kan spare opp penger? Hvorfor klarer du ikke å spare opp penger nå?

Selvsagt har jeg det mye bedre både økonomisk og på alle andre måter når vi er gift. JEg ønsker heller ikke at det skal endre seg. Men jeg liker ikke følelsen av å være så fullstendig avhengig.

[tommy's tiger]

Hvis han bruker mye tid på jobben, og derfor tjener mye penger som er bara hans, og hun bruker mye tid på barna, hvem er da barna sine??

Noe av det dummeste jeg har lest her. Vil det si at jobben som han tilbringer mye av tiden sin i er delvis hennes og da eller?

[tommy's tiger]

Men er vi ikke i et fellesskap da?

Han har 6,5 års utdannelse, jeg har 5.

Hvorfor skal han ha det så mye bedre enn meg - nå som vi er gift?

Du kunne jo prøvd å skaffe deg en ok jobb du og da, jobbet litt mer for penga.

[tommy's tiger]

Selvsagt har jeg det mye bedre både økonomisk og på alle andre måter når vi er gift. JEg ønsker heller ikke at det skal endre seg. Men jeg liker ikke følelsen av å være så fullstendig avhengig.

Uten ham ville du vært fullstendig avhengig av sosialen med det pengeforbruket ditt og din særdeles lave inntekt.

Er det virkelig rett at han skal gi deg så mye penger du ønsker?

[Gjest hos oss]

Så du mener det er rettferdig at når han tjener 1 mill og hun 200 000 så skal de bruke begges penger fritt begge to?

Skal han ikke ha noe igjen for sin gode lønn?

Gullgravere som deg holder jeg meg langt unna.

Ja, jeg mener det bør være slik, og slik har vi praktisert det i alle år hjemme hos oss.

Når jeg tjente tre ganger mer enn mannen min, delte vi helt likt, og når han tjente noe mer enn meg, delte vi helt likt. Det gjorde vi helt fra starten av, selv om vi da ikke visste at begge ville komme til å være i den "lavtlønnede" rollen.

I noen perioder tar han seg mast av barna, i andre peioder tar hun seg mest av barna. Ofte deler man helt likt på husarbeid, men lønnen er ikke lik allikevel.

Vi legger alltid inntektene i felles pott, og sørger for at vi kommer så godt ut som mulig mht pensjon osv. Selv om ikke vi nødvengivis lever begge to eller er et par den dagen pensjonen utbetales.

Elsker man ektefellen og barna sine, ønsker man jo at de skal ha like god økonomi som seg selv?

Kan man glede seg over å tjene en million i året, hvis sine barns og kones tilbud begrenses av hennes inntekt som er en tidel?

[Gjest hos oss]

Så du mener det er rettferdig at når han tjener 1 mill og hun 200 000 så skal de bruke begges penger fritt begge to?

Skal han ikke ha noe igjen for sin gode lønn?

Gullgravere som deg holder jeg meg langt unna.

Ja, jeg mener det bør være slik, og slik har vi praktisert det i alle år hjemme hos oss.

Når jeg tjente tre ganger mer enn mannen min, delte vi helt likt, og når han tjente noe mer enn meg, delte vi helt likt. Det gjorde vi helt fra starten av, selv om vi da ikke visste at begge ville komme til å være i den "lavtlønnede" rollen.

I noen perioder tar han seg mast av barna, i andre peioder tar hun seg mest av barna. Ofte deler man helt likt på husarbeid, men lønnen er ikke lik allikevel.

Vi legger alltid inntektene i felles pott, og sørger for at vi kommer så godt ut som mulig mht pensjon osv. Selv om ikke vi nødvengivis lever begge to eller er et par den dagen pensjonen utbetales.

Elsker man ektefellen og barna sine, ønsker man jo at de skal ha like god økonomi som seg selv?

Kan man glede seg over å tjene en million i året, hvis sine barns og kones tilbud begrenses av hennes inntekt som er en tidel?

[petter smart]

Er så UTROLIG lei av å lese at du skriver akkurat dette! I de situasjonene hvor mannen tjener godt, og samtidig har familie, er det jo nettopp fordi han har en (delvis) hjemmeværende kone! Dersom hun skulle jobbet 100% også, måtte vel hun kunne forvente at mannen tok seg av familien, at de delte henting/ bringing/matlaging 50% hver??

Hvilken mann som tjener så mye er innstilt på å ta 50% av hjemmearbeidet? Eller har mulighet til det? Ingen jeg kjenner..

Nå skal du få høre hvordan jeg har det: så har du noe å gremme deg over en stund: jobber 50%, tjener ca. 160.000 i året, får utbetalt vel 8 tusen, beholder barnetrygden (to barn), har hushjelp (vaskehjelp)

Mannen min betaler ALT! Min lønn er kun penger til meg!

He-he, er ikke jeg ufattelig irriterende og kravstor, vel?

Skal han gjøre 50% av alt hjemme må hun betale 50% av alle utgiftene. Hvorfor skal han yte mer enn henne?

At du er heldig og har en mann som tjener godt (?) og sponser deg får bli deres sak. Jeg ville ikke gjort det slik (med mindre jeg tjente veldig godt), men hva dere gjør er deres sak, og ikke noe jeg gremmer meg over. Fint for deg :-)

[petter smart]

For meg er det en selvfølge at når man er en familie (er gift eller har barn sammen), så deler man oppgaver og inntekter mellom seg.

Jeg har tjent tre ganger mer enn mannen min en lang periode, han hadde selvsagt like mye å rutte med som meg i denne perioden.

I perioder hvor den ene ikke tjener opp (nok) pensjonspoeng (feks fordi man er hjemme i hel eller delvis ulønnet omsorgspermisjon, er det en selvfølge at man bruker av felles inntekt til å spare privat slik at ikke den ene vil få dårligere pensjon og retigheter senere i livet pga dette.

Når det gjelder pensjon er jeg helt enig med deg. En skal ikke tape på å være hjemme med barn. En pensjonsforsikring e.l. hadde vært en god ide her.

Det er fullt mulig å ha like mye å rutte med selv om den ene tjener mest. Men da bør denne få eierskap til de tingene h*n kjøper. Da tar jeg tapt arbeidsinntekt og pensjon utenom, denne skal den som ikke jobber kompenseres for.

[petter smart]

Selvsagt har jeg det mye bedre både økonomisk og på alle andre måter når vi er gift. JEg ønsker heller ikke at det skal endre seg. Men jeg liker ikke følelsen av å være så fullstendig avhengig.

Jeg har selv vært mer eller mindre avhengig av mine foreldre økonomisk pga arbeidsledighet for en del år siden og vet det ikke er noe kjekt å være avhengig av andre. Det går på selvfølelsen.

Men problemet er ikke at han tjener godt, men at du tjener dårlig, noe du ville gjort selv i 100% stilling.

[Gjest Pås]

Skal han gjøre 50% av alt hjemme må hun betale 50% av alle utgiftene. Hvorfor skal han yte mer enn henne?

At du er heldig og har en mann som tjener godt (?) og sponser deg får bli deres sak. Jeg ville ikke gjort det slik (med mindre jeg tjente veldig godt), men hva dere gjør er deres sak, og ikke noe jeg gremmer meg over. Fint for deg :-)

Poenget er jo at en noenlunde oppegående mann innser at dersom begge parter i et ekteskap skal "gjøre karriere", vil noen måtte betale prisen, som regel er det barna som må "betale", dersom begge foreldrene jobber svært mye. En mann som ønsker det beste for barna sine, ser verdien av at en av partene i en periode ofrer "karrieren" for tid med barna. Men at den parten som er mest hjemme med felles barn, også skal ha det strammere økonomisk, er urimelig!

[petter smart]

Brudd er jo også f.eks dødsfall, og at en person som tjener godt ikke sørger for at sine barns mor / far (sin etefelle) har en ok alderspensjon, synes jeg er rart. De har valgt at hun jobber lite, dette er best for barna og gjør at han kan ha den stillingen han har. Da bør hans lønn og hennes lønn sammen dekke pensjonsordning for henne, felles bolig, felles utgifter, utgifter til barna osv. Selv om hennes lønn utgjør en dråpe i havet.

De burde inngått en avtale om en pensjonsordning for henne som gjorde at hun ikke tapte på å være 50% hjemme. Men hvor mye ville hun hatt i pensjon med 200 000 i årslønn?

[Gjest Pås]

Noe av det dummeste jeg har lest her. Vil det si at jobben som han tilbringer mye av tiden sin i er delvis hennes og da eller?

Poenget er at i et ekteskap, deler man på tingene, det er "våre penger", "vårt hus", og selvsagt "våre barn".

[petter smart]

Men er vi ikke i et fellesskap da?

Han har 6,5 års utdannelse, jeg har 5.

Hvorfor skal han ha det så mye bedre enn meg - nå som vi er gift?

Det samme kan sies om de fleste mennesker, noen tjener godt, andre dårlig. Jeg kjenner folk som begynte å jobbe rett etter ungdomsskolen og som tjener 600 000-700 000, mens andre som har 3 års høyere utdanning ikke tjener stort over 200 000. Verden er ikke rettferdig, men det blir ikke mer rettferdig av at han skal sponse deg enda mer. Som sagt, problemet er ikke at han tjener godt, men at du tjener dårlig. Det er vel ikke hans feil?

Og har ikke du det mye bedre enn inntekten din skulle tilsi? Mens han i praksis har mindre å rutte med enn om du tjente like mye som han.

[petter smart]

Hvis han bruker mye tid på jobben, og derfor tjener mye penger som er bara hans, og hun bruker mye tid på barna, hvem er da barna sine??

Har du ikke lest fruens innlegg? Han betaler hus, alle store regninger og 3000 til henne kontant, hun får barnetrygdene (som er til dem felles). Det er dermed ikke slik at pengene han tjener er hans, han deler ut store summer til henne, som jeg mener mer enn oppveier for hennes tap i inntekt (som kun er 8333 kr brutto i måneden).

[Gjest hos oss]

Jeg har selv vært mer eller mindre avhengig av mine foreldre økonomisk pga arbeidsledighet for en del år siden og vet det ikke er noe kjekt å være avhengig av andre. Det går på selvfølelsen.

Men problemet er ikke at han tjener godt, men at du tjener dårlig, noe du ville gjort selv i 100% stilling.

Men hun kunne ikke valgt en hvilken som helst stilling og så jobbet like fleksibelt og lite i denne. At hun jobber i sitt eget lille firma (som hun p.t tjener veldig lite / ingeting på), gjør at hun kan være mye hjemme i periodene hvor han reiser mye i jobben osv. Hun kan være hjene med sykt barn hver gang det er nødvening osv osv. Alle slike ting gjør at han kan jobbe mye og ta stort ansvar i jobben, uten å måtte belasts med det som alle med en yrkesaktiv ektefelle må ta sin del av.

Så i praksis har han en hjemmeværende kone, som en del stillinger nesten krever, hvis man har barn.

Hadde han måttet levere / hente i barnehage annehver dag, hatt tilvenning i barnehagen,tatt 50% av klesvask, innkjøp, matlaging, planlegging av selskapelighet og gaver, stell av hjem (sel om man har vaskjehjelp er det mye som må holdes daglig i orden) osv osv, så hadde han ikke kunnet leve det livet og hatt den jobben han har.

På meg virker det som de har tatt litt for lite stilling til disse tingene, at de har sklidd inn i disse rollene, uten at de bege har sett hva det innebærer, og hvordan det hadde vært hvis hun hadde jobbet i en stilling hvor hun tjente 350000 i året og også hadde reisevirkspmhet og lite fleksibel arbeidssituasjon.

[mil1365380270]

De burde inngått en avtale om en pensjonsordning for henne som gjorde at hun ikke tapte på å være 50% hjemme. Men hvor mye ville hun hatt i pensjon med 200 000 i årslønn?

Hadde hun vært alene, hadde hun muligens skrinlagt firmaet, og tatt en bedre betalt jobb? Firmaet passer med at hun er hjemme så mye med barna allikevel, tipper jeg.

[petter smart]

Poenget er jo at en noenlunde oppegående mann innser at dersom begge parter i et ekteskap skal "gjøre karriere", vil noen måtte betale prisen, som regel er det barna som må "betale", dersom begge foreldrene jobber svært mye. En mann som ønsker det beste for barna sine, ser verdien av at en av partene i en periode ofrer "karrieren" for tid med barna. Men at den parten som er mest hjemme med felles barn, også skal ha det strammere økonomisk, er urimelig!

Poenget er at grunnen til at "fruen" har det "stramt" økonomisk (jeg ville ikke kallt det stramt) er dels fordi hun bruker mye penger (ut fra opplysningene hun gir om inntekter og utgifter), men hovedsaklig fordi hun tjener dårlig (selv med 100% stilling) Det er ikke hans feil at hun kun har en årslønn på 200 000, det er urimelig at han skal måtte sponse henne pga dette.

[anja74]

Så du mener det er rettferdig at når han tjener 1 mill og hun 200 000 så skal de bruke begges penger fritt begge to?

Skal han ikke ha noe igjen for sin gode lønn?

Gullgravere som deg holder jeg meg langt unna.

Jeg tror faktisk du misser poenget hennes her. Hun er ikke ut etter mer penger, slik jeg ser det. Hun er ut etter at hennes familie skal være en enhet, slik at hun ikke må be evt "tigge" om penger når hun trenger noe utenom det vanlige. Det er utrolig nedverdigende å gå til sin mann å tigge om penger. Jeg er helt enig med henne at det skal jo ikke være noe forskjell selv om den ene tjener debre, det er utrolig egoistisk.

I vår husstand har vi det også slik at han tjener bedre enn henne (Ikke like stor diff som 1 mill å 100 000, men dog.) Vi har det silk at mine penger er dine penger, alt er jo der for vårt felleskap, å vårt felles liv ?!?!

[petter smart]

Hadde hun vært alene, hadde hun muligens skrinlagt firmaet, og tatt en bedre betalt jobb? Firmaet passer med at hun er hjemme så mye med barna allikevel, tipper jeg.

Fullt mulig, men dette sier hun ikke noe om. Det er slett ikke umulig å jobbe 50% i andre stillinger heller.

Dersom det skulle stemme vil det endre på forutsetningene for hele saken.

[anja74]

"Problemet er bare at jeg føler det så dumt å ikke kunne unne meg litt luksus når vi egentlig har god råd... "

Nå er det vel strengt tatt han som har god råd, og det drypper i stor grad på deg.

Ganske provoserende det der. Mener du seriøst at hvis du tjener 1 mill å partner tjener 100 000, så skal livstilen være deretter ?!?!?! Du på luksus, å partner på billigssalg. Fy f... så jævlig !