sorg...utroskap..

[Gjest rere]

for 3 år siden,mistet jeg min søster og hennes tre barn.(drap)Har slitt veldig med enorm skyldfølelse,fordi jeg føler at j kunne gjort MER for å forhindre hendelsen...har samboer og tre barn.vi har slitt alle sammen med problemer,men ikke følt at vi kunne snakke om det lenger,for å ikke rippe opp i det vonde som skjedde.Har jobbet,og hatt noe å gjøre HELE tiden,og har aldri fått sørget ordentlig.har også slitt med et annet problem..to av tre jenter i familien,ble utsatt for incest,da de var små..har hatt div drømmer,som gjør meg redd for at jeg også,var utsatt for noe.redd for å finne ut sannheten....samboeren min og jeg,kranglet endel,da jeg hadde det som vanskeligst, og jeg vet ikke helt hva som skjedde med meg?jeg var som i en annen verden...flyttet fra mann og barn,fikk meg en rådyr leilighet, som jeg absolutt ikke hadde råd til!!klarte ikke å fungere på jobben,og e nå sykemeldt..gjorde masse ting,jeg aldri ville ha drømt om å gjøre,i dag.2 ganger traff jeg en annen,som jeg egentlig ikke ønsket...så meg selv gjøre ting,nesten som om jeg prøvde å såre meg selv, for å få vekk smerten jeg hadde inni meg?fatter det ikke...samboeren min,prøvde hele tiden, å få meg tilbake.En dag var det som om jeg våknet?"hva er det jeg holder på med?"Jeg bor nå hjemme igjen,ilag med samboer og barn.Han tror jeg bare har vært ute etter ett "eventyr",og at jeg ikke elsker han.Hva skal jeg gjøre?elsker han over alt på jord!!Er det noe galt med meg?Er jeg den eneste i verden,som har hatt det så vanskelig,at jeg ikke har "visst hva jeg har gjort?"Jeg trodde,oppi all smerten jeg følte inni meg,at jeg hadde mistet samboeren min.Gav ifra meg foreldreretten til han,fordi jeg trodde at alle ville få det bedre UTEN meg...?Har nesten prøvd og ta livet mitt,ved tabletter...skyldfølelsen er så vond..men,nå har jeg klart å "karre" meg på beina igjen,og prøver å finne en slags "forklaring" på mine absurde handlinger.og få samboeren min til å tro ,at jeg har hatt det vondt..han ser nemlig bare "sexen" jeg hadde,med en annen...forståelig nok.jo mer jeg prøver å løse,forklare,jo mer rot blir det.Klarer ikke å tenke klart.Hva skal jeg gjøre?Har jeg vært "gal",lurer jeg mange ganger på...Skremmer meg.

[terningkast6]

Jeg tror du trenger profesjonell hjelp for å nøste opp i alt du sliter med. Virker ikke som du kan snakke med samboeren din om hverken sorgen eller din redsel for at du har vært utsatt for incest.

Mitt råd til deg - som jeg håper du vil følge - er å oppsøke fastlegen din og be om en henvisning til psykolog eller annen fagperson.

[mil1365380270]

Du må selvfølgelig gå til psykolog NÅ, og du må fortelle mannen din hva du tenker.

Tror dere burde gå sammen også, han har sikkert mange spørsmål, som kanskje ikke du klarer å besvare uten hjelp.

Hva er "gal"? Du rømte fra hverdagen da den ble for tøff, mange som har gjort det før deg. Det forteller mye om hvor store problemer du har/hadde, det er det som er viktig, og som du må ta tak i nå :-)