Ble for første gang litt satt ut .....

[Gjest May M]

Hvis foreldre var sitt ansvar bevisst, og informerte sine barn om ulike temaer som mennesker med ulik hudfarge, ulike religioner, funksjonshemninger mm. så ville vi hatt mer respekt for ulikheter og langt mindre trakassering og mobbing i samfunnet.

Det er selvsagt synd at barn kan vokse opp med begrensede kunnskaper om hvordan poteter vokser, men i mine øyne er det en mindre alvorlig kunnskapsmangel enn dette med hudfarge, funksjonshemninger osv.

Potetplantehistorien var bare en illustrasjon på at utgangspunktet for når man lærer de forskjellige tingene, oftest er knyttet opp til hvilke omgivelser barnet er i. Kjenner verken foreldrene eller barna noen som er adoptert, så er vel det naturlig at den forklaringen kommer senere enn de som befinner seg i et miljø med adopterte. Og kjenner gutten personlig kun til fremmedspråklige utlendiger, så kan han jo fort trekke sine egne sluttninger (som ikke alltid stemmer når logikk ikke er hans sterke side :-)).

Når bør man lære barn hva det vil si å ha ADHD? Vil svaret være det samme om barnet har søsken, venner, bekjente eller ikke har kontakt med noen som har diagnosen?

Når bør man lære barn hvordan krysse veien? Er svaret det samme om man bor i byen eller på landet?

Når skal barn lære at liljekonvall er giftig?

Når skal barn lære at man ikke skal klappe førerhunder når de er "på jobb"?

De fleste tar vel tingene i den rekkefølgen de blir presentert for en.

Er slett ikke uenig i det du skriver, men synes du var litt bastant med hva som er riktig eller galt i forhold til alder.

[ahg]

Potetplantehistorien var bare en illustrasjon på at utgangspunktet for når man lærer de forskjellige tingene, oftest er knyttet opp til hvilke omgivelser barnet er i. Kjenner verken foreldrene eller barna noen som er adoptert, så er vel det naturlig at den forklaringen kommer senere enn de som befinner seg i et miljø med adopterte. Og kjenner gutten personlig kun til fremmedspråklige utlendiger, så kan han jo fort trekke sine egne sluttninger (som ikke alltid stemmer når logikk ikke er hans sterke side :-)).

Når bør man lære barn hva det vil si å ha ADHD? Vil svaret være det samme om barnet har søsken, venner, bekjente eller ikke har kontakt med noen som har diagnosen?

Når bør man lære barn hvordan krysse veien? Er svaret det samme om man bor i byen eller på landet?

Når skal barn lære at liljekonvall er giftig?

Når skal barn lære at man ikke skal klappe førerhunder når de er "på jobb"?

De fleste tar vel tingene i den rekkefølgen de blir presentert for en.

Er slett ikke uenig i det du skriver, men synes du var litt bastant med hva som er riktig eller galt i forhold til alder.

Enig med deg. Jeg synes det er mest naturlig å lære barna om visse ting først når de opplever dem konkret. Mine barn har feks en bestefar som sitter i rullestol, og derfor har vi pratet en del om det å være bevegelseshemmet. På den annen side har vi feks ingen i vår nærhet med ADHD, og dermed har det ikke vært naturlig å snakke om det. Jeg tror det rett og slett ville blitt litt for fjernt og teoretisk for barna, og dermed kanskje ikke så lett å forstå.

Det er så utrolig mange ting det ville være nyttig og bra for barn å kunne noe om. Jeg tror det er enklest for dem å forholde seg til det de møter konkret, i hvert fall mens de er små. For eksempel er et barns første konkrete møte med et adoptivbarn en naturlig anledning til å forklare barnet litt om adopjson.

[Gemini]

Potetplantehistorien var bare en illustrasjon på at utgangspunktet for når man lærer de forskjellige tingene, oftest er knyttet opp til hvilke omgivelser barnet er i. Kjenner verken foreldrene eller barna noen som er adoptert, så er vel det naturlig at den forklaringen kommer senere enn de som befinner seg i et miljø med adopterte. Og kjenner gutten personlig kun til fremmedspråklige utlendiger, så kan han jo fort trekke sine egne sluttninger (som ikke alltid stemmer når logikk ikke er hans sterke side :-)).

Når bør man lære barn hva det vil si å ha ADHD? Vil svaret være det samme om barnet har søsken, venner, bekjente eller ikke har kontakt med noen som har diagnosen?

Når bør man lære barn hvordan krysse veien? Er svaret det samme om man bor i byen eller på landet?

Når skal barn lære at liljekonvall er giftig?

Når skal barn lære at man ikke skal klappe førerhunder når de er "på jobb"?

De fleste tar vel tingene i den rekkefølgen de blir presentert for en.

Er slett ikke uenig i det du skriver, men synes du var litt bastant med hva som er riktig eller galt i forhold til alder.

Joda, jeg er sikkert litt for bastant noen ganger. Men jeg tror ikke man kun kan basere seg på å lære barn om ting når situasjonene først har oppstått. Men det er en balansegang, ikke én fasit på hva som er rett i alle tilfeller selvsagt.

Og når det gjelder hunder, så mener jeg at barn fra veldig tidlig alder skal lære at de ALDRI skal gå bort til en hund og bare klappe den, uten først spørre eieren om det er greit. Ikke bare førerhunder, men enhver hund. Foreldre eller barnet selv vet ikke om det passer at hunden blir forstyrret. Kanskje den er nervøs/aggressiv/under trening eller rett og slett ikke like barn, fx etter negative erfaringer, og derfor ikke skal forstyrres. En hund som er bundet kan føle seg trengt opp i et hjørne, fordi den ikke kan komme seg unna påtrengende og uønsket kontakt, og derfor bite for å forsvare seg. Ergo - alle barn skal vite at de først skal spørre eieren om det er greit at de kan klappe hunden. Og evt. respektere et nei. Det er skremmende mange barn som ikke forstår at de ikke skal behandle en hund som en lekebamse...

[Gjest Wita]

Tror du må være veldig hårsår.

Et helt normalt spørsmål for en syvåring.

[Gemini]

Enig med deg. Jeg synes det er mest naturlig å lære barna om visse ting først når de opplever dem konkret. Mine barn har feks en bestefar som sitter i rullestol, og derfor har vi pratet en del om det å være bevegelseshemmet. På den annen side har vi feks ingen i vår nærhet med ADHD, og dermed har det ikke vært naturlig å snakke om det. Jeg tror det rett og slett ville blitt litt for fjernt og teoretisk for barna, og dermed kanskje ikke så lett å forstå.

Det er så utrolig mange ting det ville være nyttig og bra for barn å kunne noe om. Jeg tror det er enklest for dem å forholde seg til det de møter konkret, i hvert fall mens de er små. For eksempel er et barns første konkrete møte med et adoptivbarn en naturlig anledning til å forklare barnet litt om adopjson.

Men at barn ikke skal få forståelsen for at også folk med annet enn melkehvit hudfarge kan snakke flytende norsk? Det kan man vel ta opp når barna ev. ser mørkhudede for første gang, og forklare litt rundt det?

[Anka]

Tror du må være veldig hårsår.

Et helt normalt spørsmål for en syvåring.

Dersom du leser litt lengre ned vil du se at jeg hverken er såret eller fornæmet, bare litt satt ut; altså forundret over det jeg oppfattet som uvitenhet fra gutten sin side. For, ja jeg mener at en 7 åring burde ha en viss kunnskap om at mennesker med en annen hudfarve nødvendigvis er utlending som ikke prater norsk. Men mest forundret ble jeg over morens håndtering av situasjonen.

...men hårsår vil jeg absolutt ikke kalle meg, men en løvemamma,....ja, definitivt ;-)

[Anka]

Enig med deg. Jeg synes det er mest naturlig å lære barna om visse ting først når de opplever dem konkret. Mine barn har feks en bestefar som sitter i rullestol, og derfor har vi pratet en del om det å være bevegelseshemmet. På den annen side har vi feks ingen i vår nærhet med ADHD, og dermed har det ikke vært naturlig å snakke om det. Jeg tror det rett og slett ville blitt litt for fjernt og teoretisk for barna, og dermed kanskje ikke så lett å forstå.

Det er så utrolig mange ting det ville være nyttig og bra for barn å kunne noe om. Jeg tror det er enklest for dem å forholde seg til det de møter konkret, i hvert fall mens de er små. For eksempel er et barns første konkrete møte med et adoptivbarn en naturlig anledning til å forklare barnet litt om adopjson.

"På den annen side har vi feks ingen i vår nærhet med ADHD, og dermed har det ikke vært naturlig å snakke om det. Jeg tror det rett og slett ville blitt litt for fjernt og teoretisk for barna, og dermed kanskje ikke så lett å forstå."

Det å snakke om ADHD som en diagnose til et barn blir selfølgelig for abstrakt til at barnet kan fårstå, men du vil vel forklare barna dine at barn oppfører seg forskjellig, noen er feks, mer voldsomme enn andre uten at de mener å være "vrange" selv om de ikke kjenner noen med ADHD?

Jeg er forøvrig enig i at mye må man ta etterhvert, men en viss basiskunnskap om toleranse og forståelse for forskjeller bør vel barna få med seg.

Om gutten i dette tilfellet hadde kjennskap til adopsjon som begrep er ikke det vesentligste, men at han koblet mørk hud = utlending med annet språk. Dette mener jeg er basiskunnskap som en 7 åring i dagens samfunn burde ha,ja.

[Gjest flau da ja]

Da jeg gikk i 3. klasse på barneskolen hadde jeg en dag en tilflyttet venninne på besøk. Hun lurte på hva som vokste i hagen vår. Da jeg svarte poteter trodde hun ikke på meg, for de mente hun hang på trær. Jeg hadde alltid visst hvordan potetplanter så ut, men som byjente lærte hun ikke dette før i 3. klasse.

Det er mye allmennkunnskap som skal inn i løpet av oppveksten, og jeg synes godt vi kan godta at ikke alle får denne innformasjonen i samme rekkefølge.

Det er helt sikkert andre ting som er en selvfølge for andre mennesker, som ikke vil være en selvfølge for dere.

Det er sikkert og visst at barna skal lære mye som vi voksne tar som en selvfølge.

Min 5-åring hadde lært og sykle og syklet i et par måneder før jeg oppdaget at jeg hadde glemt å lære henne hvordan hun bremser....!!

Av og til glemmer man bare at barn ikke vet alt, og dette med sykkelen var en tankevekker.