Han tjener så mye mer enn meg

[Gjest stoiker]

Han betaler alle store regninger, dette inkluderer ting som strøm, TV, telefon, forsikringer, ferie osv. som ikke er konkrete ting som har noen verdi senere.

I tillegg bor hun gratis. Og hun får 3000 kr kontant.

Det er hennes valg å kun jobbe 50 %. Men om hun hadde jobbet 100 % hadde hun hatt vesentlig dårligere råd. Hun ville da kun tjent 200 000 i året, ikke kunnet bo like bra, fått færre tjenester o.l. Hun ville ikke kunnet spare opp noen penger.

Mener du det er riktig at han skal gi henne mer penger slik at hun kan spare opp penger? Når hun ville hatt mye dårligere råd uten han.

Det er jo ikke hans feil at han tjener godt og hun tjener lite, noe hun ville gjort selv om hun jobbet 100%.

Du mener med andre ord at like barn leker best, og dersom en som tjener lite, gifter seg med en som tjener meget, får de skylde seg selv?

Naiv som jeg er, trodde jeg ekteskap handlet om å dele alt - og være jevnbyrdig.

Så aldri på det som et offer å jobbe mindre slik at gubben kunne ta seg de jobbene han fikk (var håndtverker og jobbet til ukurante tider), eller lot ham gå ut med kamerater når de spurte, og passet ungene alene.

Jeg tjente mer enn ham, men selvfølgelig gikk alt til hverandres beste, i felleskassa. Han ville derimot disponere pengene slik han mente de burde disponeres - det vil si til huset, stort sett. Vi var sjelden enige om hva barna trengte av klær, så alle de utgiftene falt på meg. Mat koster penger, også, stort sett betalt av meg. Pengene hadde bein å gå på.

Må legge til at hans uvilje til å sette seg ned og diskutere våre penger og bruken av dem, var en av grunnene til havariet av vårt ekteskap. Det er klart at skal man leve som to mennesker, bare side om side og sammen kun i senga, ellers i hver vår verden, ble det mindre og mindre grunn for meg til å leve sammen med ham.

"Å bo gratis" har sin pris - og jeg stusser virkelig over at du ikke oppdager at det kan koste langt mer å "bo gratis" og skulle ta imot "lommepenger" og måtte be om det, trengs det mer - smaker av - å være på nåde, å være kjøpt og betalt?

Men det er vel menns ubetenksomhet som er ute og går igjen, håper jeg - for ingen mann anno 2004 vil vel ha en kvinne boende gratis i huset - mot motytelser?

[Gjest stoiker]

Hadde hun levd alene og jobbet hadde hun hatt 200 000 i året. Hun har vestenlig mer enn det i dag, i form av at han betaler huset, alle store regninger og 3000 kontant til henne.

Hvorfor skal han gi henne penger slik at hun kan spare opp penger?

Han betaler jo langt mer enn 50% av alle utgiftene, men det blir urimelig å kreve at han skal betale henne penger for at hun skal kunne spare. Noe hun likevel burde klare i dag, hun har 11 000+ i måneden og bor gratis, betaler ingen store regninger, kun bensin til egen bil samt mat, og klær til seg og barna.

Hadde han ikke vært gift med henne hadde han kommet bedre ut av det økonomisk ved å leie inn noen til å ta seg av barn/hus.

Rettferdig er det om han betaler 9/10 deler av utgiftene og hun 1/10, siden hun tjener 1/10 av hans inntekt. _Det_ er å dele likt på utgiftene!

Såvidt jeg forstår har de tilsvarende fordeling av barnepass og husarbeid allerede?

[Gjest stoiker]

Selvsagt har jeg det mye bedre både økonomisk og på alle andre måter når vi er gift. JEg ønsker heller ikke at det skal endre seg. Men jeg liker ikke følelsen av å være så fullstendig avhengig.

Jeg forstår utmerket godt at du føler deg økonomisk avhengig av ham. Som jeg har sagt lenger oppe - siden du har 1/10 av hans inntekt, kan man tenke seg at du betaler for 1/10 av utgiftene max. På den annen side - _pga_ hans høye inntekt, bor dere sikkert bedre enn du ville ha valgt å bo om du satt med regningene alene - så at han betaler mer enn deg, er helt ok.

Du burde imidlertid kunne disponere kontoen på lik linje med ham - og ikke måtte gå veien om ham ved behov for penger utover det du disponerer i dag.

Når jeg ser hvor mye som går til mat "og sånn" hos oss, og vi lever virkelig billig - synes jeg faktisk ikke du har så mye å rutte med, jeg.

[Gjest stoiker]

Jeg har selv vært mer eller mindre avhengig av mine foreldre økonomisk pga arbeidsledighet for en del år siden og vet det ikke er noe kjekt å være avhengig av andre. Det går på selvfølelsen.

Men problemet er ikke at han tjener godt, men at du tjener dårlig, noe du ville gjort selv i 100% stilling.

Siden hun hadde tjent dårlig selv i 100 % stilling, kommer selvfølelsen hennes - slik som din, da du var økonomisk avhengig - til å forbli lav så lenge mannen tjener 1 mill i året, da?

Hva råder du da til - skilsmisse eller håpe på at han mister jobben? Lottogevinst?

[Gjest stoiker]

Selv med 100% jobb ville du kun hatt 200 000 i året. Skulle du levd på dette alene hadde du verken hatt råd til et fint hus og/eller bil og kurs du trenger. Han sponser deg allerede. Du er økonomisk avhengig av han dels fordi du tjener så lite og dels fordi dere har en høyere levestandard enn din inntekt kan betale for.

Men jeg er helt enig i at han burde vært behjelpelig med penger til kurs du trenger.

_Hun_ sponser også _hans_ livsstil og karriere med å ta seg av alt han må ta seg av selv, om hun ikke hadde vært der. Teller ikke det for noe?

[Gjest stoiker]

"Problemet er bare at jeg føler det så dumt å ikke kunne unne meg litt luksus når vi egentlig har god råd... "

Nå er det vel strengt tatt han som har god råd, og det drypper i stor grad på deg.

Herre Gud, da, mann - de er gift! Han har sex med henne - han har barn med henne, han bor sammen med henne - han lever da ikke i vacuum!

[Gjest stoiker]

Så du mener det er rettferdig at når han tjener 1 mill og hun 200 000 så skal de bruke begges penger fritt begge to?

Skal han ikke ha noe igjen for sin gode lønn?

Gullgravere som deg holder jeg meg langt unna.

"Gullgravere som deg holder jeg meg langt unna" - og slike gjerrigknarker som måler forhold i kroner og ører, holder jeg meg langt unna, Petter!

[Gjest stoiker]

Ja, jeg mener det bør være slik, og slik har vi praktisert det i alle år hjemme hos oss.

Når jeg tjente tre ganger mer enn mannen min, delte vi helt likt, og når han tjente noe mer enn meg, delte vi helt likt. Det gjorde vi helt fra starten av, selv om vi da ikke visste at begge ville komme til å være i den "lavtlønnede" rollen.

I noen perioder tar han seg mast av barna, i andre peioder tar hun seg mest av barna. Ofte deler man helt likt på husarbeid, men lønnen er ikke lik allikevel.

Vi legger alltid inntektene i felles pott, og sørger for at vi kommer så godt ut som mulig mht pensjon osv. Selv om ikke vi nødvengivis lever begge to eller er et par den dagen pensjonen utbetales.

Elsker man ektefellen og barna sine, ønsker man jo at de skal ha like god økonomi som seg selv?

Kan man glede seg over å tjene en million i året, hvis sine barns og kones tilbud begrenses av hennes inntekt som er en tidel?

"Elsker man ektefellen og barna sine, ønsker man jo at de skal ha like god økonomi som seg selv?

Kan man glede seg over å tjene en million i året, hvis sine barns og kones tilbud begrenses av hennes inntekt som er en tidel?"

Dette er så godt sagt og jeg er så enig, så enig!

[Gjest think twice]

Jeg synes du er veldig bortskjemt og du har mer enn de fleste til å disponere på deg selv.

Fytti katta for et svar! Her er det snakk om et gift par med felles barn, skal den ene parten da kunne unne seg hva h*n vil mens den andre må snu på hver krone og tigge om penger. Er ikke et ekteskap et fellesskap hvor man deler bolig, seng, bord og økonomi?

Hvordan tror du det ville blitt å bo sammen med en som kunne unne seg alt mens du aldri kunne unne deg noe ekstra? Når alle dine inntekter går til barn og barns klær, mat til hele familien osv.

Selv om du ikke er i nærheten av inntekten til disse to så har du ingen grunn til å kalle henne for bortskjemt fordi hun faktisk forventer at de i et ekteskap skal være likestilt på alle fronter.

Det ville vært noe helt annet hvis de ikke hadde barn og hun ikke gadd å gjøre noe for å tjene penger selv. Men denne kvinnen har bært fram to barn for han, hun arbeider 50% pga barna, og hun stiller sikkert en hel masse opp og lar han slippe unna fordi han har en ansvarsfull stilling.

Er det fordi hun er kvinne du mener at hun må finne seg i å leve av smuler av det mannen hennes tjener?

[laban]

Dere deler på utgiftene, du betaler noe, mannen din noe annet. Men i "fruens" tilfelle er det han som betaler det aller meste, alt hun betaler er mat og klær til seg selv og barna.

Ditt eksempel er noe helt annet. Trist at du ikke ser det.

Det var ikke tallene jeg var opptatt av her, det var terminologien. Dessuten var jeg aldri så lite ironisk.

Hvis noe er trist her, er det din manglende evne til å se forskjellene mellom fellesskap og regnskap.

[Dorthe]

Fytti katta for et svar! Her er det snakk om et gift par med felles barn, skal den ene parten da kunne unne seg hva h*n vil mens den andre må snu på hver krone og tigge om penger. Er ikke et ekteskap et fellesskap hvor man deler bolig, seng, bord og økonomi?

Hvordan tror du det ville blitt å bo sammen med en som kunne unne seg alt mens du aldri kunne unne deg noe ekstra? Når alle dine inntekter går til barn og barns klær, mat til hele familien osv.

Selv om du ikke er i nærheten av inntekten til disse to så har du ingen grunn til å kalle henne for bortskjemt fordi hun faktisk forventer at de i et ekteskap skal være likestilt på alle fronter.

Det ville vært noe helt annet hvis de ikke hadde barn og hun ikke gadd å gjøre noe for å tjene penger selv. Men denne kvinnen har bært fram to barn for han, hun arbeider 50% pga barna, og hun stiller sikkert en hel masse opp og lar han slippe unna fordi han har en ansvarsfull stilling.

Er det fordi hun er kvinne du mener at hun må finne seg i å leve av smuler av det mannen hennes tjener?

Jeg synes at alle skal forsørge seg selv enten man har barn eller ikke. Når mannen betaler alle utgiftene og han attpåtil betaler henne tre tusen kroner, synes jeg ikke hun har noen grunn til å klage.

Og hun har valgt å jobbe bare 50%.

[Gjest fletteline]

Så du mener det er rettferdig at når han tjener 1 mill og hun 200 000 så skal de bruke begges penger fritt begge to?

Skal han ikke ha noe igjen for sin gode lønn?

Gullgravere som deg holder jeg meg langt unna.

Det er vel kanskje en grunn til at han kan tjene 1 mill i året. Hvis ikke hun ofrer sin karriere for at han skal ha en karriere så hadde han ikke hatt en jobb hvor han tjente 1 mill.

Jeg er ikke noen gullgraver, men min mann tjener vel endel mer enn meg ca. 600 000 uten noe overtid, jeg tjener ca. 350 000,- Vi bruker pengene om hverandre og det gjorde vi også når jeg var student.

En familie er en enhet, men det er klart nå er jeg og min mann veldig samstemte i hva som skal kjøpes og ikke. Jeg er ikke sløsete og hater å kjøpe klær f.eks.

[Gjest think twice]

Jeg synes at alle skal forsørge seg selv enten man har barn eller ikke. Når mannen betaler alle utgiftene og han attpåtil betaler henne tre tusen kroner, synes jeg ikke hun har noen grunn til å klage.

Og hun har valgt å jobbe bare 50%.

Uten barn kunne hun sikkert jobbet mer, videreutdannet seg, tjent mer penger. De har valgt å prioritere at hun er hjemme med deres felles barn. Det er ikke snakk om at hun ligger hjemme og forventer å bli forsørget.

Er ikke kvinners innsats med barn og hjem verd noenting?

Er det bare lønnet arbeid som er verdifullt?

Har kvinner seg selv å takke når de velger å prioritere barna når barna er små?

Skal det være så skjevt i et forhold hvor de sikkert i samarbeid har kommet fram til at hun skal redusere til 50% arbeid. Legg merke til at hun har barna i barnehagen i 50%.

[amber sun]

Vel, jeg synes ikke det vitner om særlig fornuftig bruk av penger å ha 8000,- i mnd til eget forbruk og så klage på at det ikke er nok! Hvem søren er det som har så mye etter at faste utgifter + mat er betalt? Ikke jeg og jeg klarer meg godt og ungene mine mangler ingenting de heller.

Men Lillemus, det er jo ikke til eget forbruk!

De 8000 skulle rekke til mat for hele familien, klær til henne og barna, gaver til familie, bensin, og også eget forbruk.

Kaller du mat til familien, klær til barna, gaver til familien osv eget forbruk??

[amber sun]

Og hva med familier hvor man begynte likt, men der man har inngått en avtale hvor den ene får rom til å utvikle sin karriere (les: tjene mest penger), mens den andre får hovedansvar for hus & heim.

Det er ikke alle som gifter seg til penger, vet du, i noen familier utvikles det etter hvert.

Jeg er i alle fall glad for at jeg er gift med en mann med et litt annet syn på hva en familie er. Her har vi ikke mine penger og dine penger, men våre penger. Vi er et team med felles konto som diponerer pengene i fellesskap, uavhengig av hvem som tjener hva. Og ja, jeg har en inntekt, men den er (dessverre) en god del lavere enn min manns inntekt.

Beste hilsen fra

Helt enig med deg, snø.

[ToneLis]

Hadde hun levd alene og jobbet hadde hun hatt 200 000 i året. Hun har vestenlig mer enn det i dag, i form av at han betaler huset, alle store regninger og 3000 kontant til henne.

Hvorfor skal han gi henne penger slik at hun kan spare opp penger?

Han betaler jo langt mer enn 50% av alle utgiftene, men det blir urimelig å kreve at han skal betale henne penger for at hun skal kunne spare. Noe hun likevel burde klare i dag, hun har 11 000+ i måneden og bor gratis, betaler ingen store regninger, kun bensin til egen bil samt mat, og klær til seg og barna.

Hadde han ikke vært gift med henne hadde han kommet bedre ut av det økonomisk ved å leie inn noen til å ta seg av barn/hus.

Hvis hun ikke hadde hatt barn, ville hun nok trolig hatt større ambisjoner enn å ha en jobb der lønnen var 200 000 (full stilling), og trolig investert i kanskje utdannelse, og stått mye bedre rustet enn hun gjør i dag.

Det at hun er hjemmeværende, muliggjør også hans posisjon, dvs. at han kan jobbe mye i en ansvarsfull jobb og også tjene mye.

11.000 høres kanskje mye ut, men en mann i slik stilling godtar nok ikke at frue og barn går i loppemarked klær og kjøper "billige" sko, og annet utstyr. Da kan nemlig pengene fort få ben å gå på.

Ikke glem at det er hans posisjon som gjør at familien, inkludert kona føler at de må ha et ekstra pent ytre overfor sine naboer, venner, familie osv.

Tar seg kanskje ikke ut å ta med kona på julebord i en billig H&M kjole...

Så til en viss grad setter nok også han standarden for hvordan ting skal være...

[ToneLis]

Selv med 100% jobb ville du kun hatt 200 000 i året. Skulle du levd på dette alene hadde du verken hatt råd til et fint hus og/eller bil og kurs du trenger. Han sponser deg allerede. Du er økonomisk avhengig av han dels fordi du tjener så lite og dels fordi dere har en høyere levestandard enn din inntekt kan betale for.

Men jeg er helt enig i at han burde vært behjelpelig med penger til kurs du trenger.

Urettferdigheten oppstår når han mangler innsikt til noe som hun føler hun trenger/har behov for.

Når han føler han trenger noe, går han bare å kjøper det.

Når hun føler det samme, må hun argumentere for det, uten en gang å nå frem!

I et samliv skal ikke maktfordelingen være så skjev, og det er trist for selvfølelsen og egenutviklingen hun har til sin jobb.

Hvis hun er i ferd med å bygge seg opp (eget firma), vet de fleste at dette kan ta tid.

Så han bør jo bare oppmuntre og styrke hennes selvfølelse overfor egen jobb og selvsagt at hun får muligheten til å utvikle seg selv som menneske og føle råderett over seg selv.

Forstår veldig godt hun føler dette med pengene er urettferdig til de grader.

Vi setter av 6000 kr mnd på mat, og det er nesten alltid for lite (ja, ja, så unner vi oss noen turer på restaurant i blant også da..)

Synes i alle fall hun får utrolig mye ut av sine 8000,- og hun har jo så og si ingen lommepenger i den forstand. Dvs. da må hun la bilen stå hjemme eller spare inn på andre måter.. (droppe å kjøpe fritidsklær og annet til han hadde vært en god start)

[ToneLis]

Så du mener det er rettferdig at når han tjener 1 mill og hun 200 000 så skal de bruke begges penger fritt begge to?

Skal han ikke ha noe igjen for sin gode lønn?

Gullgravere som deg holder jeg meg langt unna.

Det er vel ingen fare for at du vil få noen "gullgravere" etter deg.

Gjerrigheten din er jo så synlig, at det er tydelig du ikke har mye å rutte med, og unner selvsagt ingen andre noe ekstra heller!!!

Får håpe du kommer i en slik situasjon selv, at du er i et samborerskap/er gift og blir arbeidsledig, slik at du "bor gratis" og må finne deg i at din partner kan unne seg alt hun ønsker, mens du skal måtte spørre om å få litt penger til det du synes nødvendig.

Får også håpe at din partner er såpass innsiktsfull at du etter mye krangling og argumentasjon, selvsagt ikke får noen ting.

Vær så god!

[Dorthe]

Herre Gud, da, mann - de er gift! Han har sex med henne - han har barn med henne, han bor sammen med henne - han lever da ikke i vacuum!

Og fordi de er gift må han betale mer for sexen og for at hun hun skal kunne spare til seg selv?

[Gjest stoiker]

Og fordi de er gift må han betale mer for sexen og for at hun hun skal kunne spare til seg selv?

Har de felles økonomi, blir det skjevt at han skal kunne spare og ikke hun. Han skal kunne spandere dyre fritidssysler til seg selv - men ikke hun. Osv.